Statkraft viser til Olje- og energidepartementets høring av Statnetts konseptvalgutredning (KVU) «Nettforsterkning mellom Sørlandet og Østlandet. Høringsfristen er satt til 15.10.2023.
Statkraft forvalter betydelige norske vannkraftressurser og er Norges største kraftprodusent. Statkraft forventer betydelig økt etterspørsel etter kraft frem mot 2030. Dette vil legge til rette for oppnåelse av klimamål, blant annet gjennom elektrifisering av eksisterende industri og transport.
Statkraft har videre eierinteresser i flere norske virksomheter og bruker sin erfaring og kompetanse til å videreutvikle disse selskapene industrielt. Statkraft har eierinteresser i Skagerak Energi AS (66,6%), Eviny AS (43,4%) og i Å Energi AS (33,3%).
Statkraft støtter at Statnett planlegger for økt kapasitet i transmisjonsnettet
Det er kjent at det i flere områder ikke er tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet for tilknytning av større forbruk frem til 2035. Dette er alvorlig, og Statkraft ser det som avgjørende at det store behovet for nettkapasitet generelt blir prioritert og at de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltakene utredes og gjennomføres først så langt som praktisk mulig. Nettanlegg har lange ledetider og tidlig oppstart av utredninger og planlegging er et sentralt for å redusere tiden det tar å planlegge og bygge ut overføringsnett.
Statkraft støtter at det utredes tiltak på Øst- og Sørlandet i lys av den forventede økningen i forbruk og produksjon i og resulterende behovet for økt kapasitet i transmisjonsnettet. Statkrafts overordnede vurdering av KVU-en er at:
· forbruket i regionen vil øke mye fremover
· det er sannsynlig at konsept 1 er det mest rasjonelle for å tilknytte forbruk
· Statnett bør få adgang av OED til å melde og konsesjonssøke konsept 1
· kunnskapsgrunnlaget bør likevel modnes av Statnett fram mot konsesjonssøknad
· midlertidige tiltak for tilknytning av forbruk i påvente av økt kapasitet, bør vurderes.
Formålet med en KVU og kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget, synliggjøre behov og valg av hovedalternativ samt å sikre at den faglige kvaliteten på de underliggende dokumenter i beslutningsunderlaget er god. Etter Statkrafts mening bidrar et godt, transparent og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag i tidlig fase av planleggingen til kortere ledetider.
Statkraft ønsker å bidra til at både utredninger og planlegging av både det aktuelle tiltaket og andre store kraftledninger i transmisjonsnettet, ikke tar lenger tid enn nødvendig. Med intensjon om å bidra til raskere fremdrift, påpeker vi enkelte forhold som vi mener Statnett bør klargjøre i konsesjonssøknaden.
KVU-ens behovsanalyse legger til grunn store, og til dels usikre, endringer i kraftsystemet innenfor en relativt kort tidsperiode. Store menger havvind skal utvikles og bygges ut og forbruksplanene utgjør en stor relativ vekst, både på regionalt og nasjonalt nivå. Statnett legger også til grunn flere andre store investeringer i regionen i samme periode, for eksempel spenningsoppgraderinger til 420 kV og reinvestering i SK1 og 2.
Vår vurdering er at dette samlet er svært omfattende endringer i kraftsystemet i løpet av kort tid. Virkningene av en slik utvikling vil være mange og store. I lys av dette mener vi at det burde foreligge en grundigere vurdering av realismen og samlede konsekvenser for samfunnet av den skisserte utviklingen innenfor det aktuelle tidsperspektivet. Dette er også i tråd med at forventningsverdier skal benyttes i samfunnsøkonomiske analyser så langt som mulig, selv om fremtiden er usikker.
