Staten har gjennom lov og forskrift fastsatt at helseforetak og kommuner har en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e-helseløsninger, og gitt seg selv fullmakt til å fastsette løsningens kostnader. Årlige endringer i betalingen for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, med unntak av ordinær prisstigning, skal fastsettes gjennom endringer i forskriften.
Departementet foreslår, på bakgrunn av evaluering av prismodellene og vekst i kostnader til forvaltning og drift, endringer i beløpene som virksomhetene skal betale for de fire nasjonale e- helseløsningene: helsenettet med grunndata og helseID, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. Samlet kostnadsvekst fra 2023 til 2024 anslås til 170 mill. Kr, herunder 64,5 mill. kroner for regionale helseforetak og 83,6 mill. kroner for kommunene. Forslag til endringsforskrift inneholder tall før prisjustering, og beløp vil prisjusteres før forskriften fastsettes.
Overordnede betraktninger
Oslo kommune er i utgangspunktet rask med å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene, og løsningene erfares å være nyttige. Vårt viktigste innspill rettes til at de nye løsningene må gi en reell nytte for kommunen, og som går i takt med at betalingsplikten inntrer.
Dagens plikt til betaling inntrer uavhengig av hvorvidt løsningene er tatt i bruk eller ikke, og om det er mulig å ta ut gevinster lokalt. Våre erfaringer viser til at dette i dag både er krevende og mangelfullt. Den generelle utfordringen er at kommunen ikke får utnyttet dokumentinnsyn for alle relevante brukergrupper, eksempelvis pasientens journaldokumenter via kjernejournal.
Vi mener at kommunen må kompenseres fullt ut for kostnader forbundet med nasjonale e-helseløsninger der det ikke er mulig å realisere gevinster eller der gevinster er forsinket. Fordelingsnøkkelen til kommunen bør som følge av dette også hensynta reell bruk og nytte.
Ved skaleringsløp der kostnadene fordeles på aktører som tar løsningen i bruk bør det være nasjonal finansiering i tilfeller der hindringer for skalering ligger på statlig nivå, for å unngå en urimelig kostnadsdeling i sektoren. I praksis er det fare for at dette gir unødig økonomisk belastning for kommuner som er tidlig ute med å ta i bruk løsninger, da de lenger må bære en større andel av kostnadene.
Kostnadsberegning og kompensasjonsordninger
Forslagene til endring i betaling er basert på tallgrunnlaget fra Norsk helsenett SF, evalueringen av prismodellene, vurderingen fra det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger og drøftinger i Nasjonalt e-helseråd. Helseforetak og kommuner har her ingen påvirkningsmulighet på betalingsplikten.
Høringsdokumentet beskriver på side 9 og side 21 første avsnitt om kommunenes og helseforetakenes kompensasjoner for 2020 og 2023. Kompensasjoner som foreslås for 2024 og 2025 redegjøres ikke for i høringsutkastet, dette hadde vært ønskelig å få synliggjort.
Samlet er kommunens vurdering at prosessen knyttet til avklaring av kostnader blir fragmentert for kommunen, og der reell mulighet til å påvirke kostnadene fremstår begrenset, både fordi avklaringer rundt kompensasjon kommer sent, at grunnlaget for å medvirke gjennom å vurdere NHNs kostander er krevende i praksis og fordi justering med tilhørende høring går parallelt med budsjettprosessene.
Betaling velferdsteknologisk knutepunkt (VKP)
Det foreslås i høringsnotatet at VKP etableres som en tjeneste tilknyttet helsenett og inkluderes i plikten til betaling fra januar 2024. Kostander for forvalting og drift av VKP for kommunene estimeres til 25,7 mill. kroner og foreslås en todelt fordeling: En del fordelt mellom alle kommuner eller delkostnadsnøkkel for kommunehelse, og andre halvdel foreslås fordelt mellom kommuner som har tatt tjeneste i bruk og basert på delkostnadsnøkkel for kommunehelse. Til nå har kostnadene for drift av VKP blitt betalt av staten
Samtidig vises det på KS sine nettsider at arbeidet med VKP vil prioriteres i kommuner som benytter Helseplattformen: https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/digitalisering-i-helse-og-omsorgsektoren-e-helse/velferdsteknologisk-knutepunkt-apnes-igjen/
En slik prioritering får konsekvenser for kommunene utenfor Midt- Norge, og som ikke får koblet seg på løsningen grunnet manglende kapasitet på nasjonalt nivå. Dette får igjen konsekvenser for kostnadsfordelingen ettersom gjeldende prismodell betyr færre kommuner å fordele kostnadene på. Det hadde vært ønskelig at det i høringsnotatet også fremkom hvordan påkoblingen av flere kommuner skal løses underveis.
