Høring NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen
Høringssvar fra Hovedorganisasjonen KA
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementet høringsbrev av 16. juni 2023 om NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen. Hovedorganisasjonen KA avgir med dette vår høringsuttalelse.
Hovedorganisasjonen KA er en medlemsorganisasjon med om lag 450 medlemsvirksomheter, som alle har et ideelt formål. Den norske kirke er vårt klart største medlem - både Kirkerådet, bispedømmerådene og 350 kirkelige fellesråd over hele landet.
KA støtter Totalberedskapskommisjonens bredt anlagte og omfattende utredning av samfunnssikkerhet og beredskap, og vi gir vår klare tilslutning til de ulike tiltaksområdene og kommisjonens hovedanbefalinger for et mer robust beredskapssystem.
KA vil understreke at tros- og livssynssamfunn vil ha en tydelig plass i arbeidet med styrkingen av egenberedskapen i samfunnet. KA vil særlig peke på Den norske kirkes betydning som en landsdekkende kirke med en organisasjon, kirkebygg og tilsatte i alle landets kommuner gjør at Den norske kirke har en særlig mulighet for å være en forutsigbar samarbeidspartner for å mobilisere ressurser og bidra til beredskapskompetansebygging i befolkningen.
Det er et særlig behov for å sikre at gravplasser og krematorier inngår både i det lokale og regionale beredskapsarbeidet. Noen mulige kriser kan skape vesentlige utfordringer for gravplassforvaltningen, og disse bør inngå det helhetlige risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene.
Kirkebygg og andre religiøse bygg bør få en særlig oppmerksomhet i lokalt beredskapsarbeid, både som møtested og symbolbygg ved kriser og som mulig særlig terrormål. Beredskapsarbeidet bør også omfatte tiltak for å ivareta de uerstattelige kulturhistoriske verdiene som mange av kirkebyggene representerer.
Kommisjonens utredning er for lite konkret i forslag til tiltak som anerkjenner frivillig sektors rolle og betydning i beredskapsarbeidet.
Alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen, klimaendringer og andre kritiske forhold gjør det nødvendig å styrke norsk beredskap. KA støtter Totalberedskapskommisjonens bredt anlagte og omfattende utredning av samfunnssikkerhet og beredskap, og vi gir vår klare tilslutning til de ulike tiltaksområdene og kommisjonens hovedanbefalinger for et mer robust beredskapssystem. Samlet vil alle kommisjonens anbefalinger styrke norsk beredskap i en urolig tid og for en usikker fremtid.
Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, vil vår uttalelse peke på områder der denne sektoren kan ha en aktiv rolle og være et avgjørende samfunnsbidrag i beredskapsarbeidet. En stor andel av KAs medlemmer er også tillagt det offentlige ansvaret for gravplassforvaltning, vi vil derfor også omtale denne sektorens bidrag spesielt.
Den norske kirke nasjonalt v/Kirkerådet har ansvaret for en del fellesfunksjoner i Den norske kirke og er bl.a. arbeidsgiver for prestene. Vi viser til Kirkerådets uttalelse for forhold som særlig angår denne delen av Den norske kirke
Kommentarer til hovedanbefalingspunktene
Til pkt 1: En motstandsdyktig og utholdende befolkning
Kommisjonen vektlegger betydningen av befolkningens motstandsdyktighet hos hver enkelt og sammen som den mest grunnleggende faktoren i beredskapen. Her pekes det bl.a. på betydningen av mental og psykisk robusthet i krevende situasjoner. KA er glad for at det pekes på at frivillige organisasjoner er arenaer for å bygge beredskapskompetanse i befolkningen, og at det vektlegges en bredere og mer enhetlig samfunnssikkerhet og beredskap, samt betydningen av en mer tverrsektoriell nettverks- og relasjonsbygging.
KA vil understreke at tros- og livssynssamfunn vil ha en tydelig plass i arbeidet med styrkingen av egenberedskapen i samfunnet. Dette bør bl.a. få betydning for målgrupper for ulike opplæringstiltak og andre tiltak for å styrke befolkningens motstandsdyktighet og utholdenhet.
KA vil særlig peke på Den norske kirkes betydning som en landsdekkende kirke med en organisasjon, kirkebygg og tilsatte i alle landets kommuner. Dette gjør at Den norske kirke har en særlig mulighet for å være en forutsigbar samarbeidspartner for å mobilisere ressurser og bidra til beredskapskompetansebygging i befolkningen. Den norske kirke har også et bredt kontaktnett til andre trossamfunn og andre frivillige aktører i lokalsamfunnet. Den norske kirke har lang tradisjon og erfaring med å bistå enkeltmennesket i ulike livsfaser og livssituasjoner. Sammen med andre ideelle aktører bør derfor Den norske kirke trekkes aktivt inn i det anbefalte tverrsektorielle samarbeidet både lokalt i kommunene og nasjonalt. Dette må bl.a. få betydning for deltagelse på tilbudene om kurs og opplæring på dette området.
Vi vil også understreke at det allerede foreligger mange samarbeidsavtaler mellom Den norske kirke, politiet og kommuner om krisehåndtering mv. Disse lokale erfaringene kan videreutvikles og standardiseres.