Statnett har valgt å vinkle problembeskrivelsen mot effektknapphet og økende prisforskjeller. Vi oppfatter Statnett dit hen at det i både lav- og middelscenarioet for forbruksutviklingen har kundene allerede fått reservert kapasitet og at det dermed er tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet til å gi kundene tilknytning. Behovet er da hovedsakelig knyttet til størrelsen på de fremtidige flaskehalsene mellom NO1 og NO2. I Statnetts høyscenario forstår vi det derimot slik at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til det aktuelle forbruket i transmisjonsnettet.
Statkraft støtter at Statnett utreder og planlegger tiltak med utgangspunkt i et høyscenario, men mener likevel det er en vesensforskjell om behovet er relatert til reduksjon av fremtidige flaskehalser på bakgrunn av mange og store beslutninger som ennå ikke er fattet, eller om behovet er relatert til at det i Statnetts høyscenario ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunder. Det kan naturligvis også være begge deler. Uansett synes Statkraft at beskrivelsen av det primære behovet bør klargjøres. Vår forståelse er at det ikke er mulig å tilknytte alle som ønsker det.
Som en del av klargjøringen ville det vært fordelaktig å belyse sammenhengene mellom hvilket forbruk som allerede har fått plass i nettet, hva pågående og andre tiltak (f.eks. planlagte oppgraderinger til 420 kV) gir av økt nettkapasitet, størrelsen på de samfunnsøkonomiske kostnadene av flaskehalsene, samt hvilke restvolumer av forbruk, og lokalisering av dette, som fortsatt ønsker, men ikke kan få tilknytning. Da kunne man i tillegg fått belyst tidsperspektivet noe klarere og mer realistisk i utredningen.
Etter hva Statkraft kan forstå, er i transformeringskapasitet i både regional- og transmisjonsnett, sannsynligvis også begrenset. Vi er kjent med at det pågår tiltak for å øke transformeringskapasiteten i regionen og at regionalnettet som regel har kortere ledetider. Vi er likevel spørrende til om, og når, transformeringskapasitet og regionalnettes kapasitet vil bli begrenset ytterligere i høyscenarioet. I den grad det utløsende behovet er knyttet til at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte forbruk ville det etter vår vurdering i større grad fått fram viktigheten av tidlig planlegging av tiltak.
Det ville også vært nyttig å vite hvordan Statnett vurderer forsyningssikkerheten i de ulike scenarioene over tid. Vi oppfatter det slik at forsyningssikkerheten vil kunnes svekkes i takt med økende forbruk. Mye havvind og en mulig vekst i forbruket som er lavere enn Statnett har lagt til grunn, vil også kunne gi situasjoner der havvind (i perioder) dekker opp store deler av forbruket i regionen sammen med import av kraft. Vi etterlyser vurderinger av hvordan Statnett ser dette og eksempelvis mulige påvirkninger på behovet for system- og balansetjenester.
Statnett virker å ha identifisert relevante konsepter primært etter hvilke effekt de har på flyt og reduserte prisforskjeller. Vurderingen er ikke direkte rettet mot hvilke tiltak som må på plass for å gi tilknytning, med ulike grader av driftssikkerhet. Statkraft har ikke forutsetninger for å si at de relevantene konseptene hadde blitt annerledes, men dette bør verifiseres for å forsikre oss om at det ikke er utelatt andre relevante konsepter som kunne gitt kundene raskere tilknytning.
Videre synes vi at Statnett, som en del av beskrivelsen av rammer, burde vært klarere på prinsipper for hva som er vurdert til å være driftsmessig forsvarlig å knytte til i nettet og hvilke betydning dette har for valg av konsept og dets lønnsomhet. Herunder også en vurdering av hvilken drifts- og avbruddsrisiko som legges til grunn for vurderingene. Dette ville trolig bidratt til både å gjøre behovet klarere og begrunnelsen for tiltaket sterkere og mer transparent. Hvordan Statnett vurderer dette prinsipielle spørsmålet, kan ha stor betydning for hvor raskt det er mulig å tilknytte forbruk og hvor store nettinvesteringer som er nødvendig, både i denne og kommende saker. Videre tror vi at utredningen tydeligere hadde fått fram poenget om at nettselskapene (Statnett og andre), trolig har, eller vil få, plikt til å utrede og eventuelt investere i nett gjennom nettselskapenes tilknytningsplikt, ikke primært at det er et spørsmål om størrelsen på prisforskjeller alene.
