Nasjonalt fagskoleråd takker for muligheten til å svare på høringen til Forslag til endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).
Nasjonalt fagskoleråd ønsker å gi svar knyttet til forslag om lovendringer innen institusjonsakkreditering, NOKUTs tilsyn og saksbehandlingsregler og studiepoeng. For de øvrige endringsforslagene ønsker Nasjonalt fagskoleråd å støtte dem slik de foreligger.
Nasjonalt fagskoleråd ønsker å gi svar knyttet til forslag om lovendringer innen institusjonsakkreditering, NOKUTs tilsyn og saksbehandlingsregler og studiepoeng. For de øvrige endringsforslagene ønsker Nasjonalt fagskoleråd å støtte dem slik de foreligger.
Institusjonsakkreditering
Nasjonalt fagskoleråd er positiv til institusjonsakkreditering. Fagskolerådet har lenge tatt til orde for dette som et viktig grep i utviklingen av fagskolesektoren og for at fagskolene skal være likeverdige universitetene og høyskolene på dette området. Institusjonsakkreditering gjør at institusjoner raskere kan etablere relevante utdanningstilbud for å imøtekomme arbeidslivets behov for ny kompetanse. Dette bidrar også til å skape et større institusjonsmangfold i sektoren som bidrar til et bedre samlet fagskoletilbud. Dette er også i tråd med føringene i fagskolemeldingen fra 2017 hadde ambisjon om større faglig tyngde og kapasitet. Det har vært en vekst i antall fagområdeakkrediteringer og flere fagskoler har nå flere fagområdeakkrediteringer, dette mener vi viser behovet og potensialet for institusjonsakkreditering. Sektoren i fremtiden vil fortsatt bestå av fagskoler som har institusjonsakkreditering, fagskoler som har fagområdeakkreditering og fagskoler med akkrediterte utdanningstilbud, og det er viktig at det ikke blir et system der det å ha institusjonsakkreditering blir en nødvendig forutsetning for å lykkes som fagskole. Det er en styrke at sektoren består av store fagskoler med et bredt tilbud og små spesialiserte fagskoler innenfor et spesielt fagfelt.
Fagskolens egenart og kunnskapsgrunnlag
Fagskoleutdanninger skal være praksisnære og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. Fagskoleutdanning skal i henhold til fagskoleloven også bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper. Nasjonalt fagskoleråd mener det er sentralt at fagskolene beholder sin egenart, også når det gis utvidede fullmakter gjennom institusjonsakkreditering, slik at det er et tydelig skille mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning. Det er stor etterspørsel etter fagskoleutdanning i samfunnet, og det ferdighetsorienterte og praktiske innholdet i en fagskoleutdanning er en viktig grunn til dette. Kravet til fagskolenes kunnskapsgrunnlag innen fagområdet og kompetansebehovene i arbeidslivet bør derfor beholdes i ny lov. Det kan imidlertid settes tydeligere krav til å synliggjøre hvilket kunnskapsgrunnlag utdanningene bygger på, da det vil være spesielt viktig at fagskolen kan vise til dette når det utvikles studier innen helt nye fagområder, innenfor eget kvalitetssystem.
Innspill til vilkår og kriterier
Nasjonalt fagskoleråd anbefaler at man i arbeidet med å utarbeide krav og vilkår til institusjonsakkreditering legger seg tett mot regelverket for høyere akademiske utdanningsinstitusjoner der det er relevant, samtidig som man ivaretar fagskolenes egenart. Nasjonalt fagskoleråd støtter vurderingen av at ordningene for fagområdeakkreditering og akkreditering av utdanninger bør beholdes. De tre ulike akkrediteringstypene bør betraktes som ulike nivå av autonomi, knyttet til kvalitet. For institusjonsakkreditering har Nasjonalt fagskoleråd følgende innspill til vilkår og kriterier:
1) Fagskoler bør allerede ha fått godkjent minst én fagområdeakkreditering for å kunne søke institusjonsakkreditering .
