Høring - endringer i trossamfunnsloven
Menigheten Samfundet er et trossamfunn organisert med en menighet i Egersund og en menighet i Kristiansand. Disse to menighetene er selvstendige juridiske enheter. Menighetene ledes av et menighetsstyre på hhv 5 og 7 medlemmer.
Samfundet ledes av Samfundsstyret som det øverste organ for menighetene. Styret har 12 medlemmer og består av medlemmene i begge menighetsstyrene. Dette styret har læreansvar og består derfor kun av menn. Dette er religiøst/teologisk begrunnet.
Menighetsstyrene er det øverste organ i sin menighet og vedtar budsjett etter forslag fra et underliggende styre/organ.
I de underliggende styrer/organ kan både kvinner og menn velges, og samtlige styrer velges ved årlig valg i menighetene.
Dagens tilskuddsordning – historisk grunnlag
Dagens tilskuddsordning ble fastlagt ved Lov om trudomssamfunn av 1969. Før den tid hadde vi en ordning der medlemmer av dissentersamfunn var fritatt fra å betale «kirkeskatt» til kommunen. Kommunen skulle beregne sine ytelser til kirkelige formål og trekke dette fra ved beregning av skatt til kommunen.
I Trossamfunnsloven av 1969 ble ordningen lagt om fra individuelt fritak til en tilskuddsordning som også inkluderte statens utgifter til kirkelige formål.
Ved at tilskuddsordningen egentlig er refusjon av kirkeskatt, har ordningen et visst særpreg i forhold til andre tilskuddsordninger og omtales derfor som en «relativ raus tilskuddsordning» (Høringsnotat side 39)
Krav om kjønnsbalanse - aktivitetskrav
I høringsnotatet er det redegjort for 3 ulike modeller for krav om kjønnsbalanse.
Modell 1 som et krav om aktivitetskrav, modell 2 som et absolutt krav rettet mot sentralorganet og modell 3 – en kombinasjonsmodell der absolutt krav er rettet mot sentralorganet og som et aktivitetskrav rettet mot øvrige styrende organer.
I likestillingsloven av 2013 ble tidligere særbestemmelser om trossamfunns adgang til lovlig forskjellsbehandling erstattet med en generell bestemmelse om trossamfunns adgang til saklig forskjellsbehandling. Det ble da presisert i Prop. 88L (2012-13) at «Forslaget innebærer ingen endring av gjeldende rett».
I Prop. 81L (2016-2017) er det i punkt 14.2.5 Lovlig forskjellsbehandling i tros- og livssynssamfunn, anført: «Adgang til lovlig forskjellsbehandling vil bare gjelde den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Fastsettelse av tros- og livssynssamfunns lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere/prester regnes som religionsutøvelse.»
Utviklingen vi har sett siden den tidligere særbestemmelsen ble opphevet, peker i retning av at vi over tid har fått en «endring i gjeldende rett».
I høringsnotatet side 38-39 framgår: «Departementet legger derfor til grunn at så lenge et krav om kjønnsbalanse knyttes utelukkende til verv eller stillinger som ikke omfattes av adgangen til lovlig forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven, vil selve kravet om kjønnsbalanse ikke komme i konflikt med religionsfriheten»
For et trossamfunn som vårt vil et krav om kjønnsbalanse, etter alle 3 modeller, være så inngripende og legge svært strenge føringer for intern organisering at vi mener det vil være i strid med EMK artikkel 9 og 11, om retten til organisatorisk selvstyre.
Dagens antallskrav på 50 medlemmer bør opprettholdes. Hvis antallskravet settes vesentlig høyere, er det etter vår mening et brudd på Grunnlovens bestemmelse i § 16, fjerde punktum.
Hvis krav om antall medlemmer blir satt så høyt som 500 medlemmer, vil det ikke få noen økonomisk betydning for våre menigheter, da vi har mulighet for å fremme en felles søknad for begge menighetene.
