Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk, og er et kompetansesenter for næringsliv og myndigheter. Justervesenet er bl.a. fagmyndighet innen sporbar tidsbestemmelse og bidrar med atomklokker til realisering av verdens felles tidsskala UTC.
Justervesenets vil i dette høringsinnspillet trekke fram noen områder der sporbar måleteknikk er viktig for totalberedskapen i Norge. Spesielt gjelder dette grunnleggende samfunnsfunksjoner som er direkte eller indirekte avhengige av synkronisering mot en felles tidsskala UTC. Digitalisering av tjenester, krav om effektiv utnyttelse av radiospekteret og krav om høyere målenøyaktighet medfører en økende avhengighet av svært nøyaktig synkronisering (mikrosekund) av bl.a. av mobilbasestasjoner i 5G-nettene og av distribuerte sensorsystemer for overvåking og kontroll i kraftsektoren og i luftfarten.
Justervesenet er enige i kommisjonens merknader (kap 21) om at svært mange kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av nøyaktig tid fra satellitter utenfor nasjonal kontroll. Vi støtter derfor forslaget om å etablere en nasjonal tidstjeneste for å redusere slike sårbarheter. Spesielt vil vi påpeke at 5G kommunikasjon er sentralt i mange digitale verdikjeder og forventes bl.a. brukt i neste generasjon nødnett og til å løse deler av Forsvarets framtidige kommunikasjonsbehov. En robust nasjonal tidstjeneste som brukes til synkronisering av 5G vil være med på å sikre slik kritisk kommunikasjon. Videre er det verdt å merke seg at det arbeides med å standardisere posisjon- og tidstjenester levert over 5G basestasjoner. Robust synkroniserte 5G-nett vil derfor også kunne være et redundant alternativ til satellittbaserte tjenester innen posisjon-, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT).
En nasjonal bakkebasert tidstjeneste vil ha nytte innen mange sektorer. En nasjonal tidstjeneste bør bygges rundt bakkebaserte klokkesystemer i sikre lokasjoner og med tilstrekkelig nøyaktighet, redundans og geografisk spredning til å ivareta behov for bl.a. nasjonal og regional autonomi også i krisesituasjoner.
Et bakkebasert tidssystem vil kunne koordineres, overvåkes og distribueres på høyt nøyaktighetsnivå i optiske kommunikasjonsnettverk der deler av det optiske spekteret er satt av spesielt til avansert optisk tid/frekvens-overføring. Eventuelle tiltak for styrking av fiberoptiske nett (kap 15) bør derfor planlegges også med hensyn til slike avanserte optiske tjenester.
En nasjonal tidstjenste og nettverk for koordinering, overvåking og distribusjon kan også omfatte eksisterende klokkesystemer som etableres av aktører i flere sektorer (Telenor, Avinor, Statnett). En slik samordning vil kunne gi nøyaktighet, redundans og geografisk spredning som er vanskelig å etablere for enkeltaktører alene. Ytterligere klokkesystemer bør etableres etter dialog med relevante nasjonale og regionale brukere i ulike sektorer. En nasjonal tidstjeneste bør også omfatte Kartverkets hydrogen-maser (atomklokker) ved observatoriet i Ny-Ålesund.
En bakkebasert nasjonal tidstjenste vil også kunne bygge opp under og styrkes av alternative rombaserte PNT-tjenester basert på satelitter under nasjonal kontroll.
Sjefingeniør, fagansvarlig for tid og frekvens
Nasjonalt laboratorium, Justervesenet
Justervesenets vil i dette høringsinnspillet trekke fram noen områder der sporbar måleteknikk er viktig for totalberedskapen i Norge. Spesielt gjelder dette grunnleggende samfunnsfunksjoner som er direkte eller indirekte avhengige av synkronisering mot en felles tidsskala UTC. Digitalisering av tjenester, krav om effektiv utnyttelse av radiospekteret og krav om høyere målenøyaktighet medfører en økende avhengighet av svært nøyaktig synkronisering (mikrosekund) av bl.a. av mobilbasestasjoner i 5G-nettene og av distribuerte sensorsystemer for overvåking og kontroll i kraftsektoren og i luftfarten.
Justervesenet er enige i kommisjonens merknader (kap 21) om at svært mange kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av nøyaktig tid fra satellitter utenfor nasjonal kontroll. Vi støtter derfor forslaget om å etablere en nasjonal tidstjeneste for å redusere slike sårbarheter. Spesielt vil vi påpeke at 5G kommunikasjon er sentralt i mange digitale verdikjeder og forventes bl.a. brukt i neste generasjon nødnett og til å løse deler av Forsvarets framtidige kommunikasjonsbehov. En robust nasjonal tidstjeneste som brukes til synkronisering av 5G vil være med på å sikre slik kritisk kommunikasjon. Videre er det verdt å merke seg at det arbeides med å standardisere posisjon- og tidstjenester levert over 5G basestasjoner. Robust synkroniserte 5G-nett vil derfor også kunne være et redundant alternativ til satellittbaserte tjenester innen posisjon-, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT).
En nasjonal bakkebasert tidstjeneste vil ha nytte innen mange sektorer. En nasjonal tidstjeneste bør bygges rundt bakkebaserte klokkesystemer i sikre lokasjoner og med tilstrekkelig nøyaktighet, redundans og geografisk spredning til å ivareta behov for bl.a. nasjonal og regional autonomi også i krisesituasjoner.
Et bakkebasert tidssystem vil kunne koordineres, overvåkes og distribueres på høyt nøyaktighetsnivå i optiske kommunikasjonsnettverk der deler av det optiske spekteret er satt av spesielt til avansert optisk tid/frekvens-overføring. Eventuelle tiltak for styrking av fiberoptiske nett (kap 15) bør derfor planlegges også med hensyn til slike avanserte optiske tjenester.
En nasjonal tidstjenste og nettverk for koordinering, overvåking og distribusjon kan også omfatte eksisterende klokkesystemer som etableres av aktører i flere sektorer (Telenor, Avinor, Statnett). En slik samordning vil kunne gi nøyaktighet, redundans og geografisk spredning som er vanskelig å etablere for enkeltaktører alene. Ytterligere klokkesystemer bør etableres etter dialog med relevante nasjonale og regionale brukere i ulike sektorer. En nasjonal tidstjeneste bør også omfatte Kartverkets hydrogen-maser (atomklokker) ved observatoriet i Ny-Ålesund.
En bakkebasert nasjonal tidstjenste vil også kunne bygge opp under og styrkes av alternative rombaserte PNT-tjenester basert på satelitter under nasjonal kontroll.
Sjefingeniør, fagansvarlig for tid og frekvens
Nasjonalt laboratorium, Justervesenet