Krav til allerede eksisterende fagområdeakkreditering reflekterer kvalitetsarbeidet som allerede er utviklet ved den aktuelle fagskolen. Fagskoler som har en fagområdeakkreditering har i tillegg til et godkjent kvalitetssystem også en prosess for revidering, utvikling og nedleggelse av studier. Denne prosessen erstatter NOKUT sitt akkrediteringsarbeid, og fagskolene er forpliktet til å ha en god kvalitetskultur og prosesser som sikrer at fagskolene planlegger, utvikler, kontrollerer og reviderer sitt kvalitetsarbeid løpende, inkludert revidering, utvikling og eventuell nedleggelse av studier. Dette er et godt grunnlag for fagskolens neste skritt der de gjennom en institusjonsakkreditering også vil kunne utvikle studier innenfor nye fagområder.
2) Fagskolen må kunne vise til et robust fagmiljø både i stabilitet og størrelse, med ansatte med relevant faglig og pedagogisk kompetanse innen sentrale fagområder. I tillegg må fagskolen ha en plan for utvikling av kompetanse, også innen nye fagområder.
Nasjonalt fagskoleråd mener at kravene til en institusjonsakkreditering må innebære krav til fagmiljøet. Overgangen fra å være en fagområdeakkreditert fagskole, til å være en institusjonsakkreditert fagskole innebærer blant annet at man kan opprette utdanninger innen nye fagområder. Det vil derfor være vesentlig å sikre fagskolens evne til å bygge opp et fagmiljø med rett kompetanse for det nye fagområdet. Kriterier innen dette området kan omfatte krav til fast ansettelse, fagmiljøets størrelse, etablerte kompetansekrav og rutiner for kompetanseutvikling. Det bør være en tydelig sammenheng mellom fagmiljøets kompetanseprofil og utdanningenes kunnskapsgrunnlag.
3) Fagskolen må kunne synliggjøre et systematisk og involverende kvalitetssikringsarbeid med tydelig ansvarsfordeling og klar ledelsesforankring, og vise til at det settes av tilstrekkelig ressurser til kvalitetsarbeid for å sikre gjennomgående og langsiktig kvalitetssikring og utvikling av studier og fagtilbud.
4) Fagskolen bør ha en strategi med mål og tiltak for å utvikle organisasjonen.
5) Det bør også legges vekt på at det er et tilstrekkelig antall studenter som har vært uteksaminert innen de fagområdeakkrediterte studiene.
6) Fagskolene er arbeidslivets skole, og samarbeid med arbeidslivet er sentralt i utviklingen av både institusjonen og det enkelte studietilbud.
Nasjonalt fagskoleråd foreslår derfor at det opprettes kriterier knyttet til samarbeidsavtaler med arbeidslivet, hvordan arbeidslivet involveres i faglig utvikling og fagskolens tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk. Det bør være rutiner for å sikre at utdanningstilbudet er relevant i forhold til behovene i arbeidslivet, og for at studentene møter arbeidslivet gjennom utdanningen.
Kvalitetsutvikling og forutsigbar finansiering
Nasjonalt fagskoleråd vil minne om at endringene i ny akkrediteringsprosess i 2018/2019 førte til at NOKUT fikk mindre arbeid med å behandle akkreditering, samtidig som at fagskolene måtte dekke merutgiftene selv (til en ordning vi selvsagt var generelt positiv til). Nasjonalt Fagskoleråd skrev i sitt høringssvar i 2018 følgende:
«Fagskolerådets bekymring er imidlertid som nevnt de kostnadene NOKUT synes å skyve over på institusjonene. Kostnader som tidligere har ligget hos NOKUT. Vi legger til grunn at institusjonene tilføres midler til dette arbeidet.»
Gjennom både fagområdeakkreditering og institusjonsakkreditering overføres noen av NOKUTs oppgaver, med tilhørende kostnader til den enkelte fagskole, og dette er noe institusjonen bør kompenseres for økonomisk.
Nasjonalt fagskoleråd foreslår også at det legges til rette for at NOKUT i enda større grad kan fungere som et rådgivende organ i fagskolenes prosess for å søke om institusjonsakkreditering, og med det være ytterligere delaktig i å utvikle fagskolesektoren. Dersom de ansatte som jobber med akkrediteringssøknader i fagskolene har tilgang på gode rådgivere i NOKUT, kan dette lette arbeidet med søknadsskriving i den ene enden, samt bidra til at NOKUT får færre søknader som ikke kan godkjennes. Dette vil spare NOKUT for tidkrevende arbeid med avslag, samt unngå flere runder med saksbehandling. Dette vil igjen kunne frigjøre tid og ressurser til tilsyn og rådgivning.
