Dato: 31.10.2023 Foreningen Mot Psykisk Vold har følgende kommentarer til forslaget til Voldserstatningsforskrift. Vi nummererer punktene etter inndelingen i høringsnotatet. Først en kommentar om at det i høringsnotatet virker som om det settes likhetstegn mellom vold og fysisk vold. Vi hadde foretrukket at det flere steder i teksten, både i notatet og i utkast til forskrift, ble skrevet “fysisk og psykisk vold”. For eksempel kan overskriften for paragraf 1 endres til “§ 1 Krav til søknaden om voldserstatning for fysisk og psykisk vold”. Det står flere steder om “voldshandlingen” (i entall), mens både fysisk og psykisk mishandling i nære relasjoner som regel handler om en endeløs rekke av enkelthendelser, satt i system. Den utsatte lever i et regime preget av terror, kontroll og/eller av emosjonell og psykisk nedbryting. Vi ber om at ordlyden i forskriften endres slik at den bedre kan omfatte psykisk mishandling. Vi foreslår at det lages en konkret beskrivelse av hva slags psykisk vold/mishandling som er straffbar og dermed gir rett på erstatning. I dag er alle former for psykisk mishandling straffbar, mens dette praktiseres ikke. Psykisk vold kan være svært subtil, mens vi opplever at politiet først og fremst tar for seg den mest åpenbare og brutale psykiske volden, som trusler, kontroll og utskjelling/bruk av skjellsord. Psykisk mishandling er mye mer enn det. Vi ser for oss at Lovutvalget omnegativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold vil kunne hjelpe departementet med å lage en god beskrivelse. https://lovutvalg-negativ-sosial-kontroll.no/ Så til de ulike punktene i notatet. 2.2.1 Krav til søknaden om voldserstatning Vi forutsetter at elektronisk innsending av søknaden vil foregå på en sikker plattform, slik at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie. 2.2.2 Varslingsplikt til den påståtte skadevolderen For den voldsutsatte er det viktig for egen sikkerhet, trygghet og psykisk helse, å være informert om når skadevolder blir informert og hva slags opplysninger/dokumenter vedkommende får innsyn i, og hvordan innsynet skal foregå i praksis. All kommunikasjon til skadevolder/vedkommendes advokat bør sendes ut til den voldsutsatte først slik at han/hun kan være forberedt på reaksjoner fra skadevolder. Skadevolder skal ha innsyn i saken, men vi mener at det er vesentlig for den utsattes trygghet og psykiske helse, at alle opplysninger i dokumentasjonen som ikke omhandler selve voldshandlingene sladdes før skadevolder får se sin kopi. Vi vet om tilfeller der de utsatte ikke søker om erstatning fordi de ikke vil at skadevolder skal lese andre sensitive opplysninger om dem selv, i dokumentasjon fra helsepersonell og andre. Skadevolder som har barn med den utsatte kan også misbruke sensitive opplysninger i kontakt med barnevern, familievern, i helsevesenet, og andre instanser som involverer felles barn. Dette vil være til skade for den utsatte forelderen og barna. For å sikre at skadevolder ikke kan misbruke opplysningene er det viktig at vedkommende ikke får kopi av dokumentasjonen selv, men må møte hos sin advokat eller hos politiet for å lese gjennom dokumentene. Vedkommende må ikke få anledning til å ta kopi, fotografere med mobilen eller lignende, og dokumentene må behandles som politidokumenter. Vi foreslår at det tas inn konkrete regler om hvordan og når den utsatte og skadevolder skal informeres, og hvilke opplysninger som skadevolder skal ha innsyn i (dvs. kun det som gjelder voldshandlingene og ikke annen sensitiv informasjon om den utsatte) i Kapittel 1 i forskriften. 