Nordland statsadvokatembeter avgir følgende høringsuttalelse:
NOU 2023:21 – Embetsordningen – Høring
Det vises til brev av 15.08.2023 fra Justis- og beredskapsdepartementet, som viser til brev av 20.06.2023 fra Kommunal- og distriktsdepartementet, hvor NOU 2023:21 ble sendt på høring.
Nordland statsadvokatembeter velger primært å besvare den del som gjelder Den Høyere påtalemyndighet – særlig statsadvokatene (av utvalget benevnt Påtalemyndigheten, sml. kap. 8.5).
Vårt hovedinntrykk er at en vesentlig del av bakgrunnen for forslaget om å redusere antall embeter generelt er at dette vil forenkle ansettelsesprosessen, og å gjøre det lettere å forflytte personell. Dette, i tillegg til at den som er konstituert over lengre tid i en stilling, uten å være embetsholder, vil ha sterkere rettigheter når det gjelder fast ansettelse (sml. statsansatteloven § 9 (3)), er momenter som kan tale for å gjøre endringer i embetsordningen.
På den annen side kan det reises spørsmål ved om det ovennevnte er tilstrekkelig for å redusere antall embeter (embetsholdere).
En fri og uavhengig påtalemyndighet er helt sentralt for tilliten til rettsstaten. Ikke minst i en urolig og omskiftelig tid, bl.a. med krig i Ukraina, som også setter demokratiet i Europa under press.
Selv om påtalemyndighetens uavhegighet ble lovfestet gjennom en endring i straffeprosessloven i 2019, er statsadvokatene, som foreslås tatt ut av embetsordningen, en del av den utøvende makt, og de står ansvarlige for sine avgjørelser, som har stor betydning for de som berøres. Statsadvokatene utsettes stadig for krysspress fra politiet, medier og andre samfunnsaktører, og har et særlig behov for sterk beskyttelse, slik som nedfelt i Grunnloven § 22 annet ledd.
Mange av de samme rettssikkerhetshensyn som taler for at dommere skal ha et særlig stillingsvern, taler også for at personell med ansvar for påtaleavgjørelser skal ha det. Slike avgjørelser skal treffes etter beste faglige skjønn og uten utilbørlig ytre påvirkning eller press.
Vår oppfatning er at utvalget i liten grad har begrunnet behovet for at statsadvokatene ikke lengre skal være embetsmenn (embetsholdere), sml. særlig kap. 8.5, side 82, hvor temaet knapt vurderes i venstre spalte.
I utvalgets pkt. 8.5 anbefales at "riksadvokaten, assisterende riksadvokat, førstestatsadvokatene … utnevnes av Kongen i statsråd i embeter". Utvalgets manglende beskrivelse av skillet mellom førstestatsadvokater som embetsledere, førstestatsadvokater med spesialistansvar og førstestatsadvokater med avdelingsansvar, gjør det uklart hvilke stillinger som foreslås videreført som embetsmenn og motsatt. Mener utvalget at alle førstestatsadvokater skal utnevnes i embeter, eller er det bare førstestatsadvokater som embetsledere? Vi antar utvalget har ment sjefsstillingene (embetslederne).
Selv om overordnet nivå i påtalemyndigheten (f.eks. embetsleder/førstestatsadvokat overfor statsadvokat) etter lovendring nr. 122/2021 kan instruere om hvordan en sak skal behandles og avgjøres, hvilket synes å være utvalgets hovedbegrunnelse for å gjøre endringer i antall embeter innen påtalemyndigheten, er det vår oppfatning at denne instruksjonsordningen, særlig i forholdet mellom embetsleder og statsadvokat, foreløpig ikke har fått satt seg. Hitil har den i realitetet vært ikke-eksisterende. Vi viser her også til Prop. 146 L (2020-2021) s. 119-120, hvor det bl.a. påpekes fra departementets side at man bør være tilbakeholden med å benytte instruksjonsmyndigheten når det gjelder overprøving av bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Det samme gjelder selv om overordnet, f.eks. embetsleder, som hovedregel kan omgjøre vedtak truffet av underordnet, statsadvokat.
