ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en brukerorganisasjon og lavterskel rådgivningstjeneste for alle som strever med problematikk knyttet til mat og kropp. Pågangen på våre tjenester er svært stor, og antall henvendelser øker hvert år. I skrivende stund har vi nærmere 300 personer på venteliste nasjonalt. Vi er derfor svært glade for at spiseforstyrrelser identifiseres i rapporten som en pasientgruppe med økende forekomst og til dels høy alvorlighetsgrad. Dette samsvarer med vår opplevelse, særlig etter pandemien.
Rådgivning i ROS er ikke behandling, like fullt blir mange brukere sendt til oss fra fastleger og psykologer som opplever å ikke ha tilstrekkelig kompetanse om spiseforstyrrelser. Det mangler kompetanse på alle nivåer i helsetjenesten i dag. Det er helt avgjørende at personer med spiseforstyrrelser møter helsepersonell og behandlere som har kjennskap til lidelsen. ROS støtter utvalgets forslag om å styrke behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelse i hvert helseforetak ved å etablere spesialiserte fagteam. Vi støtter også forslaget om å utvikle lokale spesialiserte døgnplasser eller spesialiserte tilbud innenfor allmennpsykiatriske poster både for barn, unge og voksne. Mangel på spesialiserte døgnplasser er et tydelig smertepunkt i behandling av denne pasientgruppen i dag.
I Menon Economics sin rapport «Samfunnsverdien av å forebygge spiseforstyrrelser» (2022), estimeres det at 98 prosent av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten. Dette viser at det i liten grad finnes lavterskel- eller andre behandlingstilbud for personer med spiseforstyrrelser på kommunalt nivå. En trolig konsekvens av dette, er at det i stor grad kun er de mest alvorlige og akutte tilfellene av spiseforstyrrelser som blir fulgt opp videre i spesialisthelsetjenesten.
Menon-rapporten viser også at ressursbruken på behandling varierer for de forskjellige diagnosene. Anoreksi utgjør nesten to tredeler av ressursene som den offentlige helsetjenesten bruker på behandling, men kun 14 prosent av sykdomsbyrden totalt. Forskjellen mellom ressursbruk i spesialisthelsetjenesten og sykdomsbyrden ved de ulike typene spiseforstyrrelser illustrerer to viktige forhold. For det første illustrerer det hvor alvorlig og kostbart anoreksi og bulimi er å behandle. For det andre illustrerer det hvor lite behandling som i dag er tilgjengelig for overspisingslidelser og uspesifiserte spiseforstyrrelser, selv om de forårsaker et stort helsetap. Manglende tidlig oppfølging av overspisingslidelser vil kunne føre til utvikling av helsetilstander som fedme og hjerte- og karsykdommer, hvor konsekvensene både er store menneskelige tap og økt belastning i andre deler av helsetjenesten.
Overspisningslidelse blir i ekspertutvalgets rapport omtalt som en tilgrensende klinisk problemstilling, men er en egen diagnose, definert i ICD-11. Det er også den mest utbredte spiseforstyrrelsen. Likevel er kunnskapen liten, og behandlingstilbudene få. ROS mener det er viktig å tydeliggjøre dette i rapporten, og løfte frem behandling av overspisningslidelse som et satsingsområde. Behandlingstilbud til personer med overspisningslidelse må etableres i alle helseregioner.
Et annet forslag fra utvalget, er å etablere en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser med utgangspunkt i miljøet rundt det medisinske kvalitetsregisteret (NorSpis). ROS vil understreke viktigheten av å inkludere erfaringskompetanse i en slik kompetansetjeneste. ROS representerer brukerstemmen i NorSpis, sammen med Spiseforstyrrelsesforeningen, og mener denne stemmen må høres og hensyntas i en eventuell satsing på å etablere en nasjonal kompetansetjeneste.
