Høringssvar yrkeskvalifikasjonsdirektivet 3.november
Norsk dyrepleier- og assistentforening mener at dyrepleier som autorisert dyrehelsepersonell burde komme under yrker med særskilte krav. Dette begrunner vi med at yrket har store variasjoner i forskjellige land både med tanke på lengde og dybde på utdannelsen samt hvilke dyrearter og prosedyrer det er fokus på under utdannelsen. Det er store forskjeller i EU/EØS landene rundt lovverk på hva dyrepleiere har lov til å utføre. Dyrepleier i Norge en beskyttet tittel ifølge Lov om veterinær og dyrehelsepersonell § 4 fjerde ledd, Forskrift om dyrepleiere-2003-05-27-657.
Dyrepleiere jobber blant annet med syke og friske dyr, kommunikasjon med eiere, forbrukere, allmenheten og smittevern. Dyrepleie er i Norge i en bachelorgrad på nivå D, mens den i flere andre land i Europa ligger på videregående nivå C eller lavere i form av kortere kurs. Vi mener at utdannelser som skiller seg med 2 nivå på utdannelsesnivå eller har produksjonsdyr som fokus eller andre store forskjeller bør gjennomføre egnethetsprøve. Vi ser at prøveperiode ikke nødvendigvis sikrer at kandidaten har god nok forståelse for HMS, smittevern og forståelse for hvilke prosedyrer en dyrepleier skal kunne utføre. Vi mener at prøveperiode der praktiske prosedyrer vises frem for autorisert dyrehelsepersonell ansatt ved samme klinikk som kandidaten er ansatt på ikke blir en god objektiv vurdering av kunnskapsnivået til kandidatene og ikke sikrer at vi har en standard for hva en autorisert dyrepleier skal kunne av teoretisk og praktisk kunnskap.
NMBU Veterinærhøgskolen er i dag ansvarlig for å utføre egnethetsprøve eller kompetanseprøve for dyrepleiere utdannet i utlandet og vi ser på dette som en mer objektiv og bedre kontroll av kandidatens faktiske kunnskapsnivå. Vi mener at egnethetsprøven med fordel kunne vært delt i praktisk kompetansetest og teoretisk test. Den praktiske kompetanseprøven som i dag blir gjennomført ved NMBU Veterinærhøgskolen tilsvarer praktisk eksamen som bachelor studentene ved studiet gjennomfører på slutten av 4.semester og bør dermed være et minstekrav for kontroll av dyrepleiere utdannet i utlandet.
Vi mener at egnethetsprøve bør utføres som tiltak ifølge artikkel 12.6 a) der det er en vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de grunnleggende kunnskapene eller ferdighetene som kreves for å utøve det lovregulerte yrket i vertsjurisdiksjonen, eller
b. det lovregulerte yrket i vertsjurisdiksjonen omfatter en eller flere former for yrkesvirksomhet som omfatter fagområder som er vesentlig forskjellige fra dem som omfattes av yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner.
Vi støtter frihandelsavtalen 12.5 nr.3-6 med unntak fra retten til godkjenning for yrkesutøvere som ikke kan vise til gode nok yrkeskvalifikasjoner eller grunnleggende kunnskaper eller ferdigheter innenfor yrket.
Vi støtter departementet i å foreslå at man forskriftsfester at godkjenningsmyndigheten kan bestemme utlikningstiltak og at dette ikke skal være opptil den enkelte kandidat å velge, i tråd med ordlyden i avtalen.
Norsk dyrepleier- og assistentforening mener at det bør være et krav om at yrkesutøver skal kunne ha mulighet til å ta en egnethetsprøve senest seks måneder etter vedtaket om godkjenning jevnført forslag om § 11-5.
Kapittel 10 Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av yrker.
Norsk dyrepleier- og assistentforening mener at Krav til forholdsmessighetsvurderingen § 10-3, d) skje på en objektiv og uavhengig måte, understøtter at regelverket rundt autorisasjon av dyrepleiere med kvalifikasjoner på annet nivå enn utdannelsen i Norge, bør gjennomføre objektiv egnethetsprøve og ikke få godkjent sin utdannelse ved prøveperiode på en klinikk der de allerede er ansatt, da det vil kunne hindre objektiv og god vurdering av kandidatens egnethet.
