Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) imøteser behovet for endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, og takker for muligheten til å gi innspill.
Innspillene fra HK-dir retter seg mot høringsområdene
1. institusjonsakkreditering (kapittel 2 i høringsnotatet)
2. falske dokumenter ved søknad om opptak og godkjenning av utenlandsk utdanning (kapittel 6.7 i høringsnotatet)
3. dispensasjon fra opptakskrav (kapittel 4 i høringsnotatet)
Vi bemerker i tillegg at fagskoleforskriften §§ 3, 5 og 44 viser til det tidligere direktoratet Unit, og nevner at henvisningene bør oppdateres til HK-dir.
Innspillene fra HK-dir retter seg mot høringsområdene
1. institusjonsakkreditering (kapittel 2 i høringsnotatet)
2. falske dokumenter ved søknad om opptak og godkjenning av utenlandsk utdanning (kapittel 6.7 i høringsnotatet)
3. dispensasjon fra opptakskrav (kapittel 4 i høringsnotatet)
Vi bemerker i tillegg at fagskoleforskriften §§ 3, 5 og 44 viser til det tidligere direktoratet Unit, og nevner at henvisningene bør oppdateres til HK-dir.
Område 1: Institusjonsakkreditering
HK-dir støtter forslaget om å åpne for at fagskoler skal kunne søke NOKUT om institusjonsakkreditering og med det få fullmakt til å etablere, endre og legge ned fagskoleutdanninger. HK-dir støtter også departementets vurdering av at ordningene for fagområdeakkreditering og akkreditering av utdanninger bør beholdes. De tre ulike akkrediteringstypene bør betraktes som ulike nivå av autonomi, knyttet til kvalitet.
Åpning for institusjonsakkreditering vil være et viktig grep for å styrke utviklingen av sektoren. Dette forutsetter imidlertid at det settes gode kriterier for tildeling av en slik akkreditering, og at arbeidet med veiledning og det periodiske tilsynet med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid styrkes. HK-dir støtter innføring av en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere vilkår og kriterier for institusjonsakkreditering i forskrift, og for NOKUT til å fastsette utfyllende bestemmelser.
Ved utarbeidelsen av kriterier for institusjonsakkreditering, må det være et utgangspunkt at dette skal bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningene. Innføringen av en slik akkreditering vil trolig kunne bedre situasjonen med lang akkrediteringskø hos NOKUT på lengre sikt. Samtidig må ikke kriteriene settes for lavt for å oppnå dette på kort sikt.
I tillegg vil HK-dir løfte frem følgende moment som bør tillegges vekt i det videre arbeidet:
1. Vilkår og kriterier for institusjonsakkreditering bør sees i sammenheng med målene som ble satt for utvikling av sektoren i Melding til Stortinget nr. 9 (1026-2017) Fagfolk for fremtiden (fagskolemeldingen). Dette vil innebære at kriteriene bygger opp under det overordnede målet om en solid fagskolesektor, ved:
2. Vilkår og kriterier for institusjonsakkreditering bør sees i sammenheng med den videre utviklingen av rammer og vilkår for sektoren. Tiltakene fra fagskolemeldingen og finansieringssystemet har blitt evaluert, og det er i gang et arbeid med en ny melding til Stortinget. Dette kan innebære endringer i både tiltak, vilkår og finansieringssystem for sektoren. For eksempel bør det vurderes om institusjonsakkreditering kan eller bør gi grunnlag for økt autonomi også på andre områder, som for eksempel finansiering. For å sikre god sammenheng mellom vilkårene for sektoren og forvaltningens virkemiddelapparat, bør det sikres et godt samarbeid mellom NOKUT, HK-dir og Kunnskapsdepartementet i den videre prosessen.
