Høring totalberedskapskommisjonen
Det vises til høring på NOU 2023:17 Nå er det alvor - om beredskap. FLT vil berømme det grundige og omfattende arbeidet til kommisjonen. Problemområder blir identifisert og det foreligger gode løsningsforslag. Som:
- Lengre kontrakter når det gjelder kjøp av materiell til beredskapsformål
- Større grad av informasjonsdeling mellom næringsliv og offentlige myndigheter, og sterkere partnerskap.
- Involvering av næringslivet i beredskapsstrukturen.
- Flere beredskapsøvelser.
- Tydeligere ansvarsfordeling og sterkere sentral ansvarliggjøring.
FLT støtter også anbefalingene som kommer også på forsyningssikkerhet i forhold til landbruk og energiberedskap. FLT har innspill på fire områder.
Først ønsker vi at en i oppfølgingen av NOU’en tar hensyn til høringsrunden på ny forskrift for håndtering av kraftrasjonering. FLT har skrevet eget høringssvar til denne forskriftsendringen.
Deretter savner FLT en drøfting av statusen til de som arbeider i næringslivet når dette utgjør en del av totalberedskapen. I en gitt situasjon kan det oppstå uklarheter om hvem er arbeidsgiver og hvilke rettigheter arbeidstaker har. FLT ønsker at en i forlengelse av denne NOU’en sier noe om dette. Vårt formål er å trygge arbeidstakerrettigheter også i en konflikt/krigssituasjon. FLT mener at regelverket i dag på dette er for svakt og ønsker en styrking av arbeidstakers rettigheter.
FLT skulle også ønske at kommisjonen var tydeligere når det gjelder legemiddelberedskap. Det drøftes ikke om enkelte legemidler bør produseres i Norge, men henviser til erfaringene under pandemien med internasjonalt samarbeid.
For det fjerde har vi innspill når det gjelder transportsektoren. Samferdselsprosjekter påvirker samfunnssikkerheten, men det er vanskelig å systematisere disse virkningene. Dermed blir veinettet ikke prioritert utfra samfunnssikkerhetsbehov. Samfunnssikkerhet må være en integrert del av virksomhetens arbeid med prosjekter og strekninger. Noe arbeid blir gjort, slik det kommer frem i høringen. Det er allikevel pekt på kun to prosjekter, og disse er strekninger av nasjonal betydning for samfunnssikkerheten.
Etterslepet på veinettet er stort. Det er antatt at etterslepet øker. Etterslepet påvirker samfunnssikkerheten. Dette drøftes ikke i rapporten. Etterslepet må ned. I Riksrevisjonens rapport om kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier (dokument 3:11 2022-2023) står det at det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier. Kostnadene har i hovedsak økt på grunn av oppdeling av driftskontrakter som tidligere gjaldt riks- og fylkesveier. Når driften blir dyrere, blir det mindre på vedlikehold. En bør ha en oppfatning av sams veiadministrasjon sett fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Det kan være en del av den varslede vurderingen av vei-eierskapet på nasjonalt nivå. Dette burde også evalueres på regionalt- og lokalt nivå.
Det er blitt større standardforskjeller fylker imellom, og veidriften er blitt dyrere. Det går utover vedlikehold og trafikksikkerhet. Nasjonale føringer for standard for drift og vedlikehold må innføres. NTP må kobles mot Forsvarsbudsjett for å styrke vegnett som er brutt ned av tung transport (telerestriksjoner er fjernet og ødelegger veinettet ytterligere). Transport av tungt militært materiell bryter ned lokalveinett i områder der det øves og fraktes utstyr. Nedbrytning av veinett gjelder hovedveistrekninger, men mest på fylkesvei- og kommuneveinettet. Slike områder må identifiseres, og veiene utbedres. Særlig med tanke på at de kan/skal benyttes igjen til tungt materiell.
Et annet samfunnssikkerhetsområde innen transport, handler om vei-eierskapet. Arbeidet mot ras og følgende av klimaendringer fører med seg økt behov for geologi, grunnborings- og laboratoriumsoppgaver. Dette er viktig i et samfunnssikkerhetsperspektiv for åpne veier er av betydning for fremkommelighet. Før 2020 med en felles vegadministrasjon utførte Statens vegvesen geologi, grunnborings- og laboratoriumoppgaver uavhengig av vegeierskap. Dette gjøres fortsatt i en overgangsperiode. FLT mener kompetansen innen disse områdene må kunne benyttes av fylkeskommunene, fordi dette er nasjonale spesialistoppgaver som er vanskelig å finne i markedet. Vi er kjent med at det finnes noe kompetanse i markedet, men de er ofte ikke uavhengige og er eid av entreprenører.
Vi håper dette innspillet kan bli hørt.
