Positivt med frivillig tilbud og mekling utenfor klagesporet
At ordningen foreslås å være et frivillig tilbud er veldig positivt. Vi er enig i forslagets vurdering om at et “valgfritt tilbud vil ha størst mulighet til å bidra til en faktisk reparasjon av forholdet mellom partene og redusere risikoen for ytterligere belastning for den diskriminerte”, og mekling bør derfor ikke være obligatorisk.
Balansekunst er også svært fornøyde med at det legges til rette for mekling i saker utenfor klagesporet. En slik ordning anerkjenner at diskrimineringssaker ofte er komplekse og følsomme, og at dialog, forståelse og veiledning kan tilby en forsoning som man ikke alltid får til i rent juridiske rammer. Vi vet at terskelen for å varsle er svært høy. I en både konkurransepreget og nettverksbasert bransje oppstår ujevne maktforhold, og det å skulle varsle om ukultur kan koste mye for den enkelte. Å benytte Diskrimineringsnemnda som klageorgan kan for mange oppleves som vanskelig. Et meklingstilbud som alternativ til klage kan være enklere å benytte seg av. Dette er en viktig og kjærkommen forbedring av håndhevingsapparatet.
Forslagets minimumskrav til klager fremstår helt rimelige og vi støtter innføringen av disse for å effektivisere prosessen. Av hensyn til raskere prosesser støtter vi også forslaget om at nemndsleder alene kan fatte vedtak i åpenbare brudd-saker.
Høringsnotatet skriver at Lund-rapporten slår fast at håndhevingsapparatet i all hovedsak fungerer i tråd med intensjonene. Balansekunst savner en problematisering av frilanseres adgang til å håndheve sine rettigheter. I kulturlivet har frilansere rettigheter på papiret, men ofte begrensede muligheter til å håndheve sitt vern mot trakassering og diskriminering. I så måte fungerer ikke håndhevingsapparatet i tråd med intensjonene.
I høringsrunden til Lund-utvalget leverte Balansekunst følgende innspill:
Det er arbeidsgiver som har ansvar for å forebygge og håndtere saker, men mange arbeidsgivere er ikke klar over sitt ansvar, og mange synes oppgaven er vanskelig. I kulturlivet, som er en svært nettverksbasert bransje, kan det å skulle granske og håndtere saker ofte innebære habilitetskonflikter. Vi mener det trengs et støtteapparat som ivaretar både arbeidsgiver, varslere, og omvarslede i vanskelige saker.
At ansvaret for forebygging og håndtering ligger hos arbeidsgiver, byr på problemer for alle som ikke har en fast arbeidsgiver. Frilansere og selvstendig næringsdrivende har i praksis begrensede muligheter til å håndheve sine rettigheter. Oppdragsgivere har ansvar, men kun for en begrenset tid. Mange frilansere opplever å møte på personer som tidligere har trakassert dem, når de går inn i nye prosjekter. De har da mulighet til å varsle til nåværende oppdragsgiver, men nåværende oppdragsgiver har ikke myndighet til å granske saker som har skjedd andre steder og tilbake i tid. Det som ofte skjer er at den som er blitt trakassert trekker seg fra samarbeidet. Dette er både grådig urettferdig for den utsatte, og det er et samfunnsproblem og et problem for kunsten, fordi vi ender opp med å gå glipp av mange talenter.
Vi tror et meklingstilbud, spesielt et tilbud utenfor klagesporet, vil kunne tilby løsninger i mange saker der frilansere per nå står uten realistiske varslingsmuligheter. Likevel mener vi at det trengs et mer solid varslingsapparat for denne gruppen. Vi mener departementet må gå i dialog med foreningene i kulturfeltet, eksempelvis CREO, for å finne frem til løsninger og sette opp en ordning eller et organ som gir frilansere og selvstendig næringsdrivende en tydelig kanal for varsling slik faste ansatte har.
Balansekunst er også svært fornøyde med at det legges til rette for mekling i saker utenfor klagesporet. En slik ordning anerkjenner at diskrimineringssaker ofte er komplekse og følsomme, og at dialog, forståelse og veiledning kan tilby en forsoning som man ikke alltid får til i rent juridiske rammer. Vi vet at terskelen for å varsle er svært høy. I en både konkurransepreget og nettverksbasert bransje oppstår ujevne maktforhold, og det å skulle varsle om ukultur kan koste mye for den enkelte. Å benytte Diskrimineringsnemnda som klageorgan kan for mange oppleves som vanskelig. Et meklingstilbud som alternativ til klage kan være enklere å benytte seg av. Dette er en viktig og kjærkommen forbedring av håndhevingsapparatet.
Forslagets minimumskrav til klager fremstår helt rimelige og vi støtter innføringen av disse for å effektivisere prosessen. Av hensyn til raskere prosesser støtter vi også forslaget om at nemndsleder alene kan fatte vedtak i åpenbare brudd-saker.
Høringsnotatet skriver at Lund-rapporten slår fast at håndhevingsapparatet i all hovedsak fungerer i tråd med intensjonene. Balansekunst savner en problematisering av frilanseres adgang til å håndheve sine rettigheter. I kulturlivet har frilansere rettigheter på papiret, men ofte begrensede muligheter til å håndheve sitt vern mot trakassering og diskriminering. I så måte fungerer ikke håndhevingsapparatet i tråd med intensjonene.
I høringsrunden til Lund-utvalget leverte Balansekunst følgende innspill:
Det er arbeidsgiver som har ansvar for å forebygge og håndtere saker, men mange arbeidsgivere er ikke klar over sitt ansvar, og mange synes oppgaven er vanskelig. I kulturlivet, som er en svært nettverksbasert bransje, kan det å skulle granske og håndtere saker ofte innebære habilitetskonflikter. Vi mener det trengs et støtteapparat som ivaretar både arbeidsgiver, varslere, og omvarslede i vanskelige saker.
At ansvaret for forebygging og håndtering ligger hos arbeidsgiver, byr på problemer for alle som ikke har en fast arbeidsgiver. Frilansere og selvstendig næringsdrivende har i praksis begrensede muligheter til å håndheve sine rettigheter. Oppdragsgivere har ansvar, men kun for en begrenset tid. Mange frilansere opplever å møte på personer som tidligere har trakassert dem, når de går inn i nye prosjekter. De har da mulighet til å varsle til nåværende oppdragsgiver, men nåværende oppdragsgiver har ikke myndighet til å granske saker som har skjedd andre steder og tilbake i tid. Det som ofte skjer er at den som er blitt trakassert trekker seg fra samarbeidet. Dette er både grådig urettferdig for den utsatte, og det er et samfunnsproblem og et problem for kunsten, fordi vi ender opp med å gå glipp av mange talenter.
Vi tror et meklingstilbud, spesielt et tilbud utenfor klagesporet, vil kunne tilby løsninger i mange saker der frilansere per nå står uten realistiske varslingsmuligheter. Likevel mener vi at det trengs et mer solid varslingsapparat for denne gruppen. Vi mener departementet må gå i dialog med foreningene i kulturfeltet, eksempelvis CREO, for å finne frem til løsninger og sette opp en ordning eller et organ som gir frilansere og selvstendig næringsdrivende en tydelig kanal for varsling slik faste ansatte har.