3. Kriteriene for institusjonsakkreditering bør henge godt sammen med kriteriene for fagområdeakkreditering, og en institusjonsakkreditering bør bygge på tidligere oppnådde fagområdeakkrediteringer. HK-dir legger til grunn at arbeidet med å oppnå fagområdeakkreditering virker utviklende og kvalitetsfremmende for institusjonene, og at det vil gjøre institusjonene mer robuste. HK-dir mener derfor at det bør kreves to oppnådde fagområdeakkrediteringer for å kunne søke om institusjonsakkreditering. Dette vil også sikre at institusjoner med institusjonsakkreditering har en viss bredde i fagmiljøene, noe som vil være positivt med tanke på å møte behovene for tverrfaglighet. Et krav om to fagområdeakkrediteringer (eller flere) vil også være helt nødvendig for at fagområdeakkreditering skal bestå som et selvstendig og meningsfullt akkrediteringsnivå for sektoren, slik som intensjonen er ifølge høringsbrevet.
4. I utarbeidelsen av vilkår og kriterier er det viktig at høyere yrkesfaglig utdanning sin egenart med krav om tydelig yrkesretting av utdanningene blir ivaretatt. Samarbeid med arbeidsliv bør derfor være et bærende element i en institusjonsakkreditering. I tillegg bør det også sees til erfaringene med institusjonsakkreditering av høgskoler.
5. Arbeidsmarkedet og samfunnet er i stor grad preget av globalisering, noe som også påvirker yrkesutøvelsen. Internasjonalt samarbeid er også et viktig virkemiddel for økt kvalitet i utdanningene. Det bør derfor legges inn et krav om en internasjonal dimensjon i fagskolenes arbeid for å oppnå institusjonsakkreditering. Dette kan være i form av et krav om en internasjonal strategi. En slik strategi må kunne være ulik for ulike fagskoler og ulike fagområder, og den må kunne tilpasses ulike fagområders/bransjers behov og særtrekk. I noen tilfeller vil det for eksempel være naturlig med internasjonalt samarbeid for faglig utvikling og kvalitet, slik som for eksempel for små fagmiljø eller ny teknologi. For andre vil det kanskje heller være et behov for å tematisere et internasjonalt fag- og arbeidsmiljø i det norske arbeidslivet, som for eksempel helse- og omsorgsyrker med en sammensatt gruppe arbeidstakere og brukere, eller bygg- og anleggsbransjen. Kravet til fagskolene bør være at de har en strategi for den internasjonale dimensjonen som er relevant for den eller de ulike bransjene.
Institusjonsakkreditering vil gi økt autonomi til fagskolene. Det blir viktig at tilsynsvirksomheten og veiledningsaktiviteten svarer til behovet med innføringen av slik akkreditering. Veiledning og tilsyn vil bli avgjørende for å styrke og kontrollere kvaliteten ved utdanningene. Det bør i denne sammenheng sees hen til de europeiske standardene for kvalitetssikring for høyere utdanning (ESG) som fremhever den tette koblingen mellom kontroll og utvikling i kvalitetssikringsarbeidet. Det bør også være rom for å frata institusjoner slik akkreditering, dersom kvaliteten ikke opprettholdes. Dette vil være viktig for sektorens samlede anerkjennelse som en attraktiv utdanningssektor.
Åpning for institusjonsakkreditering vil være et viktig grep for å styrke utviklingen av sektoren. Dette forutsetter imidlertid at det settes gode kriterier for tildeling av en slik akkreditering, og at arbeidet med veiledning og det periodiske tilsynet med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid styrkes. HK-dir støtter innføring av en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere vilkår og kriterier for institusjonsakkreditering i forskrift, og for NOKUT til å fastsette utfyllende bestemmelser.
Ved utarbeidelsen av kriterier for institusjonsakkreditering, må det være et utgangspunkt at dette skal bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningene. Innføringen av en slik akkreditering vil trolig kunne bedre situasjonen med lang akkrediteringskø hos NOKUT på lengre sikt. Samtidig må ikke kriteriene settes for lavt for å oppnå dette på kort sikt.
