Det Mosaiske Trossamfund Oslo (DMT) – høringssvar på Forslag til endringer i trossamfunnsloven
Det Mosaiske Trossamfund er på mange områder fornøyd med den nye tros- og livssynsloven slik den ble gjeldende fra 1.1.2021. Når det gjelder de foreslåtte endringene har vi følgende innspill:
Demokratikrav : DMT kan ikke se at en forpliktelse til ikke å motvirke Norges demokratiske styreform vil ramme vårt trossamfunn. Det er heller ikke åpenbart at et slikt krav svarer på en reel utfordring som gjelder spesifikt på tros- og livssynsfeltet. Det må forutsettes at samfunn som vil være registrert også følger norsk lov. Dette må håndheves gjennom rettsapparatet, de enkelte norske lover, og ikke ved ytterligere sanksjoner av økonomisk karakter. Økonomisk bidrag som det er snakk om her er en rett det enkelte samfunn har for at det skal være likebehandling. Uansett ens personlige meninger, har samfunnene krav på økonomisk støtte, uansett livssyn. En slik regel vi også lett kunne føre til stigmatisering og gjøre hele samfunn ansvarlige for en enkelt persons meninger. Et slikt regelverk kan bli misbrukt. DMT stiller seg negativt til et krav som skiller tros- og livssynssamfunn fra øvrige samfunn og frivilligheten i Norge gjennom en særbestemmelse. Lovbrudd skal selvsagt straffeforfølges, og ikke-demokratiske samfunn, der religiøse medlemmer for eksempel ber medlemmer om ikke å stemme i valg, eller på andre måter underminerer det norske demokratiet, bør føre til tilskuddsnekt.
Kjønnskrav : DMT mener rapporteringskravet slik det er i dag er tilfredsstillende. DMT sine styrende organer er basert på frivillighet. Det er krevende å rekruttere til styrende organer som er basert på frivillighet, og vi mener derfor det ikke bør være et absolutt krav til 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i alle styrende organer. DMT støtter loven slik den er i dag, at man jobber mot å tilfredsstille et slikt krav på 40 prosent kvinner og menn. Som et alternativt eksempel kan loven bli formulert som at styrende organer må være representative for trossamfunnet. For eksempel the buddhistiske samfunnet i STL består av 80 % kvinner (gjelder spesifikt Karma Tashi Ling). Da er det vanskelig, og trolig diskriminerende, å ha 40 % menn i styret. Ved å endre formuleringen faller det absolutte kravet bort, som virker inngripende, samtidig som man får organer som er representative, ikke bare mtp kjønn, men fortrinnsvis også mtp andre demografiske parametere. DMT jobber med å oppnå kjønnsbalanse som gjenspeiler vår medlemsmasse. Det at tros- og livssynssamfunn har styrende organer basert på frivillighet har i seg selv en egenverdi. Hvis det innføres en endring, mener DMT at modell 1 – aktivitetskrav er det beste alternativet. Vi ser ingen utfordringer med å oppfylle aktivitetskrav. Dog må vi anerkjenne at rekruttering til frivillighet er mer krevende nå enn det har vært tidligere.