3 Oppnevning av sakkyndige ved søknad om voldserstatning Vi ser at det under punktet om gjeldende rett står at partene skal bli enige om hvilken spesialist som skal brukes. Vi har liten tro på at skadevolder vil være i stand til å velge en sakkyndig som er til beste for sakens løsning. De vil nok heller lete etter en sakkyndig som tjener deres sak om å få volden bagatellisert eller omskrevet til å være en “konflikt” mellom foreldrene, spesielt i saker som kun omhandler psykisk mishandling i nære relasjoner. Det er satt kritisk lys på sakkyndiges arbeid i barnefordelingssaker de siste årene, og vil vil unngå en situasjon der sakkyndige som eventuelt regnes om lite kompetente til å være sakkyndige i barnefordelingssaker i stedet finner nye oppdrag som sakkyndige i voldserstatningssaker. https://www.aftenposten.no/norge/i/J1OzJj/vil-kvalitetsvurdere-sakkyndiges-arbeid-i-saker-om-barnefordeling-i-retten https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/gPBRz9/ofte-er-de-mest-anerkjente-sakkyndige-psykologene-opptatt-da-maa-man-finne-andre-paa-listen Vi mener det bør finnes lister over godkjente sakkyndige som har demonstrert at de er saklige og sannferdige. Det må være egne sakkyndige som er spesialister på psykisk mishandling og på skadevirkningene av psykisk mishandling. Vi foreslår at det tas inn i Kapittel 2 at det skal utarbeides lister over godkjente sakkyndige, og at det er Kontoret for voldsoffererstatning og den voldsutsatte som skal velge sakkyndig, og at skadevolder ikke skal involveres i valget. 3.2.3 Krav til innholdet i spesialisterklæringen For å sikre at sakkyndiges erklæring er “informativ, sannferdig, relevant og klar” er det viktig at partene (både utsatt og skadevolder) får det sakkyndige mener er premissene for saken (de faktiske forhold) til gjennomlesing før den sakkyndige gjør sine vurderinger og konkluderer. Vi ønsker å sikre oss at den sakkyndige ikke har oversett eller misforstått viktige opplysninger i dokumentasjonen. Vi ser for oss at partene da må henvise til aktuelle sidetall og avsnitt i dokumentasjonen, hvor disse opplysningene allerede finnes. Vi innser jo at skadevolder vil komme med motsatt informasjon av det den utsatte kommer med, men tar for gitt at sakkyndig da redegjør saklig for hvem av partene det er grunn til å legge vekt på påstandene til. Vi foreslår at det i Kapittel 3 legges inn regler om at sakkyndig skal sende ut premissene for saken til partene før sakkyndig gjør sin vurdering og konkluderer, for å sikre at sentrale faktiske opplysninger ikke er utelatt. Sakkyndig må begrunne hvorfor vedkommende eventuelt velger å ikke legge vekt på opplysninger fra (en av) partene. 6 Barns rett til erstatning ved opplevd vold mot nærstående personer Også for psykisk mishandling av barn er det behov for en konkret og utfyllende beskrivelse av hva som regnes som straffbar psykisk mishandling av barn og hvilke type skader dette kan gi, ut over posttraumatisk stress. Det er kjent fra forskning at psykisk vold i barndommen gir mest psykiske og fysiske helseplager som voksen. https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/M3eRm0/vold-i-barndommen-paavirker-den-fysiske-helsen-senere-i-livet-saerlig-ett-funn-overrasket-forskeren Vi ser i notatet at Departementet mener at dersom de voldsutsatte barna selv har medvirket til vold mot den nærstående personen, så skal erstatningen reduseres, om barnet er nær myndighetsalderen. For oss er dette urimelig, fordi det at et barn medvirker til å utøve vold mot en nærstående i realiteten innebærer at de er ekstra skadet av volden de har opplevd eller har vært utsatt for selv. De er i våre øyne ikke mindre berettiget til erstatning, snarere tvert imot: De er så skadet at de selv har ender som skadevolder. Vi mener at barn som selv medvirker til vold ikke skal få redusert erstatning, og de må få hjelp til å slutte å utøve vold. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Vi ser av tabellen på side 28-29 en tydelig trend i at det er en betydelig økning i hvilke saker søknadene blir avslått, og det bekymrer oss. Omfanget av vold har ifølge NKVTS sin nyeste forekomststudie heller økt enn at det har gått ned, spesielt under pandemien. Ut fra forekomststudiene er det over 100 000 barn i Norge som utsettes for vold, og at det kun innvilges erstatning til færre enn 100 i året virker for oss å være et altfor lavt tall. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
