Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er enig i Totalberedskapskommisjonens forslag til konklusjoner når det gjelder den nasjonale atomberedskapen.
DSA slutter seg til Totalberedskapskommisjonens vurderinger av RN-beredskapen som god og presis. Kommisjonen fremhever hvordan Kriseutvalget for atomberedskap (KU) er et internasjonalt anerkjent eksempel på god praksis, og er tydelig på at KUs fullmakter i akuttfasen må videreføres, og at det bør skje en styrking av atomberedskapen. Som kommisjonen beskriver, har KU egne forhåndsdefinerte fullmakter og rapporteringslinjer til regjeringen. Basert på erfaringer fra hendelser og øvelser finnes det et potensiale for å fortsette å tydeliggjøre planverk og samordning innenfor disse fastlagte rammene. DSA støtter kommisjonens tydelige anbefaling om at dette må skje innenfor sektoransvaret og KUs eksisterende fullmakter og rammer.
KU har på vegne av regjeringen utviklet et forslag til et syvende dimensjonerende scenario for atomberedskapen. For første gang siden den kalde krigen er det foreslått å vurdere å dimensjonere vår beredskap også for et scenario som beskriver bruk av kjernevåpen mot eller i nærheten av Norge. Scenariet krever i større grad enn de øvrige seks scenariene godt tverrsektorielt samarbeid, horisontalt og vertikalt og DSA og KU har en sentral rolle i dette arbeidet. I hvilken grad et slik scenario skal være dimensjonerende for atomberedskapen fastsettes av regjeringen slik det har vært gjort for de andre seks scenariene.
Siden DSA ga sine innspill til Totalberedskapskommisjonen i 2022 har DSA også jobbet for å klargjøre sin sektormyndighet og tydeliggjøre rolle- og ansvarsforhold mot andre forurensningsmyndigheter, særlig Kystverket i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av øvelse Arctic Reihn 2023. DSA har jobbet for å tydeliggjøre DSAs rolle etter loven som statlig aksjonsmyndighet og for å gi kommunene et ansvar for beredskap ved mindre tilfelle av akutt radioaktiv forurensning, samt klargjøre kommunenes bistandsplikt ved større tilfeller av akutt radioaktiv forurensning. Tanken har vært å benytte IUAene, som er kommunenes allerede etablerte samarbeid for å håndtere tilfeller av annen akutt forurensning, for slik å utnytte de allerede eksisterende ressursene og samtidig bygge opp noe mer kompetanse og kapasitet lokalt på radioaktivtetsområde.
DSA ønsker videre å legge til en presisering i rapportens forståelse av RN-beredskapen. På side 92 står det at: "I senfasen av en atomhendelse vil KUA være et rådgivende organ for regjeringen for de tiltak og ordninger som iverksettes. Det vil da understøtte departementene og Kriserådet i å forberede, samordne og koordinere grunnlaget for regjeringens beslutninger." DSA ønsker å påpeke at DSA i tillegg har et sektoransvar for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall også i etterkant av en hendelse, og vil samarbeide med andre relevante myndigheter før, under og etter en hendelse.
DSA slutter seg til Totalberedskapskommisjonens vurderinger av RN-beredskapen som god og presis. Kommisjonen fremhever hvordan Kriseutvalget for atomberedskap (KU) er et internasjonalt anerkjent eksempel på god praksis, og er tydelig på at KUs fullmakter i akuttfasen må videreføres, og at det bør skje en styrking av atomberedskapen. Som kommisjonen beskriver, har KU egne forhåndsdefinerte fullmakter og rapporteringslinjer til regjeringen. Basert på erfaringer fra hendelser og øvelser finnes det et potensiale for å fortsette å tydeliggjøre planverk og samordning innenfor disse fastlagte rammene. DSA støtter kommisjonens tydelige anbefaling om at dette må skje innenfor sektoransvaret og KUs eksisterende fullmakter og rammer.
KU har på vegne av regjeringen utviklet et forslag til et syvende dimensjonerende scenario for atomberedskapen. For første gang siden den kalde krigen er det foreslått å vurdere å dimensjonere vår beredskap også for et scenario som beskriver bruk av kjernevåpen mot eller i nærheten av Norge. Scenariet krever i større grad enn de øvrige seks scenariene godt tverrsektorielt samarbeid, horisontalt og vertikalt og DSA og KU har en sentral rolle i dette arbeidet. I hvilken grad et slik scenario skal være dimensjonerende for atomberedskapen fastsettes av regjeringen slik det har vært gjort for de andre seks scenariene.
Siden DSA ga sine innspill til Totalberedskapskommisjonen i 2022 har DSA også jobbet for å klargjøre sin sektormyndighet og tydeliggjøre rolle- og ansvarsforhold mot andre forurensningsmyndigheter, særlig Kystverket i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av øvelse Arctic Reihn 2023. DSA har jobbet for å tydeliggjøre DSAs rolle etter loven som statlig aksjonsmyndighet og for å gi kommunene et ansvar for beredskap ved mindre tilfelle av akutt radioaktiv forurensning, samt klargjøre kommunenes bistandsplikt ved større tilfeller av akutt radioaktiv forurensning. Tanken har vært å benytte IUAene, som er kommunenes allerede etablerte samarbeid for å håndtere tilfeller av annen akutt forurensning, for slik å utnytte de allerede eksisterende ressursene og samtidig bygge opp noe mer kompetanse og kapasitet lokalt på radioaktivtetsområde.
DSA ønsker videre å legge til en presisering i rapportens forståelse av RN-beredskapen. På side 92 står det at: "I senfasen av en atomhendelse vil KUA være et rådgivende organ for regjeringen for de tiltak og ordninger som iverksettes. Det vil da understøtte departementene og Kriserådet i å forberede, samordne og koordinere grunnlaget for regjeringens beslutninger." DSA ønsker å påpeke at DSA i tillegg har et sektoransvar for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall også i etterkant av en hendelse, og vil samarbeide med andre relevante myndigheter før, under og etter en hendelse.