Antallskravet : DMT tilslutter seg dagens krav som ble innført i ny lov av 1.1. 2021, om at det må være 50 medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn for å kunne søke om registrering, tilskudd og vigselsrett. Grensen bør ikke økes. DMT har et tilbud til sine medlemmer fra vugge til grav. Arbeidet med hele medlemsmassen, men spesielt barn og ungdom er ressurskrevende, og vi er avhengig av denne tilskuddsordningen for å sikre et rikt jødisk liv i Norge. Hovedformålet med Statens støtte er at vi skal kunne utøve religionsfriheten i praksis. Det er en rettighet uavhengig av størrelsen på religionen man utøver i Norge. Lovens utgangspunkt er at alle skal likebehandles. Å ekskludere de minste, vil bryte med dette prinsippet. Formålet med endringen er ifølge Regjeringens høringsnotatet å styrke myndighetens mulighet til å føre tilsyn med tros- og livssynssamfunnene. Det er et rent administrativt forhold, som sikres gjennom de allerede gjeldende krav til Rapportering på tilskuddet. Dersom et slikt antallskrav innføres, avhengig av størrelse, vil det kunne få konsekvenser for den den jødiske nasjonale minoriteten i Norge. Det vil være svært utfordrende for DMT å opprettholde det tilbudet vi har i dag, dersom det skal finansieres av medlemsbidrag alene. Og det Mosaiske Trossamfund i Oslo og det Jødiske Samfunn i Trondheim, som har som formål å sikre jødisk liv i Norge. Andre tilskuddsordninger gir ofte ikke støtte til religiøse aktiviteter. DMT som et lite trossamfunn, mener vi er i god stand til å rapportere i henhold til Statsforvalterens krav, og at dette ikke i seg selv er grunnlag for endring i loven.
Å ta bort statusen som tros- eller livssynssamfunn kan for vår menighet også få konsekvenser for å opprettholde et kosher mattilbud til våre medlemmer. Det er kun registrerte trossamfunn som kan søke om kosherkvote, for import av kosher kjøtt til Norge, et tilbud DMT tar i bruk til gode for jøder i hele Norge.
Dersom antallskravet økes betydelig, kan det også få konsekvenser for vigsler utført av vår rabbiner, av jødiske par i vår synagoge i Oslo.
Vi mener at dersom antallskarvet økes bør det være en ordning for å søke unntak, slik at den jødiske menigheten i Oslo, og Det Jødiske Samfunn i Trondheim fortsatt kan sikre jødisk liv og praksis for våre medlemmer og jøder i Norge, på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn med lang historie og tradisjon i Norge.
«Om lag-prinsippet/Dobbeltmedlemsskap»: Hvert år mister, rettmessig, Det Mosaiske Trossamfund, støtte for dobbeltregistrerte medlemmer. Problemet med dobbeltregistrering av medlemmer må løses først, før man endrer loven. Et konkret forslag kan være at trossamfunnene deler pengene, eller at medlemmet selv velger hvilket trossamfunn som skal motta støtten.
Regnskap: DMT er fornøyd med de krav som stilles til rapportering for mottatte tilskuddsmidler, fra Norge og utlandet. Den elektroniske portalen fungerer godt, og har forenklet rapporteringen. Fristene fungerer godt, da det er samsvar med rapportering til andre offentlige instanser.
Dialog : Vi opplever dialogen mellom DMT og sentrale myndigheter som meget god. Dialogen mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene gjennom dialoggrupper er viktig å opprettholde. Dialogen og åpenheten styrkes også av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) sin funksjon nasjonalt og lokalt. Et årlig møte mellom Statsforvalteren, kan med de tilskuddsberettigede samfunnene være med å videreutvikle dialogen mellom Stasforvalteren og de registrerte tros- og livssynssamfunnene. Formålet med slike møter kan være en informasjonsutveksling der
a. tros- og livssynssamfunnene orienterer om driftsstatus og aktuelle saker de står i der de oppsummerer hovedaktiviteter, driftsstatus for menigheten, utvikling i medlemsmassen, eller andre aktuelle saker.
b. Statsforvalteren gir tilbakemelding på driftsstatus og rapportering for foregående år.
c. Eventuelle saker /spørsmål som tros- eller livssynssamfunnet ønsker å ta opp i et slikt årlig møte.
