Hørselshemmedes Landsforbund

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 64 000 medlemmer. En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. HLF arbeider for økt livskvalitet, likestilling og full deltakelse i alle livets sammenhenger for personer med hørselsutfordringer. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Hørselshemmedes Landsforbund vil takke for muligheten til å komme med høringssvar til Totalberedskapskommisjonens rapport. Kommisjonen har levert en omfattende rapport, som tar for seg en rekke aspekter ved norsk beredskap. Universell utforming i beredskapsarbeidet er ett av disse, men Hørselshemmedes Landsforbund savner at kommisjonen går nærmere inn på hvordan man konkret kan sikre personer med nedsatt funksjonsevne, herunder personer med hørselsutfordringer. For personer med hørselsutfordringer er det særlig to momenter som er viktige: tilgang til informasjon og kommunikasjon med nødtjenestene.

En av kommisjonens hovedanbefalinger er «utvikle en nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur». Kommisjonen skriver at «[…] befolkningens situasjonsforståelse må ivaretas. Regjeringen har et særlig ansvar for å kommunisere med befolkningen i krisesituasjoner». Under koronapandemien var det en stor utfordring at personer med nedsatt hørsel ikke fikk tilgang til direktesendte pressekonferanser, da det kun var NRKs sendinger på lineær TV som var tekstet. Majoriteten av hørselshemmede talespråklige og nyttiggjør seg av tekst som støtte og ikke for eksempel tegnspråk, som det er lagt til rette for gjennom egen tegnspråktolk ved siden av den som taler. Å ikke ha tilgang til samme informasjon på samme tid som andre skaper unødvendig bekymring. Det er derfor viktig at det kommer på plass et krav, slik som det er foreslått i forbindelse med gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet, om at informasjon som gis i en krisesituasjon, og som formidles til allmennheten via audiovisuelle medietjenester, skal gis slik at de er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

For at myndighetene skal nå ut til hele befolkningen med relevant og nødvendig informasjon, tjenester og råd i en krise må informasjonen være universelt uformet og tilrettelagt for personer med hørselsutfordringer. Det er i dag ikke pålagt å tekste direktesendinger på nett, og det hviler derfor et ansvar på regjeringen for å sørge for at deres egne pressekonferanser som strømmes på nett tekstes.

Suppleringen av tyfonanleggene med et system for nødvarsel på mobil som kom i 2023 er spesielt viktig for personer med hørselsutfordringer som ikke har fått med seg varslene tidligere. Kommisjonen anbefaler å evaluere systemet for nødvarsler til befolkningen etter at det har virket i noen år. En slik evaluering bør se på i hvilken grad systemet fungerer for personer med ulike funksjonsnedsettelser, herunder hørselsutfordringer, og i hvilken grad det fungerer opp mot tekniske hjelpemidler som høreapparater.

Totalberedskapskommisjonen viser til tjenesten Nød-SMS, som gir døve, hørselshemmede og talehemmede mulighet til å kontakte nødmeldetjenestene direkte via tekst. Denne tjenesten er veldig viktig, og den må videreutvikles slik at hele befolkningen gis mulighet til å ha skriftlig kommunikasjon med nødetatene i sanntid. Tjenesten må gjøres mer kjent blant gruppene den er ment for og må etableres som et tilbud til hele befolkningen, slik at det ikke er nødvendig å være registrert som bruker for å kunne benytte tjenesten når man har behov for å kontakte nødmeldetjenestene. Det bør også ses på muligheten for å kontakte legevakt via SMS. Det er i dag en stor utfordring at man ofte må ringe legevakten før man måter opp, noe som ikke er mulig for alle med hørselsutfordringer.

Vi viser for øvrig til vårt høringsinnspill til NOU 2023:16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget, som også tar for seg helseberedskap.