I denne sammenheng vil vi også at nevne at ROS nylig har fått støtte fra Stiftelsen Dam til å bygge opp et kompetansesenter som skal kartlegge evidensbaserte tilbud både nasjonalt og internasjonalt for mennesker med overspisingsproblematikk og -lidelse. Vi håper det offentlige ser verdien av å samarbeide med ROS som per i dag er blant de største kompetansemiljø for denne gruppen i Norge.
Rådgivning i ROS er ikke behandling, like fullt blir mange brukere sendt til oss fra fastleger og psykologer som opplever å ikke ha tilstrekkelig kompetanse om spiseforstyrrelser. Det mangler kompetanse på alle nivåer i helsetjenesten i dag. Det er helt avgjørende at personer med spiseforstyrrelser møter helsepersonell og behandlere som har kjennskap til lidelsen. ROS støtter utvalgets forslag om å styrke behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelse i hvert helseforetak ved å etablere spesialiserte fagteam. Vi støtter også forslaget om å utvikle lokale spesialiserte døgnplasser eller spesialiserte tilbud innenfor allmennpsykiatriske poster både for barn, unge og voksne. Mangel på spesialiserte døgnplasser er et tydelig smertepunkt i behandling av denne pasientgruppen i dag.
I Menon Economics sin rapport «Samfunnsverdien av å forebygge spiseforstyrrelser» (2022), estimeres det at 98 prosent av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten. Dette viser at det i liten grad finnes lavterskel- eller andre behandlingstilbud for personer med spiseforstyrrelser på kommunalt nivå. En trolig konsekvens av dette, er at det i stor grad kun er de mest alvorlige og akutte tilfellene av spiseforstyrrelser som blir fulgt opp videre i spesialisthelsetjenesten.
Menon-rapporten viser også at ressursbruken på behandling varierer for de forskjellige diagnosene. Anoreksi utgjør nesten to tredeler av ressursene som den offentlige helsetjenesten bruker på behandling, men kun 14 prosent av sykdomsbyrden totalt. Forskjellen mellom ressursbruk i spesialisthelsetjenesten og sykdomsbyrden ved de ulike typene spiseforstyrrelser illustrerer to viktige forhold. For det første illustrerer det hvor alvorlig og kostbart anoreksi og bulimi er å behandle. For det andre illustrerer det hvor lite behandling som i dag er tilgjengelig for overspisingslidelser og uspesifiserte spiseforstyrrelser, selv om de forårsaker et stort helsetap. Manglende tidlig oppfølging av overspisingslidelser vil kunne føre til utvikling av helsetilstander som fedme og hjerte- og karsykdommer, hvor konsekvensene både er store menneskelige tap og økt belastning i andre deler av helsetjenesten.
Overspisningslidelse blir i ekspertutvalgets rapport omtalt som en tilgrensende klinisk problemstilling, men er en egen diagnose, definert i ICD-11. Det er også den mest utbredte spiseforstyrrelsen. Likevel er kunnskapen liten, og behandlingstilbudene få. ROS mener det er viktig å tydeliggjøre dette i rapporten, og løfte frem behandling av overspisningslidelse som et satsingsområde. Behandlingstilbud til personer med overspisningslidelse må etableres i alle helseregioner.
Et annet forslag fra utvalget, er å etablere en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser med utgangspunkt i miljøet rundt det medisinske kvalitetsregisteret (NorSpis). ROS vil understreke viktigheten av å inkludere erfaringskompetanse i en slik kompetansetjeneste. ROS representerer brukerstemmen i NorSpis, sammen med Spiseforstyrrelsesforeningen, og mener denne stemmen må høres og hensyntas i en eventuell satsing på å etablere en nasjonal kompetansetjeneste.
I denne sammenheng vil vi også at nevne at ROS nylig har fått støtte fra Stiftelsen Dam til å bygge opp et kompetansesenter som skal kartlegge evidensbaserte tilbud både nasjonalt og internasjonalt for mennesker med overspisingsproblematikk og -lidelse. Vi håper det offentlige ser verdien av å samarbeide med ROS som per i dag er blant de største kompetansemiljø for denne gruppen i Norge.