Dato: 09.10.2023 Svar fra Gjøvik kirkelige fellesråd. Sakset fra behandling i fellesrådet 24/8-23 Tros- og livssynssamfunn som motarbeider demokratiet, bør nektes tilskudd og registrering. Demokratiet er fundamentet i Norge. Fellesrådet ser behovet for drøfting av spenningen mellom trosfrihet og likestilling sett i lys av menneskerettigheter og respekt for trosfrihet. Fellesrådet ser også behov for at storsamfunnet ønsker å påvirke religioner og trossamfunns undertrykkelser av kjønn - spesifikt kvinner Som det beskrives i høringen, må ikke det å nekte tilskudd på denne bakgrunnen bli et brudd på demokratiet i seg selv. Det må være solid begrunnet. Det må derfor begrunnes utfra grunnleggende prinsipp om menneskerettigheter og diskriminering. Dette er nøye vurdert i høringen. På den bakgrunnen som er gitt, støttes forslaget om å kunne nekte trosog livssynssamfunn som motarbeider demokratiet, tilskudd fra staten. De aktuelle samfunnene vil stå fritt til å få andre tilskudd da det vil være opptil de respektive tilskudd yterne. Tros- og livssynssamfunn som skal kreve tilskudd, må forplikte seg på å jobbe for minimum 40 % representasjon av hvert kjønn i styrende organer. Høringen kommer med ulike forslag på formuleringer her. Alt fra å jobbe for å oppnå denne fordelingen til et absolutt krav. De har tre ulike forslag: Departementet mener en modell der tros- og livssynssamfunnene som skal kreve tilskudd etter trossamfunnsloven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene til samfunnet, er den mest aktuelle. Det gjøres også rede for to andre modeller; en modell der det stilles et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn, og en kombinasjonsmodell der det stilles et (absolutt) krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i de sentrale styrende organene og et aktivitetskrav til de lokale styrende organene. Det er ikke lett å verve personer til verv i dag. Et absolutt krav på kjønnsfordeling kan gjøre det enda vanskeligere å komme i mål. Samtidig er det viktig med kjønnsfordeling. Dette er, som det står i høringen, en større utfordring og viktigere å sikre i andre samfunn enn den norske kirke. Hos oss vil det være mer en utfordring å få med 40 % fra hvert kjønn – ikke et ønske om å utelate noen. Tros- og livssynsloven gjelder for alle og vi bør som kirke fortsatt gå foran med å likestille kjønnene. Kirken har jo heller ikke alltid gjort det. Det kan likevel være for bombastisk å kreve 40 % fra hvert kjønn. Kirkevergen vil derfor foreslå å støtte alternativ 1: at de må forplikte seg til å jobbe for denne fordelingen. Det harmonerer med forslaget fra departementet: § 5 nytt tredje ledd skal lyde: Tros- og livssynssamfunn kan nektes tilskudd dersom styret som står oppført i Enhetsregisteret / det sentrale organet som forvalter statstilskuddet, ikke består av minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn. For sentralorgan som består av tre eller færre personer, skal det være minst én kvinne og én mann. Tros- og livssynssamfunn kan også nektes tilskudd dersom øvrige styrende organer i samfunnet ikke har tiltak for å oppnå kjønnsbalanse i disse. De ber om innspill på kravet om antall medlemmer for å motta tilskudd. I dag er dette kravet 50 medlemmer. Det ønskes innspill på virkningene av et krav om at dette antallet skal økes – og til hvor mange. Når man gjør vurderingen her, er det viktig å ikke komme i konflikt med demokrati og diskriminering. Ulike samfunn vil kunne utøve sitt livssyn selv om det kreves et visst antall for å bli registrert og motta tilskudd. De som mottar tilskudd over en viss størrelse, må rapportere på aktivitet og økonomi. Det er en viktig forutsetning for å motta offentlige midler. Et tros- eller livssynssamfunn kan også søke tilskudd andre steder enn hos det offentlige. Fra at det tidligere ikke var noe krav til medlemskap ble det i 2021 krav om 50 medlemmer. Dette har naturlig nok ført til at det har blitt færre samfunn som har mottatt tilskudd. Samtidig har samfunn slått seg sammen slik at de har nok medlemmer. Moder- eller paraplyorganisasjonen kan da søke og få tilskudd og fordele det på sine grupper. Kirkevergen synes det er naturlig at det skal være en viss størrelse på et samfunn for å motta offentlig støtte, men ser ingen grunn til allerede nå å øke antallet utover 50. De ber om innspill på gode arenaer for dialog mellom tros- og livssynssamfunnene og ulike myndigheter. Stålsett utvalgets utredning i 2013 benevnte livssynssamfunn som livssynsåpne. Dette er en god beskrivelse som har blitt ganske rotfestet i disse 10 årene. Det beskriver et likeverd for ulike samfunn. Et livssynsåpent samfunn trenger møteplasser både lokalt og sentralt. Departementet spør i høringen om innspill på gode arenaer. I Gjøvik kommune er det etablert en arena for ulike kristne grupper. Men ikke på tvers av ulike tros- og livssyn. Har vi innspill på dette? Det vi har innen kirka i dag er samarbeid gjennom diakonien. Men det går mer på personer og steder enn på ulike livssyn. Har vi noen forslag på gode arenaer? Innen gravferd er det lovfestet i forskriftene §23 at det skal avholdes årlig møte med de troog livssynssamfunnene som er aktive i kommunen for å drøfte hvordan alles behov for gravferd kan ivaretas. Dette har ikke blitt gjennomført på noen år nå pga pandemien. Men er bestemt et møte sammen med Totenkommunene i høst. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