Kunnskapsdepartementet skriver at merutgifter må dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Nasjonalt fagskoleråd mener at i en overgang til institusjonsakkreditering, vil det være et behov for at NOKUT får tilført litt ekstra ressurser. Dette for å dekke veiledning av fagskoler som søker institusjonsakkreditering, behandling av søknader om institusjonsakkreditering og fremtidig tilsyn overfor institusjonsakkrediterte fagskoler. Samtidig må fagskolene få overført ekstra faste budsjettmidler til å bygge seg opp når det gjelder kvalitetssystemer som kan legge grunnlag for søknad om institusjonsakkreditering. Arbeid med søknad om institusjonsakkreditering vil uten tvil styrke kvaliteten på fagskolene og gjøre fagskolene raskere i stand til å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov. Dette er et løft som regjeringen bør finansiere for å få til den ønskede utvikling i høyere yrkesfaglig utdanning, i tråd med de ambisjoner som er nedfelt i regjeringens egen Hurdalsplattform.
Sektoren ser det som positivt at man de siste årene er blitt tilført nye midler gjennom fullfinansierte studieplasser, utviklingsmidler, bransjeprogrammer samt desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Likevel er det utfordrende at en stor del av midlene er søknadsbaserte og dermed uforutsigbare for den enkelte fagskole. En uforutsigbar finansieringsordning som tildeles fra år til år, gir fagskolene mindre mulighet til å øke bemanning på fast basis til områder som kvalitetsutvikling, studentoppfølging og andre administrative oppgaver, og øker andel midlertidig ansatte i fagmiljøet. Nasjonalt fagskoleråd mener at slike tilskuddsordninger må kombineres med økt rammefinansiering som sikrer fagskolene mulighet til flere faste ansettelser i sentrale stillinger, med fokus på kompetanseutvikling over tid, vil bidra sterkt til å øke kvaliteten i sektoren.
Fagskolens egenart og kunnskapsgrunnlag
Fagskoleutdanninger skal være praksisnære og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. Fagskoleutdanning skal i henhold til fagskoleloven også bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper. Nasjonalt fagskoleråd mener det er sentralt at fagskolene beholder sin egenart, også når det gis utvidede fullmakter gjennom institusjonsakkreditering, slik at det er et tydelig skille mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning. Det er stor etterspørsel etter fagskoleutdanning i samfunnet, og det ferdighetsorienterte og praktiske innholdet i en fagskoleutdanning er en viktig grunn til dette. Kravet til fagskolenes kunnskapsgrunnlag innen fagområdet og kompetansebehovene i arbeidslivet bør derfor beholdes i ny lov. Det kan imidlertid settes tydeligere krav til å synliggjøre hvilket kunnskapsgrunnlag utdanningene bygger på, da det vil være spesielt viktig at fagskolen kan vise til dette når det utvikles studier innen helt nye fagområder, innenfor eget kvalitetssystem.
Innspill til vilkår og kriterier
Nasjonalt fagskoleråd anbefaler at man i arbeidet med å utarbeide krav og vilkår til institusjonsakkreditering legger seg tett mot regelverket for høyere akademiske utdanningsinstitusjoner der det er relevant, samtidig som man ivaretar fagskolenes egenart. Nasjonalt fagskoleråd støtter vurderingen av at ordningene for fagområdeakkreditering og akkreditering av utdanninger bør beholdes. De tre ulike akkrediteringstypene bør betraktes som ulike nivå av autonomi, knyttet til kvalitet. For institusjonsakkreditering har Nasjonalt fagskoleråd følgende innspill til vilkår og kriterier:
1) Fagskoler bør allerede ha fått godkjent minst én fagområdeakkreditering for å kunne søke institusjonsakkreditering .