I tillegg til de foreslåtte endringene fra Regjeringen ønsker DMT å komme med følgende to innspill:
Retten til å innarbeide fridager i forbindelse med religiøse helligdager. Dagens lov gir rett til å innarbeide 2 dager. Det er ikke tilstrekkelig for jødisk praksis som forbyr arbeid på ca. 10 arbeidsdager i året. Når man, for eksempel, er ferdig med to dager rosh hashana (jødisk nyttår) kommer jom kippur (forsoningsdagen) uten at vi har noen fridager igjen . Det er 13 jødiske helligdager i den jødiske kalender der jøder ikke får lov å arbeide . Mange av disse helligdagene faller på lørdag/søndager. Vi står igjen med i snitt 5-6 dager i et kalenderår. Det strider mot religionsfriheten å tvinge en jøde til å arbeide på en av disse helligdagene. Loven bør stadfeste at man har rett til fri ved jødiske helligdager der jøder ikke har lov å arbeide. Fridager kan innarbeides slik at man ikke behøver å bryte helligdagsregeler. Arbeidsgiver vil ikke tape på dette. Ansatte med dårlig økonomi vil heller ikke komme i en tvangssituasjon og måtte velge mellom tapt inntekt og å bryte helligdagsregeler. DMT ber om at det vurderes å øke antall fridager som kan innarbeides i forbindelse med religiøse helligdager. Særlig merker vi på ungdom i skolen at de velger bort å ta fri på de religiøse helligdagene fordi det utover 2 dager teller som ulegitimert fravær, ikke rettmessig fri (religiøst fravær). Loven er heller ikke tydelig når det gjelder videregående skoler, universiteter, og høyere læringsinstanser. Der ønsker vi en bedre presisering.
Alternativt kan man se på Unge Venstres forslag om en helligdagspott, hvor enkelte røde dager tas ut og så får alle til gjengjeld noen dager de kan disponere slik de selv ønsker.
Tilrettelegging i offentlige institusjoner : DMT ønsker at det legges bedre til rette i offentlige institusjoner som for eksempel på sykehjem, og i fengsler, for veiledning, tilbud og praksis av tro- og livssyn. Vi tenker da på koser mat for den jødiske minoriteten spesielt. For eksempel i fengsler: Innsatte jøder må bli tilbudt rimelig tilrettelegging, i tråd med Norges forpliktelser i henhold til grunnloven og FNs menneskerettigheter. Og vi tenker på at det må finnes andre samtalepartnere enn lutherske prester.
DMT ønsker å presisere at vi tilslutter oss STL sitt høringssvar.
Det Mosaiske Trossamfund i Oslo
Det Mosaiske Trossamfund er på mange områder fornøyd med den nye tros- og livssynsloven slik den ble gjeldende fra 1.1.2021. Når det gjelder de foreslåtte endringene har vi følgende innspill:
Demokratikrav : DMT kan ikke se at en forpliktelse til ikke å motvirke Norges demokratiske styreform vil ramme vårt trossamfunn. Det er heller ikke åpenbart at et slikt krav svarer på en reel utfordring som gjelder spesifikt på tros- og livssynsfeltet. Det må forutsettes at samfunn som vil være registrert også følger norsk lov. Dette må håndheves gjennom rettsapparatet, de enkelte norske lover, og ikke ved ytterligere sanksjoner av økonomisk karakter. Økonomisk bidrag som det er snakk om her er en rett det enkelte samfunn har for at det skal være likebehandling. Uansett ens personlige meninger, har samfunnene krav på økonomisk støtte, uansett livssyn. En slik regel vi også lett kunne føre til stigmatisering og gjøre hele samfunn ansvarlige for en enkelt persons meninger. Et slikt regelverk kan bli misbrukt. DMT stiller seg negativt til et krav som skiller tros- og livssynssamfunn fra øvrige samfunn og frivilligheten i Norge gjennom en særbestemmelse. Lovbrudd skal selvsagt straffeforfølges, og ikke-demokratiske samfunn, der religiøse medlemmer for eksempel ber medlemmer om ikke å stemme i valg, eller på andre måter underminerer det norske demokratiet, bør føre til tilskuddsnekt.