I tillegg vil HK-dir løfte frem følgende moment som bør tillegges vekt i det videre arbeidet:
1. Vilkår og kriterier for institusjonsakkreditering bør sees i sammenheng med målene som ble satt for utvikling av sektoren i Melding til Stortinget nr. 9 (1026-2017) Fagfolk for fremtiden (fagskolemeldingen). Dette vil innebære at kriteriene bygger opp under det overordnede målet om en solid fagskolesektor, ved:
2. Vilkår og kriterier for institusjonsakkreditering bør sees i sammenheng med den videre utviklingen av rammer og vilkår for sektoren. Tiltakene fra fagskolemeldingen og finansieringssystemet har blitt evaluert, og det er i gang et arbeid med en ny melding til Stortinget. Dette kan innebære endringer i både tiltak, vilkår og finansieringssystem for sektoren. For eksempel bør det vurderes om institusjonsakkreditering kan eller bør gi grunnlag for økt autonomi også på andre områder, som for eksempel finansiering. For å sikre god sammenheng mellom vilkårene for sektoren og forvaltningens virkemiddelapparat, bør det sikres et godt samarbeid mellom NOKUT, HK-dir og Kunnskapsdepartementet i den videre prosessen.
3. Kriteriene for institusjonsakkreditering bør henge godt sammen med kriteriene for fagområdeakkreditering, og en institusjonsakkreditering bør bygge på tidligere oppnådde fagområdeakkrediteringer. HK-dir legger til grunn at arbeidet med å oppnå fagområdeakkreditering virker utviklende og kvalitetsfremmende for institusjonene, og at det vil gjøre institusjonene mer robuste. HK-dir mener derfor at det bør kreves to oppnådde fagområdeakkrediteringer for å kunne søke om institusjonsakkreditering. Dette vil også sikre at institusjoner med institusjonsakkreditering har en viss bredde i fagmiljøene, noe som vil være positivt med tanke på å møte behovene for tverrfaglighet. Et krav om to fagområdeakkrediteringer (eller flere) vil også være helt nødvendig for at fagområdeakkreditering skal bestå som et selvstendig og meningsfullt akkrediteringsnivå for sektoren, slik som intensjonen er ifølge høringsbrevet.
4. I utarbeidelsen av vilkår og kriterier er det viktig at høyere yrkesfaglig utdanning sin egenart med krav om tydelig yrkesretting av utdanningene blir ivaretatt. Samarbeid med arbeidsliv bør derfor være et bærende element i en institusjonsakkreditering. I tillegg bør det også sees til erfaringene med institusjonsakkreditering av høgskoler.
5. Arbeidsmarkedet og samfunnet er i stor grad preget av globalisering, noe som også påvirker yrkesutøvelsen. Internasjonalt samarbeid er også et viktig virkemiddel for økt kvalitet i utdanningene. Det bør derfor legges inn et krav om en internasjonal dimensjon i fagskolenes arbeid for å oppnå institusjonsakkreditering. Dette kan være i form av et krav om en internasjonal strategi. En slik strategi må kunne være ulik for ulike fagskoler og ulike fagområder, og den må kunne tilpasses ulike fagområders/bransjers behov og særtrekk. I noen tilfeller vil det for eksempel være naturlig med internasjonalt samarbeid for faglig utvikling og kvalitet, slik som for eksempel for små fagmiljø eller ny teknologi. For andre vil det kanskje heller være et behov for å tematisere et internasjonalt fag- og arbeidsmiljø i det norske arbeidslivet, som for eksempel helse- og omsorgsyrker med en sammensatt gruppe arbeidstakere og brukere, eller bygg- og anleggsbransjen. Kravet til fagskolene bør være at de har en strategi for den internasjonale dimensjonen som er relevant for den eller de ulike bransjene.