Statnett vurderer i hovedsak tre ulike måter å øke kapasiteten i transmisjonsnettet på. Konsept 2, som er å forskuttere reinvestering i Telemarksnettet, tas ikke med videre til alternativanalysen. Begrunnelsen er at konseptet ikke oppfyller effektmål 1 (tilknytning av forbruk) og 3 (reduserer prisforskjeller) på en tilstrekkelig måte. Statkraft er enig i at det er sannsynlig at konseptet ikke vil komme bedre ut enn konsept 1 i en samfunnsøkonomisk analyse, men synes likevel begrunnelsen for at det blir valgt bort i mulighetsstudien bør styrkes.
For konsept 1, som er å bygge en ny 420kV ledning i Østre korridor, fremstår det for oss uklart i hvilken grad konseptet er tilstrekkelig for å knytte til alt forbruk eller om det trengs ytterligere tiltak. Statnett beskriver hvor stor flytøkning konseptet vil gi, men ikke hvor mye ekstra forbruk som kan knyttes til, og lokalisering av dette. Vi mener videre at Statnett burde inkludert en vurdering av om det er mulig med midlertidige tiltak (f.eks. noe økt driftsrisiko og hvilke konsekvenser dette vil ha) om det skulle være nødvendig.
Konsept 2 er vurdert til å være det rimeligste av tiltakene som er vurdert, og hybridkonseptet er kun vurdert svært overordnet. Da står man i praksis igjen med kun ett realistisk konsept som tas med til alternativanalysen. Nedvalg bør etter vårt syn foretas på bakgrunn av samfunnsøkonomiske argumenter og ikke på bakgrunn av effektmålene i seg selv, som i tillegg tar utgangspunkt i et høyscenario. Statkraft mener at det ville styrket argumentasjonen dersom Statnett hadde vurdert konsept 2, både i middels- og i et lavsenario, før det ble forkastet. Kanskje også som et tilleggstiltak dersom konsept 1 ikke er tilstrekkelig for å knytte til volumet som er beskrevet i behovsanalysen.
Videre mener vi at det også ville vært fordelaktig hvis det, også for konsept 2, ble klargjort hvilke volumer som konkret kunne tilknyttes (utover det som har fått kapasitet) og at den samfunnsøkonomiske kostnaden av prisforskjellene ble prissatt. På denne måten ville Statnett, myndighetene og interessentene i større grad hatt et grunnlag for å vurdere tiltak med ulike ambisjonsnivå i lys av en usikker fremtid. Dette kunne bidratt til å styrke argumentasjonen for at Konsept 1 er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Nødvendige tiltak i transformeringskapasitet i transmisjons- og regionalnett som er nødvendig for å gi tilknytning til det aktuelle forbruket, er ikke tydelig beskrevet som en del av Statnetts konsepter. Konsept 2 innebærer eksempelvis forskutterte kostnader for Statkraft som ikke er inkludert i kostnadsestimatene. Vi opplever derfor uklarheter om alle relevante tiltak og kostnader er inkludert (og dermed helt sammenlignbare) ved å se regional-, transmisjonsnett og øvrige kostnader i sammenheng.
Statnett vurderer konsept 1 og konsept 3 med utgangspunkt i prissatte og ikke-prissatte virkninger, usikkerhet og andre beslutningsrelevante forhold, og basert på dette anbefaler Statnett konsept 1. Statkraft er enig med Statnett i at det er sannsynlig at konsept 1 er det mest rasjonelle, av de konseptene som er vurdert, for å tilknytte mer forbruk. Vi tror likevel at det er fordelaktig for videre myndighetsbehandling at argumentasjonen styrkes gjennom en mer detaljert alternativanalyse.
