Norsk beredskap og kompetanse vedr. reparasjon av rørledninger og energikabler for å sikre stabil energitilførsel til Europa.
Norsk infrastruktur vedr. produksjon av gass og gassleveranse er åpenbart et strategisk mål for fremmede makter som ønsker å hindre stabile gassleveranser til Europa. Det samme er tilfelle for energikablene til Europa.
Den enkleste og samtidig den minst inngripende måten å hindre norsk gass- og energieksport til Europa, er å skade gass- og oljerørledninger samt energikabler til kontinentet.
Norsk metningsdykkekompetanse er i ferd med å bli eksportert ut av landet. Den beredskap som er bygd opp i dag på norsk sokkel, for å reparere rørledninger, er basert på dykkere uten faste ansettelsesforhold. Dykkerne er stort sett løsarbeidere uten årlig kontraktfestet arbeidsplikt, som jobber på fartøy som er registrert utenfor Europa.
For det tilfelle at den resterende kompetansen skal eksporteres ut av Norge må dette skje med åpne øyne.
Mange av de installasjonene som i dag anses som dykkeløse kan fort kreve metningsdykking etter en sabotasjehandling.
Dykkeintervensjon kan fort bli en knapp faktor for det tilfelle at flere installasjoner og/eller rørledninger blir sabotert samtidig, og i forskjellige land.
Det kan også være nyttig å vurdere behovet for å bygge opp en beredskap for å reparere energikabler i Norge, og ute i Europa.
Da er det viktig at vi som nasjon sikrer oss denne kompetansen og kompetente fast ansatte dykkere som i tillegg kan fylle en beredskapsfunksjon. Samtidig trenger vår nasjon kompetanse for å følge opp dykkeoperasjonene.
Riktignok finnes det dykkeløse systemer for å reparere enkelte dimensjoner av gassledninger. Dette er imidlertid svært kostbare og tidkrevende operasjoner som samtidig har sine begrensninger. De dykkeløse sveiseoperasjonene er også sårbare på en slik måte at det er lite rom for fleksibilitet dersom problemer oppstår underveis.
Det er en generell bekymring, ikke bare fra Industri Energi men også fra Norsk olje og gass, Petroleumstilsynet og industrien ellers, at vi som nasjon er i ferd med å eksportere vår metningsdykkekompetanse, uavhengig av det som nå skjer nå i Europa. Dagens situasjon i Europa tilsier imidlertid at kompetansebehovet for metningstykking er blitt svært aktuelt.
Nasjonal dykkeberedskap.
Industri Energi har tidligere, også før invasjonen i Ukraina, uttalt bekymring for nasjonens dykkeberedskap vedrørende tilgang til metningsdykkerkompetanse og reparasjon av rørledninger.
Behovet for beredskap vedrørende reparasjon av rørledninger og andre subsea-installasjoner har blitt ytterligere aktualisert grunnet sprengning av Nord Stream-rørledningene.
Det å sikre stabile leveranser av energi til kontinentet er et høyaktuelt tema. Vi må erkjenne at vi ikke klarer å sikre våre subsea installasjoner fult ut. Desto viktigere er det at vi har tilstrekkelig kapasitet til raskt å reparere strukturer som eventuelt blir ødelagt eller blir utsatt for sabotasje. Det å sikre stabile energileveranser til Europa var en viktig sak for Ursula von der Leyen, da hun var på besøk i Norge og møtte Stoltenberg og Støre.
EU og NATO vil opprette en egen styrke for å beskytte kritisk infrastruktur i bl.a. Olje- og gassindustrien. Ursula von der Leyen utalte til NRK den 17. mars at EU ikke bare vil beskytte norske installasjoner, men også kompensere dersom en sabotasjesituasjon oppstår. Her vil dykkeindustrien spille en viktig rolle. Det er bred enighet blant våre sikkerhetsmyndigheter, inkludert forsvaret, at hybrid krigføring er noe som vi vil kunne se mer av i framtiden. Brennpunkts reportasje «skyggekrigen» avdekket, ikke overraskende, at russerne har etablert et militærprogram «Gugi» som går ut på å kartlegge alle våre infrastrukturer på, olje- og gassledninger, strømkabler, internettkabler og havvindparker m.m.
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-skyggekrigen
Hvilke av våre myndigheter har oversikt over hvilken reel tilgang Norge som nasjon har til adekvat dykkerkompetanse dersom en eller flere sabotasjeaksjoner skulle skje igjen samtidig? Hvilke norske utdanningsinstitusjoner kan videreføre dagens kompetanse og hvilken rekruttering har vi til dykkeryrket? Vi er i ferd med å legge ned metningsdykkerutdannelsen i Norge og andre steder i verden. Også den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen IMCA er svært bekymret for rekruteringen av dykkepersonell. Vi er i ferd med å miste norsk dykkeindustri, samtidig som hele metningsdykkerbransjen i Europa nærmer seg et generasjonsskifte. Vi har heller a ikke en reel oversikt over bakgrunnen til det personell som deltar i dykkeoperasjonene. Dette til tros for at både vi oljeselskapene vet at russerne aktivt har forsøkt å infiltrere dykkemiljøet.
Hvem kan kartlegge risikobildet i relasjon til behovet for dykkekompetanse? PST utalte at lokale økonomiske interesser ikke nødvendigvis er samsvarende med nasjonale sikkerhetsinteresser, ref. bla. salg av Bergen Engines på Hordvikneset.
Industri Energi mener det et påkrevd at nasjonens dykkekompetanse herunder metningsdykkerkompetanse med PRS-kunnskap kartlegges av norske myndigheter. Videre bør sikkerheten til norsk gassleveranse vurderes opp imot tilgangen til PRS-dykkekompetanse samt resurser vurderes, også med tanke på framtiden.