Frivillige organisasjoner og tros- og livssynsamfunn er kommentert ytterligere under pkt 8.
Til pkt. 2: Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskap
Kommisjonen peker på at god krisehåndtering forutsetter nærhet til hendelsen, lokalkunnskap og umiddelbar tilgang til ressurser. Kommisjonen understreker derfor at beredskapssamvirket på lokalt og regionalt nivå må styrkes bl.a. gjennom å styrke kommunenes beredskapsarbeid og utvikling av statsforvalterens beredskapsrolle.
Den norske kirkes lokale nærvær i alle kommuner, det nære samarbeidet mellom kirke og kommune og kirkens ansvar for gravplassforvaltning tilsier at kirken som samarbeidspartner og gravplassmyndighet omtales nevnes spesielt i den foreslåtte forskriften om beredskapsråd.
Beredskapsrådene bør bl.a. ha rutiner for å gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger i samarbeid med lokal gravplassmyndighet. Beredskapsrådene bør også ha rutiner for å gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger av trosbasert virksomhet, forsamlingslokaler og bygg som har store kulturminneverdier. Kirkebyggene får ofte en sentral plass både ved nasjonale og lokale kriser/katastrofer, og vi mener derfor kirkebyggene som relevant samlingssted bør tas med inn i lokale planer.
Gravplasser, kremasjon og gravlegging
Som medlemsorganisasjon for nesten alle lokale gravplassmyndigheter mener KA at det er et særlig behov for å sikre at gravplasser og krematorier inngår både i det lokale og regionale beredskapsarbeidet. Noen mulige kriser kan skape vesentlige utfordringer for gravplassforvaltningen, og disse bør inngå det helhetlige risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene. Vi vil her bl.a. peke på følgende:
Nasjonalt bør risiko for og konsekvenser ved mange døde/ massedød inngå i DSB, Sivilforsvaret og Statsforvalteren sitt arbeid. Her er samspillet med gravplassmyndighetene og driftere av krematorier avgjørende.
Beredskap for å kunne håndtere en situasjon der myndighetene pålegger kremasjon på grunn av smittefare (f.eks. bakterier og virus som ikke dør når mennesket dør) bør utredes, og ansvarsforhold må være tydelig og kjent.
Tilgangen til kremasjon er på grunn av beliggenhet og kapasitet svært ulik i landet. Dette kan skyldes at tilgangen til kremasjon ikke er lovregulert. Det vil i dag være for lav kapasitet hvis myndighetene anser det som nødvendig å pålegge kremasjon. Det er derfor behov for å utrede planer og mulige tiltak for et scenario der mange døde må kremeres. Det er et særlig behov for å avklare ansvaret for å igangsette ekstraordinære tiltak. Dette bør drøftes med Sivilforsvaret og DSB.
Ansvarsforhold når det gjelder eventuelt påbud om bruk av nedbrytbare likposer/ morsposer på nasjonalt nivå bør avklares.
Dagens lov- og regelverk gir ingen offentlige aktører plikt til å ivareta behovet for kjøleromskapasitet. Dette bør også vurderes som en risikofaktor og eventuelle tiltak utredes.
Kirkebygg og andre religiøse bygninger i beredskapsarbeidet
Kirkebygget som lokal arena ved krise
Kirkebyggene har en betydning som symbolbygg, historiebærer og møtested langt ut over kirkens egne medlemmer. Dette er noe av bakgrunnen for at kirkebygget og/eller kirkebyggets omgivelser ofte blir et møtested for hele befolkningen ved ulike dramatiske hendelser. Vi erfarer derfor at mange forventer at kirkebyggene åpnes og gjøres tilgjengelige ved nasjonale og lokale kriser. Som møtested ved kriser har kirkebyggene derfor en særlig betydning, og dette bør også få plass i en helhetlig beredskapsplanlegging. Dette vil også innebære at Den norske kirke lokalt utfordres til å gjennomgå egne beredskapsplaner for å avklare rutiner, ansvarsforhold, brannsikring mv ved bruk av kirken ved kriser.
Noen kirker er også bygget med tilfluktsrom. I en begrenset kartlegging blant de kirkelige fellesrådene på kommunenivå har KA identifisert om lag 30 tilfluktsrom i kirker, og disse bør inngå i de kommunale planene.
Religiøse bygg som en del av farescenariene
PST har i sin Nasjonale sikkerhetsrapport gjennom flere år vist til at religiøse bygg kan være et særlig terrormål. Dette har Norge også fått erfare gjennom hendelser som skyting i moskeen i Bærum og ildspåsettelse av Dombås og Sel kirke. De siste årene har det også vært en økende rapportering om angrep på bl.a. moskeer og kirker utenfor Norges grenser.
Totalberedskapsrapporten tematiserer i liten grad risiko for at religiøse bygg kan være terrormål. Dette er en trussel som KA mener bør omtales tydeligere, bl.a. fordi byggene ofte er samlingspunkt for store grupper mennesker. Vi vil understreke at både de religiøse byggene og menneskeforsamlingen kan være mulige terrormål.
