Dato: 26.09.2025 Svartype: Med merknad Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets høringsnotat om forslag om å opprette et meklingstilbud for diskrimineringssaker mm. med høringsfrist 26.09.2025. Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som sysselsetter til sammen over 250 000 ansatte. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse. Spekters hovedsynspunkt og overordnede merknader til forslagene Spekter registrerer at det foreslås etablering av et meklingstilbud i Diskrimineringsnemnda for å oppfylle krav til alternative tvisteløsningsmekanismer som følger av EU-direktiver 2024/1500 og 2024/1499. Et meklingstilbud kan gi partene mulighet til en enklere og raskere løsning av tvister. Samtidig viser statistikken fra Diskrimineringsnemnda at det i svært få saker konstateres regelbrudd, noe som tyder på at dagens ordning allerede fungerer som et lavterskeltilbud. Behovet for ytterligere å senke terskelen for å få behandlet diskrimineringssaker, fremstår derfor ikke som opplagt. Det er dessuten grunn til å anta at en meklingsordning kan føre til en økning i det totale antallet saker, noe departementet også peker på i høringsnotatet. Dette kan medføre økt ressursbruk både for nemnda og for partene, særlig dersom også åpenbart grunnløse saker blir gjenstand for mekling. Spekter mener det er avgjørende at handlingsrommet brukes til å sikre en prosess som skjermer arbeidsgivere og andre parter fra å måtte bruke unødvendige ressurser på saker som åpenbart ikke ville ført frem i en ordinær klagebehandling. Spekter støtter de øvrige grepene som foreslås for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling i nemnda. Nærmere om behovet for å unngå en for lav terskel for mekling Departementet skriver i høringsnotatet at forslaget om en meklingsordning “ikke vil medføre økte kostnader for privatpersoner, virksomheter, fylkeskommuner eller kommuner i forhold til dagens tilbud om klagesaksbehandling.” Dette er etter vår oppfatning en for enkel analyse. Selv om mekling isolert sett kan være mindre ressurskrevende enn en full klagebehandling, slik departementet antar, vil den samlede ressursbruken kunne øke dersom den totale saksmengden øker. Som departementet skriver, vil en økning i den totale saksmengden kunne bli en effekt av et meklingstilbud, fordi terskelen for å sende inn en sak til mekling vil være lavere enn å sende inn en klage. Seriøse virksomheter vil behandle enhver potensiell sak for Diskrimineringsnemnda som involverer virksomheten grundig. Det vil ikke være ubetydelige ressurser som medgår til å vurdere og undersøke slike saker, uavhengig av om virksomheten benytter seg av advokater eller andre eksterne rådgivere. Derfor er det avgjørende at den vurderingen nemnda skal foreta av om en sak er egnet for mekling etter forslaget til ny § 9a første ledd, er tilstrekkelig grundig for å sile ut klart grunnløse saker før partene involveres. Statistikk på Diskrimineringsnemndas nettsider viser at det så langt i 2025 kun er konstatert regelbrudd i 35 av 415 avgjorte saker. Det kan ikke være et mål at flere av de sakene som i dag ender uten regelbrudd, eller som blir henlagt eller avvist, skal inn i et meklingsspor - særlig ikke dersom formålet er å effektivisere håndhevingsapparatet. I tillegg til risikoen for økte kostnader for partene, vil det også være urimelig om saker som ikke ville ført frem i klagesporet, likevel blir gjenstand for mekling der premisset vil være at begge parter må gi noe. Utgangspunktet bør derfor være at mekling kun foreslås for partene i saker der nemnda vurderer at det er sannsynlig at den som har sendt inn sin sak til mekling, ville kunnet vinne frem med en klagesak. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