Norsk infrastruktur vedr. produksjon av gass og gassleveranse er åpenbart et strategisk mål for fremmede makter som ønsker å hindre stabile gassleveranser til Europa. Det samme er tilfelle for energikablene til Europa.
Den enkleste og samtidig den minst inngripende måten å hindre norsk gass- og energieksport til Europa, er å skade gass- og oljerørledninger samt energikabler til kontinentet.
Norsk metningsdykkekompetanse er i ferd med å bli eksportert ut av landet. Den beredskap som er bygd opp i dag på norsk sokkel, for å reparere rørledninger, er basert på dykkere uten faste ansettelsesforhold. Dykkerne er stort sett løsarbeidere uten årlig kontraktfestet arbeidsplikt, som jobber på fartøy som er registrert utenfor Europa.
For det tilfelle at den resterende kompetansen skal eksporteres ut av Norge må dette skje med åpne øyne.
Mange av de installasjonene som i dag anses som dykkeløse kan fort kreve metningsdykking etter en sabotasjehandling.
Dykkeintervensjon kan fort bli en knapp faktor for det tilfelle at flere installasjoner og/eller rørledninger blir sabotert samtidig, og i forskjellige land.
Det kan også være nyttig å vurdere behovet for å bygge opp en beredskap for å reparere energikabler i Norge, og ute i Europa.
Da er det viktig at vi som nasjon sikrer oss denne kompetansen og kompetente fast ansatte dykkere som i tillegg kan fylle en beredskapsfunksjon. Samtidig trenger vår nasjon kompetanse for å følge opp dykkeoperasjonene.
Riktignok finnes det dykkeløse systemer for å reparere enkelte dimensjoner av gassledninger. Dette er imidlertid svært kostbare og tidkrevende operasjoner som samtidig har sine begrensninger. De dykkeløse sveiseoperasjonene er også sårbare på en slik måte at det er lite rom for fleksibilitet dersom problemer oppstår underveis.
Det er en generell bekymring, ikke bare fra Industri Energi men også fra Norsk olje og gass, Petroleumstilsynet og industrien ellers, at vi som nasjon er i ferd med å eksportere vår metningsdykkekompetanse, uavhengig av det som nå skjer nå i Europa. Dagens situasjon i Europa tilsier imidlertid at kompetansebehovet for metningstykking er blitt svært aktuelt.
Nasjonal dykkeberedskap.
Industri Energi har tidligere, også før invasjonen i Ukraina, uttalt bekymring for nasjonens dykkeberedskap vedrørende tilgang til metningsdykkerkompetanse og reparasjon av rørledninger.
Behovet for beredskap vedrørende reparasjon av rørledninger og andre subsea-installasjoner har blitt ytterligere aktualisert grunnet sprengning av Nord Stream-rørledningene.
Det å sikre stabile leveranser av energi til kontinentet er et høyaktuelt tema. Vi må erkjenne at vi ikke klarer å sikre våre subsea installasjoner fult ut. Desto viktigere er det at vi har tilstrekkelig kapasitet til raskt å reparere strukturer som eventuelt blir ødelagt eller blir utsatt for sabotasje. Det å sikre stabile energileveranser til Europa var en viktig sak for Ursula von der Leyen, da hun var på besøk i Norge og møtte Stoltenberg og Støre.
EU og NATO vil opprette en egen styrke for å beskytte kritisk infrastruktur i bl.a. Olje- og gassindustrien. Ursula von der Leyen utalte til NRK den 17. mars at EU ikke bare vil beskytte norske installasjoner, men også kompensere dersom en sabotasjesituasjon oppstår. Her vil dykkeindustrien spille en viktig rolle. Det er bred enighet blant våre sikkerhetsmyndigheter, inkludert forsvaret, at hybrid krigføring er noe som vi vil kunne se mer av i framtiden. Brennpunkts reportasje «skyggekrigen» avdekket, ikke overraskende, at russerne har etablert et militærprogram «Gugi» som går ut på å kartlegge alle våre infrastrukturer på, olje- og gassledninger, strømkabler, internettkabler og havvindparker m.m.
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-skyggekrigen
Hvilke av våre myndigheter har oversikt over hvilken reel tilgang Norge som nasjon har til adekvat dykkerkompetanse dersom en eller flere sabotasjeaksjoner skulle skje igjen samtidig? Hvilke norske utdanningsinstitusjoner kan videreføre dagens kompetanse og hvilken rekruttering har vi til dykkeryrket? Vi er i ferd med å legge ned metningsdykkerutdannelsen i Norge og andre steder i verden. Også den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen IMCA er svært bekymret for rekruteringen av dykkepersonell. Vi er i ferd med å miste norsk dykkeindustri, samtidig som hele metningsdykkerbransjen i Europa nærmer seg et generasjonsskifte. Vi har heller a ikke en reel oversikt over bakgrunnen til det personell som deltar i dykkeoperasjonene. Dette til tros for at både vi oljeselskapene vet at russerne aktivt har forsøkt å infiltrere dykkemiljøet.
Hvem kan kartlegge risikobildet i relasjon til behovet for dykkekompetanse? PST utalte at lokale økonomiske interesser ikke nødvendigvis er samsvarende med nasjonale sikkerhetsinteresser, ref. bla. salg av Bergen Engines på Hordvikneset.
Industri Energi mener det et påkrevd at nasjonens dykkekompetanse herunder metningsdykkerkompetanse med PRS-kunnskap kartlegges av norske myndigheter. Videre bør sikkerheten til norsk gassleveranse vurderes opp imot tilgangen til PRS-dykkekompetanse samt resurser vurderes, også med tanke på framtiden.