Det bør også vurderes om påtente kirkebranner i noen tilfeller skal betraktes som terrorhandlinger. Kirkebrann er i seg selv en krise som rammer bygget, menigheten og hele lokalsamfunnet. Krisen rammer egen organisasjon, men den er også ekstern i den forstand at den skaper en «unntakstilstand» i lokalsamfunnet. Hovedvekt av ildspåsettere er unge med samfunnsprotest og psykisk syke. Etter Dombåsbrannen og situasjonen i Sverige og Danmark vedr brenning av koranen, bør det rettes større oppmerksomhet på påtenning av religiøse bygg som uttrykk for hevn, protest eller annen markering.
Kirkebyggene som særlig verdifulle kulturminner
I Norge står kirkebyggene i en særstilling som kulturminner. Om lag 1000 av de 1640 kirkebyggene i Norge er omfattet av et formelt vern. Dette er bygninger som anses å inneha status både som nasjonale og regionale viktige kulturminner. De vernede kirkene er vurdert til å være kulturminner ut fra «gjenstandsverdien i seg selv», utfra både alder, byggetradisjoner osv. Stavkirkene er et eksempel på dette, hvor f.eks. Urnes stavkirke innehar også et internasjonalt vern knyttet til UNESCOs verdensarvliste. Et annet kriterie for vern er hvilken «historie eller kunnskap» som kirkebygget som kulturminne kan formidle. Et eksempel på dette er Nidarosdomen, som ble opprettet som viktig nasjonalt bispesete i middelalderen og som ble prioritert gjenoppbygget etter forfall nettopp fordi den ble ansett å være et viktig nasjonalt kulturminne. Tilsvarende er andre kirker blitt vernet fordi de ansees som viktige kulturformidlere av regional eller nasjonal kulturhistorie.
Fordi kirkene har vært i kontinuerlig bruk, er kirkeinteriør, inventar og kunst ofte godt bevart og representerer en sentral kilde til vår felles historie. Kirken har gjennom tidene vært en sentral oppdragsgiver og tiltrukket seg de beste kunstnerne og de dyktigste håndverkerne. Også dette er viktig å ta vare på.
Uønskede hendelser i kirker kan føre til at vi mister uerstattelige kulturhistoriske verdier. KA mener at dette beredskapsarbeidet også gir oppmerksomhet på å ivareta disse uerstattelige kulturhistoriske verdiene.
Med økte klimaforandringer har også trusselen for naturskader økt mot kirkebygg. Flom og forskjellige typer skred kommer gjerne akutt. Mange kirkebygg er utsatte på grunn av plassering og fundamentering. Den grunnleggende betydningen kirkebygget har i lokalsamfunnet som religiøst og kulturelt bygg, samt som kulturminnebygg, bør bl.a. gi disse byggene en sentral plass i kommunens beredskapsarbeid. KA har utarbeidet et eget kart for flom- og skredfare som vil være en ressurs inn i dette arbeidet. Kartet er tilgjengelig på ka.no her.
Undersøkelse om samarbeidet mellom kommunen og lokalkirken i dag
KA gjennomførte i september 2023 en spørreundersøkelse blant kirkelig fellesråd i hver kommune om samarbeidet mellom de kirkelige fellesrådene og kommunene i det lokale beredskapssamarbeidet. 149 kirkelige fellesråd har besvart undersøkelsen. Vi vil trekke fram følgende hovedpunkt i besvarelsene:
På spørsmål om i hvor stor grad fellesrådet som gravplassmyndigheten er tatt med i kommunens beredskapsarbeid svarer 67% at de aldri har vært med i dette arbeidet, 30% sier de er tatt med av og til og 3% svarer at de er aktivt med.
Det kommer fram av undersøkelsen et ønske om at samarbeidet mellom kommune og lokal gravplassmyndighet bør formaliseres for å styrke beredskapen til å håndtere gravplassrelaterte utfordringer som f.eks. massedød, naturkatastrofer som utglidning av gravplasser ved flom og skred og liknende.
Kirkelig virksomhet og kirkebygg:
På spørsmål om i hvor stor grad fellesrådets øvrige virksomhet og bygg (alt som ikke har med gravplass å gjøre) er tatt med i kommunens beredskapsarbeid svarer 49% at de aldri har vært med, 45% sier de er det av og til og 6% svarer at de er aktivt med.
Til pkt 3: Styrke tverrsektorielt samarbeid
Kommisjonens rapport peker på at det på sentralt nivå er utfordringer knyttet til samarbeid på tvers av sektorgrensene i forvaltningen. KA støtter kommisjonens understrekning av at særlig kapasitetene for beredskap og krisehåndtering må utvikles mer helhetlig og etter de samme overordnede føringene.
I en slik helhetlig beredskapstenkning mener vi at kirker, andre trossamfunn og andre deler av ideell sektor er naturlige samarbeidspartnere. På nasjonalt nivå vil både KA, Kirkerådet for Den norske kirke, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges kristne råd være aktuelle samarbeidspartnere. Vi vil også særlig løfte fram Frivillighet Norge som en naturlig samarbeidspartner overfor en bred og sammensatt ideell sektor.
