Høringssvar fra Normisjon region Agder
Normisjon region Agder (NrA) viser til brev fra Barne- og familiedepartementet av 6. juni 2023 om høring om endringer i trossamfunnsloven. Vi takker for muligheten til å komme med høringsinnspill.
På et overordnet nivå vil vi fremholde at det er uheldig at det foreslås større endringer i trossamfunnsloven kun få år etter at den trådte i kraft. Det er viktig at det er langsiktige og forutsigbare rammer for tros- og livssynssamfunn og for innrettingen av statlig tros- og livssynspolitikk. Dersom det blir stadige endringer i disse rammene, vil dette skape usikkerhet. Dette er i særlig grad knyttet til at retten til tros- og livssynsutøvelse er en av de grunnleggende menneskerettighetene og hvor det er viktig at staten gir trygge og forutsigbare rammer. Noe av grunnen til forslagene om endringer tør være at det ikke var en politisk konsensus om trossamfunnsloven da den ble vedtatt. I lys av dette vil det være viktig at det er størst mulig grad av konsensus om eventuelle endringer, slik at man sikrer seg mot stadige endringer i rammevilkårene. Vi anmoder departementet om å vektlegge et slikt perspektiv i vurderingen av eventuelle endringer i trossamfunnsloven.
I sak har NrA ingen innsigelser mot at motarbeidelse av den demokratiske styreformen i Norge føyes til som et grunnlag for å nekte tilskudd. På et prinsipielt grunnlag er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvorfor et slikt grunnlag skal stilles som betingelse for tros- og livssynssamfunn, når det ikke er stilt som betingelse for registrering og offentlig tilskudd til politiske partier. Da politiske partier dreier seg om selve kjernen i den demokratiske styreformen i Norge, burde det saklig sett vært enda mer innlysende å stille et slikt krav der. Da likhet for loven i høringsnotatet er løftet frem som et av de grunnleggende kjennetegnene ved den demokratiske styreformen i Norge, fremstår det merkelig at et slikt krav skal stilles til tros- og livssynssamfunn, men ikke til politiske partier.
I NrA er alle verv og funksjoner åpne for begge kjønn på like linje og trossamfunnet er for en bredest mulig representasjon fra begge kjønn. I landsstyret i Normisjon er det for øvrig også innført krav om minimum 40% representasjon fra hvert kjønn. I sak er derfor NrA i utgangspunktet positiv til ønsket om bredest mulig kjønnsrepresentasjon i tros- og livssynssamfunn.
Allikevel er NrA fra et prinsipielt ståsted negativ til forslagene om kjønnsrepresentasjon i rammen av trossamfunnsloven, enten dette formuleres som et absolutt krav eller som et aktivitetskrav. Grunnen til dette er knyttet til den prinsipielle forståelsen av den demokratiske styreformen i Norge. Et aspekt ved denne er allerede nevnt over: likhet for loven. Det fremstår urimelig og usaklig å pålegge tros- og livssynssamfunn et slikt krav, når et slikt krav verken pålegges politiske partier i deres interne organer som et krav for å bli registrert eller få offentlig støtte, eller enda mer: som et krav ved godkjennelse av valglister til offentlige valg.
I denne sammenhengen kan det vises til Partiloven § 10 (3) hvor det fremgår at «Til støtte fra stat, kommune eller fylkeskommune skal det ikke knyttes betingelser som kan komme i konflikt med de politiske partienes selvstendighet og uavhengighet». De politiske myndigheter er altså fra et prinsipielt synspunkt varsomme med å stille betingelser til politiske partier, fordi det vil kunne komme i konflikt med deres selvstendighet og uavhengighet. Dette bygger på et annet grunnleggende aspekt ved den demokratiske styreformen i Norge som løftes frem i høringsnotatet: maktfordelingen. I bred forstand omfatter dette mer enn den interne maktfordelingen mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt, men også forholdet mellom staten og frivillige sammenslutninger, som politiske partier er. Tros- og livssynssamfunn er et annet uttrykk for frivillige sammenslutninger i det norske samfunn. Like mye som politiske partiers integritet og selvstendighet skal og må ivaretas, må tros- og livssynssamfunns integritet og selvstendighet ivaretas. På samme måte som for politiske partiers vedkommende bør det heller ikke for tros- og livssynssamfunn «knyttes betingelser som kan komme i konflikt med [deres] selvstendighet og uavhengighet».
