Høringsuttalelse fra Ringsaker kommune – Særlovgjennomgang.
kommune støtter forslaget om at kommunenes oppgaver blir hjemlet direkte i lov og forskrift.
Forslag om endring i forurensingsloven § 73
Ringsaker kommune mener Kommunal- og distriktsdepartementet må ta med en endring i § 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven).
I første ledd står det følgende: « For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten .»
Her må det føyes til følgende: « I saker hvor forvaltningsmyndighet er overført til kommunen tilfaller tvangsmulkt til kommunen.
I kommunene er det utfordringer med finansiering av opprydding av forsøpling jf. forurensningsloven §§ 7 og 28 og forvaltning av private avløpsanlegg jf forurensningsloven § 7, 11 og forurensingsforskriften kapitel 12.Kommunen skal jobbe for å nå miljømålene i EUs vanndirektiv.
For å kunne jobbe med redusering av tilførselen av forurensende stoffer til vann trenger kommunen virkemidler. Finansering er et av de viktigste virkemidlene.
For å følge prinsippet om at forurenser betaler må det sikres at tvangsmulkt tilfaller det organet som utfører arbeidet.
KDDs høringsnotat presiserer at kommunen ikke er en del av statsforvaltningen. Det er derfor naturlig at det går et skille mellom statsforvaltningen og kommunen når det gjelder hvor tvangsmulkt tilfaller. Dette understøtter at tvangsmulkt som innkreves av kommunen i forurensningssaker må tilfalle det organet som utfører arbeidet.
Når kommunene bruker Statens innkrevingssentral til innkrevingen av tvangsmulkt går pengene til staten.
I forurensningssaker er det en del kommuner som velger å benytte plan- og bygningsloven § 30-5 og eventuelt § 30-7 i stedet for forurensningsloven § 7 og 28 for å sikre at tvangsmulkten tilfaller kommunekassa.
Dette understreker behovet for å gjøre endringer, slik at kommunene benytter bestemmelser i forurensingsloven i forurensningssaker.
På generelt grunnlag foreslår vi at forholdene som framgår av plan- og bygningslovens regler mht. «ulovlighetsoppfølging» i kapittel, 32, tas inn i forurensingsloven. Det vises i denne forbindelse bl.a. til Statsforvalteren i Innlandet sin uttalelse 1.10.2021, til «Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr – forurensingsloven og produktkontrolloven», hvor Statsforvalteren nettopp påpeker kommunens kjennskap til bruk av overtredelsesgebyr gjennom plan- og bygningsloven.
Tilføy forurensningsloven § 80 i kapittel 7
I høringsnotatets kapittel 7 under «Forskrift om kommunens myndighet etter forurensningsloven kapittel 2» står det: “kan kommunen i det enkelte tilfelle anvende følgende bestemmelser i forurensningsloven.” .
Her bør også § 80 være med. Dette er en hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr og å lage forskrift for dette.
I § 80 står det følgende i første ledd: “Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr til den som....”
Slik ordlyden er i forurensningsloven gis kommunen som forurensningsmyndighet mulighet til å gi forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr etter §§ 7, 11 og 28 og mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr etter denne forskriften.
Dersom korrigeringen av hvem tvangsmulkt tilfaller rettes opp, må dette også rettes opp i revidering av forurensingsloven.
kommune støtter forslaget om at kommunenes oppgaver blir hjemlet direkte i lov og forskrift.
Forslag om endring i forurensingsloven § 73
Ringsaker kommune mener Kommunal- og distriktsdepartementet må ta med en endring i § 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven).
I første ledd står det følgende: « For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten .»
Her må det føyes til følgende: « I saker hvor forvaltningsmyndighet er overført til kommunen tilfaller tvangsmulkt til kommunen.
I kommunene er det utfordringer med finansiering av opprydding av forsøpling jf. forurensningsloven §§ 7 og 28 og forvaltning av private avløpsanlegg jf forurensningsloven § 7, 11 og forurensingsforskriften kapitel 12.Kommunen skal jobbe for å nå miljømålene i EUs vanndirektiv.
For å kunne jobbe med redusering av tilførselen av forurensende stoffer til vann trenger kommunen virkemidler. Finansering er et av de viktigste virkemidlene.
For å følge prinsippet om at forurenser betaler må det sikres at tvangsmulkt tilfaller det organet som utfører arbeidet.
KDDs høringsnotat presiserer at kommunen ikke er en del av statsforvaltningen. Det er derfor naturlig at det går et skille mellom statsforvaltningen og kommunen når det gjelder hvor tvangsmulkt tilfaller. Dette understøtter at tvangsmulkt som innkreves av kommunen i forurensningssaker må tilfalle det organet som utfører arbeidet.
Når kommunene bruker Statens innkrevingssentral til innkrevingen av tvangsmulkt går pengene til staten.
I forurensningssaker er det en del kommuner som velger å benytte plan- og bygningsloven § 30-5 og eventuelt § 30-7 i stedet for forurensningsloven § 7 og 28 for å sikre at tvangsmulkten tilfaller kommunekassa.
Dette understreker behovet for å gjøre endringer, slik at kommunene benytter bestemmelser i forurensingsloven i forurensningssaker.
På generelt grunnlag foreslår vi at forholdene som framgår av plan- og bygningslovens regler mht. «ulovlighetsoppfølging» i kapittel, 32, tas inn i forurensingsloven. Det vises i denne forbindelse bl.a. til Statsforvalteren i Innlandet sin uttalelse 1.10.2021, til «Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr – forurensingsloven og produktkontrolloven», hvor Statsforvalteren nettopp påpeker kommunens kjennskap til bruk av overtredelsesgebyr gjennom plan- og bygningsloven.
Tilføy forurensningsloven § 80 i kapittel 7
I høringsnotatets kapittel 7 under «Forskrift om kommunens myndighet etter forurensningsloven kapittel 2» står det: “kan kommunen i det enkelte tilfelle anvende følgende bestemmelser i forurensningsloven.” .
Her bør også § 80 være med. Dette er en hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr og å lage forskrift for dette.
I § 80 står det følgende i første ledd: “Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr til den som....”
Slik ordlyden er i forurensningsloven gis kommunen som forurensningsmyndighet mulighet til å gi forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr etter §§ 7, 11 og 28 og mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr etter denne forskriften.
Dersom korrigeringen av hvem tvangsmulkt tilfaller rettes opp, må dette også rettes opp i revidering av forurensingsloven.