Høring - forslag til forskrift til voldserstatningsloven (voldserstatningsforskriften)
Sivilrettsforvaltningen viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 19.09.23 med høringsfrist 31.10.23.
Sivilrettsforvaltningen behandler blant annet klagesaker etter voldserstatningsloven (vol.), voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften.
Sivilrettsforvaltningen stiller seg bak departementets forslag i sin helhet. Det er vår vurdering at forslag til forskriftsbestemmelser ivaretar brukernes rettssikkerhet og lovgivers intensjoner om en enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv ordning. Reglene gir god forutsigbarhet ved uttrykkelig å angi dokumentasjonskrav, og reglene ivaretar erstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående.
I det følgende gis det merknader på forhold hvor departementet særskilt har bedt om høringsinstansenes syn.
Departementet ber i punkt 4.2.2 om høringsinstansenes syn på om det allerede nå er hensiktsmessig å forskriftsfeste et makstak for dekning av utgifter til advokat etter vol. § 10 første ledd, ved søknader om oppreisningserstatning. Sivilrettsforvaltningen er enig med departementet i at det på nåværende tidspunkt ikke fremstår som hensiktsmessig å sette en slik øvre grense. Vi mener det er behov for mer erfaring med den nye loven, før det eventuelt vurderes å innføre makstak på dekning av utgifter til advokat. Vilkåret om at utgifter til advokat dekkes kun der sakens omfang og kompleksitet tilsier det, og i den utstrekning slike utgifter er nødvendige og rimelige, gir inntil videre gir en tilstrekkelig avgrensning.
Departementet ber i punkt 5.2.2 om innspill på om straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår og prøveløslatelse med vilkår bør utelates fra ordningen med ettergivelse av forsinkelsesrenter på regresskrav. Sivilrettsforvaltningen er enig med departementet i at det ikke bør skilles mellom de ulike straffegjennomføringsformene. Det er ulike årsaker til gjennomføring av straff utenfor fengsel, og ikke alle som soner hjemme har mulighet til inntektsgivende arbeid. Sivilrettsforvaltningen mener derfor at fritaket bør gjelde alle som soner straff, uavhengig av soningsform. Dette vil også bidra til en mer forutsigbar, effektiv og enklere praktiserbar ordning.
Sivilrettsforvaltningen har ikke innspill til hvorvidt også andre strafferettslige reaksjoner enn de som beskrives i straffegjennomføringsloven § 10, som overføring til tvungent psykisk helsevern og samfunnsstraff, bør gi mulighet til fritak fra forsinkelsesrenter på regresskrav. For å sikre at regelverket er forutsigbart, rettferdig og effektivt, bemerkes imidlertid at det etter vår oppfatning bør fremgår uttrykkelig, og ikke bero på skjønn, hvilke straffereaksjoner som gir fritak fra forsinkelsesrenter.
Sivilrettsforvaltningen viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 19.09.23 med høringsfrist 31.10.23.
Sivilrettsforvaltningen behandler blant annet klagesaker etter voldserstatningsloven (vol.), voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften.
Sivilrettsforvaltningen stiller seg bak departementets forslag i sin helhet. Det er vår vurdering at forslag til forskriftsbestemmelser ivaretar brukernes rettssikkerhet og lovgivers intensjoner om en enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv ordning. Reglene gir god forutsigbarhet ved uttrykkelig å angi dokumentasjonskrav, og reglene ivaretar erstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående.
I det følgende gis det merknader på forhold hvor departementet særskilt har bedt om høringsinstansenes syn.
Departementet ber i punkt 4.2.2 om høringsinstansenes syn på om det allerede nå er hensiktsmessig å forskriftsfeste et makstak for dekning av utgifter til advokat etter vol. § 10 første ledd, ved søknader om oppreisningserstatning. Sivilrettsforvaltningen er enig med departementet i at det på nåværende tidspunkt ikke fremstår som hensiktsmessig å sette en slik øvre grense. Vi mener det er behov for mer erfaring med den nye loven, før det eventuelt vurderes å innføre makstak på dekning av utgifter til advokat. Vilkåret om at utgifter til advokat dekkes kun der sakens omfang og kompleksitet tilsier det, og i den utstrekning slike utgifter er nødvendige og rimelige, gir inntil videre gir en tilstrekkelig avgrensning.
Departementet ber i punkt 5.2.2 om innspill på om straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår og prøveløslatelse med vilkår bør utelates fra ordningen med ettergivelse av forsinkelsesrenter på regresskrav. Sivilrettsforvaltningen er enig med departementet i at det ikke bør skilles mellom de ulike straffegjennomføringsformene. Det er ulike årsaker til gjennomføring av straff utenfor fengsel, og ikke alle som soner hjemme har mulighet til inntektsgivende arbeid. Sivilrettsforvaltningen mener derfor at fritaket bør gjelde alle som soner straff, uavhengig av soningsform. Dette vil også bidra til en mer forutsigbar, effektiv og enklere praktiserbar ordning.
Sivilrettsforvaltningen har ikke innspill til hvorvidt også andre strafferettslige reaksjoner enn de som beskrives i straffegjennomføringsloven § 10, som overføring til tvungent psykisk helsevern og samfunnsstraff, bør gi mulighet til fritak fra forsinkelsesrenter på regresskrav. For å sikre at regelverket er forutsigbart, rettferdig og effektivt, bemerkes imidlertid at det etter vår oppfatning bør fremgår uttrykkelig, og ikke bero på skjønn, hvilke straffereaksjoner som gir fritak fra forsinkelsesrenter.