Innledning
Vi viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 24. juli 2023 med forslag til endring i brukthandelsregelverket.
Økokrims ansvarsområde omfatter økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder illegal omsetning kunst- og kulturminneobjekter og hvitvasking ved omsetning av verdigjenstander.
Da brukthandellova i 2019 ble foreslått opphevet, avga Økokrim høringsuttalelse datert 12. juni 2019. Vår uttalelse fra den gang er fortsatt relevant og vi viser derfor til denne i sin helhet:
https://www.regjeringen.no/contentassets/f3add1daa5c54d9c930ddcb667b80348/okokrim.pdf?uid=%C3%98kokrim
Innledningsvis bemerkes at brukthandellovgivningen virker forebyggende på flere måter enn ved å hindre at brukthandlere selv bevisst begår heleri, i det lovens virkemidler også er egnet til å forhindre at brukthandlere misbrukes til hvitvasking uten at de selv er klar over dette.
Økokrims ansvarsområde omfatter økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder illegal omsetning kunst- og kulturminneobjekter og hvitvasking ved omsetning av verdigjenstander.
Da brukthandellova i 2019 ble foreslått opphevet, avga Økokrim høringsuttalelse datert 12. juni 2019. Vår uttalelse fra den gang er fortsatt relevant og vi viser derfor til denne i sin helhet:
https://www.regjeringen.no/contentassets/f3add1daa5c54d9c930ddcb667b80348/okokrim.pdf?uid=%C3%98kokrim
Innledningsvis bemerkes at brukthandellovgivningen virker forebyggende på flere måter enn ved å hindre at brukthandlere selv bevisst begår heleri, i det lovens virkemidler også er egnet til å forhindre at brukthandlere misbrukes til hvitvasking uten at de selv er klar over dette.
Generelle bemerkninger til høringsnotatets kap. 2.2.3 Heleri, hvitvasking og tyveri
Statistikken i høringsnotatet tar utgangspunkt i antall anmeldte lovbrudd. I denne forbindelse bemerker vi at en statistikk basert på antall anmeldte forhold er lite egnet til å beskrive omfanget av hvitvasking i et samfunn, siden det sjelden er en direkte fornærmet i den aktuelle typen saker. Dersom statistikken likevel legges til grunn, viser denne samtidig at tendensen er at grov hvitvasking er et økende problem. Økokrims trusselvurdering for 2022 underbygger også at hvitvasking er et stort problem og at omsetning av brukte verdigjenstander som klokker blir benyttet som metode:
"Danmark registrerte en økning i antall oppdagede pengemuldyrkontoer på 400 prosent i perioden 2018 til 2020.62 I Norge rapporterte en av de største bankene at de avviklet nærmere 1500 kundeforhold i 2021 grunnet mistanke om hvitvasking, bedrageri, svindel og pengemuldyraktivitet. Dette er økning fra 2020, og en fortsettelse av en trend man har sett over flere år. Økokrim opplever også at antall rapporteringer om pengemuldyr har økt de siste fem årene. (...) Det er også rapportert om flere tilfeller hvor relativt unge personer har mottatt penger fra bedrageri, for deretter å hvitvaske disse ved kjøp av kostbare klokker."
Det vises også til politiets trusselvurdering for 2022, hvor det i situasjonsbeskrivelsen blant annet står følgende: "Ved andre former for hvitvasking, som konvertering av utbytte til verdigjenstander, benyttes legal næringsvirksomhet ved at det opprettes egne foretak som selger blant annet kostbare klokker."
Vi kan på denne bakgrunn ikke si oss enig i et etterlatt inntrykk av at dette er et problem som er i ferd med å bli kraftig redusert.
Omsetning av kunst og verdigjenstander er for øvrig svært godt kjent som metode for hvitvasking. Gjeldende trusselbilde viser videre at nasjonalt og internasjonalt er den illegale handelen med kulturminner økende og knyttes blant annet til organisert kriminalitet.