Hilsen for Menigheten Samfundet
Menigheten Samfundet er et trossamfunn organisert med en menighet i Egersund og en menighet i Kristiansand. Disse to menighetene er selvstendige juridiske enheter. Menighetene ledes av et menighetsstyre på hhv 5 og 7 medlemmer.
Samfundet ledes av Samfundsstyret som det øverste organ for menighetene. Styret har 12 medlemmer og består av medlemmene i begge menighetsstyrene. Dette styret har læreansvar og består derfor kun av menn. Dette er religiøst/teologisk begrunnet.
Menighetsstyrene er det øverste organ i sin menighet og vedtar budsjett etter forslag fra et underliggende styre/organ.
I de underliggende styrer/organ kan både kvinner og menn velges, og samtlige styrer velges ved årlig valg i menighetene.
Dagens tilskuddsordning – historisk grunnlag
Dagens tilskuddsordning ble fastlagt ved Lov om trudomssamfunn av 1969. Før den tid hadde vi en ordning der medlemmer av dissentersamfunn var fritatt fra å betale «kirkeskatt» til kommunen. Kommunen skulle beregne sine ytelser til kirkelige formål og trekke dette fra ved beregning av skatt til kommunen.
I Trossamfunnsloven av 1969 ble ordningen lagt om fra individuelt fritak til en tilskuddsordning som også inkluderte statens utgifter til kirkelige formål.
Ved at tilskuddsordningen egentlig er refusjon av kirkeskatt, har ordningen et visst særpreg i forhold til andre tilskuddsordninger og omtales derfor som en «relativ raus tilskuddsordning» (Høringsnotat side 39)
Krav om kjønnsbalanse - aktivitetskrav
I høringsnotatet er det redegjort for 3 ulike modeller for krav om kjønnsbalanse.
Modell 1 som et krav om aktivitetskrav, modell 2 som et absolutt krav rettet mot sentralorganet og modell 3 – en kombinasjonsmodell der absolutt krav er rettet mot sentralorganet og som et aktivitetskrav rettet mot øvrige styrende organer.
I likestillingsloven av 2013 ble tidligere særbestemmelser om trossamfunns adgang til lovlig forskjellsbehandling erstattet med en generell bestemmelse om trossamfunns adgang til saklig forskjellsbehandling. Det ble da presisert i Prop. 88L (2012-13) at «Forslaget innebærer ingen endring av gjeldende rett».
I Prop. 81L (2016-2017) er det i punkt 14.2.5 Lovlig forskjellsbehandling i tros- og livssynssamfunn, anført: «Adgang til lovlig forskjellsbehandling vil bare gjelde den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Fastsettelse av tros- og livssynssamfunns lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere/prester regnes som religionsutøvelse.»
Utviklingen vi har sett siden den tidligere særbestemmelsen ble opphevet, peker i retning av at vi over tid har fått en «endring i gjeldende rett».
I høringsnotatet side 38-39 framgår: «Departementet legger derfor til grunn at så lenge et krav om kjønnsbalanse knyttes utelukkende til verv eller stillinger som ikke omfattes av adgangen til lovlig forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven, vil selve kravet om kjønnsbalanse ikke komme i konflikt med religionsfriheten»
For et trossamfunn som vårt vil et krav om kjønnsbalanse, etter alle 3 modeller, være så inngripende og legge svært strenge føringer for intern organisering at vi mener det vil være i strid med EMK artikkel 9 og 11, om retten til organisatorisk selvstyre.
Dagens antallskrav på 50 medlemmer bør opprettholdes. Hvis antallskravet settes vesentlig høyere, er det etter vår mening et brudd på Grunnlovens bestemmelse i § 16, fjerde punktum.
Hvis krav om antall medlemmer blir satt så høyt som 500 medlemmer, vil det ikke få noen økonomisk betydning for våre menigheter, da vi har mulighet for å fremme en felles søknad for begge menighetene.
Hilsen for Menigheten Samfundet