Med tanke på konseptene som er vurdert i alternativanalysen, synes vi at konsept 1A og 1B for alle praktiske formål er relativt like i nåværende fase av utredningen, og kunne vært slått sammen til ett konsept. Videre synes vi som forklart over at konsept 2 med fordel kunne vært med videre til alternativanalysen. Ikke fordi vi har grunnlag for å tro at konsept 2 er å foretrekke, men det ville styrket argumentasjonen for hvorfor konsept 1 er det mest rasjonelle. Konsept 3 er et komplekst og sammensatt tiltak, som kun er beskrevet svært overordnet, og de reelle kostnadene, nyttevirkningene, usikkerhet og fordelingsvirkninger, er ikke fullt ut vurdert eller beskrevet. Det gjør dette alternativet lite valgbart som en del av denne utredningen.
Statnett har kun prissatt investeringskostnader (inkludert enkelte sparte reinvesteringer) og driftskostnader. Resten av virkningene vurderer Statnett kun overordnet som ikke-prissatte virkninger. Statkraft er av den oppfatning at i forbindelse med store kraftledningssaker med konsekvenser for mange berørte, bør virkningene vurderes grundig. Herunder bør flest mulig av virkningene prissettes, og når det ikke lar seg gjøre, bør de ikke-prissatte virkningene i størst mulig grad vurderes etter DFØs metode, slik den er beskrevet i deres veileder for samfunnsøkonomiske analyser. Det gir mest konsistens over tid, og et best mulig informasjonsunderlag for interessenter og for vurdering av behovet, rangering av tiltak og deres forventede samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
Forutsetninger for en vellykket gjennomføring
I hvilken grad behovet er styrt av tilknytning eller store flaskehalser, er etter Statkrafts vurdering av betydning for hva som bør skje videre. Gitt at tiltaket er nødvendig for å tilknytte mer forbruk, mener vi at tiltaket i planleggingsfasen bør være tidsstyrt. Statnett bør derfor få adgang av OED til å melde og konsesjonssøke tiltaket. Vi etterlyser en fremdriftsplan/milepælsplan for videre fremdrift av den nye 420 KV-forbindelsen i østre korridor, sammen med hvilke tiltak Statnett ser for seg vil kunne å bidra til raskest mulig gjennomføring.
Selv om behovet for tidlig planlegging og utredning fremstår tidskritisk, er størrelsen på faktisk forbruksvekst usikker på nåværende tidspunkt. I den grad størrelsen på prisforskjellene mellom NO1 og NO2 er det primære behovet, bør en endelig beslutning om byggestart i større grad tilpasses mer informasjon om forbruksveksten og størrelsen på de samfunnsøkonomiske kostnadene av flaskehalsene. Det bør uansett også vurderes om det i samarbeid med de regionale nettselskapene er grunnlag for aktivt å hente inn mer informasjon om forbruksutviklingen i regionen i tiden som kommer.
OED har i brev av 30.6.203 allerede bedt Statnett om å starte utredning av eventuelle hybride nettløsninger. Dette kan gi et grunnlag for å også modne hybridskonseptet som omtales i denne KVU-en videre. Konseptet kan både komme i tillegg hvis forbruksveksten overstiger det en ny ledning i østre korridor muliggjør, men muligens også som et alternativ hvis forbruksveksten skulle skje senere enn Statnett har lagt til grunn.
Statnett legger videre til grunn at enkelte nettinvesteringer må gjøres uansett, f.eks. oppgraderinger til 420 kV og reinvestering av SK1-2. Disse ligger til grunn i utgangsnettet som behov og som tiltak vurderes ut ifra. Det betyr at effektene Statnett beskriver i KVU-en har som premiss at disse er på plass før konsept 2. Vi skulle helst ha sett en samlet fremdriftsplan for disse tiltakene også. I den grad tiltak i regionalnettet også er nødvendig for å realisere nytten Statnett beskriver i rapporten, bør de også inkluderes, slik at utviklingen i transmisjons- og regionalnett sees i sammenheng.
for Statkraft Energi AS
Statkraft forvalter betydelige norske vannkraftressurser og er Norges største kraftprodusent. Statkraft forventer betydelig økt etterspørsel etter kraft frem mot 2030. Dette vil legge til rette for oppnåelse av klimamål, blant annet gjennom elektrifisering av eksisterende industri og transport.