Ordningen er relativt ny og har, så langt, i alle fall i Nordland, ikke vært benyttet. Vår oppfatning er videre at embetsleder sjelden vil ha tid og kapasitet til å gå inn i og følge opp den enkelte sak. Vi antar videre at heller ikke riksadvokaten av eget tiltak vil ha tid eller kapasitet til å gå inn i enkletsaker ved de ulike statsadvokatembetene som ikke bringes inn for riksadvokaten i form av en klage over et påtalevedtak.
Embetsordningen for statsadvokatene har fungert meget godt i mer enn 200 år. Usikkerhet rundt praktiseringen av de nye reglene, som det også har vært uenighet om og innvendinger til, innført ved lov nr. 122/2021, er etter vårt syn et argument for at statsadvokatene fortsatt skal være embetsmenn (embetsholder). I tillegg til de hensyn som er nevnt foran (statsadvokatene som en del av den utøvende makt, ansvarlige for egne avgjørelser, med et sterkt beskyttelsesbehov, som står i et krysspress, og rettssikkerhetshensyn) mener vi derfor at statsadvokater fortsatt bør utnevnes i embeter.
Videre er det vår oppfatning at både politimester og visepolitimester fortsatt bør utnevnes i embeter for å sikre uavhengighet og skjerming for press f.eks. knyttet til spørsmål om iverksettelse av etterforsking i betent sak.
Vi er videre av den oppfatning at det vil kunne være en risiko for et redusert antall søkere til ledige stillinger som statsadvokat dersom statsadvokatstillingene i fremtiden ikke skal være embeter. Statsadvokatstillinger betraktes ofte på lik linje karrieremessig som tingrettsdommere, og dommerne skal ifølge utvalget fortsatt utnevnes i embeter, hvilket vi er enige i. Hvis det innføres et skille her, frykter vi at rekrutteringen som statsadvokat vil svekkes.
Avslutningsvis bemerkes at vi slutter oss til utvalgets forslag og begrunnelse i kap. 10.5 om at adgangen til åremålsutnevning av embetsmenn videreføres, og at åremålsperioden forlenges til 10 år.
Videre er vi enige i at begrepet embetsmann erstattes av det kjønnsnøytrale begrepet embetsholder.
Gjenpart av høringsuttalelsen sendes Justis- og beredskapsdepartementet, Riksadvokaten, Statsadvokatenes forening og Juristforbundet.
NOU 2023:21 – Embetsordningen – Høring
Det vises til brev av 15.08.2023 fra Justis- og beredskapsdepartementet, som viser til brev av 20.06.2023 fra Kommunal- og distriktsdepartementet, hvor NOU 2023:21 ble sendt på høring.
Nordland statsadvokatembeter velger primært å besvare den del som gjelder Den Høyere påtalemyndighet – særlig statsadvokatene (av utvalget benevnt Påtalemyndigheten, sml. kap. 8.5).
Vårt hovedinntrykk er at en vesentlig del av bakgrunnen for forslaget om å redusere antall embeter generelt er at dette vil forenkle ansettelsesprosessen, og å gjøre det lettere å forflytte personell. Dette, i tillegg til at den som er konstituert over lengre tid i en stilling, uten å være embetsholder, vil ha sterkere rettigheter når det gjelder fast ansettelse (sml. statsansatteloven § 9 (3)), er momenter som kan tale for å gjøre endringer i embetsordningen.
På den annen side kan det reises spørsmål ved om det ovennevnte er tilstrekkelig for å redusere antall embeter (embetsholdere).
En fri og uavhengig påtalemyndighet er helt sentralt for tilliten til rettsstaten. Ikke minst i en urolig og omskiftelig tid, bl.a. med krig i Ukraina, som også setter demokratiet i Europa under press.
Selv om påtalemyndighetens uavhegighet ble lovfestet gjennom en endring i straffeprosessloven i 2019, er statsadvokatene, som foreslås tatt ut av embetsordningen, en del av den utøvende makt, og de står ansvarlige for sine avgjørelser, som har stor betydning for de som berøres. Statsadvokatene utsettes stadig for krysspress fra politiet, medier og andre samfunnsaktører, og har et særlig behov for sterk beskyttelse, slik som nedfelt i Grunnloven § 22 annet ledd.
Mange av de samme rettssikkerhetshensyn som taler for at dommere skal ha et særlig stillingsvern, taler også for at personell med ansvar for påtaleavgjørelser skal ha det. Slike avgjørelser skal treffes etter beste faglige skjønn og uten utilbørlig ytre påvirkning eller press.