NrA er negativ til forslaget om å heve kravet til antall medlemmer i trossamfunn fra dagens 50 medlemmer. Dette må sees på bakgrunn av at helt fra adgangen til opprettelse av trossamfunn utenfor Den norske kirke ble etablert gjennom den første dissenterloven i 1845 og helt frem til den nye trossamfunnsloven trådte i kraft i 2020 var det ingen minstekrav til medlemstall for å bli registrert og få tilskudd. Retten til tros- og livssynsutøvelse er en menneskerettighet som er gitt til individet, uavhengig av hvor mange som benytter seg av en slik rett. Retten til å slutte seg sammen for å utøve sin tro eller sitt livssyn er likeledes en rett som gjelder uavhengig av hvor mange det gjelder.
For å sikre størst mulig grad av likebehandling, spesielt knyttet til små tros- og livssynsminoriteter, som mer enn store grupper naturlig nok har behov for statens beskyttelse i utøvelsen av denne retten, bør man være varsom med å stille krav om et høyt antall medlemmer for å få mulighet til registering og tilskudd. Vi har forståelse for at det av forvaltningsmessige grunner kan være berettiget å ha et minstekrav til antall medlemmer, men dette må sees i sammenheng med de negative konsekvensene dette kan ha for den enkelte enhet. Spesielt viktig er det at et økt antallskrav kan medføre at enkelte trossamfunn må organisere seg på en måte som ikke er i pakt med deres tro. Et konkret uttrykk for dette er pinsemenigheter som har den lokale menighets selvstendighet som et teologisk begrunnet prinsipp. Selv om NrA for egen del ikke har et slikt teologisk prinsipp, vil vi fremholde retten, friheten og de reelle mulighetene til å fastholde et slikt prinsipp for andre trossamfunn.
Regnskapsrapportering fra tros- og livssynsfunn bestående av flere underenheter
NrA er positive til de endringsforslag som gjelder regnskapsrapportering fra tros- og livssynssamfunn bestående av flere underenheter.
Vedrørende ønske om innspill på hvordan samarbeid og dialog kan styrkes, er det vår oppfatting at målet med dialogen må være å skape økt forståelse og respekt for hverandres tanker og syn.
Grimstad 19. september 2023
På vegne av Normisjon region agder
Normisjon region Agder (NrA) viser til brev fra Barne- og familiedepartementet av 6. juni 2023 om høring om endringer i trossamfunnsloven. Vi takker for muligheten til å komme med høringsinnspill.
På et overordnet nivå vil vi fremholde at det er uheldig at det foreslås større endringer i trossamfunnsloven kun få år etter at den trådte i kraft. Det er viktig at det er langsiktige og forutsigbare rammer for tros- og livssynssamfunn og for innrettingen av statlig tros- og livssynspolitikk. Dersom det blir stadige endringer i disse rammene, vil dette skape usikkerhet. Dette er i særlig grad knyttet til at retten til tros- og livssynsutøvelse er en av de grunnleggende menneskerettighetene og hvor det er viktig at staten gir trygge og forutsigbare rammer. Noe av grunnen til forslagene om endringer tør være at det ikke var en politisk konsensus om trossamfunnsloven da den ble vedtatt. I lys av dette vil det være viktig at det er størst mulig grad av konsensus om eventuelle endringer, slik at man sikrer seg mot stadige endringer i rammevilkårene. Vi anmoder departementet om å vektlegge et slikt perspektiv i vurderingen av eventuelle endringer i trossamfunnsloven.
I sak har NrA ingen innsigelser mot at motarbeidelse av den demokratiske styreformen i Norge føyes til som et grunnlag for å nekte tilskudd. På et prinsipielt grunnlag er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvorfor et slikt grunnlag skal stilles som betingelse for tros- og livssynssamfunn, når det ikke er stilt som betingelse for registrering og offentlig tilskudd til politiske partier. Da politiske partier dreier seg om selve kjernen i den demokratiske styreformen i Norge, burde det saklig sett vært enda mer innlysende å stille et slikt krav der. Da likhet for loven i høringsnotatet er løftet frem som et av de grunnleggende kjennetegnene ved den demokratiske styreformen i Norge, fremstår det merkelig at et slikt krav skal stilles til tros- og livssynssamfunn, men ikke til politiske partier.