Institusjonsakkreditering vil gi økt autonomi til fagskolene. Det blir viktig at tilsynsvirksomheten og veiledningsaktiviteten svarer til behovet med innføringen av slik akkreditering. Veiledning og tilsyn vil bli avgjørende for å styrke og kontrollere kvaliteten ved utdanningene. Det bør i denne sammenheng sees hen til de europeiske standardene for kvalitetssikring for høyere utdanning (ESG) som fremhever den tette koblingen mellom kontroll og utvikling i kvalitetssikringsarbeidet. Det bør også være rom for å frata institusjoner slik akkreditering, dersom kvaliteten ikke opprettholdes. Dette vil være viktig for sektorens samlede anerkjennelse som en attraktiv utdanningssektor.
Område 2: Falske dokumenter ved søknad om opptak og godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
HK-dir anser det som positivt at departementet er opptatt av å få på plass reguleringer som gjelder bruk av falske dokumenter, og vil i det videre komme med innspill knyttet til de tre forslagene som er presentert i høringsnotatet:
Innspill, forslag 1 – godkjenning
· å foreslå et nytt tredje ledd i fagskoleloven § 7 for å tydeliggjøre konsekvensene av bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner ved søknad om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning.
Forslaget til et nytt tredje ledd i fagskoleloven § 7 ligner på universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3‑7 (8), som bl.a. regulerer inndragning av dokumenter og karantenetid ved bruk av falske dokumenter ved generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og uhl. § 4-7 (2) som regulerer muligheten for å annullere godkjent utdanning hvis kandidaten har oppnådd dette ved hjelp av falske vitnemål eller annen form for uredelighet.
Høringsnotatet kapittel 6.7 nevner ikke uhl. § 3-7 (8) eller uhl. § 4-7 (2), men HK-dir legger til grunn at departementet ønsker en harmonisering av regelverket og at godkjenning av høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning bør ha forholdsvis like bestemmelser. Siden den foreslåtte bestemmelsen i fagskoleloven er forholdsvis lik uhl. § 3-7 (8) og uhl. § 4-7 (2), vises det til hvordan uhl. § 3-7 (8) og uhl. § 4-7 (2) operasjonaliseres i dag.
I forbindelse med generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning har HK-dir politianmeldt søkere for bruk av falske dokumenter, men vi har ikke benyttet muligheten til inndragning etter uhl. § 3-7 (8). Dette henger sammen med at søker laster opp digitale kopier av sin utdanning i en digital søkerportal. Det er bare unntaksvis at HK-dir ber om originale dokumenter. Siden HK-dir håndterer digitale kopier, og ikke originale dokumenter, har vi følgelig ikke benyttet muligheten til å inndra dokumenter. Dessuten er det usikkert hva som menes med inndragning. Dersom det innebærer at HK-dir skal oppbevare dokumentet, vil det melde seg behov for sikker oppbevaring inntil saken er endeling avgjort ved henleggelse av anmeldelse eller rettskraftig dom. HK-dir kan under ingen omstendigheter makulere et originalt dokument i tilfelle søker er uskyldig. HK-dir har likevel utarbeidet en prosedyre for inndragning av originale dokumenter, og dersom vi mottar originale dokumenter som viser seg å være falske, vil disse bli oversendt politiet sammen med politianmeldelsen. Politiet vil da være ansvarlige for originaldokumentene.
HK-dir har også utviklet en prosedyre for å ilegge karantene dersom noen med falske dokumenter søker om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, men vedtak om karantenetid har ikke vært benyttet når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdanning. HK-dir mottar rundt 10.000 søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning hvert år, men vi opplever så å si aldri at en søker som har blitt politianmeldt søker på nytt om den samme utdanningen eller at vedkommende søker om godkjenning av en ny utdanning. Dersom det likevel skulle skje, mener HK-dir at det ikke er en stor byrde rent saksbehandlings- eller ressursmessig å behandle søknaden på nytt. Prosedyren for bruk av karantene er langt mer tidkrevende enn å behandle søknaden. Dessuten har ikke saksbehandlingssystemet funksjonalitet for å “stanse” en søker fra å søke på nytt, selv om det skulle vært fattet et vedtak om karantene.