Til pkt. 5: Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur
Kommisjonen mener det er et stort behov for å etablere mer velegnede strukturer for nasjonal situasjonsforståelse og informasjonsdeling, og for samordning og koordinering. Det legges bl.a. vekt på viktigheten av bedre informasjon mellom de ulike nivåene må bli bedre. KA har merket seg at kommisjonen anerkjenner at forståelsen av situasjonsbildet dannes av de som er involvert, og at situasjonsforståelse dannes ved at situasjonsbildet kommuniseres fra aktør til strategisk nivå.
KA vil her vise til noen erfaringer fra koronapandemien. KA ble her ansvarlig for innsamling av situasjonsdata innen gravplass- og krematorievirksomheten. Dette ble utført av KA som medlemsorganisasjon og nasjonalt fagmiljø innen gravplassfeltet. Vår kontakt inn til myndighetene var gjennom Barne- og familiedepartementet. Muligheten til å melde inn problemer/ endret situasjonsbilde ett sted for så at det ble tatt videre i nødvendige beslutningsfora, var viktig for opprettholdelsen av virksomheten. Vi vil derfor understreke viktigheten av ansvarsavklaringer og planer for samordning og deling, og KA stiller seg til disposisjon for en slik koordinerende rolle innenfor dette samfunnsområdet ved senere kriser.
Til pkt. 7: Videreutvikle grunnberedskapen
Kommisjonen er opptatt av å videreutvikle dagens samvirkesystem mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører for å sikre tilstrekkelig god og desentralisert beredskap i Norge. Kommisjonen løfter bl.a. fram behovet for å utvikle digitale fellesløsninger for ulike aktører, og at redningstjenestens organisering og verdigrunnlag lovfestes.
Vi vil her peke på et forhold som særlig angår kirkebygg. Kirkebyggene inneholder store mengder uerstattelige kunst- og kulturskatter. I en slokke- eller hærverkssituasjon er det avgjørende og kritisk hvordan disse verdiene reddes og håndteres. KA har i samarbeid med nødetater utarbeidet verktøy for planleggingen av restverdiredning (RVR). I tillegg har vi sammen med den lokale kirke en database hvor inventar og utstyr er registrert og restverdiplaner kan registreres. En digital løsning som kan knyttet denne informasjonen til nødetatene kan være et bidrag til å redde kulturhistoriske viktige gjenstander og inventar ved alvorlige hendelser.
Til pkt 8: Styrke beredskapen til frivillige organisasjoner
Kommisjonen løfter fram beredskapsrollen til frivillige organisasjoner, og KA er glad for at dette perspektivet løftes fram som såpass sentralt. Den sentrale rollen for frivillige organisasjoner når det gjelder den offentlig organiserte redningstjenesten omtales spesielt. Kommisjonen mener bl.a. at frivillige organisasjoner må være representert i beredskapsrådene på lokalt, regionalt og sentralt nivå.
Utredningen snakker varmt om frivillighetens rolle, og det omtales at ved en rekke kriser har frivillige organisasjoner vist seg som en viktig og fleksibel ressurs som kan ivareta et bredt spekter av oppgaver. Kommisjonen er imidlertid lite konkret i tiltak utenom organisasjoner som har en rolle ved rednings- og beredskapsordninger.
KA savner derfor en bredere omtale av frivillig sektors rolle og betydning i beredskapsarbeidet.
KA vil peke på følgende eksempler på områder som kan konkretisere frivillig sektors rolle:
Som et ledd i å styrke den psykososiale beredskapen bør tros- og livssynssektoren på en tydeligere og mer konkret måte inkluderes i beredskapsarbeidet, bl.a. når det gjelder planlegging og øvelser.
Kirkens SOS er et av KAs medlemmer, og de er i dag Norges største døgnåpne telefontjeneste. Vi tror Kirkens SOS og andre tilsvarende nødtelefontjenester med fordel kan inngå i et helhetlig beredskapsarbeid. Kirkens SOS kan f.eks. enkelt oppskalere sin kapasitet til å håndtere langt flere henvendelser, og kan derfor inngå som et integrert tilbud for støtte til befolkningen ved store nasjonale kriser.
Ansatte i Den norske kirke, særlig diakoner og prester, har lang erfaring i å hjelpe mennesker som står i krise, og mange av disse er nå med i lokale kriseteam. I en krisesituasjon lokalt kan disse kompetente medarbeiderne brukes til for eksempel å lede pårørendesenter, bistå som samtalepartnere eller bidra inn i arbeidet på annen måte. Kirkelige ansatte og frivillige blir også ofte benyttet i arbeid etter oppståtte kriser gjennom sorggrupper og lignende, og dette er en kompetanse som Den norske kirke vil kunne stille til rådighet i en krise.
Erfaringene fra koronapandemien ga erfaringer av hvordan redusert mulighet for sosial støtte, nærvær, ritualer, minnesamvær osv. ved begravelser ble en ekstra belastning. De seremonier og arenaer for sosial støtte som tros- og livssynssamfunn tilbyr har derfor en avgjørende betydning i en krisesituasjon.
Randi Moskvil Letmolie, direktør, mob 472 39 569, randi.letmolie@ka.no
Øystein Dahle, fagdirektør, mob 995 04 440, oystein.dahle@ka.no
Høringssvar fra Hovedorganisasjonen KA
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementet høringsbrev av 16. juni 2023 om NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen. Hovedorganisasjonen KA avgir med dette vår høringsuttalelse.