Statkraft har videre eierinteresser i flere norske virksomheter og bruker sin erfaring og kompetanse til å videreutvikle disse selskapene industrielt. Statkraft har eierinteresser i Skagerak Energi AS (66,6%), Eviny AS (43,4%) og i Å Energi AS (33,3%).
Statkraft støtter at Statnett planlegger for økt kapasitet i transmisjonsnettet
Det er kjent at det i flere områder ikke er tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet for tilknytning av større forbruk frem til 2035. Dette er alvorlig, og Statkraft ser det som avgjørende at det store behovet for nettkapasitet generelt blir prioritert og at de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltakene utredes og gjennomføres først så langt som praktisk mulig. Nettanlegg har lange ledetider og tidlig oppstart av utredninger og planlegging er et sentralt for å redusere tiden det tar å planlegge og bygge ut overføringsnett.
Statkraft støtter at det utredes tiltak på Øst- og Sørlandet i lys av den forventede økningen i forbruk og produksjon i og resulterende behovet for økt kapasitet i transmisjonsnettet. Statkrafts overordnede vurdering av KVU-en er at:
· forbruket i regionen vil øke mye fremover
· det er sannsynlig at konsept 1 er det mest rasjonelle for å tilknytte forbruk
· Statnett bør få adgang av OED til å melde og konsesjonssøke konsept 1
· kunnskapsgrunnlaget bør likevel modnes av Statnett fram mot konsesjonssøknad
· midlertidige tiltak for tilknytning av forbruk i påvente av økt kapasitet, bør vurderes.
Formålet med en KVU og kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget, synliggjøre behov og valg av hovedalternativ samt å sikre at den faglige kvaliteten på de underliggende dokumenter i beslutningsunderlaget er god. Etter Statkrafts mening bidrar et godt, transparent og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag i tidlig fase av planleggingen til kortere ledetider.
Statkraft ønsker å bidra til at både utredninger og planlegging av både det aktuelle tiltaket og andre store kraftledninger i transmisjonsnettet, ikke tar lenger tid enn nødvendig. Med intensjon om å bidra til raskere fremdrift, påpeker vi enkelte forhold som vi mener Statnett bør klargjøre i konsesjonssøknaden.
KVU-ens behovsanalyse legger til grunn store, og til dels usikre, endringer i kraftsystemet innenfor en relativt kort tidsperiode. Store menger havvind skal utvikles og bygges ut og forbruksplanene utgjør en stor relativ vekst, både på regionalt og nasjonalt nivå. Statnett legger også til grunn flere andre store investeringer i regionen i samme periode, for eksempel spenningsoppgraderinger til 420 kV og reinvestering i SK1 og 2.
Vår vurdering er at dette samlet er svært omfattende endringer i kraftsystemet i løpet av kort tid. Virkningene av en slik utvikling vil være mange og store. I lys av dette mener vi at det burde foreligge en grundigere vurdering av realismen og samlede konsekvenser for samfunnet av den skisserte utviklingen innenfor det aktuelle tidsperspektivet. Dette er også i tråd med at forventningsverdier skal benyttes i samfunnsøkonomiske analyser så langt som mulig, selv om fremtiden er usikker.
Statnett har valgt å vinkle problembeskrivelsen mot effektknapphet og økende prisforskjeller. Vi oppfatter Statnett dit hen at det i både lav- og middelscenarioet for forbruksutviklingen har kundene allerede fått reservert kapasitet og at det dermed er tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet til å gi kundene tilknytning. Behovet er da hovedsakelig knyttet til størrelsen på de fremtidige flaskehalsene mellom NO1 og NO2. I Statnetts høyscenario forstår vi det derimot slik at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til det aktuelle forbruket i transmisjonsnettet.
