Tilbakemelding fra Luftambulansetjenesten HF:
Luftambulansetjenestens (LAT) luftfartøyer er små, og har begrenset løftekapasitet og rekkevidde. Typisk vil man kunne transportere 1 – 3 pasienter/personer, avhengig av om de må transporteres liggende eller sittende, og over relativt korte avstander (f.eks.distansen Tromsø – Longyearbyen er i grenseland for rekkevidden).
LAT er hele tiden avhengig av forsyninger. Tilgang på deler, fuel og personell er veldig viktig her. Noe personell vil være dobbelbooket i tilfelle fullskala krisesituasjon, og ikke lenger tilgjengelig for LAT. Dette gjelder også andre ressurser i landet. Enkelte er både dobbelt- og trippelbooket allerede. Ved etablering av transportkapasitet for EpiShuttle (smittekuvøse under Covidpandemien), viste det seg at Forsvaret allerede hadde en prioritert avtale med et av helikopterselskapene, slik at denne ressursen ikke var tilgjengelig for Helsevesenet.
Et digitalt angrep som lammer lufttrafikktjenesten, kommunikasjon eller datasystemer i helsevesenet kan være nok til også å lamme LAT. Dette er med andre ord en veldig sårbar ressurs med begrenset kapasitet.
Det vil også måtte bli en vurdering om man skal lamme den nasjonale, sivile ambulanseberedskapen ved å omdisponere ressursene i tilfelle krise.
I tilfelle man bruker andre transportressurser (kjøretøy, båt, større fly osv) kan LAT bistå med et begrenset antall oppsett av medisinsk teknisk utstyr (MTU) slik at skadde får nødvendig support under transport. Det må imidlertid understrekes at LAT har ingen større lager av slikt utstyr eller forsyninger i tilfelle krise. Alt holdes nede mot et minimumsnivå hele tiden. I starten av covidpandemien ble lageret av reservedeler til MTU økt en god del, og dette reddet oss gjennom tiden med stor etterspørsel på deler i hele verden, lav produksjon og lav tilgang på råvarer. Denne typen beredskapslagre kunne med fordel vært innført på alle nivåer i beredskapslinja i landet.
Det må også nevnes at ingen deler av LAT er så langt trent på sin rolle i totalforsvaret eller samhandling med Forsvaret.
Sverige og Finland innlemmes nå i NATO. Dette kan medføre ønske om tettere samarbeid øst/vest i stedet for nord/sør slik som i dag, med tilhørende tilpasningsbehov; kommunikasjon, flight following, oppdragsløsning, instrumentruter, mm.
Klimaendringer; uværet «Hans» ga hurtig behov for flere helikopterressurser (veinett brøt sammen). Mulig fremtidig behov for utvidet bufferkapasitet på crew og helikopter?
Bedre ressursoversikt og mer nasjonal helhetlig tankegang ift. ansvar, kostnader/ressurser, kan gi mer effektiv bruk av ressursene (daglig og i kriser).
Økt utholdenhet i kriser krever større lager av fuel, deler, forbruksmateriell, osv. Overkapasitet gir bufferkapasitet, men koster mer enn effektiv drift.
Eierskap av lat-ressurser kan være utenlandske. FOT-ruter kan avtales med krav om å stille ressurser tilgjengelig under krise/krig.
a. Behov for redundante og resiliente system for informasjon, kommunikasjon(VHF/ nødnett) og navigasjon (inertia/radar).
b. Oppdrag bør kunne løses lokalt ved bortfall av nasjonale systemer.
Luftambulansetjenestens (LAT) luftfartøyer er små, og har begrenset løftekapasitet og rekkevidde. Typisk vil man kunne transportere 1 – 3 pasienter/personer, avhengig av om de må transporteres liggende eller sittende, og over relativt korte avstander (f.eks.distansen Tromsø – Longyearbyen er i grenseland for rekkevidden).
LAT er hele tiden avhengig av forsyninger. Tilgang på deler, fuel og personell er veldig viktig her. Noe personell vil være dobbelbooket i tilfelle fullskala krisesituasjon, og ikke lenger tilgjengelig for LAT. Dette gjelder også andre ressurser i landet. Enkelte er både dobbelt- og trippelbooket allerede. Ved etablering av transportkapasitet for EpiShuttle (smittekuvøse under Covidpandemien), viste det seg at Forsvaret allerede hadde en prioritert avtale med et av helikopterselskapene, slik at denne ressursen ikke var tilgjengelig for Helsevesenet.
Et digitalt angrep som lammer lufttrafikktjenesten, kommunikasjon eller datasystemer i helsevesenet kan være nok til også å lamme LAT. Dette er med andre ord en veldig sårbar ressurs med begrenset kapasitet.
Det vil også måtte bli en vurdering om man skal lamme den nasjonale, sivile ambulanseberedskapen ved å omdisponere ressursene i tilfelle krise.
I tilfelle man bruker andre transportressurser (kjøretøy, båt, større fly osv) kan LAT bistå med et begrenset antall oppsett av medisinsk teknisk utstyr (MTU) slik at skadde får nødvendig support under transport. Det må imidlertid understrekes at LAT har ingen større lager av slikt utstyr eller forsyninger i tilfelle krise. Alt holdes nede mot et minimumsnivå hele tiden. I starten av covidpandemien ble lageret av reservedeler til MTU økt en god del, og dette reddet oss gjennom tiden med stor etterspørsel på deler i hele verden, lav produksjon og lav tilgang på råvarer. Denne typen beredskapslagre kunne med fordel vært innført på alle nivåer i beredskapslinja i landet.
Det må også nevnes at ingen deler av LAT er så langt trent på sin rolle i totalforsvaret eller samhandling med Forsvaret.
Sverige og Finland innlemmes nå i NATO. Dette kan medføre ønske om tettere samarbeid øst/vest i stedet for nord/sør slik som i dag, med tilhørende tilpasningsbehov; kommunikasjon, flight following, oppdragsløsning, instrumentruter, mm.
Klimaendringer; uværet «Hans» ga hurtig behov for flere helikopterressurser (veinett brøt sammen). Mulig fremtidig behov for utvidet bufferkapasitet på crew og helikopter?
Bedre ressursoversikt og mer nasjonal helhetlig tankegang ift. ansvar, kostnader/ressurser, kan gi mer effektiv bruk av ressursene (daglig og i kriser).
Økt utholdenhet i kriser krever større lager av fuel, deler, forbruksmateriell, osv. Overkapasitet gir bufferkapasitet, men koster mer enn effektiv drift.
Eierskap av lat-ressurser kan være utenlandske. FOT-ruter kan avtales med krav om å stille ressurser tilgjengelig under krise/krig.
a. Behov for redundante og resiliente system for informasjon, kommunikasjon(VHF/ nødnett) og navigasjon (inertia/radar).
b. Oppdrag bør kunne løses lokalt ved bortfall av nasjonale systemer.