Dato: 06.11.2023 Randi Rosenqvist Leder Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene randi@rosenqvist.no 06.11.23 Høringsuttalelse til Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern FORENKLE OG FORBEDRE Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene ønsker å komme med noen kommentarer til rapporten. Vi støtter bekymringen om at det psykiske helsevern er fragmentert og fungerer ulikt. Vi er bekymret for hvorledes ressursene i kommune og spesialisthelsetjenesten ofte ikke utnyttes optimalt. Vi har i andre sammenheng foreslått at det psykiske helsevern bør slippes fri fra helseforetakene og heller organiseres i en linje som omfatter både det som i dag er spesialisthelsetjenesten og en stor del av det som er kommunenes oppgaver i forbindelse med oppfølging av innbyggere med behandlingstrengende psykiske lidelser. Vi tenker at det initialt bør opprettes omtrent like mange slike linjer som det i dag er helseforetak. Ansvaret for denne organisasjonen må ligge direkte hos Helseministeren, ikke hos de Regionale Helseforetakene. En slik linje vil etter vår mening forenkle og forbedre spesielt langtidsoppfølgingen av pasienter med sammensatte behov: behov for målrettet psykiatrisk og psykologisk behandling (terapi og medisiner), profesjonell omsorg (miljøterapi, ADL-trening, familieintervensjon, støttebehandling mm) ved ansatte som har kompetanse for å møte deres behov (i sykehus, ved DPS’er og i bemannete boliger). Derved defineres ansvar for hjelp til «recovery» ett sted og ikke i en «behandlingskjede» der helseforetak har som målsetting å overføre oppgaver til kommunene (og vice versa?), og hvor resultatet da er stadig avbrutte behandling relasjoner. Vi registrerer at helseforetak og kommuner ofte har ulike oppfatninger av hva pasienter trenger. Disse vurderingene bygges delvis på ressursbruk og tidsbruk, delvis på ulik kunnskap om pasientens fungering i institusjon og i hjemmene og delvis på ulik kompetanse hos de ansatte. Vi støtter utvalgets Innledning i Boks 1.3 Utvalgets forslag til prinsipper for tematisk organisering av behandlingstilbudet men mener at ansvaret for dette bør ligge i en gjennomgående organisert psykiatrilinje, ikke i kommune og helseforetak. Psykisk helsearbeide, derimot, må foregå over alt i kommunene, i skoler, barnehager, helsestasjoner og hos fastleger Når det gjelder de fire anbefalte pasientgrupper som er identifisert som grupper som trenger særlig spesialisert helsehjelp, er vi bekymret for at dersom man fokuserer på ADHD vil man kanskje ikke ha rom for pasienter med autisme, og spiseforstyrrelser vil muligens fortrenge pasienter med selvskading eller invalidiserende tvangstilstander. Med en gjennomgående psykiatriorganisasjon mener vi at spesialistene og de faglige lederne bør kunne prioritere det som er viktigst for pasienter som ikke har psykoselidelser. Vi støtter derimot forslaget om å identifisere psykoselidelser og affektive lidelser som helt sentrale psykiatriske fagområder. Dette er pasientgrupper som uten målrettet behandling over lang til risikerer å forbli «svingdørspasienter» uten å kunne oppnå den bedring som for svært mange av dem er mulig. Dette er pasienter som per i dag ofte kun får kriseintervensjon fordi det ikke er kapasitet og mulighet for en mer langsiktig og sammenhengende oppfølging med. Det er disse pasienten som har mange år med sykdom og lidelse og som ofte dør før tiden burde være moden. De ressurser som i dag går med for behandling og omsorg av pasienter med psykisk sykdom av ulik grad mener vi kunne brukes bedre med et sammenhengende ansvar for hele behandlingskjeden. Vi vil likevel påpeke at det også er behov for en reell ressursøkning til dette arbeidet. Vi mener at de store psykiatriske sykehusene ikke bør selges for å finansiere nye somatiske sykehus, men heller utvikles til psykiatriske behandlingssentra med tilbud til ulike pasientgrupper, inklusive flere senger til døgnbehandling enn det man har i dag. Vi tror dette gir bedre sammenhengende pasientbehandling og vi tror at det også vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde fagpersoner i psykiatrilinjen. Fagpersoner liker ikke å føle seg som arbeidere på samlebånd. De som arbeider i psykiatrien er opptatt av at stabile relasjoner er helt essensielt både i oppfølgingen av pasienter med alvorlig og ikke fullt så alvorlige psykiske lidelser. Randi Rosenqvist Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
