Islamsk opplæringssenter (IOS) viser til høringsnotatet vedrøvende forslag til endringer i trossamfunnsloven (og trossamfunnsforskriften) av 6.juli 2023.
Vi gir vår tilslutning til deler av forslaget , men er kritisk til andre deler – fordi forslagene kan fremstå som lite egnet i forhold til de positive bakenforliggende hensikter.
Det er viktig at tross- og livssynsamfunn har tydelige og forutsigbare rammer for innretting av statlig tros –og livssynspolitikk. Det at det nå er foreslått flere større endringer i trossamfunnsloven etter at de siste endringene trådte i kraft for kun 3 år siden er uhelding. Hyppige endringer skaper en usikkerhet og uro knyttet til retten for fri tro – og livssynsutøvelse. Vi håper og anmoder derfor departementet til å sikre seg et bredt konsensus og ta høyde for alle innspill før eventuelle endringer i rammevilkårene blir vedtatt.
Departementet foreslår at motarbeiding av den demokratiske styreformen i Norge føyes til som et grunnlag for å nekte tilskudd til trossamfunnsloven § 6 første ledd. Formuleringen som blir brukt i endringsforslaget er «motarbeider den demokratiske styreformen», ordlyden kan oppfattes som vag og lite konkret. Dermed er de forholdene og eksemplene som blir brukt i høringsnotatet nødvending for å belyse hvordan dette forslaget skal oppfattes.
IOS forholder seg til de lover og regler som til enhver tid gjelder for det demokratiske samfunnet som vi er en del av. Videre ser vi motivasjonen og hensikten for å legge til et slikt krav i tros – og livssynsloven som uklar og overflødig. Dette kravet er allerede på forskjellige måter dekket av annen lovgivning.
Departementet fremmer i høringsnotatet et krav om kjønnsbalanse ved styrenivå i trossamfunn. I dag har trossamfunnsloven ingen krav knyttet til kjønnssammensetningen i de administrative organene som forvalter offentlig tilskudd, men krever redegjøring for de faktiske forhold når det gjelder likestilling inkludert kjønnsfordeling i de styrende organene. Kravet som nå foreslås overfor tro og livssynsamfunn er entydig og gjelder ikke frivilligheten forøvrig.
Trossamfunn er drevet på frivillig basis, dette gjelder i alle ledd også ved valg av styret og alle aktive avdelinger og komiteer osv. Over tid har det blitt vanskeligere å rekruttere til frivillig arbeid, spesielt i stillinger som krever et visst ansvar og til oppdrag over lengre perioder, dette er et allment kjent fenomen som har blitt støttet av forskningsresultater de siste årene.
I tillegg til de utfordringene som frivilligheten står overfor, har det over de to siste tiårene blitt enda mer utfordrende for ulike trossamfunn å rekruttere til styrearbeid. Selv om det er naturlig at samfunnet endrer syn på det å være religiøs aktiv over tid, er det enkelte religioner som de siste årene har blitt mer utsatte – dette har igjen ført til vanskeligheter med rekruttering spesielt fra den yngre garden. Vi ber derfor departementet om å behandle trossamfunn som en del av frivilligheten og ikke som en særgruppe.
På bakgrunn av dette oppleves kravet om 40-40 som problematisk og vanskelig å oppnå spesielt på kort sikt. Det å kreve en viss kjønnsfordeling kan være svært utfordrende å gjennomføre og virke negativt på det frivillige engasjementet. I tillegg kan et absolutt kvoteringskrav virke negativt inn på trosamfunnets demokratiske valg og nominasjonsprosess.
Vi i IOS arbeider aktivt for å gi like muligheter til både menn og kvinner, men det er ikke alltid vi oppnår kjønnsbalanse. Videre nærmer flere av våre komiteer seg kravet om kjønnsbalanse, mens det i enkelte avdelinger er det en skjev representasjon. Vi stiller oss negative til et «krav», men vi støtter arbeidet for å øke kjønnsbalansen. I en situasjon hvor mange trossamfunn allerede har store utfordringer i forhold til rekruttering vil et krav om kjønnsbalanse være problematisk.
