Dato: 06.11.2023 Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern. Høringsuttalelse fra Bærum kommune 1. Styrke kommunale tilbud og samhandling I utgangspunktet er det positivt at Ekspertutvalget anbefaler å styrke kommunale tilbud om samhandling, men samtidig er det viktig å understreke at dette følges opp fra regjeringens side med bevilgninger til styrking av de kommunale psykiske helsetjenestene. Det fremgår også at det anbefales å tydeliggjøre psykologenes rolle i de kommunale helsetjenestene og det er selvsagt viktig, men det er også viktig å styrke kommunenes muligheter til å ansette flere psykologer i den kliniske tjenesten, jf. at flere kommuner mangler psykologer ansatt. Videre foreslås det å opprette et samhandlingsbudsjett med en pott øremerket tilbud til pasienter som kommune- og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om. Til dette er det viktig å bemerke at det ikke kun bør være spesialisthelsetjenesten som bestemmer hvordan disse midlene skal fordeles, og at det bør skje i et samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utvalget anbefaler å styrke og bygge ut kommunale psykisk helsetjenester i tråd med den strategiske innretningen i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Dette støttes. Om man skal oppnå målet om å øke selvstendighet og mestring i eget liv er det viktig at hjelpen kommer tidlig inn og primært foregår der mennesker bor. Videre trengs det økt kompetanse og grunnbemanning om kommunen skal lykkes i å ivareta innbyggere med store sammensatte/komplekse psykiske lidelser. En styrket kommunal psykisk helsetjeneste vil i større grad også være fleksibel og ha muligheter til å trappe opp og ned ut ifra de svingningene i behov mennesker med alvorlig psykisk lidelse kan ha. Samtidig er det viktig at kjennskapen mellom 1. og 2. linje styrkes gjennom å ha god kunnskap om hverandres roller, ansvar og mulighetsrom. Ekspertutvalget foreslår at ressursene i kommunen må samordnes slik at den psykiske helsehjelpen blir kjent og tilgjengelig for de ulike aktørene. Dette samsvarer med de funnene vi oppsummerte i Autismespekterrapporten i 2019, hvor vi så at det var tilfeldig og avhengig av hvor i kommunen familiene kom i kontakt med hjelpeapparatet, som videre førte til hvilke helsetilbud familiene fikk. Det er v iktig å identifisere de ulike geografiske forskjellene slik at kommunene sammen med spesialisthelsetjenesten har identifisert hva som er utfordringsbildet, som det er viktig å ha en felles forståelse av. Ekspertutvalget foreslår videre at kommunenes ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske lidelser må spesifiseres i nye faglige retningslinjer for kommunalt psykisk helsearbeid. Bærum kommune mener det er viktig med økt fokus på foreldrerollen og normalitetsbegreper. Samtidig vil det kunne være hensiktsmessig med henvisnings/avklaringsteam sammen i 1. og 2. linje, samtidig som rettighetsvurderinger er avklart. Ekspertutvalget foreslår at all aktivitet i kommunale psykisk helsetjenester, inkludert lavterskeltilbud, må innrapporteres til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Bærum kommune støtter dette, men understreker behovet for at forståelsen for hva det rapporteres om må være likt. Man må søke å finne like og objektive kriterier, samtidig som nysgjerrigheten på evaluering på mottatt hjelp økes for å treffe godt på hva/hvordan ressurser brukes. Dette sammen med geografisk kunnskap om sårbarhet/utfordringsbilder. Ekspertutvalget foreslår at det bør videreutvikles samhandlingsforløp etter modell av Barn og unges helsetjeneste i Helse Fonna for pasientgrupper som har behov for tjenester i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette støttes, for å få bedre koordinering gjennom forståelsen om forankring av helhet og sammenheng. Det må starte og forstås på tvers av hierarkier og ledernivåer horisontalt og vertikalt for å kunne få til sammenheng i tjenester og nivåer for å gi rett hjelp til rett tid. Bærum kommune støtter også at det opprettes et samhandlingsbudsjett, som foreslått av Sykehusutvalget, med en pott som er øremerket tilbud til pasienter som kommune- og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om. Eventuelt også utvikle flere samhandlingsbudsjett utover hva som er gjort gjennom Fact-ung? Det gir muligheter for bl.a. arenafleksibilitet, systemrettet arbeid og veiledning/veiledningsplikter. Bærum kommune støtter også at det bør styrkes og utvikles samhandlingsteam etter tilsvarende modell som ACT eller FACT for pasienter med sammensatte pasientforløp. Dog med kunnskap om hva som skaper utenforskap og sykdom - psykisk helse skal utvikles utenfor tjenestene der mennesker bor og oppholder seg. Forslaget om brukerstyrt poliklinikk er godt, og imøtekommer kunnskap om sammenhenger i kompleksiteten. For øvrig støttes forslagene i dette punktet. 