MVH Norsk dyrepleier- og assistentforening
Norsk dyrepleier- og assistentforening mener at dyrepleier som autorisert dyrehelsepersonell burde komme under yrker med særskilte krav. Dette begrunner vi med at yrket har store variasjoner i forskjellige land både med tanke på lengde og dybde på utdannelsen samt hvilke dyrearter og prosedyrer det er fokus på under utdannelsen. Det er store forskjeller i EU/EØS landene rundt lovverk på hva dyrepleiere har lov til å utføre. Dyrepleier i Norge en beskyttet tittel ifølge Lov om veterinær og dyrehelsepersonell § 4 fjerde ledd, Forskrift om dyrepleiere-2003-05-27-657.
Dyrepleiere jobber blant annet med syke og friske dyr, kommunikasjon med eiere, forbrukere, allmenheten og smittevern. Dyrepleie er i Norge i en bachelorgrad på nivå D, mens den i flere andre land i Europa ligger på videregående nivå C eller lavere i form av kortere kurs. Vi mener at utdannelser som skiller seg med 2 nivå på utdannelsesnivå eller har produksjonsdyr som fokus eller andre store forskjeller bør gjennomføre egnethetsprøve. Vi ser at prøveperiode ikke nødvendigvis sikrer at kandidaten har god nok forståelse for HMS, smittevern og forståelse for hvilke prosedyrer en dyrepleier skal kunne utføre. Vi mener at prøveperiode der praktiske prosedyrer vises frem for autorisert dyrehelsepersonell ansatt ved samme klinikk som kandidaten er ansatt på ikke blir en god objektiv vurdering av kunnskapsnivået til kandidatene og ikke sikrer at vi har en standard for hva en autorisert dyrepleier skal kunne av teoretisk og praktisk kunnskap.
NMBU Veterinærhøgskolen er i dag ansvarlig for å utføre egnethetsprøve eller kompetanseprøve for dyrepleiere utdannet i utlandet og vi ser på dette som en mer objektiv og bedre kontroll av kandidatens faktiske kunnskapsnivå. Vi mener at egnethetsprøven med fordel kunne vært delt i praktisk kompetansetest og teoretisk test. Den praktiske kompetanseprøven som i dag blir gjennomført ved NMBU Veterinærhøgskolen tilsvarer praktisk eksamen som bachelor studentene ved studiet gjennomfører på slutten av 4.semester og bør dermed være et minstekrav for kontroll av dyrepleiere utdannet i utlandet.
Vi mener at egnethetsprøve bør utføres som tiltak ifølge artikkel 12.6 a) der det er en vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de grunnleggende kunnskapene eller ferdighetene som kreves for å utøve det lovregulerte yrket i vertsjurisdiksjonen, eller
b. det lovregulerte yrket i vertsjurisdiksjonen omfatter en eller flere former for yrkesvirksomhet som omfatter fagområder som er vesentlig forskjellige fra dem som omfattes av yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner.
Vi støtter frihandelsavtalen 12.5 nr.3-6 med unntak fra retten til godkjenning for yrkesutøvere som ikke kan vise til gode nok yrkeskvalifikasjoner eller grunnleggende kunnskaper eller ferdigheter innenfor yrket.
Vi støtter departementet i å foreslå at man forskriftsfester at godkjenningsmyndigheten kan bestemme utlikningstiltak og at dette ikke skal være opptil den enkelte kandidat å velge, i tråd med ordlyden i avtalen.
Norsk dyrepleier- og assistentforening mener at det bør være et krav om at yrkesutøver skal kunne ha mulighet til å ta en egnethetsprøve senest seks måneder etter vedtaket om godkjenning jevnført forslag om § 11-5.
Kapittel 10 Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av yrker.
Norsk dyrepleier- og assistentforening mener at Krav til forholdsmessighetsvurderingen § 10-3, d) skje på en objektiv og uavhengig måte, understøtter at regelverket rundt autorisasjon av dyrepleiere med kvalifikasjoner på annet nivå enn utdannelsen i Norge, bør gjennomføre objektiv egnethetsprøve og ikke få godkjent sin utdannelse ved prøveperiode på en klinikk der de allerede er ansatt, da det vil kunne hindre objektiv og god vurdering av kandidatens egnethet.
MVH Norsk dyrepleier- og assistentforening