Det er videre foreslått at en godkjenning som er gitt på grunnlag av falske vitnemål mv., skal annulleres. HK-dir mener at en slik mulighet følger av forvaltningsloven § 35, men anerkjenner at synliggjøring i fagskoleloven er viktig. HK-dir har annullert godkjenningsvedtak for høyere utdanning hvor vi i ettertid har fått bekreftet at utdanningsdokumentene som ble lagt ved søknaden er falske. I uhl. § 3-7 (8) er det ikke gitt mulighet for å annullere vedtak som er gitt basert på falske dokumenter, men HK-dir har likevel gjort dette med hjemmel i forvaltningsloven § 35.
I utgangspunktet er HK-dir enig i at det er bra med presiseringer i regelverket hva angår behandling av falske dokumenter, og er slik sett enig i forslagene til departementet. Med tanke på erfaringene med reglene om inndragning og karantene i uhl. § 3-7 (8), samt annullering, vil HK-dir likevel påpeke at det ikke er hensiktsmessig å vedta en bestemmelse om inndragning, karantene og annullering i fagskoleloven § 7, siden bestemmelsen i liten grad vil bli anvendt i praksis. Siden HK-dir har en rettslig forpliktelse til å anmelde søkere som sender inn falske dokumenter, vil også selve anmeldelsen være en konsekvens for søker. En anmeldelse vil føles skjerpende for søker, spesielt hvis anmeldelsen fører til domfellelse. Da vil søker få anmerkning på rullebladet sitt, og dersom søker har utenlandsk statsborgerskap vil det kunne skape utfordringer for opphold i Norge og tilgang til velferdsgoder med mer.
Forslaget til et nytt tredje ledd i fagskoleloven § 7 ligner på universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3‑7 (8), som bl.a. regulerer inndragning av dokumenter og karantenetid ved bruk av falske dokumenter ved generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og uhl. § 4-7 (2) som regulerer muligheten for å annullere godkjent utdanning hvis kandidaten har oppnådd dette ved hjelp av falske vitnemål eller annen form for uredelighet.
Høringsnotatet kapittel 6.7 nevner ikke uhl. § 3-7 (8) eller uhl. § 4-7 (2), men HK-dir legger til grunn at departementet ønsker en harmonisering av regelverket og at godkjenning av høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning bør ha forholdsvis like bestemmelser. Siden den foreslåtte bestemmelsen i fagskoleloven er forholdsvis lik uhl. § 3-7 (8) og uhl. § 4-7 (2), vises det til hvordan uhl. § 3-7 (8) og uhl. § 4-7 (2) operasjonaliseres i dag.
I forbindelse med generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning har HK-dir politianmeldt søkere for bruk av falske dokumenter, men vi har ikke benyttet muligheten til inndragning etter uhl. § 3-7 (8). Dette henger sammen med at søker laster opp digitale kopier av sin utdanning i en digital søkerportal. Det er bare unntaksvis at HK-dir ber om originale dokumenter. Siden HK-dir håndterer digitale kopier, og ikke originale dokumenter, har vi følgelig ikke benyttet muligheten til å inndra dokumenter. Dessuten er det usikkert hva som menes med inndragning. Dersom det innebærer at HK-dir skal oppbevare dokumentet, vil det melde seg behov for sikker oppbevaring inntil saken er endeling avgjort ved henleggelse av anmeldelse eller rettskraftig dom. HK-dir kan under ingen omstendigheter makulere et originalt dokument i tilfelle søker er uskyldig. HK-dir har likevel utarbeidet en prosedyre for inndragning av originale dokumenter, og dersom vi mottar originale dokumenter som viser seg å være falske, vil disse bli oversendt politiet sammen med politianmeldelsen. Politiet vil da være ansvarlige for originaldokumentene.