Krav til allerede eksisterende fagområdeakkreditering reflekterer kvalitetsarbeidet som allerede er utviklet ved den aktuelle fagskolen. Fagskoler som har en fagområdeakkreditering har i tillegg til et godkjent kvalitetssystem også en prosess for revidering, utvikling og nedleggelse av studier. Denne prosessen erstatter NOKUT sitt akkrediteringsarbeid, og fagskolene er forpliktet til å ha en god kvalitetskultur og prosesser som sikrer at fagskolene planlegger, utvikler, kontrollerer og reviderer sitt kvalitetsarbeid løpende, inkludert revidering, utvikling og eventuell nedleggelse av studier. Dette er et godt grunnlag for fagskolens neste skritt der de gjennom en institusjonsakkreditering også vil kunne utvikle studier innenfor nye fagområder.
2) Fagskolen må kunne vise til et robust fagmiljø både i stabilitet og størrelse, med ansatte med relevant faglig og pedagogisk kompetanse innen sentrale fagområder. I tillegg må fagskolen ha en plan for utvikling av kompetanse, også innen nye fagområder.
Nasjonalt fagskoleråd mener at kravene til en institusjonsakkreditering må innebære krav til fagmiljøet. Overgangen fra å være en fagområdeakkreditert fagskole, til å være en institusjonsakkreditert fagskole innebærer blant annet at man kan opprette utdanninger innen nye fagområder. Det vil derfor være vesentlig å sikre fagskolens evne til å bygge opp et fagmiljø med rett kompetanse for det nye fagområdet. Kriterier innen dette området kan omfatte krav til fast ansettelse, fagmiljøets størrelse, etablerte kompetansekrav og rutiner for kompetanseutvikling. Det bør være en tydelig sammenheng mellom fagmiljøets kompetanseprofil og utdanningenes kunnskapsgrunnlag.
3) Fagskolen må kunne synliggjøre et systematisk og involverende kvalitetssikringsarbeid med tydelig ansvarsfordeling og klar ledelsesforankring, og vise til at det settes av tilstrekkelig ressurser til kvalitetsarbeid for å sikre gjennomgående og langsiktig kvalitetssikring og utvikling av studier og fagtilbud.
4) Fagskolen bør ha en strategi med mål og tiltak for å utvikle organisasjonen.
5) Det bør også legges vekt på at det er et tilstrekkelig antall studenter som har vært uteksaminert innen de fagområdeakkrediterte studiene.
6) Fagskolene er arbeidslivets skole, og samarbeid med arbeidslivet er sentralt i utviklingen av både institusjonen og det enkelte studietilbud.
Nasjonalt fagskoleråd foreslår derfor at det opprettes kriterier knyttet til samarbeidsavtaler med arbeidslivet, hvordan arbeidslivet involveres i faglig utvikling og fagskolens tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk. Det bør være rutiner for å sikre at utdanningstilbudet er relevant i forhold til behovene i arbeidslivet, og for at studentene møter arbeidslivet gjennom utdanningen.
Kvalitetsutvikling og forutsigbar finansiering
Nasjonalt fagskoleråd vil minne om at endringene i ny akkrediteringsprosess i 2018/2019 førte til at NOKUT fikk mindre arbeid med å behandle akkreditering, samtidig som at fagskolene måtte dekke merutgiftene selv (til en ordning vi selvsagt var generelt positiv til). Nasjonalt Fagskoleråd skrev i sitt høringssvar i 2018 følgende:
«Fagskolerådets bekymring er imidlertid som nevnt de kostnadene NOKUT synes å skyve over på institusjonene. Kostnader som tidligere har ligget hos NOKUT. Vi legger til grunn at institusjonene tilføres midler til dette arbeidet.»
Gjennom både fagområdeakkreditering og institusjonsakkreditering overføres noen av NOKUTs oppgaver, med tilhørende kostnader til den enkelte fagskole, og dette er noe institusjonen bør kompenseres for økonomisk.
Nasjonalt fagskoleråd foreslår også at det legges til rette for at NOKUT i enda større grad kan fungere som et rådgivende organ i fagskolenes prosess for å søke om institusjonsakkreditering, og med det være ytterligere delaktig i å utvikle fagskolesektoren. Dersom de ansatte som jobber med akkrediteringssøknader i fagskolene har tilgang på gode rådgivere i NOKUT, kan dette lette arbeidet med søknadsskriving i den ene enden, samt bidra til at NOKUT får færre søknader som ikke kan godkjennes. Dette vil spare NOKUT for tidkrevende arbeid med avslag, samt unngå flere runder med saksbehandling. Dette vil igjen kunne frigjøre tid og ressurser til tilsyn og rådgivning.
