Dato: 16.10.2023 Jeg har lest gjennom en rekke av de innsendte høringssvarene og velger ikke å repetere kritiske synspunkter som allerede er grundig utdypet. Jeg gjør samtidig spesielt oppmerksom på høringssvaret fra Juristforbundet. Min konklusjon er i kortversjon at jeg i all hovedsak støtter svenske myndigheters strategi under pandemien. Her la Folkhälsomyndighetens statsepidemiolog, legen Anders Tegnell, føringene for den offentlige håndteringen av covid19-epidemien. I Norge var det tvert i mot en ufaglært yrkespolitiker, helseminister Bent Høie, som hadde den avgjørende myndigheten. Som det framkom i ettertid ifm koronakommisjonens evaluering, så uttalte en rekke av deres kilder. "Uansett hva andre i embedsverket måtte ha av kritiske synspunkter, så fikk Høie alltid det siste ordet." Tegnell sto gjennom hele pandemien fast på at det ikke fantes noe bevis for at en nedstegning av samfunnet ville bekjempe epedemien, men at det primært var viktig å skjerme de mest sårbare som var den viktigste veien videre. Også norske fagpersoner som f.eks. den norske epidemiologen Eilif Lund sto offentlig fram på NrK Dagsnytt kort etter nedstengingen og sa og begrunnet at nedstengingen av skoler og universiteter tvert i mot ville øke, og ikke redusere, smitten. Som norsk borger opplevde jeg gjennomgående gjennom hele pandemien at kritiske røster som advarte mot de særdeles radikale tiltakene som fysisk nedstenging av store deler av samfunnet, betydelig redusert fysisk nærhet til ellers friske medmennesker, bruk av masker - som ikke hindrer annet enn spredning av bakterier og ikke virus - og diverse andre tiltak, ikke ble hørt i tilstrekkelig grad. Snarere ble påstander fra kritikere enten stemplet som "konspiratoriske", snakket ned eller holdt utenfor det offentlige ordskifet: Et sunt demokrati stimulerer til en offentlig og vedvarende meningsbryting. Det samme gjelder for forskning; det skal alltid legges til rette for faglig, kritisk tenkning; det er nettopp det som driver forskning videre i riktig retning og til stadig bedre resultater, noe som nettopp er forskningens samfunnsoppdrag. Denne åpenheten for kritisk tenkning og meningsbrytning opplevde jeg var snarere unntaket enn regelen i de to årene denne nedstengingen varte. Her mener jeg at at det tvert i mot ble forventet at forskningen skulle støtte opp om politikken og ikke omvendt. For meg har våre norske myndigheters håndtering av corona-epidemien vært et usedvanlig trist eksempel på at våre politikere ikke kan forventes å være kompetene til å håndtere tilsvarende kritiske samfunnssituasjoner: Uhildet forskning og et kompetent embedsverk, kontinuerlig involverte jurister, en kritisk presse samt våkne samfunnsborgere må få den arena som kreves slik at noe tilsvarende aldri kan gjenta seg. Ei heller må Norge i framtiden underordnes udemokratiske, internasjonale organer (f.eks. WHO) som har økonomiske bindinger til f.eks. potensielle profittører, og som kan fatte bindende vedtak som igjen hindrer vår selvstendighet i helsefaglige spørsmål. Bjørn Smith-Hald, Oslo Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