Statkraft støtter at Statnett utreder og planlegger tiltak med utgangspunkt i et høyscenario, men mener likevel det er en vesensforskjell om behovet er relatert til reduksjon av fremtidige flaskehalser på bakgrunn av mange og store beslutninger som ennå ikke er fattet, eller om behovet er relatert til at det i Statnetts høyscenario ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunder. Det kan naturligvis også være begge deler. Uansett synes Statkraft at beskrivelsen av det primære behovet bør klargjøres. Vår forståelse er at det ikke er mulig å tilknytte alle som ønsker det.
Som en del av klargjøringen ville det vært fordelaktig å belyse sammenhengene mellom hvilket forbruk som allerede har fått plass i nettet, hva pågående og andre tiltak (f.eks. planlagte oppgraderinger til 420 kV) gir av økt nettkapasitet, størrelsen på de samfunnsøkonomiske kostnadene av flaskehalsene, samt hvilke restvolumer av forbruk, og lokalisering av dette, som fortsatt ønsker, men ikke kan få tilknytning. Da kunne man i tillegg fått belyst tidsperspektivet noe klarere og mer realistisk i utredningen.
Etter hva Statkraft kan forstå, er i transformeringskapasitet i både regional- og transmisjonsnett, sannsynligvis også begrenset. Vi er kjent med at det pågår tiltak for å øke transformeringskapasiteten i regionen og at regionalnettet som regel har kortere ledetider. Vi er likevel spørrende til om, og når, transformeringskapasitet og regionalnettes kapasitet vil bli begrenset ytterligere i høyscenarioet. I den grad det utløsende behovet er knyttet til at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte forbruk ville det etter vår vurdering i større grad fått fram viktigheten av tidlig planlegging av tiltak.
Det ville også vært nyttig å vite hvordan Statnett vurderer forsyningssikkerheten i de ulike scenarioene over tid. Vi oppfatter det slik at forsyningssikkerheten vil kunnes svekkes i takt med økende forbruk. Mye havvind og en mulig vekst i forbruket som er lavere enn Statnett har lagt til grunn, vil også kunne gi situasjoner der havvind (i perioder) dekker opp store deler av forbruket i regionen sammen med import av kraft. Vi etterlyser vurderinger av hvordan Statnett ser dette og eksempelvis mulige påvirkninger på behovet for system- og balansetjenester.
Statnett virker å ha identifisert relevante konsepter primært etter hvilke effekt de har på flyt og reduserte prisforskjeller. Vurderingen er ikke direkte rettet mot hvilke tiltak som må på plass for å gi tilknytning, med ulike grader av driftssikkerhet. Statkraft har ikke forutsetninger for å si at de relevantene konseptene hadde blitt annerledes, men dette bør verifiseres for å forsikre oss om at det ikke er utelatt andre relevante konsepter som kunne gitt kundene raskere tilknytning.
Videre synes vi at Statnett, som en del av beskrivelsen av rammer, burde vært klarere på prinsipper for hva som er vurdert til å være driftsmessig forsvarlig å knytte til i nettet og hvilke betydning dette har for valg av konsept og dets lønnsomhet. Herunder også en vurdering av hvilken drifts- og avbruddsrisiko som legges til grunn for vurderingene. Dette ville trolig bidratt til både å gjøre behovet klarere og begrunnelsen for tiltaket sterkere og mer transparent. Hvordan Statnett vurderer dette prinsipielle spørsmålet, kan ha stor betydning for hvor raskt det er mulig å tilknytte forbruk og hvor store nettinvesteringer som er nødvendig, både i denne og kommende saker. Videre tror vi at utredningen tydeligere hadde fått fram poenget om at nettselskapene (Statnett og andre), trolig har, eller vil få, plikt til å utrede og eventuelt investere i nett gjennom nettselskapenes tilknytningsplikt, ikke primært at det er et spørsmål om størrelsen på prisforskjeller alene.