I NrA er alle verv og funksjoner åpne for begge kjønn på like linje og trossamfunnet er for en bredest mulig representasjon fra begge kjønn. I landsstyret i Normisjon er det for øvrig også innført krav om minimum 40% representasjon fra hvert kjønn. I sak er derfor NrA i utgangspunktet positiv til ønsket om bredest mulig kjønnsrepresentasjon i tros- og livssynssamfunn.
Allikevel er NrA fra et prinsipielt ståsted negativ til forslagene om kjønnsrepresentasjon i rammen av trossamfunnsloven, enten dette formuleres som et absolutt krav eller som et aktivitetskrav. Grunnen til dette er knyttet til den prinsipielle forståelsen av den demokratiske styreformen i Norge. Et aspekt ved denne er allerede nevnt over: likhet for loven. Det fremstår urimelig og usaklig å pålegge tros- og livssynssamfunn et slikt krav, når et slikt krav verken pålegges politiske partier i deres interne organer som et krav for å bli registrert eller få offentlig støtte, eller enda mer: som et krav ved godkjennelse av valglister til offentlige valg.
I denne sammenhengen kan det vises til Partiloven § 10 (3) hvor det fremgår at «Til støtte fra stat, kommune eller fylkeskommune skal det ikke knyttes betingelser som kan komme i konflikt med de politiske partienes selvstendighet og uavhengighet». De politiske myndigheter er altså fra et prinsipielt synspunkt varsomme med å stille betingelser til politiske partier, fordi det vil kunne komme i konflikt med deres selvstendighet og uavhengighet. Dette bygger på et annet grunnleggende aspekt ved den demokratiske styreformen i Norge som løftes frem i høringsnotatet: maktfordelingen. I bred forstand omfatter dette mer enn den interne maktfordelingen mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt, men også forholdet mellom staten og frivillige sammenslutninger, som politiske partier er. Tros- og livssynssamfunn er et annet uttrykk for frivillige sammenslutninger i det norske samfunn. Like mye som politiske partiers integritet og selvstendighet skal og må ivaretas, må tros- og livssynssamfunns integritet og selvstendighet ivaretas. På samme måte som for politiske partiers vedkommende bør det heller ikke for tros- og livssynssamfunn «knyttes betingelser som kan komme i konflikt med [deres] selvstendighet og uavhengighet».
NrA er negativ til forslaget om å heve kravet til antall medlemmer i trossamfunn fra dagens 50 medlemmer. Dette må sees på bakgrunn av at helt fra adgangen til opprettelse av trossamfunn utenfor Den norske kirke ble etablert gjennom den første dissenterloven i 1845 og helt frem til den nye trossamfunnsloven trådte i kraft i 2020 var det ingen minstekrav til medlemstall for å bli registrert og få tilskudd. Retten til tros- og livssynsutøvelse er en menneskerettighet som er gitt til individet, uavhengig av hvor mange som benytter seg av en slik rett. Retten til å slutte seg sammen for å utøve sin tro eller sitt livssyn er likeledes en rett som gjelder uavhengig av hvor mange det gjelder.
For å sikre størst mulig grad av likebehandling, spesielt knyttet til små tros- og livssynsminoriteter, som mer enn store grupper naturlig nok har behov for statens beskyttelse i utøvelsen av denne retten, bør man være varsom med å stille krav om et høyt antall medlemmer for å få mulighet til registering og tilskudd. Vi har forståelse for at det av forvaltningsmessige grunner kan være berettiget å ha et minstekrav til antall medlemmer, men dette må sees i sammenheng med de negative konsekvensene dette kan ha for den enkelte enhet. Spesielt viktig er det at et økt antallskrav kan medføre at enkelte trossamfunn må organisere seg på en måte som ikke er i pakt med deres tro. Et konkret uttrykk for dette er pinsemenigheter som har den lokale menighets selvstendighet som et teologisk begrunnet prinsipp. Selv om NrA for egen del ikke har et slikt teologisk prinsipp, vil vi fremholde retten, friheten og de reelle mulighetene til å fastholde et slikt prinsipp for andre trossamfunn.
Regnskapsrapportering fra tros- og livssynsfunn bestående av flere underenheter
NrA er positive til de endringsforslag som gjelder regnskapsrapportering fra tros- og livssynssamfunn bestående av flere underenheter.
Vedrørende ønske om innspill på hvordan samarbeid og dialog kan styrkes, er det vår oppfatting at målet med dialogen må være å skape økt forståelse og respekt for hverandres tanker og syn.
Grimstad 19. september 2023
På vegne av Normisjon region agder