Departementet foreslår, på bakgrunn av evaluering av prismodellene og vekst i kostnader til forvaltning og drift, endringer i beløpene som virksomhetene skal betale for de fire nasjonale e- helseløsningene: helsenettet med grunndata og helseID, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. Samlet kostnadsvekst fra 2023 til 2024 anslås til 170 mill. Kr, herunder 64,5 mill. kroner for regionale helseforetak og 83,6 mill. kroner for kommunene. Forslag til endringsforskrift inneholder tall før prisjustering, og beløp vil prisjusteres før forskriften fastsettes.
Overordnede betraktninger
Oslo kommune er i utgangspunktet rask med å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene, og løsningene erfares å være nyttige. Vårt viktigste innspill rettes til at de nye løsningene må gi en reell nytte for kommunen, og som går i takt med at betalingsplikten inntrer.
Dagens plikt til betaling inntrer uavhengig av hvorvidt løsningene er tatt i bruk eller ikke, og om det er mulig å ta ut gevinster lokalt. Våre erfaringer viser til at dette i dag både er krevende og mangelfullt. Den generelle utfordringen er at kommunen ikke får utnyttet dokumentinnsyn for alle relevante brukergrupper, eksempelvis pasientens journaldokumenter via kjernejournal.
Vi mener at kommunen må kompenseres fullt ut for kostnader forbundet med nasjonale e-helseløsninger der det ikke er mulig å realisere gevinster eller der gevinster er forsinket. Fordelingsnøkkelen til kommunen bør som følge av dette også hensynta reell bruk og nytte.
Ved skaleringsløp der kostnadene fordeles på aktører som tar løsningen i bruk bør det være nasjonal finansiering i tilfeller der hindringer for skalering ligger på statlig nivå, for å unngå en urimelig kostnadsdeling i sektoren. I praksis er det fare for at dette gir unødig økonomisk belastning for kommuner som er tidlig ute med å ta i bruk løsninger, da de lenger må bære en større andel av kostnadene.
Kostnadsberegning og kompensasjonsordninger
Forslagene til endring i betaling er basert på tallgrunnlaget fra Norsk helsenett SF, evalueringen av prismodellene, vurderingen fra det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger og drøftinger i Nasjonalt e-helseråd. Helseforetak og kommuner har her ingen påvirkningsmulighet på betalingsplikten.
Høringsdokumentet beskriver på side 9 og side 21 første avsnitt om kommunenes og helseforetakenes kompensasjoner for 2020 og 2023. Kompensasjoner som foreslås for 2024 og 2025 redegjøres ikke for i høringsutkastet, dette hadde vært ønskelig å få synliggjort.
Samlet er kommunens vurdering at prosessen knyttet til avklaring av kostnader blir fragmentert for kommunen, og der reell mulighet til å påvirke kostnadene fremstår begrenset, både fordi avklaringer rundt kompensasjon kommer sent, at grunnlaget for å medvirke gjennom å vurdere NHNs kostander er krevende i praksis og fordi justering med tilhørende høring går parallelt med budsjettprosessene.
Betaling velferdsteknologisk knutepunkt (VKP)
Det foreslås i høringsnotatet at VKP etableres som en tjeneste tilknyttet helsenett og inkluderes i plikten til betaling fra januar 2024. Kostander for forvalting og drift av VKP for kommunene estimeres til 25,7 mill. kroner og foreslås en todelt fordeling: En del fordelt mellom alle kommuner eller delkostnadsnøkkel for kommunehelse, og andre halvdel foreslås fordelt mellom kommuner som har tatt tjeneste i bruk og basert på delkostnadsnøkkel for kommunehelse. Til nå har kostnadene for drift av VKP blitt betalt av staten
Samtidig vises det på KS sine nettsider at arbeidet med VKP vil prioriteres i kommuner som benytter Helseplattformen: https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/digitalisering-i-helse-og-omsorgsektoren-e-helse/velferdsteknologisk-knutepunkt-apnes-igjen/
En slik prioritering får konsekvenser for kommunene utenfor Midt- Norge, og som ikke får koblet seg på løsningen grunnet manglende kapasitet på nasjonalt nivå. Dette får igjen konsekvenser for kostnadsfordelingen ettersom gjeldende prismodell betyr færre kommuner å fordele kostnadene på. Det hadde vært ønskelig at det i høringsnotatet også fremkom hvordan påkoblingen av flere kommuner skal løses underveis.