Til Nærings- og fiskeridepartementet
Brukthandellova angår mange av reparatørbedriftene i Norge. Undertegnede har vært primus motor for kartlegging av hele reparatørbransjen i Kristiansand tre ganger (i 2017, 2018 og 2020). Jeg har intervjuet omtrent 100 reparatørbedrifter i Norge, fra Kristiansand i sør til Bodø i nord. Noen av disse intervjuene er publisert på min blogg www.reparatorenekommer.no Siden jeg har tett kontakt med reparatørbransjen, tror jeg det kan være nyttig at jeg deler noen erfaringer og observasjoner i denne høringsuttalelsen om endringer i brukthandelregelverket.
Om reparatørbransjen i Norge
Først vil jeg gjøre oppmerksom på at reparatørbransjen i Norge anno 2023 er svak. Reparatørbedriftene er som regel små, og mangler dessverre ofte et markedsføringsbudsjett. Mange av bedriftene jeg har intervjuet er verken medlem av NHO eller den lokale næringsforeningen, for det har de ikke råd til. Det er illustrerende at det ikke finnes noen høringsinstanser som kan snakke på vegne av alle reparatørbedriftene. Norge mangler en nasjonal reparatørklynge, som kunne ha samlet reparatørbedrifter fra ulike fagfelt til arbeid for felles interesser.
Årsaken til at reparatørbransjen er svak, er at hele vårt økonomiske system er innrettet for «kjøp, bruk & kast». Dette er blant annet dokumentert i «Barrierer for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge», delutredning nr 2 av kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi (Deloitte, september 2020). For lineære (dvs «vanlige») bedrifter i varehandelen er reparasjoner stort sett plasskrevende plunder og heft.
Sammenhengen mellom bruktsalg og reparasjon
Reparatørbransjen er knapt nevnt i høringsnotatet. Departementet er tydeligvis ikke klar over det store potensialet bruktsalg utgjør for denne bransjen.
Hovedårsaken til det store potensialet for bruktsalg i reparatørbedriftene er sesongvariasjon. Møbelverkstedene har det som regel travelt i desember, fordi mange kunder bestiller omtrekk av møbler som skal være klare til jul. Sykkelreparatørene har høysesong på våren, for da vil alle ha sykkelen i topp stand. I desember er det neppe travelt på et sykkelverksted. Ergo er det en god kombinasjon å drive verksted pluss reparere ting man kan selge. Dette jevner ut sesongene, og gjør at verkstedene kan ha folk i arbeid hele året.
De aller fleste reparatørene selger allerede noe. Sykkelverkstedene selger for eksempel lappesaker og nye dekk. Det å kunne kombinere verksted med salg av reparerte, brukte ting vil skaffe reparatørbedriftene flere bein å stå på.
Dagens brukthandellov, som krever løyve fra politiet, protokollplikt og 14 dagers oppbevaringsplikt, er dermed et byråkratisk hinder for reparatørbedrifter som ønsker å utvide virksomheten til bruktsalg. Jeg kjenner til flere konkrete eksempler på dette, men bedriftene ber meg tynt om å ikke nevne dem ved navn.
Raskest mulig endring
Undertegnede har tidligere foreslått å avgrense brukthandelloven til å gjelde verdisaker, kunstverk og bruktbiler. Salg av alle andre typer brukte ting er mer en nok regulert gjennom andre lover næringslivet må følge, blant annet bokføringsloven og hvitvaskingsloven. Næringsdepartementet skriver i høringsnotatet at en mulighet er å oppheve brukthandelloven, men da trengs det en overgangsordning for bruktbilforhandlere, samt et tillegg i kulturminneloven som sikrer kontroll med de som selger kulturgjenstander og kunstverk.
Mitt råd er å gjøre det som går fortest. Brukthandelloven har ligget som en våt klut over miljøvennlige bedrifter altfor lenge. Ikke la et perfekt framtidig system stå i veien for å gjøre det lettere å selge brukte bukser og sykler nå. Det vil si at jeg anbefaler det som departementet kaller alternativ 2: Endre brukthandelloven slik at den kun gjelder for salg av følgende varer:
-Edelstener, edelt metall og perler
-Kunstverk, samleobjekter og antikviteter
Jeg tror dette er den raskeste løsninga for å få til endring, så verksteder og butikker kan begynne å selge vanlige brukte varer uten ekstra byråkrati og politiløyve.