Hovedorganisasjonen KA er en medlemsorganisasjon med om lag 450 medlemsvirksomheter, som alle har et ideelt formål. Den norske kirke er vårt klart største medlem - både Kirkerådet, bispedømmerådene og 350 kirkelige fellesråd over hele landet.
KA støtter Totalberedskapskommisjonens bredt anlagte og omfattende utredning av samfunnssikkerhet og beredskap, og vi gir vår klare tilslutning til de ulike tiltaksområdene og kommisjonens hovedanbefalinger for et mer robust beredskapssystem.
KA vil understreke at tros- og livssynssamfunn vil ha en tydelig plass i arbeidet med styrkingen av egenberedskapen i samfunnet. KA vil særlig peke på Den norske kirkes betydning som en landsdekkende kirke med en organisasjon, kirkebygg og tilsatte i alle landets kommuner gjør at Den norske kirke har en særlig mulighet for å være en forutsigbar samarbeidspartner for å mobilisere ressurser og bidra til beredskapskompetansebygging i befolkningen.
Det er et særlig behov for å sikre at gravplasser og krematorier inngår både i det lokale og regionale beredskapsarbeidet. Noen mulige kriser kan skape vesentlige utfordringer for gravplassforvaltningen, og disse bør inngå det helhetlige risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene.
Kirkebygg og andre religiøse bygg bør få en særlig oppmerksomhet i lokalt beredskapsarbeid, både som møtested og symbolbygg ved kriser og som mulig særlig terrormål. Beredskapsarbeidet bør også omfatte tiltak for å ivareta de uerstattelige kulturhistoriske verdiene som mange av kirkebyggene representerer.
Kommisjonens utredning er for lite konkret i forslag til tiltak som anerkjenner frivillig sektors rolle og betydning i beredskapsarbeidet.
Alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen, klimaendringer og andre kritiske forhold gjør det nødvendig å styrke norsk beredskap. KA støtter Totalberedskapskommisjonens bredt anlagte og omfattende utredning av samfunnssikkerhet og beredskap, og vi gir vår klare tilslutning til de ulike tiltaksområdene og kommisjonens hovedanbefalinger for et mer robust beredskapssystem. Samlet vil alle kommisjonens anbefalinger styrke norsk beredskap i en urolig tid og for en usikker fremtid.
Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, vil vår uttalelse peke på områder der denne sektoren kan ha en aktiv rolle og være et avgjørende samfunnsbidrag i beredskapsarbeidet. En stor andel av KAs medlemmer er også tillagt det offentlige ansvaret for gravplassforvaltning, vi vil derfor også omtale denne sektorens bidrag spesielt.
Den norske kirke nasjonalt v/Kirkerådet har ansvaret for en del fellesfunksjoner i Den norske kirke og er bl.a. arbeidsgiver for prestene. Vi viser til Kirkerådets uttalelse for forhold som særlig angår denne delen av Den norske kirke
Kommentarer til hovedanbefalingspunktene
Til pkt 1: En motstandsdyktig og utholdende befolkning
Kommisjonen vektlegger betydningen av befolkningens motstandsdyktighet hos hver enkelt og sammen som den mest grunnleggende faktoren i beredskapen. Her pekes det bl.a. på betydningen av mental og psykisk robusthet i krevende situasjoner. KA er glad for at det pekes på at frivillige organisasjoner er arenaer for å bygge beredskapskompetanse i befolkningen, og at det vektlegges en bredere og mer enhetlig samfunnssikkerhet og beredskap, samt betydningen av en mer tverrsektoriell nettverks- og relasjonsbygging.
KA vil understreke at tros- og livssynssamfunn vil ha en tydelig plass i arbeidet med styrkingen av egenberedskapen i samfunnet. Dette bør bl.a. få betydning for målgrupper for ulike opplæringstiltak og andre tiltak for å styrke befolkningens motstandsdyktighet og utholdenhet.
KA vil særlig peke på Den norske kirkes betydning som en landsdekkende kirke med en organisasjon, kirkebygg og tilsatte i alle landets kommuner. Dette gjør at Den norske kirke har en særlig mulighet for å være en forutsigbar samarbeidspartner for å mobilisere ressurser og bidra til beredskapskompetansebygging i befolkningen. Den norske kirke har også et bredt kontaktnett til andre trossamfunn og andre frivillige aktører i lokalsamfunnet. Den norske kirke har lang tradisjon og erfaring med å bistå enkeltmennesket i ulike livsfaser og livssituasjoner. Sammen med andre ideelle aktører bør derfor Den norske kirke trekkes aktivt inn i det anbefalte tverrsektorielle samarbeidet både lokalt i kommunene og nasjonalt. Dette må bl.a. få betydning for deltagelse på tilbudene om kurs og opplæring på dette området.
Vi vil også understreke at det allerede foreligger mange samarbeidsavtaler mellom Den norske kirke, politiet og kommuner om krisehåndtering mv. Disse lokale erfaringene kan videreutvikles og standardiseres.
