Høring forslag til endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning
Det vises til overnevnte høring. FLT mener det er svært positivt at det fremmes forslag om institusjonsakkreditering, og ønsker dette vedtatt. Forslaget er i tråd med det lovfestede samfunnsmandatet som kommer frem gjennom kravene til fagskoleutdanningene. L ovens formål er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudentene får gode utdanningsvilkår. Mandatet er at utdanningen sikrer kompetanse i arbeidslivet, og imøtekommer behovet for kvalifisert arbeidskraft:
· Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
· Fagskoleutdanning skal være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.
· Fagskoleutdanning skal bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper.
Rammeverket er i dag for snevert til å løse oppdraget gjennom at utdanningen ikke er riktig plassert i kvalifikasjonsrammeverket, og det er lite fleksibelt ved at en ikke har Institusjonsakkreditering. Dette gjør det vanskelig å møte kompetansebehovet i arbeidslivet. Institusjonsakkreditering vil føre til mer fleksibilitet og omstillingsdyktighet.
I forslaget drøftes ikke fagskolene og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Plassering på riktig nivå i dette rammeverket er en viktig del av fagskolesektorens utvikling, og essensielt for å kunne nå kompetansebehovene i arbeidslivet. FLT mener at høyere yrkesfaglig utdanning med læringsutbytte som tilsvarer nivå 6 skal plasseres på dette nivået. Fagskoler skal kunne tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå 6, 7 og 8 i NKR. Dette er også anbefalingen fra kompetansebehovsutvalget i i rapporten «utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet». Det er også anbefalingen i NOKUT sin evaluering av kvalifikasjonsregelverket.
Økt fleksibilitet forutsetter økonomisk kompensasjon. Fagskolene må settes økonomisk i stand til å utføre det merarbeidet som vil komme av endringen. Hvis de ikke får en slik kompensasjon, vil mangel på ressurser føre til at det ikke blir fleksibilitet i systemet. Rett og slett fordi man ikke har økonomi til å utføre arbeidet. I en allerede underfinansiert sektor, er det viktig at når man flytter en oppgave fra et organ som kan gjøre dette økonomisk, må fagskolene settes økonomisk i stand til å gjøre dette selv. Det er viktig at fagskolene får tilført midler uten at NOKUT mister sine midler.
Temarapporten om høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring 2022, fra kompetansebehovsutvalget, problematiserer hvordan studentbetaling slår ut. Der står det at mangel på gratisprinsipp kan utgjøre en hindring når det gjelder å rekruttere til utdanninger innen tekniske fag og IKT-fag hvor grønn omstilling trolig vil øke knappheten i arbeidslivet. FLT ønsker å lovfeste gratisprinsippet.
Det er en rekke endringer i lovforslaget som er til det bedre for studentene: Det kommer på plass varslingsbestemmelser, permisjonsregler og mulighet for dispensasjon fra opptakskrav. Det er svært positivt.
Vi håper dette innspillet kan bli hørt.
Det vises til overnevnte høring. FLT mener det er svært positivt at det fremmes forslag om institusjonsakkreditering, og ønsker dette vedtatt. Forslaget er i tråd med det lovfestede samfunnsmandatet som kommer frem gjennom kravene til fagskoleutdanningene. L ovens formål er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudentene får gode utdanningsvilkår. Mandatet er at utdanningen sikrer kompetanse i arbeidslivet, og imøtekommer behovet for kvalifisert arbeidskraft:
· Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
· Fagskoleutdanning skal være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.
· Fagskoleutdanning skal bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper.
Rammeverket er i dag for snevert til å løse oppdraget gjennom at utdanningen ikke er riktig plassert i kvalifikasjonsrammeverket, og det er lite fleksibelt ved at en ikke har Institusjonsakkreditering. Dette gjør det vanskelig å møte kompetansebehovet i arbeidslivet. Institusjonsakkreditering vil føre til mer fleksibilitet og omstillingsdyktighet.
I forslaget drøftes ikke fagskolene og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Plassering på riktig nivå i dette rammeverket er en viktig del av fagskolesektorens utvikling, og essensielt for å kunne nå kompetansebehovene i arbeidslivet. FLT mener at høyere yrkesfaglig utdanning med læringsutbytte som tilsvarer nivå 6 skal plasseres på dette nivået. Fagskoler skal kunne tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå 6, 7 og 8 i NKR. Dette er også anbefalingen fra kompetansebehovsutvalget i i rapporten «utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet». Det er også anbefalingen i NOKUT sin evaluering av kvalifikasjonsregelverket.
Økt fleksibilitet forutsetter økonomisk kompensasjon. Fagskolene må settes økonomisk i stand til å utføre det merarbeidet som vil komme av endringen. Hvis de ikke får en slik kompensasjon, vil mangel på ressurser føre til at det ikke blir fleksibilitet i systemet. Rett og slett fordi man ikke har økonomi til å utføre arbeidet. I en allerede underfinansiert sektor, er det viktig at når man flytter en oppgave fra et organ som kan gjøre dette økonomisk, må fagskolene settes økonomisk i stand til å gjøre dette selv. Det er viktig at fagskolene får tilført midler uten at NOKUT mister sine midler.
Temarapporten om høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring 2022, fra kompetansebehovsutvalget, problematiserer hvordan studentbetaling slår ut. Der står det at mangel på gratisprinsipp kan utgjøre en hindring når det gjelder å rekruttere til utdanninger innen tekniske fag og IKT-fag hvor grønn omstilling trolig vil øke knappheten i arbeidslivet. FLT ønsker å lovfeste gratisprinsippet.
Det er en rekke endringer i lovforslaget som er til det bedre for studentene: Det kommer på plass varslingsbestemmelser, permisjonsregler og mulighet for dispensasjon fra opptakskrav. Det er svært positivt.
Vi håper dette innspillet kan bli hørt.