Kunnskapsdepartementet skriver at merutgifter må dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Nasjonalt fagskoleråd mener at i en overgang til institusjonsakkreditering, vil det være et behov for at NOKUT får tilført litt ekstra ressurser. Dette for å dekke veiledning av fagskoler som søker institusjonsakkreditering, behandling av søknader om institusjonsakkreditering og fremtidig tilsyn overfor institusjonsakkrediterte fagskoler. Samtidig må fagskolene få overført ekstra faste budsjettmidler til å bygge seg opp når det gjelder kvalitetssystemer som kan legge grunnlag for søknad om institusjonsakkreditering. Arbeid med søknad om institusjonsakkreditering vil uten tvil styrke kvaliteten på fagskolene og gjøre fagskolene raskere i stand til å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov. Dette er et løft som regjeringen bør finansiere for å få til den ønskede utvikling i høyere yrkesfaglig utdanning, i tråd med de ambisjoner som er nedfelt i regjeringens egen Hurdalsplattform.
Sektoren ser det som positivt at man de siste årene er blitt tilført nye midler gjennom fullfinansierte studieplasser, utviklingsmidler, bransjeprogrammer samt desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Likevel er det utfordrende at en stor del av midlene er søknadsbaserte og dermed uforutsigbare for den enkelte fagskole. En uforutsigbar finansieringsordning som tildeles fra år til år, gir fagskolene mindre mulighet til å øke bemanning på fast basis til områder som kvalitetsutvikling, studentoppfølging og andre administrative oppgaver, og øker andel midlertidig ansatte i fagmiljøet. Nasjonalt fagskoleråd mener at slike tilskuddsordninger må kombineres med økt rammefinansiering som sikrer fagskolene mulighet til flere faste ansettelser i sentrale stillinger, med fokus på kompetanseutvikling over tid, vil bidra sterkt til å øke kvaliteten i sektoren.
NOKUTs tilsyn og saksbehandlingsregler
Vi støtter at det etableres en lovhjemmel for NOKUTs tilsyn av fagskoleutdanninger, fagområdeakkrediteringer og institusjonsakkreditering, og at dette flyttes til fagskoleloven §5a med den lovtekst som er beskrevet i høringsnotatet.
Fagskolenes bistands- og opplysningsplikt
Som en naturlig oppfølging av punktet over, støtter vi at krav om fagskolenes bistands og opplysningsplikt flyttes fra forskrift til fagskoleloven §5a som beskrevet i høringsnotatet.
Vi støtter at det gis lovhjemmel for pålegg om retting som beskrevet i høringsnotatet Fagskoleloven §5a.
Bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering
Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget om å flytte NOKUTs hjemmel til å vedta bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger fra fagskoleforskriften til ny § 5 a. Rådet støtter derimot ikke forslaget i ny § 5 a tredje ledd andre punktum om at midlertidig vedtak om bortfall av retter kan fattes «samtidig» som fagskolen får pålegg om retting. Etter dagens regler kan NOKUT først fatte vedtak dersom NOKUT, ved nytt tilsyn etter opprettingsfristen, finner at forholdene ved fagskolen fremdeles ikke er tilfredsstillende, jf. fagskoleforskriften §§ 49 og 50. Rådet mener dagens ordning bør videreføres i ny § 5 a, og at vedtak om bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger bare kan treffes etter utløp av en fastsatt rettefrist. Denne ordningen vil også være i samsvar med gjeldende § 3-1 og forslaget til ny § 3-6 i universitets- og høgskoleloven.
Tilbaketrekking av akkreditering
Forslagene om flytting og presisering når det gjelder tilbaketrekking av akkreditering, som nedfelt i høringsnotat §5a, femte ledd, støttes.