Frivillige organisasjoner og tros- og livssynsamfunn er kommentert ytterligere under pkt 8.
Til pkt. 2: Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskap
Kommisjonen peker på at god krisehåndtering forutsetter nærhet til hendelsen, lokalkunnskap og umiddelbar tilgang til ressurser. Kommisjonen understreker derfor at beredskapssamvirket på lokalt og regionalt nivå må styrkes bl.a. gjennom å styrke kommunenes beredskapsarbeid og utvikling av statsforvalterens beredskapsrolle.
Den norske kirkes lokale nærvær i alle kommuner, det nære samarbeidet mellom kirke og kommune og kirkens ansvar for gravplassforvaltning tilsier at kirken som samarbeidspartner og gravplassmyndighet omtales nevnes spesielt i den foreslåtte forskriften om beredskapsråd.
Beredskapsrådene bør bl.a. ha rutiner for å gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger i samarbeid med lokal gravplassmyndighet. Beredskapsrådene bør også ha rutiner for å gjøre risiko- og sårbarhetsvurderinger av trosbasert virksomhet, forsamlingslokaler og bygg som har store kulturminneverdier. Kirkebyggene får ofte en sentral plass både ved nasjonale og lokale kriser/katastrofer, og vi mener derfor kirkebyggene som relevant samlingssted bør tas med inn i lokale planer.
Gravplasser, kremasjon og gravlegging
Som medlemsorganisasjon for nesten alle lokale gravplassmyndigheter mener KA at det er et særlig behov for å sikre at gravplasser og krematorier inngår både i det lokale og regionale beredskapsarbeidet. Noen mulige kriser kan skape vesentlige utfordringer for gravplassforvaltningen, og disse bør inngå det helhetlige risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene. Vi vil her bl.a. peke på følgende:
Nasjonalt bør risiko for og konsekvenser ved mange døde/ massedød inngå i DSB, Sivilforsvaret og Statsforvalteren sitt arbeid. Her er samspillet med gravplassmyndighetene og driftere av krematorier avgjørende.
Beredskap for å kunne håndtere en situasjon der myndighetene pålegger kremasjon på grunn av smittefare (f.eks. bakterier og virus som ikke dør når mennesket dør) bør utredes, og ansvarsforhold må være tydelig og kjent.
Tilgangen til kremasjon er på grunn av beliggenhet og kapasitet svært ulik i landet. Dette kan skyldes at tilgangen til kremasjon ikke er lovregulert. Det vil i dag være for lav kapasitet hvis myndighetene anser det som nødvendig å pålegge kremasjon. Det er derfor behov for å utrede planer og mulige tiltak for et scenario der mange døde må kremeres. Det er et særlig behov for å avklare ansvaret for å igangsette ekstraordinære tiltak. Dette bør drøftes med Sivilforsvaret og DSB.
Ansvarsforhold når det gjelder eventuelt påbud om bruk av nedbrytbare likposer/ morsposer på nasjonalt nivå bør avklares.
Dagens lov- og regelverk gir ingen offentlige aktører plikt til å ivareta behovet for kjøleromskapasitet. Dette bør også vurderes som en risikofaktor og eventuelle tiltak utredes.
Kirkebygg og andre religiøse bygninger i beredskapsarbeidet
Kirkebygget som lokal arena ved krise
Kirkebyggene har en betydning som symbolbygg, historiebærer og møtested langt ut over kirkens egne medlemmer. Dette er noe av bakgrunnen for at kirkebygget og/eller kirkebyggets omgivelser ofte blir et møtested for hele befolkningen ved ulike dramatiske hendelser. Vi erfarer derfor at mange forventer at kirkebyggene åpnes og gjøres tilgjengelige ved nasjonale og lokale kriser. Som møtested ved kriser har kirkebyggene derfor en særlig betydning, og dette bør også få plass i en helhetlig beredskapsplanlegging. Dette vil også innebære at Den norske kirke lokalt utfordres til å gjennomgå egne beredskapsplaner for å avklare rutiner, ansvarsforhold, brannsikring mv ved bruk av kirken ved kriser.
Noen kirker er også bygget med tilfluktsrom. I en begrenset kartlegging blant de kirkelige fellesrådene på kommunenivå har KA identifisert om lag 30 tilfluktsrom i kirker, og disse bør inngå i de kommunale planene.
Religiøse bygg som en del av farescenariene
PST har i sin Nasjonale sikkerhetsrapport gjennom flere år vist til at religiøse bygg kan være et særlig terrormål. Dette har Norge også fått erfare gjennom hendelser som skyting i moskeen i Bærum og ildspåsettelse av Dombås og Sel kirke. De siste årene har det også vært en økende rapportering om angrep på bl.a. moskeer og kirker utenfor Norges grenser.
Totalberedskapsrapporten tematiserer i liten grad risiko for at religiøse bygg kan være terrormål. Dette er en trussel som KA mener bør omtales tydeligere, bl.a. fordi byggene ofte er samlingspunkt for store grupper mennesker. Vi vil understreke at både de religiøse byggene og menneskeforsamlingen kan være mulige terrormål.