Statnett vurderer i hovedsak tre ulike måter å øke kapasiteten i transmisjonsnettet på. Konsept 2, som er å forskuttere reinvestering i Telemarksnettet, tas ikke med videre til alternativanalysen. Begrunnelsen er at konseptet ikke oppfyller effektmål 1 (tilknytning av forbruk) og 3 (reduserer prisforskjeller) på en tilstrekkelig måte. Statkraft er enig i at det er sannsynlig at konseptet ikke vil komme bedre ut enn konsept 1 i en samfunnsøkonomisk analyse, men synes likevel begrunnelsen for at det blir valgt bort i mulighetsstudien bør styrkes.
For konsept 1, som er å bygge en ny 420kV ledning i Østre korridor, fremstår det for oss uklart i hvilken grad konseptet er tilstrekkelig for å knytte til alt forbruk eller om det trengs ytterligere tiltak. Statnett beskriver hvor stor flytøkning konseptet vil gi, men ikke hvor mye ekstra forbruk som kan knyttes til, og lokalisering av dette. Vi mener videre at Statnett burde inkludert en vurdering av om det er mulig med midlertidige tiltak (f.eks. noe økt driftsrisiko og hvilke konsekvenser dette vil ha) om det skulle være nødvendig.
Konsept 2 er vurdert til å være det rimeligste av tiltakene som er vurdert, og hybridkonseptet er kun vurdert svært overordnet. Da står man i praksis igjen med kun ett realistisk konsept som tas med til alternativanalysen. Nedvalg bør etter vårt syn foretas på bakgrunn av samfunnsøkonomiske argumenter og ikke på bakgrunn av effektmålene i seg selv, som i tillegg tar utgangspunkt i et høyscenario. Statkraft mener at det ville styrket argumentasjonen dersom Statnett hadde vurdert konsept 2, både i middels- og i et lavsenario, før det ble forkastet. Kanskje også som et tilleggstiltak dersom konsept 1 ikke er tilstrekkelig for å knytte til volumet som er beskrevet i behovsanalysen.
Videre mener vi at det også ville vært fordelaktig hvis det, også for konsept 2, ble klargjort hvilke volumer som konkret kunne tilknyttes (utover det som har fått kapasitet) og at den samfunnsøkonomiske kostnaden av prisforskjellene ble prissatt. På denne måten ville Statnett, myndighetene og interessentene i større grad hatt et grunnlag for å vurdere tiltak med ulike ambisjonsnivå i lys av en usikker fremtid. Dette kunne bidratt til å styrke argumentasjonen for at Konsept 1 er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Nødvendige tiltak i transformeringskapasitet i transmisjons- og regionalnett som er nødvendig for å gi tilknytning til det aktuelle forbruket, er ikke tydelig beskrevet som en del av Statnetts konsepter. Konsept 2 innebærer eksempelvis forskutterte kostnader for Statkraft som ikke er inkludert i kostnadsestimatene. Vi opplever derfor uklarheter om alle relevante tiltak og kostnader er inkludert (og dermed helt sammenlignbare) ved å se regional-, transmisjonsnett og øvrige kostnader i sammenheng.
Statnett vurderer konsept 1 og konsept 3 med utgangspunkt i prissatte og ikke-prissatte virkninger, usikkerhet og andre beslutningsrelevante forhold, og basert på dette anbefaler Statnett konsept 1. Statkraft er enig med Statnett i at det er sannsynlig at konsept 1 er det mest rasjonelle, av de konseptene som er vurdert, for å tilknytte mer forbruk. Vi tror likevel at det er fordelaktig for videre myndighetsbehandling at argumentasjonen styrkes gjennom en mer detaljert alternativanalyse.