Det vises til høring på NOU 2023:17 Nå er det alvor - om beredskap. FLT vil berømme det grundige og omfattende arbeidet til kommisjonen. Problemområder blir identifisert og det foreligger gode løsningsforslag. Som:
- Lengre kontrakter når det gjelder kjøp av materiell til beredskapsformål
- Større grad av informasjonsdeling mellom næringsliv og offentlige myndigheter, og sterkere partnerskap.
- Involvering av næringslivet i beredskapsstrukturen.
- Flere beredskapsøvelser.
- Tydeligere ansvarsfordeling og sterkere sentral ansvarliggjøring.
FLT støtter også anbefalingene som kommer også på forsyningssikkerhet i forhold til landbruk og energiberedskap. FLT har innspill på fire områder.
Først ønsker vi at en i oppfølgingen av NOU’en tar hensyn til høringsrunden på ny forskrift for håndtering av kraftrasjonering. FLT har skrevet eget høringssvar til denne forskriftsendringen.
Deretter savner FLT en drøfting av statusen til de som arbeider i næringslivet når dette utgjør en del av totalberedskapen. I en gitt situasjon kan det oppstå uklarheter om hvem er arbeidsgiver og hvilke rettigheter arbeidstaker har. FLT ønsker at en i forlengelse av denne NOU’en sier noe om dette. Vårt formål er å trygge arbeidstakerrettigheter også i en konflikt/krigssituasjon. FLT mener at regelverket i dag på dette er for svakt og ønsker en styrking av arbeidstakers rettigheter.
FLT skulle også ønske at kommisjonen var tydeligere når det gjelder legemiddelberedskap. Det drøftes ikke om enkelte legemidler bør produseres i Norge, men henviser til erfaringene under pandemien med internasjonalt samarbeid.
For det fjerde har vi innspill når det gjelder transportsektoren. Samferdselsprosjekter påvirker samfunnssikkerheten, men det er vanskelig å systematisere disse virkningene. Dermed blir veinettet ikke prioritert utfra samfunnssikkerhetsbehov. Samfunnssikkerhet må være en integrert del av virksomhetens arbeid med prosjekter og strekninger. Noe arbeid blir gjort, slik det kommer frem i høringen. Det er allikevel pekt på kun to prosjekter, og disse er strekninger av nasjonal betydning for samfunnssikkerheten.
Etterslepet på veinettet er stort. Det er antatt at etterslepet øker. Etterslepet påvirker samfunnssikkerheten. Dette drøftes ikke i rapporten. Etterslepet må ned. I Riksrevisjonens rapport om kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier (dokument 3:11 2022-2023) står det at det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier. Kostnadene har i hovedsak økt på grunn av oppdeling av driftskontrakter som tidligere gjaldt riks- og fylkesveier. Når driften blir dyrere, blir det mindre på vedlikehold. En bør ha en oppfatning av sams veiadministrasjon sett fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Det kan være en del av den varslede vurderingen av vei-eierskapet på nasjonalt nivå. Dette burde også evalueres på regionalt- og lokalt nivå.
Det er blitt større standardforskjeller fylker imellom, og veidriften er blitt dyrere. Det går utover vedlikehold og trafikksikkerhet. Nasjonale føringer for standard for drift og vedlikehold må innføres. NTP må kobles mot Forsvarsbudsjett for å styrke vegnett som er brutt ned av tung transport (telerestriksjoner er fjernet og ødelegger veinettet ytterligere). Transport av tungt militært materiell bryter ned lokalveinett i områder der det øves og fraktes utstyr. Nedbrytning av veinett gjelder hovedveistrekninger, men mest på fylkesvei- og kommuneveinettet. Slike områder må identifiseres, og veiene utbedres. Særlig med tanke på at de kan/skal benyttes igjen til tungt materiell.
Et annet samfunnssikkerhetsområde innen transport, handler om vei-eierskapet. Arbeidet mot ras og følgende av klimaendringer fører med seg økt behov for geologi, grunnborings- og laboratoriumsoppgaver. Dette er viktig i et samfunnssikkerhetsperspektiv for åpne veier er av betydning for fremkommelighet. Før 2020 med en felles vegadministrasjon utførte Statens vegvesen geologi, grunnborings- og laboratoriumoppgaver uavhengig av vegeierskap. Dette gjøres fortsatt i en overgangsperiode. FLT mener kompetansen innen disse områdene må kunne benyttes av fylkeskommunene, fordi dette er nasjonale spesialistoppgaver som er vanskelig å finne i markedet. Vi er kjent med at det finnes noe kompetanse i markedet, men de er ofte ikke uavhengige og er eid av entreprenører.
Vi håper dette innspillet kan bli hørt.