"Danmark registrerte en økning i antall oppdagede pengemuldyrkontoer på 400 prosent i perioden 2018 til 2020.62 I Norge rapporterte en av de største bankene at de avviklet nærmere 1500 kundeforhold i 2021 grunnet mistanke om hvitvasking, bedrageri, svindel og pengemuldyraktivitet. Dette er økning fra 2020, og en fortsettelse av en trend man har sett over flere år. Økokrim opplever også at antall rapporteringer om pengemuldyr har økt de siste fem årene. (...) Det er også rapportert om flere tilfeller hvor relativt unge personer har mottatt penger fra bedrageri, for deretter å hvitvaske disse ved kjøp av kostbare klokker."
Det vises også til politiets trusselvurdering for 2022, hvor det i situasjonsbeskrivelsen blant annet står følgende: "Ved andre former for hvitvasking, som konvertering av utbytte til verdigjenstander, benyttes legal næringsvirksomhet ved at det opprettes egne foretak som selger blant annet kostbare klokker."
Vi kan på denne bakgrunn ikke si oss enig i et etterlatt inntrykk av at dette er et problem som er i ferd med å bli kraftig redusert.
Omsetning av kunst og verdigjenstander er for øvrig svært godt kjent som metode for hvitvasking. Gjeldende trusselbilde viser videre at nasjonalt og internasjonalt er den illegale handelen med kulturminner økende og knyttes blant annet til organisert kriminalitet.
Departementets forslag om å oppheve brukthandellova
Som det fremgår av vår høringsuttalelse fra 2019 støtter Økokrim ikke forslaget om å oppheve brukthandellova (og -forskriften). Vi viser til vår uttalelse fra den gang, hvor vi særlig fremhevet regelverkets forebyggende effekt som etter vårt syn også gjør brukthandlere mindre utsatt for hvitvasking enn de ellers ville ha vært, samtidig som useriøse aktører i større grad holdes utenfor bransjen. I denne sammenheng er både løyve, protokollføring og kontrollregler av betydning. Den forebyggende effekten av dette bør etter vår mening ikke undervurderes.
I tillegg til hva vi uttalte i 2019, bemerker vi at den generelle bokføringsplikten og betaling over bank vil kunne ivareta sporbarhet av enkelttransaksjoner. Dagens bokføringsregler har imidlertid ikke den samme preventive effekten som dagens krav om protokollføring. Det er protokollføringsplikten i brukthandelloven, kombinert med mulighet til pålegg om rapportering til politiet om innkjøp av slike gjenstander, som sikrer at denne informasjonen gjøres løpende tilgjengelig for politiet.
Økokrim er imidlertid enig med departementet i at regelverket bør endres, for bedre å ivareta hensynet til verdiskapning og bærekraft. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. Ivaretagelse av de kryssende hensynene ivaretas etter vårt skjønn best ved å beholde reguleringen, men i en mer begrenset form.
I tillegg til hva vi uttalte i 2019, bemerker vi at den generelle bokføringsplikten og betaling over bank vil kunne ivareta sporbarhet av enkelttransaksjoner. Dagens bokføringsregler har imidlertid ikke den samme preventive effekten som dagens krav om protokollføring. Det er protokollføringsplikten i brukthandelloven, kombinert med mulighet til pålegg om rapportering til politiet om innkjøp av slike gjenstander, som sikrer at denne informasjonen gjøres løpende tilgjengelig for politiet.
Økokrim er imidlertid enig med departementet i at regelverket bør endres, for bedre å ivareta hensynet til verdiskapning og bærekraft. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. Ivaretagelse av de kryssende hensynene ivaretas etter vårt skjønn best ved å beholde reguleringen, men i en mer begrenset form.
Avgrensningen av lovens virkeområde i alternativ 2
Økokrim støtter at de gjenstander som fremgår av utkastet til ny lov § 2 første ledd nr 1-3 omfattes. Dette er gjenstander som åpenbart bør ligge i kjernen av lovens virkeområde.
Når det særlig gjelder omsetning av brukte biler (§ 2 første ledd nr 4), legger vi til grunn at andre høringsinstanser har bedre forutsetninger for å uttale seg om de de særlige spørsmålene dette reiser.
