Høringssuttalelse fra Hamar kommune – Særlovgjennomgang.
Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring forslag til en ny forskrift om kommunens myndighet etter en rekke lover og forskrifter. Hensikten med forskriften skal være å sikre at oppgavetildelingen til kommunene er klar, forutsigbar og tilgjengelig for kommunene og innbyggerne, at det gjennomføres utredninger og høringer av framtidige endringer i oppgavetildelingene, og at kommunene ikke delegeres oppgaver eller instrueres, som om de var en del av stasforvaltningen. Forslaget skal lov- og forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommunene.
Høringsnotatet inneholder i tillegg forslag til mindre justeringer i oppgavetildelingen etter enkelte paragrafer i forurensningsloven.
Hamar kommune er positive til forslaget om at kommunenes oppgaver blir hjemlet direkte i lov og forskrift, på en mer oversiktlig måte enn i dag.Det er imidlertid en utfordring at dagens inntektssystem ikke sikrer kommunene økonomiske rammebetingelser for å gjennomføre lovpålagte oppgaver.
Høringsnotatet inneholder i tillegg forslag til mindre justeringer i oppgavetildelingen etter enkelte paragrafer i forurensningsloven.
Hamar kommune er positive til forslaget om at kommunenes oppgaver blir hjemlet direkte i lov og forskrift, på en mer oversiktlig måte enn i dag.Det er imidlertid en utfordring at dagens inntektssystem ikke sikrer kommunene økonomiske rammebetingelser for å gjennomføre lovpålagte oppgaver.
Forslag om endring i forurensingsloven § 73.
Hamar kommune mener Kommunal- og distriktsdepartementet må ta med en endring i § 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven).
I første ledd står det følgende: «For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten.»
Her burde det føyes til følgende: «I saker hvor forvaltningsmyndighet er overført til kommunen tilfaller tvangsmulkt til kommunen. Midlene skal øremerkes miljø/forurensningsfond i kommunen for det fagområdet vedtaket er fattet for».
I kommunene er det utfordringer med finansiering av opprydding av forsøpling jf. forurensningsloven §§ 7 og 28 og forvaltning av private avløpsanlegg jf. forurensningsloven § 7, 11 og forurensingsforskriften kapitel 12.
Kommunen skal jobbe for å nå miljømålene i EUs vanndirektiv. For å kunne jobbe med redusering av tilførselen av forurensende stoffer til vann trenger kommunen virkemidler. Finansering er et av de viktigste virkemidlene.
For å følge prinsippet om at forurenser betaler må det sikres at tvangsmulkt tilfaller det organet som utfører arbeidet.
KDDs høringsnotat presiserer at kommunen ikke er en del av statsforvaltningen. Det er derfor naturlig at det går et skille mellom statsforvaltningen og kommunen når det gjelder hvor tvangsmulkt tilfaller. Dette understøtter at tvangsmulkt som innkreves av kommunen i forurensningssaker må tilfalle det organet som utfører arbeidet.
Når kommunene bruker Statens innkrevingssentral til innkrevingen av tvangsmulkt går pengene til staten.
I forurensningssaker er det en del kommuner som velger å benytte plan- og bygningsloven § 28-5 og eventuelt § 28-7 i stedet for forurensningsloven § 7 og 28 for å sikre at tvangsmulkten tilfaller kommunekassa. Dette understreker behovet for å gjøre endringer, slik at kommunene benytter bestemmelser i forurensingsloven i forurensingssaker.
Dersom ikke endring av hvem tvangsmulkt tilfaller tas med gjennom dette arbeidet, må dette ses på i senere revidering av forurensingsloven.
I første ledd står det følgende: «For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten.»
Her burde det føyes til følgende: «I saker hvor forvaltningsmyndighet er overført til kommunen tilfaller tvangsmulkt til kommunen. Midlene skal øremerkes miljø/forurensningsfond i kommunen for det fagområdet vedtaket er fattet for».
I kommunene er det utfordringer med finansiering av opprydding av forsøpling jf. forurensningsloven §§ 7 og 28 og forvaltning av private avløpsanlegg jf. forurensningsloven § 7, 11 og forurensingsforskriften kapitel 12.
Kommunen skal jobbe for å nå miljømålene i EUs vanndirektiv. For å kunne jobbe med redusering av tilførselen av forurensende stoffer til vann trenger kommunen virkemidler. Finansering er et av de viktigste virkemidlene.
For å følge prinsippet om at forurenser betaler må det sikres at tvangsmulkt tilfaller det organet som utfører arbeidet.
KDDs høringsnotat presiserer at kommunen ikke er en del av statsforvaltningen. Det er derfor naturlig at det går et skille mellom statsforvaltningen og kommunen når det gjelder hvor tvangsmulkt tilfaller. Dette understøtter at tvangsmulkt som innkreves av kommunen i forurensningssaker må tilfalle det organet som utfører arbeidet.
Når kommunene bruker Statens innkrevingssentral til innkrevingen av tvangsmulkt går pengene til staten.
I forurensningssaker er det en del kommuner som velger å benytte plan- og bygningsloven § 28-5 og eventuelt § 28-7 i stedet for forurensningsloven § 7 og 28 for å sikre at tvangsmulkten tilfaller kommunekassa. Dette understreker behovet for å gjøre endringer, slik at kommunene benytter bestemmelser i forurensingsloven i forurensingssaker.
Dersom ikke endring av hvem tvangsmulkt tilfaller tas med gjennom dette arbeidet, må dette ses på i senere revidering av forurensingsloven.
Tilføy forurensningsloven § 80 i kapittel 7.
I høringsnotatets kapittel 7, under Forskrift om kommunens myndighet etter forurensningsloven, kapittel 2 Hjemler i forurensningsloven som kommunen kan avvende er det listet opp de hjemlene kommunen skal kunne benytte, se side 71 og 72 i høringsnotatet.
Her bør § 80 være med. Dette er en hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr og å lage forskrift for dette.
I § 80 står det følgende i første ledd: “Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr til den som....”
Slik ordlyden er i forurensningsloven gis kommunen som forurensningsmyndighet mulighet til å gi forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr etter §§ 7, 11 og 28 og mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr etter denne forskriften.
Her bør § 80 være med. Dette er en hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr og å lage forskrift for dette.
I § 80 står det følgende i første ledd: “Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr til den som....”
Slik ordlyden er i forurensningsloven gis kommunen som forurensningsmyndighet mulighet til å gi forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr etter §§ 7, 11 og 28 og mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr etter denne forskriften.
Finansiering av kommunens arbeid etter forurensingsloven § 24 annet ledd.
Klima- og miljødepartementet foreslår at kommunene skal få hjemmel til å bruke virkemiddelet som følger av forurensningsloven § 24 andre ledd innenfor sitt myndighetsområde. For at kommunen skal kunne benytte dette virkemiddelet til å selv være ansvarlig for private avløpsanelgg, må det innføres hjemmel for at kommunens arbeid og kostnadene ved drift finansieres gjennom selvkost. Vass- og avløpsanleggslova § 3 gir kommunen hjemmel for å kreve gebyr for vann- og avløp når eiendommen har tilknytning til kommunal vann- eller avløpsledning. Vass- og avløpsanleggslova gir imidlertid ikke hjemmel for å kreve inn gebyr for avløp når eiendommen har tilknytning til et privat avløpsanlegg.