Det bør også vurderes om påtente kirkebranner i noen tilfeller skal betraktes som terrorhandlinger. Kirkebrann er i seg selv en krise som rammer bygget, menigheten og hele lokalsamfunnet. Krisen rammer egen organisasjon, men den er også ekstern i den forstand at den skaper en «unntakstilstand» i lokalsamfunnet. Hovedvekt av ildspåsettere er unge med samfunnsprotest og psykisk syke. Etter Dombåsbrannen og situasjonen i Sverige og Danmark vedr brenning av koranen, bør det rettes større oppmerksomhet på påtenning av religiøse bygg som uttrykk for hevn, protest eller annen markering.
Kirkebyggene som særlig verdifulle kulturminner
I Norge står kirkebyggene i en særstilling som kulturminner. Om lag 1000 av de 1640 kirkebyggene i Norge er omfattet av et formelt vern. Dette er bygninger som anses å inneha status både som nasjonale og regionale viktige kulturminner. De vernede kirkene er vurdert til å være kulturminner ut fra «gjenstandsverdien i seg selv», utfra både alder, byggetradisjoner osv. Stavkirkene er et eksempel på dette, hvor f.eks. Urnes stavkirke innehar også et internasjonalt vern knyttet til UNESCOs verdensarvliste. Et annet kriterie for vern er hvilken «historie eller kunnskap» som kirkebygget som kulturminne kan formidle. Et eksempel på dette er Nidarosdomen, som ble opprettet som viktig nasjonalt bispesete i middelalderen og som ble prioritert gjenoppbygget etter forfall nettopp fordi den ble ansett å være et viktig nasjonalt kulturminne. Tilsvarende er andre kirker blitt vernet fordi de ansees som viktige kulturformidlere av regional eller nasjonal kulturhistorie.
Fordi kirkene har vært i kontinuerlig bruk, er kirkeinteriør, inventar og kunst ofte godt bevart og representerer en sentral kilde til vår felles historie. Kirken har gjennom tidene vært en sentral oppdragsgiver og tiltrukket seg de beste kunstnerne og de dyktigste håndverkerne. Også dette er viktig å ta vare på.
Uønskede hendelser i kirker kan føre til at vi mister uerstattelige kulturhistoriske verdier. KA mener at dette beredskapsarbeidet også gir oppmerksomhet på å ivareta disse uerstattelige kulturhistoriske verdiene.
Med økte klimaforandringer har også trusselen for naturskader økt mot kirkebygg. Flom og forskjellige typer skred kommer gjerne akutt. Mange kirkebygg er utsatte på grunn av plassering og fundamentering. Den grunnleggende betydningen kirkebygget har i lokalsamfunnet som religiøst og kulturelt bygg, samt som kulturminnebygg, bør bl.a. gi disse byggene en sentral plass i kommunens beredskapsarbeid. KA har utarbeidet et eget kart for flom- og skredfare som vil være en ressurs inn i dette arbeidet. Kartet er tilgjengelig på ka.no her.
Undersøkelse om samarbeidet mellom kommunen og lokalkirken i dag
KA gjennomførte i september 2023 en spørreundersøkelse blant kirkelig fellesråd i hver kommune om samarbeidet mellom de kirkelige fellesrådene og kommunene i det lokale beredskapssamarbeidet. 149 kirkelige fellesråd har besvart undersøkelsen. Vi vil trekke fram følgende hovedpunkt i besvarelsene:
På spørsmål om i hvor stor grad fellesrådet som gravplassmyndigheten er tatt med i kommunens beredskapsarbeid svarer 67% at de aldri har vært med i dette arbeidet, 30% sier de er tatt med av og til og 3% svarer at de er aktivt med.
Det kommer fram av undersøkelsen et ønske om at samarbeidet mellom kommune og lokal gravplassmyndighet bør formaliseres for å styrke beredskapen til å håndtere gravplassrelaterte utfordringer som f.eks. massedød, naturkatastrofer som utglidning av gravplasser ved flom og skred og liknende.
Kirkelig virksomhet og kirkebygg:
På spørsmål om i hvor stor grad fellesrådets øvrige virksomhet og bygg (alt som ikke har med gravplass å gjøre) er tatt med i kommunens beredskapsarbeid svarer 49% at de aldri har vært med, 45% sier de er det av og til og 6% svarer at de er aktivt med.
Til pkt 3: Styrke tverrsektorielt samarbeid
Kommisjonens rapport peker på at det på sentralt nivå er utfordringer knyttet til samarbeid på tvers av sektorgrensene i forvaltningen. KA støtter kommisjonens understrekning av at særlig kapasitetene for beredskap og krisehåndtering må utvikles mer helhetlig og etter de samme overordnede føringene.
I en slik helhetlig beredskapstenkning mener vi at kirker, andre trossamfunn og andre deler av ideell sektor er naturlige samarbeidspartnere. På nasjonalt nivå vil både KA, Kirkerådet for Den norske kirke, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges kristne råd være aktuelle samarbeidspartnere. Vi vil også særlig løfte fram Frivillighet Norge som en naturlig samarbeidspartner overfor en bred og sammensatt ideell sektor.