Kjønnskrav : DMT mener rapporteringskravet slik det er i dag er tilfredsstillende. DMT sine styrende organer er basert på frivillighet. Det er krevende å rekruttere til styrende organer som er basert på frivillighet, og vi mener derfor det ikke bør være et absolutt krav til 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i alle styrende organer. DMT støtter loven slik den er i dag, at man jobber mot å tilfredsstille et slikt krav på 40 prosent kvinner og menn. Som et alternativt eksempel kan loven bli formulert som at styrende organer må være representative for trossamfunnet. For eksempel the buddhistiske samfunnet i STL består av 80 % kvinner (gjelder spesifikt Karma Tashi Ling). Da er det vanskelig, og trolig diskriminerende, å ha 40 % menn i styret. Ved å endre formuleringen faller det absolutte kravet bort, som virker inngripende, samtidig som man får organer som er representative, ikke bare mtp kjønn, men fortrinnsvis også mtp andre demografiske parametere. DMT jobber med å oppnå kjønnsbalanse som gjenspeiler vår medlemsmasse. Det at tros- og livssynssamfunn har styrende organer basert på frivillighet har i seg selv en egenverdi. Hvis det innføres en endring, mener DMT at modell 1 – aktivitetskrav er det beste alternativet. Vi ser ingen utfordringer med å oppfylle aktivitetskrav. Dog må vi anerkjenne at rekruttering til frivillighet er mer krevende nå enn det har vært tidligere.
Antallskravet : DMT tilslutter seg dagens krav som ble innført i ny lov av 1.1. 2021, om at det må være 50 medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn for å kunne søke om registrering, tilskudd og vigselsrett. Grensen bør ikke økes. DMT har et tilbud til sine medlemmer fra vugge til grav. Arbeidet med hele medlemsmassen, men spesielt barn og ungdom er ressurskrevende, og vi er avhengig av denne tilskuddsordningen for å sikre et rikt jødisk liv i Norge. Hovedformålet med Statens støtte er at vi skal kunne utøve religionsfriheten i praksis. Det er en rettighet uavhengig av størrelsen på religionen man utøver i Norge. Lovens utgangspunkt er at alle skal likebehandles. Å ekskludere de minste, vil bryte med dette prinsippet. Formålet med endringen er ifølge Regjeringens høringsnotatet å styrke myndighetens mulighet til å føre tilsyn med tros- og livssynssamfunnene. Det er et rent administrativt forhold, som sikres gjennom de allerede gjeldende krav til Rapportering på tilskuddet. Dersom et slikt antallskrav innføres, avhengig av størrelse, vil det kunne få konsekvenser for den den jødiske nasjonale minoriteten i Norge. Det vil være svært utfordrende for DMT å opprettholde det tilbudet vi har i dag, dersom det skal finansieres av medlemsbidrag alene. Og det Mosaiske Trossamfund i Oslo og det Jødiske Samfunn i Trondheim, som har som formål å sikre jødisk liv i Norge. Andre tilskuddsordninger gir ofte ikke støtte til religiøse aktiviteter. DMT som et lite trossamfunn, mener vi er i god stand til å rapportere i henhold til Statsforvalterens krav, og at dette ikke i seg selv er grunnlag for endring i loven.
Å ta bort statusen som tros- eller livssynssamfunn kan for vår menighet også få konsekvenser for å opprettholde et kosher mattilbud til våre medlemmer. Det er kun registrerte trossamfunn som kan søke om kosherkvote, for import av kosher kjøtt til Norge, et tilbud DMT tar i bruk til gode for jøder i hele Norge.
Dersom antallskravet økes betydelig, kan det også få konsekvenser for vigsler utført av vår rabbiner, av jødiske par i vår synagoge i Oslo.
Vi mener at dersom antallskarvet økes bør det være en ordning for å søke unntak, slik at den jødiske menigheten i Oslo, og Det Jødiske Samfunn i Trondheim fortsatt kan sikre jødisk liv og praksis for våre medlemmer og jøder i Norge, på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn med lang historie og tradisjon i Norge.
«Om lag-prinsippet/Dobbeltmedlemsskap»: Hvert år mister, rettmessig, Det Mosaiske Trossamfund, støtte for dobbeltregistrerte medlemmer. Problemet med dobbeltregistrering av medlemmer må løses først, før man endrer loven. Et konkret forslag kan være at trossamfunnene deler pengene, eller at medlemmet selv velger hvilket trossamfunn som skal motta støtten.