HK-dir har også utviklet en prosedyre for å ilegge karantene dersom noen med falske dokumenter søker om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, men vedtak om karantenetid har ikke vært benyttet når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdanning. HK-dir mottar rundt 10.000 søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning hvert år, men vi opplever så å si aldri at en søker som har blitt politianmeldt søker på nytt om den samme utdanningen eller at vedkommende søker om godkjenning av en ny utdanning. Dersom det likevel skulle skje, mener HK-dir at det ikke er en stor byrde rent saksbehandlings- eller ressursmessig å behandle søknaden på nytt. Prosedyren for bruk av karantene er langt mer tidkrevende enn å behandle søknaden. Dessuten har ikke saksbehandlingssystemet funksjonalitet for å “stanse” en søker fra å søke på nytt, selv om det skulle vært fattet et vedtak om karantene.
Det er videre foreslått at en godkjenning som er gitt på grunnlag av falske vitnemål mv., skal annulleres. HK-dir mener at en slik mulighet følger av forvaltningsloven § 35, men anerkjenner at synliggjøring i fagskoleloven er viktig. HK-dir har annullert godkjenningsvedtak for høyere utdanning hvor vi i ettertid har fått bekreftet at utdanningsdokumentene som ble lagt ved søknaden er falske. I uhl. § 3-7 (8) er det ikke gitt mulighet for å annullere vedtak som er gitt basert på falske dokumenter, men HK-dir har likevel gjort dette med hjemmel i forvaltningsloven § 35.
I utgangspunktet er HK-dir enig i at det er bra med presiseringer i regelverket hva angår behandling av falske dokumenter, og er slik sett enig i forslagene til departementet. Med tanke på erfaringene med reglene om inndragning og karantene i uhl. § 3-7 (8), samt annullering, vil HK-dir likevel påpeke at det ikke er hensiktsmessig å vedta en bestemmelse om inndragning, karantene og annullering i fagskoleloven § 7, siden bestemmelsen i liten grad vil bli anvendt i praksis. Siden HK-dir har en rettslig forpliktelse til å anmelde søkere som sender inn falske dokumenter, vil også selve anmeldelsen være en konsekvens for søker. En anmeldelse vil føles skjerpende for søker, spesielt hvis anmeldelsen fører til domfellelse. Da vil søker få anmerkning på rullebladet sitt, og dersom søker har utenlandsk statsborgerskap vil det kunne skape utfordringer for opphold i Norge og tilgang til velferdsgoder med mer.
Innspill forslag 2 – opptak
· å tydeliggjøre i fagskoleloven § 16 a at et opptak gitt ved bruk av falske vitnemål mv. skal annulleres, og at kravene til hvem som skal fatte slike vedtak og kravet til to tredjedelers flertall gjelder når en fagskole behandler slike saker. Forvaltningsorganet med ansvar for det samordnede opptaket fatter slike vedtak på vanlig måte.
HK-dir støtter forslaget til endringer i § 16 a. Vi bemerker at en eksplisitt hjemmel til å annullere opptaksvedtak ikke er påkrevd som følge av omgjøringsadgangen i forvaltningsloven § 35. Likevel vil en plikt til å annullere opptak gitt på grunnlag av falske dokumenter legge bedre til rette for en ensartet praksis i fagskoleopptaket. En ensartet praksis vil igjen legge til rette for mer samordning av opptaket hvor slik samordning er hensiktsmessig.
Når det gjelder karantenetid, viser vi til at fagskoleloven § 16 a tredje ledd praktiseres som forutsatt i forbindelse med opptak til høyere yrkesfaglig utdanning og bør bestå. Betraktningene over om karantenetid i forbindelse med søknad om godkjenning av utdanning, gjelder følgelig ikke i forbindelse med opptak. Dette kommer av at søknader om opptak behandles parallelt av flere fagskoler, og behandlingen av en søknad med falske dokumenter bør stanses samtidig ved alle fagskolene. Søknader om godkjenning av utdanning behandles derimot kun av HK-dir.
