Høring NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen
Kraftsystemet trenger et nasjonalt løft
EL og IT Forbundet deler kommisjonens syn om at det er behov for et nasjonalt løft for å sikre tilstrekkelig utbygging av fornybar energi, men for å sikre et robust og energisikkert kraftsystem i hele landet vil det også være behov for et kraftig løft for å oppgradere og utvide kapasiteten i strømnettet på alle nivåer. Som kommisjonen påpeker i 14.4.6 mangler Norge nasjonal kompetanse for utbygging og vedlikehold av kraftinfrastruktur, særlig i transmisjonsnettet. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at etterspørselen etter denne kompetansen vil være økende i Europa fremover, mener EL og IT Forbundet derfor at det er behov for å bygge opp en nasjonal leverandørindustri for linjebygging i transmisjonsnettet.
I kapittel 14.4.7 Kraftberedskap skriver kommisjonen at nettselskapene har inngått beredskapsavtaler med lokale entreprenører for å ivareta selskapets beredskapsplikt for å håndtere større utfall i ekstraordinære situasjoner, som f.eks ekstremvær. Det som ikke fremkommer er at disse beredskapsavtalene ikke er basert på faste vaktordninger, men for det meste bemannes gjennom «frivillige» vaktordninger, såkalt rød/grønn knapp, der det er de enkelte ansatte som til enhver tid selv vurderer om de skal stå som tilgjengelige for arbeidsgiver utenfor arbeidstid. Dette gir lavere kostnader, men etter vårt syn ivaretar ikke dette nettselskapenes beredskapsplikt, og det er stor risiko for at systemet bryter sammen i en alvorlig krisesituasjon. EL og IT Forbundet mener derfor at nettselskapenes beredskap må være basert på faste vaktordninger, og med bruk av egne ansatte.
Både av hensyn til å bygge opp en nasjonal kompetanse for utbygging, vedlikehold og drift av kraftsystemet og av hensyn til beredskap mener vi derfor at det må gjeninnføres en forbedret kompetanseforskrift som pålegger selskapene å ivareta sitt ansvar med bruk av egne ansatte.
EL og IT Forbundet støtter kommisjonens anbefaling om at ansvar, oppgaver og myndighet innen elsikkerhetsområdet må avklares. Dagens regelverk er utdatert, lite effektivt og uoversiktlig. Vi er ikke overbevist om at det er mest hensiktsmessig at NVE overtar dette ansvaret, slik kommisjonen skriver. Et annet alternativ er et helt nytt direktorat. Vi ønsker derfor at arbeidet som ble påbegynt i 2021 følges opp, og at flere mulige forvaltningsmodeller utredes.
Ekomnettet – har vi kontroll på kritisk infrastruktur?
Kommisjonen beskriver på en god måte viktigheten av fungerende ekomnett. Elektroniske kommunikasjonsnett er samfunnskritisk infrastruktur. Telekommunikasjonsbransjen bygger, drifter og vedlikeholder systemer som ved feil kan sette liv og helse i fare. Telekommunikasjonsmontørfaget er derfor å anses som et samfunnskritisk yrke. Derfor er det et paradoks at våre medlemmer varsler om at både driftssikkerhet og samfunnssikkerheten er truet av utviklingen i telekombransjen de siste 10-15 årene. Utstrakt og økende bruk av underleverandører med ufaglært arbeidskraft, fokus på kvantitet foran kvalitet, og manglende adgangskontroll på kritiske installasjoner er noen stikkord.
Samfunnets digitale grunnmur må være trygg og sikker. Vi forventer derfor at partene i arbeidslivet inviteres med i arbeidet ved revidering av autorisasjonsforskriften, og at forskriften revideres slik at kun arbeidstakere med fagbrev kan jobbe selvstendig med EKOM-nett.
Kraftsystemet trenger et nasjonalt løft
EL og IT Forbundet deler kommisjonens syn om at det er behov for et nasjonalt løft for å sikre tilstrekkelig utbygging av fornybar energi, men for å sikre et robust og energisikkert kraftsystem i hele landet vil det også være behov for et kraftig løft for å oppgradere og utvide kapasiteten i strømnettet på alle nivåer. Som kommisjonen påpeker i 14.4.6 mangler Norge nasjonal kompetanse for utbygging og vedlikehold av kraftinfrastruktur, særlig i transmisjonsnettet. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at etterspørselen etter denne kompetansen vil være økende i Europa fremover, mener EL og IT Forbundet derfor at det er behov for å bygge opp en nasjonal leverandørindustri for linjebygging i transmisjonsnettet.
I kapittel 14.4.7 Kraftberedskap skriver kommisjonen at nettselskapene har inngått beredskapsavtaler med lokale entreprenører for å ivareta selskapets beredskapsplikt for å håndtere større utfall i ekstraordinære situasjoner, som f.eks ekstremvær. Det som ikke fremkommer er at disse beredskapsavtalene ikke er basert på faste vaktordninger, men for det meste bemannes gjennom «frivillige» vaktordninger, såkalt rød/grønn knapp, der det er de enkelte ansatte som til enhver tid selv vurderer om de skal stå som tilgjengelige for arbeidsgiver utenfor arbeidstid. Dette gir lavere kostnader, men etter vårt syn ivaretar ikke dette nettselskapenes beredskapsplikt, og det er stor risiko for at systemet bryter sammen i en alvorlig krisesituasjon. EL og IT Forbundet mener derfor at nettselskapenes beredskap må være basert på faste vaktordninger, og med bruk av egne ansatte.
Både av hensyn til å bygge opp en nasjonal kompetanse for utbygging, vedlikehold og drift av kraftsystemet og av hensyn til beredskap mener vi derfor at det må gjeninnføres en forbedret kompetanseforskrift som pålegger selskapene å ivareta sitt ansvar med bruk av egne ansatte.
EL og IT Forbundet støtter kommisjonens anbefaling om at ansvar, oppgaver og myndighet innen elsikkerhetsområdet må avklares. Dagens regelverk er utdatert, lite effektivt og uoversiktlig. Vi er ikke overbevist om at det er mest hensiktsmessig at NVE overtar dette ansvaret, slik kommisjonen skriver. Et annet alternativ er et helt nytt direktorat. Vi ønsker derfor at arbeidet som ble påbegynt i 2021 følges opp, og at flere mulige forvaltningsmodeller utredes.
Ekomnettet – har vi kontroll på kritisk infrastruktur?
Kommisjonen beskriver på en god måte viktigheten av fungerende ekomnett. Elektroniske kommunikasjonsnett er samfunnskritisk infrastruktur. Telekommunikasjonsbransjen bygger, drifter og vedlikeholder systemer som ved feil kan sette liv og helse i fare. Telekommunikasjonsmontørfaget er derfor å anses som et samfunnskritisk yrke. Derfor er det et paradoks at våre medlemmer varsler om at både driftssikkerhet og samfunnssikkerheten er truet av utviklingen i telekombransjen de siste 10-15 årene. Utstrakt og økende bruk av underleverandører med ufaglært arbeidskraft, fokus på kvantitet foran kvalitet, og manglende adgangskontroll på kritiske installasjoner er noen stikkord.
Samfunnets digitale grunnmur må være trygg og sikker. Vi forventer derfor at partene i arbeidslivet inviteres med i arbeidet ved revidering av autorisasjonsforskriften, og at forskriften revideres slik at kun arbeidstakere med fagbrev kan jobbe selvstendig med EKOM-nett.