Med tanke på konseptene som er vurdert i alternativanalysen, synes vi at konsept 1A og 1B for alle praktiske formål er relativt like i nåværende fase av utredningen, og kunne vært slått sammen til ett konsept. Videre synes vi som forklart over at konsept 2 med fordel kunne vært med videre til alternativanalysen. Ikke fordi vi har grunnlag for å tro at konsept 2 er å foretrekke, men det ville styrket argumentasjonen for hvorfor konsept 1 er det mest rasjonelle. Konsept 3 er et komplekst og sammensatt tiltak, som kun er beskrevet svært overordnet, og de reelle kostnadene, nyttevirkningene, usikkerhet og fordelingsvirkninger, er ikke fullt ut vurdert eller beskrevet. Det gjør dette alternativet lite valgbart som en del av denne utredningen.
Statnett har kun prissatt investeringskostnader (inkludert enkelte sparte reinvesteringer) og driftskostnader. Resten av virkningene vurderer Statnett kun overordnet som ikke-prissatte virkninger. Statkraft er av den oppfatning at i forbindelse med store kraftledningssaker med konsekvenser for mange berørte, bør virkningene vurderes grundig. Herunder bør flest mulig av virkningene prissettes, og når det ikke lar seg gjøre, bør de ikke-prissatte virkningene i størst mulig grad vurderes etter DFØs metode, slik den er beskrevet i deres veileder for samfunnsøkonomiske analyser. Det gir mest konsistens over tid, og et best mulig informasjonsunderlag for interessenter og for vurdering av behovet, rangering av tiltak og deres forventede samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
Forutsetninger for en vellykket gjennomføring
I hvilken grad behovet er styrt av tilknytning eller store flaskehalser, er etter Statkrafts vurdering av betydning for hva som bør skje videre. Gitt at tiltaket er nødvendig for å tilknytte mer forbruk, mener vi at tiltaket i planleggingsfasen bør være tidsstyrt. Statnett bør derfor få adgang av OED til å melde og konsesjonssøke tiltaket. Vi etterlyser en fremdriftsplan/milepælsplan for videre fremdrift av den nye 420 KV-forbindelsen i østre korridor, sammen med hvilke tiltak Statnett ser for seg vil kunne å bidra til raskest mulig gjennomføring.
Selv om behovet for tidlig planlegging og utredning fremstår tidskritisk, er størrelsen på faktisk forbruksvekst usikker på nåværende tidspunkt. I den grad størrelsen på prisforskjellene mellom NO1 og NO2 er det primære behovet, bør en endelig beslutning om byggestart i større grad tilpasses mer informasjon om forbruksveksten og størrelsen på de samfunnsøkonomiske kostnadene av flaskehalsene. Det bør uansett også vurderes om det i samarbeid med de regionale nettselskapene er grunnlag for aktivt å hente inn mer informasjon om forbruksutviklingen i regionen i tiden som kommer.
OED har i brev av 30.6.203 allerede bedt Statnett om å starte utredning av eventuelle hybride nettløsninger. Dette kan gi et grunnlag for å også modne hybridskonseptet som omtales i denne KVU-en videre. Konseptet kan både komme i tillegg hvis forbruksveksten overstiger det en ny ledning i østre korridor muliggjør, men muligens også som et alternativ hvis forbruksveksten skulle skje senere enn Statnett har lagt til grunn.
Statnett legger videre til grunn at enkelte nettinvesteringer må gjøres uansett, f.eks. oppgraderinger til 420 kV og reinvestering av SK1-2. Disse ligger til grunn i utgangsnettet som behov og som tiltak vurderes ut ifra. Det betyr at effektene Statnett beskriver i KVU-en har som premiss at disse er på plass før konsept 2. Vi skulle helst ha sett en samlet fremdriftsplan for disse tiltakene også. I den grad tiltak i regionalnettet også er nødvendig for å realisere nytten Statnett beskriver i rapporten, bør de også inkluderes, slik at utviklingen i transmisjons- og regionalnett sees i sammenheng.
for Statkraft Energi AS