Vår oppfatning er at utvalget i liten grad har begrunnet behovet for at statsadvokatene ikke lengre skal være embetsmenn (embetsholdere), sml. særlig kap. 8.5, side 82, hvor temaet knapt vurderes i venstre spalte.
I utvalgets pkt. 8.5 anbefales at "riksadvokaten, assisterende riksadvokat, førstestatsadvokatene … utnevnes av Kongen i statsråd i embeter". Utvalgets manglende beskrivelse av skillet mellom førstestatsadvokater som embetsledere, førstestatsadvokater med spesialistansvar og førstestatsadvokater med avdelingsansvar, gjør det uklart hvilke stillinger som foreslås videreført som embetsmenn og motsatt. Mener utvalget at alle førstestatsadvokater skal utnevnes i embeter, eller er det bare førstestatsadvokater som embetsledere? Vi antar utvalget har ment sjefsstillingene (embetslederne).
Selv om overordnet nivå i påtalemyndigheten (f.eks. embetsleder/førstestatsadvokat overfor statsadvokat) etter lovendring nr. 122/2021 kan instruere om hvordan en sak skal behandles og avgjøres, hvilket synes å være utvalgets hovedbegrunnelse for å gjøre endringer i antall embeter innen påtalemyndigheten, er det vår oppfatning at denne instruksjonsordningen, særlig i forholdet mellom embetsleder og statsadvokat, foreløpig ikke har fått satt seg. Hitil har den i realitetet vært ikke-eksisterende. Vi viser her også til Prop. 146 L (2020-2021) s. 119-120, hvor det bl.a. påpekes fra departementets side at man bør være tilbakeholden med å benytte instruksjonsmyndigheten når det gjelder overprøving av bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Det samme gjelder selv om overordnet, f.eks. embetsleder, som hovedregel kan omgjøre vedtak truffet av underordnet, statsadvokat.
Ordningen er relativt ny og har, så langt, i alle fall i Nordland, ikke vært benyttet. Vår oppfatning er videre at embetsleder sjelden vil ha tid og kapasitet til å gå inn i og følge opp den enkelte sak. Vi antar videre at heller ikke riksadvokaten av eget tiltak vil ha tid eller kapasitet til å gå inn i enkletsaker ved de ulike statsadvokatembetene som ikke bringes inn for riksadvokaten i form av en klage over et påtalevedtak.
Embetsordningen for statsadvokatene har fungert meget godt i mer enn 200 år. Usikkerhet rundt praktiseringen av de nye reglene, som det også har vært uenighet om og innvendinger til, innført ved lov nr. 122/2021, er etter vårt syn et argument for at statsadvokatene fortsatt skal være embetsmenn (embetsholder). I tillegg til de hensyn som er nevnt foran (statsadvokatene som en del av den utøvende makt, ansvarlige for egne avgjørelser, med et sterkt beskyttelsesbehov, som står i et krysspress, og rettssikkerhetshensyn) mener vi derfor at statsadvokater fortsatt bør utnevnes i embeter.
Videre er det vår oppfatning at både politimester og visepolitimester fortsatt bør utnevnes i embeter for å sikre uavhengighet og skjerming for press f.eks. knyttet til spørsmål om iverksettelse av etterforsking i betent sak.
Vi er videre av den oppfatning at det vil kunne være en risiko for et redusert antall søkere til ledige stillinger som statsadvokat dersom statsadvokatstillingene i fremtiden ikke skal være embeter. Statsadvokatstillinger betraktes ofte på lik linje karrieremessig som tingrettsdommere, og dommerne skal ifølge utvalget fortsatt utnevnes i embeter, hvilket vi er enige i. Hvis det innføres et skille her, frykter vi at rekrutteringen som statsadvokat vil svekkes.
Avslutningsvis bemerkes at vi slutter oss til utvalgets forslag og begrunnelse i kap. 10.5 om at adgangen til åremålsutnevning av embetsmenn videreføres, og at åremålsperioden forlenges til 10 år.
Videre er vi enige i at begrepet embetsmann erstattes av det kjønnsnøytrale begrepet embetsholder.
Gjenpart av høringsuttalelsen sendes Justis- og beredskapsdepartementet, Riksadvokaten, Statsadvokatenes forening og Juristforbundet.