Om avfall og bruktsalg
Hver eneste innbygger i Norge, fra nyfødte til nitti-åringer, kastet i gjennomsnitt 387 kilo søppel i 2022 (Kilde: SSB). Da er ikke avfall fra næringslivet regnet med. Men næringslivet er jo butikkene vi handler i, bygging av husene vi bor i, og stedene vi jobber. Total mengde søppel i Norge i 2021 var 11,6 millioner tonn (Kilde: SSB. Tall for 2022 er ikke offentliggjort ennå). Dette betyr 2.150 kilo (!) på hver av oss, når næringsavfallet inkluderes. På bare ett år. Norge er et av Europas minst sirkulære samfunn.
For å endre på dette trengs det mange ulike tiltak for å promotere reparasjon og gjenbruk, og begrense sløseri og salg av varer som går fort i stykker. Å endre brukthandelloven er bare en liten bit av den jobben som må gjøres. Men den er viktig, fordi dagens omsetning av brukte varer i Norge hovedsakelig handler om ting som er i salgbar stand. Uperfekte varer blir som hovedregel kastet. Ved å forenkle brukthandelloven legger vi til rette for at bedrifter med verksted og reparatørkompetanse kan reparere sykler, vaskemaskiner og andre varer som ellers ville ha blitt kasta. Dette gir et mye større potensiale for bruktsalg enn dagens beskjedne mengder.
Vi lever i et komplisert land med veldig mange regler. De fleste er innført i aller beste hensikt, for å beskytte noen eller hjelpe noen. Regler om at folk som selger brukte varer må ha tillatelse fra politiet, ble innført for 116 år siden, i lov om handelsnæringen fra 1907. Formålet er edelt: Å forebygge heleri. Konsekvensen av disse reglene er at det kreves polititillatelse og fysisk protokoll for at en liten fotobutikk skal kunne starte med å selge vintage bilderammer. Dette tullet har pågått lenge nok. Eller som departementet selv skriver:
«Et velfungerende bruktmarked kan bidra til økt omsetting av brukte varer og redusere behovet for ny produksjon. Samtidig kan det legge grunnlaget for nye forretningsmodeller, arbeidsplasser og økt verdiskapning» - også i reparatørbransjen.
Brukthandellova angår mange av reparatørbedriftene i Norge. Undertegnede har vært primus motor for kartlegging av hele reparatørbransjen i Kristiansand tre ganger (i 2017, 2018 og 2020). Jeg har intervjuet omtrent 100 reparatørbedrifter i Norge, fra Kristiansand i sør til Bodø i nord. Noen av disse intervjuene er publisert på min blogg www.reparatorenekommer.no Siden jeg har tett kontakt med reparatørbransjen, tror jeg det kan være nyttig at jeg deler noen erfaringer og observasjoner i denne høringsuttalelsen om endringer i brukthandelregelverket.
Om reparatørbransjen i Norge
Først vil jeg gjøre oppmerksom på at reparatørbransjen i Norge anno 2023 er svak. Reparatørbedriftene er som regel små, og mangler dessverre ofte et markedsføringsbudsjett. Mange av bedriftene jeg har intervjuet er verken medlem av NHO eller den lokale næringsforeningen, for det har de ikke råd til. Det er illustrerende at det ikke finnes noen høringsinstanser som kan snakke på vegne av alle reparatørbedriftene. Norge mangler en nasjonal reparatørklynge, som kunne ha samlet reparatørbedrifter fra ulike fagfelt til arbeid for felles interesser.
Årsaken til at reparatørbransjen er svak, er at hele vårt økonomiske system er innrettet for «kjøp, bruk & kast». Dette er blant annet dokumentert i «Barrierer for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge», delutredning nr 2 av kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi (Deloitte, september 2020). For lineære (dvs «vanlige») bedrifter i varehandelen er reparasjoner stort sett plasskrevende plunder og heft.
Sammenhengen mellom bruktsalg og reparasjon
Reparatørbransjen er knapt nevnt i høringsnotatet. Departementet er tydeligvis ikke klar over det store potensialet bruktsalg utgjør for denne bransjen.
Hovedårsaken til det store potensialet for bruktsalg i reparatørbedriftene er sesongvariasjon. Møbelverkstedene har det som regel travelt i desember, fordi mange kunder bestiller omtrekk av møbler som skal være klare til jul. Sykkelreparatørene har høysesong på våren, for da vil alle ha sykkelen i topp stand. I desember er det neppe travelt på et sykkelverksted. Ergo er det en god kombinasjon å drive verksted pluss reparere ting man kan selge. Dette jevner ut sesongene, og gjør at verkstedene kan ha folk i arbeid hele året.