Økokrim mener imidlertid at loven også bør omfatte andre verdigjenstander over en viss verdi. Klokker bør nevnes særskilt, da plassering av utbytte ved kjøp av klokker er en kjent hvitvaskingsteknikk, på samme måte som for edelmetaller.
Når det gjelder departementets betenkeligheter mot å benytte innkjøps- eller utsalgspris som grunnlag, basert på en tanke om at slike priser kan manipuleres, bemerker vi at dette kun vil være en fare i situasjoner hvor brukthandleren ønsker å bryte regelverket. Om man derimot legger til grunn at brukthandlere med løyve i all hovedsak er lovlydige borgere, som kan misbrukes av andre til hvitvasking på samme måte som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil et system basert på innkjøps- og utsalgspris i kombinasjon med protokollføring og oppbevaringsplikt, være et egnet hjelpemiddel.
En verdigrense bør etter vårt syn også kunne vurderes for kunst, siden en andel kunst som omsettes har liten verdi. Ved å se hen til statistikk fra tidligere års kunstauksjoner hos relevante norske og utenlandske aktører mener vi at en beløpsgrense på 20.000 kroner vil kunne fange opp store deler av brukthandelomsetningen som er interessant i kriminalitetsbekjempelsen. En slik grense bør - sett i lys av samfunnsutviklingen - også kunne benyttes for andre verdigjenstander, men da ikke for gjenstander som fremgår av utkastet til ny lov § 2 første ledd nr 1 og 2.
Oppsummert støtter vi den avgrensningen som foreslås av departementet, med et virkeområde basert på de varekategorier som fremgår at lovutkastet, men at man i tillegg tar med klokker. Videre mener vi at virkeområdet også bør omfatte andre typer gjenstander forutsatt at disse har en antatt omsetningsverdi på, eller blir kjøpt av brukthandleren for, kr 20.000 eller mer. Denne beløpsgrensen kan også vurderes benyttet for gjenstander som fremgår av utkastet til ny lov § 2 første ledd nr 3 samt for klokker.
En slik løsning vil gjøre det enklere å drive omsetning og utvikle nye forretningsmodeller, legge bedre til rette for en sirkulær økonomi og redusere byrdene for næringsdrivende, uten at dette i for stor grad dermed svekker dagens muligheter til å forebygge og oppdage ulovlig omsetning.
Når det særlig gjelder omsetning av brukte biler (§ 2 første ledd nr 4), legger vi til grunn at andre høringsinstanser har bedre forutsetninger for å uttale seg om de de særlige spørsmålene dette reiser.
Økokrim mener imidlertid at loven også bør omfatte andre verdigjenstander over en viss verdi. Klokker bør nevnes særskilt, da plassering av utbytte ved kjøp av klokker er en kjent hvitvaskingsteknikk, på samme måte som for edelmetaller.
Når det gjelder departementets betenkeligheter mot å benytte innkjøps- eller utsalgspris som grunnlag, basert på en tanke om at slike priser kan manipuleres, bemerker vi at dette kun vil være en fare i situasjoner hvor brukthandleren ønsker å bryte regelverket. Om man derimot legger til grunn at brukthandlere med løyve i all hovedsak er lovlydige borgere, som kan misbrukes av andre til hvitvasking på samme måte som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil et system basert på innkjøps- og utsalgspris i kombinasjon med protokollføring og oppbevaringsplikt, være et egnet hjelpemiddel.
En verdigrense bør etter vårt syn også kunne vurderes for kunst, siden en andel kunst som omsettes har liten verdi. Ved å se hen til statistikk fra tidligere års kunstauksjoner hos relevante norske og utenlandske aktører mener vi at en beløpsgrense på 20.000 kroner vil kunne fange opp store deler av brukthandelomsetningen som er interessant i kriminalitetsbekjempelsen. En slik grense bør - sett i lys av samfunnsutviklingen - også kunne benyttes for andre verdigjenstander, men da ikke for gjenstander som fremgår av utkastet til ny lov § 2 første ledd nr 1 og 2.