Vi i IOS stiller oss negative til å heve kravet om antall medlemmer i trossamfunn fra dagens 50 medlemmer. Retten til fri religionsutøvelse er grunnlovsfestet og det er viktig å holde inntakskravet lavt for å sikre at man har lik mulighet til å utøve sitt livssyn og skape et samfunn uansett om man bor i bygd eller by. For å sikre likebehandling spesielt av små tros og livssynssamfunn bør man være forsiktig i vurdering av å sette medlemskravet opp.
Det er viktig å understreke at det kan få negative følger om kravet til antall for å bli registrert blir satt for høyt. Det kan være bekymringsfullt når trossamfunn tvinges til å reorganisere seg på en måte som går mot deres teologiske prinsipp osv. Dette kan føre til en reduksjon av det livssynsmangfoldet vi har. Selv om IOS er et stort trossamfunn, ønsker vi å fremholde friheten og de reelle mulighetene til å fastholde et slikt prinsipp for andre trossamfunn.
I høringsnotatet presiseres det at det i 2023 ble avdekket at 720 av 740 tro – og livssynsamfunn hadde minimum et medlem som var oppført i flere tro – og livssynsamfunn, som i praksis er dobbelregistrert. Det tydeliggjør den utfordringen som både trossamfunn og individ står overfor. Foruten inn og utmelding av statskirken burde det opprettes en brukervennlig statsløsning hvor en kan se sine medlemskap og lettere melde seg inn og ut av tro – og livssynssamfunn.
Den nåværende situasjonen med dobbeltmedlemskap fører til betydelige økonomiske tap for både trossamfunn og medlemmer. Disse midlene kunne bli brukt mer effektivt for å styrke og forbedre de positive aktivitetene som trossamfunnene tilbyr.
Vi er glade for at departementet signaliserer et ønske om økt dialog og forslag til å styrke arbeidet for et livssynsåpnet samfunn. På dette punktet stiller vi oss bak de konkrete forslagene som Islamsk Råd Norge har fremmet.
Vi gir vår tilslutning til deler av forslaget , men er kritisk til andre deler – fordi forslagene kan fremstå som lite egnet i forhold til de positive bakenforliggende hensikter.
Det er viktig at tross- og livssynsamfunn har tydelige og forutsigbare rammer for innretting av statlig tros –og livssynspolitikk. Det at det nå er foreslått flere større endringer i trossamfunnsloven etter at de siste endringene trådte i kraft for kun 3 år siden er uhelding. Hyppige endringer skaper en usikkerhet og uro knyttet til retten for fri tro – og livssynsutøvelse. Vi håper og anmoder derfor departementet til å sikre seg et bredt konsensus og ta høyde for alle innspill før eventuelle endringer i rammevilkårene blir vedtatt.
Departementet foreslår at motarbeiding av den demokratiske styreformen i Norge føyes til som et grunnlag for å nekte tilskudd til trossamfunnsloven § 6 første ledd. Formuleringen som blir brukt i endringsforslaget er «motarbeider den demokratiske styreformen», ordlyden kan oppfattes som vag og lite konkret. Dermed er de forholdene og eksemplene som blir brukt i høringsnotatet nødvending for å belyse hvordan dette forslaget skal oppfattes.
IOS forholder seg til de lover og regler som til enhver tid gjelder for det demokratiske samfunnet som vi er en del av. Videre ser vi motivasjonen og hensikten for å legge til et slikt krav i tros – og livssynsloven som uklar og overflødig. Dette kravet er allerede på forskjellige måter dekket av annen lovgivning.
Departementet fremmer i høringsnotatet et krav om kjønnsbalanse ved styrenivå i trossamfunn. I dag har trossamfunnsloven ingen krav knyttet til kjønnssammensetningen i de administrative organene som forvalter offentlig tilskudd, men krever redegjøring for de faktiske forhold når det gjelder likestilling inkludert kjønnsfordeling i de styrende organene. Kravet som nå foreslås overfor tro og livssynsamfunn er entydig og gjelder ikke frivilligheten forøvrig.