HK-dir støtter forslaget til endringer i § 16 a. Vi bemerker at en eksplisitt hjemmel til å annullere opptaksvedtak ikke er påkrevd som følge av omgjøringsadgangen i forvaltningsloven § 35. Likevel vil en plikt til å annullere opptak gitt på grunnlag av falske dokumenter legge bedre til rette for en ensartet praksis i fagskoleopptaket. En ensartet praksis vil igjen legge til rette for mer samordning av opptaket hvor slik samordning er hensiktsmessig.
Når det gjelder karantenetid, viser vi til at fagskoleloven § 16 a tredje ledd praktiseres som forutsatt i forbindelse med opptak til høyere yrkesfaglig utdanning og bør bestå. Betraktningene over om karantenetid i forbindelse med søknad om godkjenning av utdanning, gjelder følgelig ikke i forbindelse med opptak. Dette kommer av at søknader om opptak behandles parallelt av flere fagskoler, og behandlingen av en søknad med falske dokumenter bør stanses samtidig ved alle fagskolene. Søknader om godkjenning av utdanning behandles derimot kun av HK-dir.
Innspill forslag 3 – klageorgan
å foreslå et tillegg til fagskoleforskriften § 43 slik at den nasjonale klagenemnda også skal behandle klager over vedtak om inndragning, annullering og karantenetid fra fagskolene, fra Samordna opptak og fra forvaltningsorganet som behandler godkjenning av utenlandsk utdanning etter fagskoleloven § 7 og § 16 a. Se forslag til fagskoleforskriften § 43, ny bokstav a og c.
HK-dir støtter forslaget om at Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning blir rett klageinstans for vedtak om inndragning, annullering og karantenetid. Når det gjelder spørsmålet om inndragning, annullering og karantenetid i forbindelse med søknad om godkjenning, viser vi til innspillene over.
HK-dir støtter forslaget om at Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning blir rett klageinstans for vedtak om inndragning, annullering og karantenetid. Når det gjelder spørsmålet om inndragning, annullering og karantenetid i forbindelse med søknad om godkjenning, viser vi til innspillene over.
Område 3: Dispensasjon fra opptakskrav
HK-dir støtter på generelt grunnlag forslaget om en adgang til dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring for opptak til en fagskoleutdanning. En dispensasjonsadgang vil kunne bidra til å hindre åpenbar urimelig behandling av enkeltpersoner. Samtidig ønsker vi å påpeke noen viktige utfordringer i løsningen som er valgt.
For det første bygger forslaget tungt på dispensasjonsadgangen som finnes i regelverket for opptak til universiteter og høyskoler (UH-opptaket), og har preg av å være et forsøk på harmonisering av regelverkene. Dette ser vi i utgangspunktet som noe positivt, men vi ønsker å presisere at premissene ikke er helt sammenliknbare på disse delene av opptaksregelverkene.
I UH-opptaket er dispensasjonsadgangen begrenset til konkret å gjelde krav til generell studiekompetanse, og har ingen tilsvarende mulighet for de spesielle opptakskravene. I opptaket til fagskolene finnes ikke alltid et tilsvarende klart skille mellom generelle og spesielle opptakskrav, ettersom opptak krever enten «relevant» fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse. Dermed blir det mer usikkert om det man forsøker å harmonisere faktisk er det samme fenomenet. Forskjeller i premissene for dispensasjonsadgangen kan medføre at tilfanget av søknader om dispensasjon vil bli større og mer uoversiktlig i opptaket til fagskolene enn det er i UH-opptaket.