Oppsummert støtter vi den avgrensningen som foreslås av departementet, med et virkeområde basert på de varekategorier som fremgår at lovutkastet, men at man i tillegg tar med klokker. Videre mener vi at virkeområdet også bør omfatte andre typer gjenstander forutsatt at disse har en antatt omsetningsverdi på, eller blir kjøpt av brukthandleren for, kr 20.000 eller mer. Denne beløpsgrensen kan også vurderes benyttet for gjenstander som fremgår av utkastet til ny lov § 2 første ledd nr 3 samt for klokker.
En slik løsning vil gjøre det enklere å drive omsetning og utvikle nye forretningsmodeller, legge bedre til rette for en sirkulær økonomi og redusere byrdene for næringsdrivende, uten at dette i for stor grad dermed svekker dagens muligheter til å forebygge og oppdage ulovlig omsetning.
Nærmere om et eventuelt nytt regelverk
Økokrim støtter at bevillingsordningen og protokollføringsplikten videreføres og vi viser i denne forbindelse også til vår høringsuttalelse av 12. juni 2019.
Til departementets forslag bemerkes likevel at det i brukthandellova § 10 annet ledd kreves at protokollen skal føres kronologisk og til en hver tid være ajour. For at kontrollmulighetene, og dermed også den forebyggende effekten, ikke skal bli vesentlig svekket, må det være et tilsvarende krav om ajourhold i sanntid også for opplysninger etter bokføringsforskriften § 8-10-2. Det forutsettes også fortsatt tilgang for politiet i kontrolløyemed.
Kravet om ajourhold har også en side til oppbevaringsplikten, da dette bidrar til å gjøre det mulig å oppdage at for eksempel uvurderlige kulturgjenstander er i ferd med å bli ulovlig omsatt, og dermed sikre at de ikke kommer på avveie. Tilsvarende gjelder for tyvegods hvor krav om ajourhold og oppbevaringsplikt til sammen bidrar til at stjålne gjenstander kan tilbakeføres til rette eier.
Ny lov som skissert vil for øvrig ikke bare bidra til å forebygge tradisjonelle helerier ved for eksempel omsetning av stjålne gjenstander og lette politiets arbeid med å spore opp slike gjenstander. Den vil også kunne være egnet til å forebygge omsetning av gjenstander som er kjøpt for utbytte av andre straffbare handlinger.
Forslaget vil også kunne bidra til bekjempelse av nasjonal og internasjonal illegal handel med kulturminner, en kriminalitet som ifølge FATF og Interpol eskalerer og knyttes til blant annet organisert kriminalitet, terrorfinansiering og desimering av verdensarven.
Til departementets forslag bemerkes likevel at det i brukthandellova § 10 annet ledd kreves at protokollen skal føres kronologisk og til en hver tid være ajour. For at kontrollmulighetene, og dermed også den forebyggende effekten, ikke skal bli vesentlig svekket, må det være et tilsvarende krav om ajourhold i sanntid også for opplysninger etter bokføringsforskriften § 8-10-2. Det forutsettes også fortsatt tilgang for politiet i kontrolløyemed.
Kravet om ajourhold har også en side til oppbevaringsplikten, da dette bidrar til å gjøre det mulig å oppdage at for eksempel uvurderlige kulturgjenstander er i ferd med å bli ulovlig omsatt, og dermed sikre at de ikke kommer på avveie. Tilsvarende gjelder for tyvegods hvor krav om ajourhold og oppbevaringsplikt til sammen bidrar til at stjålne gjenstander kan tilbakeføres til rette eier.
Ny lov som skissert vil for øvrig ikke bare bidra til å forebygge tradisjonelle helerier ved for eksempel omsetning av stjålne gjenstander og lette politiets arbeid med å spore opp slike gjenstander. Den vil også kunne være egnet til å forebygge omsetning av gjenstander som er kjøpt for utbytte av andre straffbare handlinger.
Forslaget vil også kunne bidra til bekjempelse av nasjonal og internasjonal illegal handel med kulturminner, en kriminalitet som ifølge FATF og Interpol eskalerer og knyttes til blant annet organisert kriminalitet, terrorfinansiering og desimering av verdensarven.