De aller fleste reparatørene selger allerede noe. Sykkelverkstedene selger for eksempel lappesaker og nye dekk. Det å kunne kombinere verksted med salg av reparerte, brukte ting vil skaffe reparatørbedriftene flere bein å stå på.
Dagens brukthandellov, som krever løyve fra politiet, protokollplikt og 14 dagers oppbevaringsplikt, er dermed et byråkratisk hinder for reparatørbedrifter som ønsker å utvide virksomheten til bruktsalg. Jeg kjenner til flere konkrete eksempler på dette, men bedriftene ber meg tynt om å ikke nevne dem ved navn.
Raskest mulig endring
Undertegnede har tidligere foreslått å avgrense brukthandelloven til å gjelde verdisaker, kunstverk og bruktbiler. Salg av alle andre typer brukte ting er mer en nok regulert gjennom andre lover næringslivet må følge, blant annet bokføringsloven og hvitvaskingsloven. Næringsdepartementet skriver i høringsnotatet at en mulighet er å oppheve brukthandelloven, men da trengs det en overgangsordning for bruktbilforhandlere, samt et tillegg i kulturminneloven som sikrer kontroll med de som selger kulturgjenstander og kunstverk.
Mitt råd er å gjøre det som går fortest. Brukthandelloven har ligget som en våt klut over miljøvennlige bedrifter altfor lenge. Ikke la et perfekt framtidig system stå i veien for å gjøre det lettere å selge brukte bukser og sykler nå. Det vil si at jeg anbefaler det som departementet kaller alternativ 2: Endre brukthandelloven slik at den kun gjelder for salg av følgende varer:
-Edelstener, edelt metall og perler
-Kunstverk, samleobjekter og antikviteter
Jeg tror dette er den raskeste løsninga for å få til endring, så verksteder og butikker kan begynne å selge vanlige brukte varer uten ekstra byråkrati og politiløyve.
Om avfall og bruktsalg
Hver eneste innbygger i Norge, fra nyfødte til nitti-åringer, kastet i gjennomsnitt 387 kilo søppel i 2022 (Kilde: SSB). Da er ikke avfall fra næringslivet regnet med. Men næringslivet er jo butikkene vi handler i, bygging av husene vi bor i, og stedene vi jobber. Total mengde søppel i Norge i 2021 var 11,6 millioner tonn (Kilde: SSB. Tall for 2022 er ikke offentliggjort ennå). Dette betyr 2.150 kilo (!) på hver av oss, når næringsavfallet inkluderes. På bare ett år. Norge er et av Europas minst sirkulære samfunn.
For å endre på dette trengs det mange ulike tiltak for å promotere reparasjon og gjenbruk, og begrense sløseri og salg av varer som går fort i stykker. Å endre brukthandelloven er bare en liten bit av den jobben som må gjøres. Men den er viktig, fordi dagens omsetning av brukte varer i Norge hovedsakelig handler om ting som er i salgbar stand. Uperfekte varer blir som hovedregel kastet. Ved å forenkle brukthandelloven legger vi til rette for at bedrifter med verksted og reparatørkompetanse kan reparere sykler, vaskemaskiner og andre varer som ellers ville ha blitt kasta. Dette gir et mye større potensiale for bruktsalg enn dagens beskjedne mengder.
Vi lever i et komplisert land med veldig mange regler. De fleste er innført i aller beste hensikt, for å beskytte noen eller hjelpe noen. Regler om at folk som selger brukte varer må ha tillatelse fra politiet, ble innført for 116 år siden, i lov om handelsnæringen fra 1907. Formålet er edelt: Å forebygge heleri. Konsekvensen av disse reglene er at det kreves polititillatelse og fysisk protokoll for at en liten fotobutikk skal kunne starte med å selge vintage bilderammer. Dette tullet har pågått lenge nok. Eller som departementet selv skriver:
«Et velfungerende bruktmarked kan bidra til økt omsetting av brukte varer og redusere behovet for ny produksjon. Samtidig kan det legge grunnlaget for nye forretningsmodeller, arbeidsplasser og økt verdiskapning» - også i reparatørbransjen.