Trossamfunn er drevet på frivillig basis, dette gjelder i alle ledd også ved valg av styret og alle aktive avdelinger og komiteer osv. Over tid har det blitt vanskeligere å rekruttere til frivillig arbeid, spesielt i stillinger som krever et visst ansvar og til oppdrag over lengre perioder, dette er et allment kjent fenomen som har blitt støttet av forskningsresultater de siste årene.
I tillegg til de utfordringene som frivilligheten står overfor, har det over de to siste tiårene blitt enda mer utfordrende for ulike trossamfunn å rekruttere til styrearbeid. Selv om det er naturlig at samfunnet endrer syn på det å være religiøs aktiv over tid, er det enkelte religioner som de siste årene har blitt mer utsatte – dette har igjen ført til vanskeligheter med rekruttering spesielt fra den yngre garden. Vi ber derfor departementet om å behandle trossamfunn som en del av frivilligheten og ikke som en særgruppe.
På bakgrunn av dette oppleves kravet om 40-40 som problematisk og vanskelig å oppnå spesielt på kort sikt. Det å kreve en viss kjønnsfordeling kan være svært utfordrende å gjennomføre og virke negativt på det frivillige engasjementet. I tillegg kan et absolutt kvoteringskrav virke negativt inn på trosamfunnets demokratiske valg og nominasjonsprosess.
Vi i IOS arbeider aktivt for å gi like muligheter til både menn og kvinner, men det er ikke alltid vi oppnår kjønnsbalanse. Videre nærmer flere av våre komiteer seg kravet om kjønnsbalanse, mens det i enkelte avdelinger er det en skjev representasjon. Vi stiller oss negative til et «krav», men vi støtter arbeidet for å øke kjønnsbalansen. I en situasjon hvor mange trossamfunn allerede har store utfordringer i forhold til rekruttering vil et krav om kjønnsbalanse være problematisk.
Vi i IOS stiller oss negative til å heve kravet om antall medlemmer i trossamfunn fra dagens 50 medlemmer. Retten til fri religionsutøvelse er grunnlovsfestet og det er viktig å holde inntakskravet lavt for å sikre at man har lik mulighet til å utøve sitt livssyn og skape et samfunn uansett om man bor i bygd eller by. For å sikre likebehandling spesielt av små tros og livssynssamfunn bør man være forsiktig i vurdering av å sette medlemskravet opp.
Det er viktig å understreke at det kan få negative følger om kravet til antall for å bli registrert blir satt for høyt. Det kan være bekymringsfullt når trossamfunn tvinges til å reorganisere seg på en måte som går mot deres teologiske prinsipp osv. Dette kan føre til en reduksjon av det livssynsmangfoldet vi har. Selv om IOS er et stort trossamfunn, ønsker vi å fremholde friheten og de reelle mulighetene til å fastholde et slikt prinsipp for andre trossamfunn.
I høringsnotatet presiseres det at det i 2023 ble avdekket at 720 av 740 tro – og livssynsamfunn hadde minimum et medlem som var oppført i flere tro – og livssynsamfunn, som i praksis er dobbelregistrert. Det tydeliggjør den utfordringen som både trossamfunn og individ står overfor. Foruten inn og utmelding av statskirken burde det opprettes en brukervennlig statsløsning hvor en kan se sine medlemskap og lettere melde seg inn og ut av tro – og livssynssamfunn.
Den nåværende situasjonen med dobbeltmedlemskap fører til betydelige økonomiske tap for både trossamfunn og medlemmer. Disse midlene kunne bli brukt mer effektivt for å styrke og forbedre de positive aktivitetene som trossamfunnene tilbyr.
Vi er glade for at departementet signaliserer et ønske om økt dialog og forslag til å styrke arbeidet for et livssynsåpnet samfunn. På dette punktet stiller vi oss bak de konkrete forslagene som Islamsk Råd Norge har fremmet.