Regnskap: DMT er fornøyd med de krav som stilles til rapportering for mottatte tilskuddsmidler, fra Norge og utlandet. Den elektroniske portalen fungerer godt, og har forenklet rapporteringen. Fristene fungerer godt, da det er samsvar med rapportering til andre offentlige instanser.
Dialog : Vi opplever dialogen mellom DMT og sentrale myndigheter som meget god. Dialogen mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene gjennom dialoggrupper er viktig å opprettholde. Dialogen og åpenheten styrkes også av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) sin funksjon nasjonalt og lokalt. Et årlig møte mellom Statsforvalteren, kan med de tilskuddsberettigede samfunnene være med å videreutvikle dialogen mellom Stasforvalteren og de registrerte tros- og livssynssamfunnene. Formålet med slike møter kan være en informasjonsutveksling der
a. tros- og livssynssamfunnene orienterer om driftsstatus og aktuelle saker de står i der de oppsummerer hovedaktiviteter, driftsstatus for menigheten, utvikling i medlemsmassen, eller andre aktuelle saker.
b. Statsforvalteren gir tilbakemelding på driftsstatus og rapportering for foregående år.
c. Eventuelle saker /spørsmål som tros- eller livssynssamfunnet ønsker å ta opp i et slikt årlig møte.
I tillegg til de foreslåtte endringene fra Regjeringen ønsker DMT å komme med følgende to innspill:
Retten til å innarbeide fridager i forbindelse med religiøse helligdager. Dagens lov gir rett til å innarbeide 2 dager. Det er ikke tilstrekkelig for jødisk praksis som forbyr arbeid på ca. 10 arbeidsdager i året. Når man, for eksempel, er ferdig med to dager rosh hashana (jødisk nyttår) kommer jom kippur (forsoningsdagen) uten at vi har noen fridager igjen . Det er 13 jødiske helligdager i den jødiske kalender der jøder ikke får lov å arbeide . Mange av disse helligdagene faller på lørdag/søndager. Vi står igjen med i snitt 5-6 dager i et kalenderår. Det strider mot religionsfriheten å tvinge en jøde til å arbeide på en av disse helligdagene. Loven bør stadfeste at man har rett til fri ved jødiske helligdager der jøder ikke har lov å arbeide. Fridager kan innarbeides slik at man ikke behøver å bryte helligdagsregeler. Arbeidsgiver vil ikke tape på dette. Ansatte med dårlig økonomi vil heller ikke komme i en tvangssituasjon og måtte velge mellom tapt inntekt og å bryte helligdagsregeler. DMT ber om at det vurderes å øke antall fridager som kan innarbeides i forbindelse med religiøse helligdager. Særlig merker vi på ungdom i skolen at de velger bort å ta fri på de religiøse helligdagene fordi det utover 2 dager teller som ulegitimert fravær, ikke rettmessig fri (religiøst fravær). Loven er heller ikke tydelig når det gjelder videregående skoler, universiteter, og høyere læringsinstanser. Der ønsker vi en bedre presisering.
Alternativt kan man se på Unge Venstres forslag om en helligdagspott, hvor enkelte røde dager tas ut og så får alle til gjengjeld noen dager de kan disponere slik de selv ønsker.
Tilrettelegging i offentlige institusjoner : DMT ønsker at det legges bedre til rette i offentlige institusjoner som for eksempel på sykehjem, og i fengsler, for veiledning, tilbud og praksis av tro- og livssyn. Vi tenker da på koser mat for den jødiske minoriteten spesielt. For eksempel i fengsler: Innsatte jøder må bli tilbudt rimelig tilrettelegging, i tråd med Norges forpliktelser i henhold til grunnloven og FNs menneskerettigheter. Og vi tenker på at det må finnes andre samtalepartnere enn lutherske prester.
DMT ønsker å presisere at vi tilslutter oss STL sitt høringssvar.
Det Mosaiske Trossamfund i Oslo