2. Forenkle og forbedre inntak og utredning Det vurderes riktig å basere inntaket mer på samtaler med pasient og pårørende og i mindre grad basere inntaket på skriftlig henvisning alene. D et vil gi en større og mer presis forståelse for den enkelte og grupper av hva de har behov for og å kunne treffe ulike nivå av behov. Forslaget om at henvisnings- og avklaringsteamet skal være et kontaktpunkt for kommune- og spesialisthelsetjenesten, fremgår også som et godt tiltak. Dette øker treffsikkerheten når det kommer til å sikre at de pasientene man mener skal behandles i psykisk helsevern faktisk får behandling. «All-in»- prosjektet ved Øvre Romerike BUP hørtes veldig bra ut. Ikke bare bidro det til å økt treffsikkerhet, men det viste seg at det også bidro til å skape retning for den videre behandlingen. «Mulighetssamtalen» som praktiseres ved BUPA ved UNN og som baserer seg på CAPA har også høy brukertilfredshet. Avklaringsteam hadde god bruker- og behandlertilfredshet. Selv om denne formen for inntak er mer ressurskrevende kan det øke treffsikkerheten på hjelpen som gis, samt luke ut de som bør få hjelp et annet sted. Dette kan igjen vise seg å bli lønnsomt i lengden da kanskje flere får rett hjelp til rett tid. Ekspertutvalget foreslår at en samlet ressursinnsats for inntak og utredning ved oppstart av behandling reduseres. Dette støttes. Innføringen av pasientforløp (pakkeforløp) med stort fokus på standardisering og forløpsfrister har resultert i mindre fleksibilitet i møte med den enkelte pasient. Pasienter som kunne vært avklart langt lettere kan risikere å møtes med et overforbruk av utredningsressurser og forsinket oppstart av behandling. Mye ressurser til utredning kan også gå på bekostning av tjenestens samlede behandlingskapasitet. Det er også usikkert om ressursbruken og innsatsen står i forhold til den enkelte pasients nytte, og kvaliteten på tjenesten. Flere av tiltakene i dette punktet fremstår som fornuftige, men det er også viktig å avklare hvilke pasienter som ikke bør behandles i kommunehelsetjenesten, jf. at kommunene også bes ta hånd om pasienter som utskrives fra spesialiserte sikkerhetsavdelinger med stor voldsrisiko. Bærum kommune ser det dessuten som viktig å ha oppmerksomhet på personer som faller gjennom hos både kommune og spesialisthelsetjenesten, nemlig de med psykiske helseutfordringer som er for dårlige for RPH men som ikke kvalifiserer for spesialisthelsetjenesten. Det kan være personer med symptomer over tid av en slik karakter at kortvarig terapi eller kurs ikke vil ha effekt, men som ikke er dårlige nok til å komme i behandling på DPS. Disse vil pr. i dag kun få tilbud om støttende og stabiliserende samtaler. Kommunen har lite kapasitet til vurderinger og utredninger. Generelt har kommunen for lite kapasitet til å følge opp med enkeltsamtaler for de som trenger det. Det kan også gjelde mennesker som har avsluttet sin behandling i spesialisthelsetjenesten men som ikke har respondert som ønsket og fortsatt har behov for ulike tiltak, deriblant terapeutiske tiltak. For øvrig støttes forslagene i dette punktet. 3. Prinsipper for tematisk organisering av behandlingstilbudet Bærum kommune er enig i at fagteamene bør være tverrfaglige og i større grad enn i dag være basert på delt ansvar for pasientforløp og for samlet kompetanseutvikling og faglig oppdatering i tjenesten. Dette mener vi kan gi en riktigere vurdering. Vi er også enig i at behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelse i hvert helseforetak bør styrkes ved å etablere spesialiserte fagteam, men understreker at 1. og 2. linje må kjenne til hverandres tilbud og ha gode samhandlingsrutiner ved overganger. Helhet og sammenheng med 1. linje gjelder også for ADHD som en diagnosegruppe. Ekspertutvalget foreslår at mer spesialiserte team/enheter tildeles ansvar for tilgrensende oppgaver og tilstander. Vi er litt skeptisk til dette pga. frykt for at fokuset på diagnoser og problemområder skygger for kompleksiteten i hva som ligger bak et problem/den psykiske lidelse, dvs. at konteksten og det levde livet forsvinner. Frykten er økt fragmentering, og at pasienter med sammensatte tilstander kan bli kasteballer mellom spesialiserte team. Norsk psykologforening peker på at tilbudet for innbyggere innen autismespekteret (spiseforstyrrelser og utviklingshemming) kan være egnet for ytterligere faglig spesialisering. Det vises også her til en Autismespekterrapport etter en gjennomgang av behov og tilbud for innbyggere og deres pårørende i Bærum kommune, knyttet til autismespekterforstyrrelser, hvor vi den gangen anbefalte det samme. Bærum kommune støtter ellers Norsk psykologforenings innspill i rapporten. 4. Sammenhengende systemer for kunnskap og kvalitet Det pekes på viktige problemstillinger som er relevante for kommunene, jf. at implementeringsarbeid kanskje også bør synliggjøres i kommunale budsjetter. Dette støttes. Ekspertutvalgets anbefaling om at digitale løsninger i større grad tas i bruk i psykisk helsevern, fremstår som et godt forslag, selv om det er en hårfin balansegang her. Man vet at relasjon og menneskemøte i seg selv er av stor betydning i behandling av mennesker med psykisk lidelse. Som det står i høringsnotatet er det behov for ytterligere forskning på digitale behandlingsformer for å forstå mer om hvordan og for hvilke pasientgrupper digitale hjelpemidler kan bidra til god og effektiv behandling. Det at alle enheter i psykisk helsevern rutinemessig bør samle informasjon om pasientenes erfaring med og opplevd nytte av behandling, fremstår også som et godt forslag som støttes. Det vises for øvrig til Bærum kommunes erfaringer med pilotprosjektet «KAN JEG SPØRRE OM HVA SOM HELST?» fra 2018, som beskriver et prosjekt i kommunen gjennomført i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7, knyttet til legemidler og legemiddelgjennomganger for brukergruppen innen psykisk helse og rus. For øvrig støttes forslagene i dette punktet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