For det andre ønsker vi å peke på at regelen om dispensasjon i UH-forskriften kan bli vesentlig endret. I NOU 2022: 17 foreslår opptaksutvalget å gjennomføre en fullstendig gjennomgang av dispensasjonsregelen i opptaksforskriften for UH-opptaket, og begrense dispensasjonsvurderingen til et minimum av det den er i dag. En mye større del av vurderingen tenkes lagt til de videregående skolene eller fylkeskommunene (NOU 2022:17 s. 59). HK-dir har i høring klart støttet et slikt forslag, foreslått ytterligere endringer/justeringer, og kommer til å jobbe videre med dette i forbindelse med en helt ny forskrift for UH-opptaket. Det kan selvfølgelig ikke forskutteres hvordan det nye UH-regelverket kommer til å se ut, men HK-dir forventer og antar en vesentlig endring. Det er altså mulig at det ikke er lenge til dispensasjonsregelen i UH-opptaket endrer karakter, og med det vil ikke dispensasjonsreglene være harmonisert lenger. Vi ønsker å nevne dette, slik at departementet allerede nå kan ta høyde for de eventuelle endringer som kommer, og lage en plan for hvorvidt denne typen regler skal fortsette å harmoniseres, eller om man nå faller ned på en løsning for opptak til fagskolene som man vil stå i, uavhengig av utvikling i UH-opptaket.
Vi ønsker også å peke på bestemmelsens plassering. Regelen er foreslått som en ny § 7b. Paragraf 7a er en utløpt dispensasjonsregel som kan fjernes fra forskriften. Det vil være mer hensiktsmessig å sette det som er foreslått inn som ny § 7a, som erstatning for den regelen som nå uansett kan fjernes.
For det første bygger forslaget tungt på dispensasjonsadgangen som finnes i regelverket for opptak til universiteter og høyskoler (UH-opptaket), og har preg av å være et forsøk på harmonisering av regelverkene. Dette ser vi i utgangspunktet som noe positivt, men vi ønsker å presisere at premissene ikke er helt sammenliknbare på disse delene av opptaksregelverkene.
I UH-opptaket er dispensasjonsadgangen begrenset til konkret å gjelde krav til generell studiekompetanse, og har ingen tilsvarende mulighet for de spesielle opptakskravene. I opptaket til fagskolene finnes ikke alltid et tilsvarende klart skille mellom generelle og spesielle opptakskrav, ettersom opptak krever enten «relevant» fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse. Dermed blir det mer usikkert om det man forsøker å harmonisere faktisk er det samme fenomenet. Forskjeller i premissene for dispensasjonsadgangen kan medføre at tilfanget av søknader om dispensasjon vil bli større og mer uoversiktlig i opptaket til fagskolene enn det er i UH-opptaket.
For det andre ønsker vi å peke på at regelen om dispensasjon i UH-forskriften kan bli vesentlig endret. I NOU 2022: 17 foreslår opptaksutvalget å gjennomføre en fullstendig gjennomgang av dispensasjonsregelen i opptaksforskriften for UH-opptaket, og begrense dispensasjonsvurderingen til et minimum av det den er i dag. En mye større del av vurderingen tenkes lagt til de videregående skolene eller fylkeskommunene (NOU 2022:17 s. 59). HK-dir har i høring klart støttet et slikt forslag, foreslått ytterligere endringer/justeringer, og kommer til å jobbe videre med dette i forbindelse med en helt ny forskrift for UH-opptaket. Det kan selvfølgelig ikke forskutteres hvordan det nye UH-regelverket kommer til å se ut, men HK-dir forventer og antar en vesentlig endring. Det er altså mulig at det ikke er lenge til dispensasjonsregelen i UH-opptaket endrer karakter, og med det vil ikke dispensasjonsreglene være harmonisert lenger. Vi ønsker å nevne dette, slik at departementet allerede nå kan ta høyde for de eventuelle endringer som kommer, og lage en plan for hvorvidt denne typen regler skal fortsette å harmoniseres, eller om man nå faller ned på en løsning for opptak til fagskolene som man vil stå i, uavhengig av utvikling i UH-opptaket.
Vi ønsker også å peke på bestemmelsens plassering. Regelen er foreslått som en ny § 7b. Paragraf 7a er en utløpt dispensasjonsregel som kan fjernes fra forskriften. Det vil være mer hensiktsmessig å sette det som er foreslått inn som ny § 7a, som erstatning for den regelen som nå uansett kan fjernes.