Til pkt. 5: Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur
Kommisjonen mener det er et stort behov for å etablere mer velegnede strukturer for nasjonal situasjonsforståelse og informasjonsdeling, og for samordning og koordinering. Det legges bl.a. vekt på viktigheten av bedre informasjon mellom de ulike nivåene må bli bedre. KA har merket seg at kommisjonen anerkjenner at forståelsen av situasjonsbildet dannes av de som er involvert, og at situasjonsforståelse dannes ved at situasjonsbildet kommuniseres fra aktør til strategisk nivå.
KA vil her vise til noen erfaringer fra koronapandemien. KA ble her ansvarlig for innsamling av situasjonsdata innen gravplass- og krematorievirksomheten. Dette ble utført av KA som medlemsorganisasjon og nasjonalt fagmiljø innen gravplassfeltet. Vår kontakt inn til myndighetene var gjennom Barne- og familiedepartementet. Muligheten til å melde inn problemer/ endret situasjonsbilde ett sted for så at det ble tatt videre i nødvendige beslutningsfora, var viktig for opprettholdelsen av virksomheten. Vi vil derfor understreke viktigheten av ansvarsavklaringer og planer for samordning og deling, og KA stiller seg til disposisjon for en slik koordinerende rolle innenfor dette samfunnsområdet ved senere kriser.
Til pkt. 7: Videreutvikle grunnberedskapen
Kommisjonen er opptatt av å videreutvikle dagens samvirkesystem mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører for å sikre tilstrekkelig god og desentralisert beredskap i Norge. Kommisjonen løfter bl.a. fram behovet for å utvikle digitale fellesløsninger for ulike aktører, og at redningstjenestens organisering og verdigrunnlag lovfestes.
Vi vil her peke på et forhold som særlig angår kirkebygg. Kirkebyggene inneholder store mengder uerstattelige kunst- og kulturskatter. I en slokke- eller hærverkssituasjon er det avgjørende og kritisk hvordan disse verdiene reddes og håndteres. KA har i samarbeid med nødetater utarbeidet verktøy for planleggingen av restverdiredning (RVR). I tillegg har vi sammen med den lokale kirke en database hvor inventar og utstyr er registrert og restverdiplaner kan registreres. En digital løsning som kan knyttet denne informasjonen til nødetatene kan være et bidrag til å redde kulturhistoriske viktige gjenstander og inventar ved alvorlige hendelser.
Til pkt 8: Styrke beredskapen til frivillige organisasjoner
Kommisjonen løfter fram beredskapsrollen til frivillige organisasjoner, og KA er glad for at dette perspektivet løftes fram som såpass sentralt. Den sentrale rollen for frivillige organisasjoner når det gjelder den offentlig organiserte redningstjenesten omtales spesielt. Kommisjonen mener bl.a. at frivillige organisasjoner må være representert i beredskapsrådene på lokalt, regionalt og sentralt nivå.
Utredningen snakker varmt om frivillighetens rolle, og det omtales at ved en rekke kriser har frivillige organisasjoner vist seg som en viktig og fleksibel ressurs som kan ivareta et bredt spekter av oppgaver. Kommisjonen er imidlertid lite konkret i tiltak utenom organisasjoner som har en rolle ved rednings- og beredskapsordninger.
KA savner derfor en bredere omtale av frivillig sektors rolle og betydning i beredskapsarbeidet.
KA vil peke på følgende eksempler på områder som kan konkretisere frivillig sektors rolle:
Som et ledd i å styrke den psykososiale beredskapen bør tros- og livssynssektoren på en tydeligere og mer konkret måte inkluderes i beredskapsarbeidet, bl.a. når det gjelder planlegging og øvelser.
Kirkens SOS er et av KAs medlemmer, og de er i dag Norges største døgnåpne telefontjeneste. Vi tror Kirkens SOS og andre tilsvarende nødtelefontjenester med fordel kan inngå i et helhetlig beredskapsarbeid. Kirkens SOS kan f.eks. enkelt oppskalere sin kapasitet til å håndtere langt flere henvendelser, og kan derfor inngå som et integrert tilbud for støtte til befolkningen ved store nasjonale kriser.
Ansatte i Den norske kirke, særlig diakoner og prester, har lang erfaring i å hjelpe mennesker som står i krise, og mange av disse er nå med i lokale kriseteam. I en krisesituasjon lokalt kan disse kompetente medarbeiderne brukes til for eksempel å lede pårørendesenter, bistå som samtalepartnere eller bidra inn i arbeidet på annen måte. Kirkelige ansatte og frivillige blir også ofte benyttet i arbeid etter oppståtte kriser gjennom sorggrupper og lignende, og dette er en kompetanse som Den norske kirke vil kunne stille til rådighet i en krise.
Erfaringene fra koronapandemien ga erfaringer av hvordan redusert mulighet for sosial støtte, nærvær, ritualer, minnesamvær osv. ved begravelser ble en ekstra belastning. De seremonier og arenaer for sosial støtte som tros- og livssynssamfunn tilbyr har derfor en avgjørende betydning i en krisesituasjon.
Randi Moskvil Letmolie, direktør, mob 472 39 569, randi.letmolie@ka.no
Øystein Dahle, fagdirektør, mob 995 04 440, oystein.dahle@ka.no