Punktene over er i stor grad en rydding i lovverket, og samtidig en presisering av NOKUTs hjemmelsgrunnlag for ulike sanksjoner. Nasjonalt fagskoleråd mener at det er viktig at NOKUT har et tydelig rettslig grunnlag for de oppgaver de skal løse, og støtter at dette defineres i lov, og ikke i forskrift. Samtidig er det viktig for troverdigheten til fagskoleutdanning, og studentenes mulighet til å få en utdanning av høy kvalitet, at NOKUT har sanksjonsmuligheter der kvaliteten ikke er tilfredsstillende. Vi mener også at det er viktig for NOKUT å ha mulighet til å gi sanksjoner i form av karantene for ny søknad til fagskoler som er langt fra å tilfredsstille søknadskriterier, slik at NOKUTs ressurser benyttes mest mulig effektivt.
Fagskolenes bistands- og opplysningsplikt
Som en naturlig oppfølging av punktet over, støtter vi at krav om fagskolenes bistands og opplysningsplikt flyttes fra forskrift til fagskoleloven §5a som beskrevet i høringsnotatet.
Vi støtter at det gis lovhjemmel for pålegg om retting som beskrevet i høringsnotatet Fagskoleloven §5a.
Bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering
Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget om å flytte NOKUTs hjemmel til å vedta bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger fra fagskoleforskriften til ny § 5 a. Rådet støtter derimot ikke forslaget i ny § 5 a tredje ledd andre punktum om at midlertidig vedtak om bortfall av retter kan fattes «samtidig» som fagskolen får pålegg om retting. Etter dagens regler kan NOKUT først fatte vedtak dersom NOKUT, ved nytt tilsyn etter opprettingsfristen, finner at forholdene ved fagskolen fremdeles ikke er tilfredsstillende, jf. fagskoleforskriften §§ 49 og 50. Rådet mener dagens ordning bør videreføres i ny § 5 a, og at vedtak om bortfall av retten til å få behandlet søknad om akkreditering og retten til å opprette nye utdanninger bare kan treffes etter utløp av en fastsatt rettefrist. Denne ordningen vil også være i samsvar med gjeldende § 3-1 og forslaget til ny § 3-6 i universitets- og høgskoleloven.
Tilbaketrekking av akkreditering
Forslagene om flytting og presisering når det gjelder tilbaketrekking av akkreditering, som nedfelt i høringsnotat §5a, femte ledd, støttes.
Punktene over er i stor grad en rydding i lovverket, og samtidig en presisering av NOKUTs hjemmelsgrunnlag for ulike sanksjoner. Nasjonalt fagskoleråd mener at det er viktig at NOKUT har et tydelig rettslig grunnlag for de oppgaver de skal løse, og støtter at dette defineres i lov, og ikke i forskrift. Samtidig er det viktig for troverdigheten til fagskoleutdanning, og studentenes mulighet til å få en utdanning av høy kvalitet, at NOKUT har sanksjonsmuligheter der kvaliteten ikke er tilfredsstillende. Vi mener også at det er viktig for NOKUT å ha mulighet til å gi sanksjoner i form av karantene for ny søknad til fagskoler som er langt fra å tilfredsstille søknadskriterier, slik at NOKUTs ressurser benyttes mest mulig effektivt.
Studiepoeng
Nasjonalt fagskoleråd støtter departementets vurdering av at innføring av studiepoeng for fagskoleutdanninger har vært svært viktig for studentene, og bidratt til større likeverd mellom fagskole og UH-studenter. Vi støtter derfor departementets forslag om å flytte all regulering av studiepoeng til loven.
Det er et uttalt politisk ønske at graden av internasjonalisering i fagskolesektoren skal øke. Fagskolenes studiepoeng er per i dag imidlertid ikke konverteringsbare til de internasjonale studiepoengene ECTS. Dette gjør det utfordrende for fagskolene å inngå samarbeidsavtaler med internasjonale institusjoner, da innvekslingsstudenter ikke vil opptjene ECTS ved studier i Norge. Vi ber derfor om at departementet også gjør de tiltak som er nødvendige for å kunne tilby ECTS på norske fagskoler, gjennom endringen av denne lov.
Det er et uttalt politisk ønske at graden av internasjonalisering i fagskolesektoren skal øke. Fagskolenes studiepoeng er per i dag imidlertid ikke konverteringsbare til de internasjonale studiepoengene ECTS. Dette gjør det utfordrende for fagskolene å inngå samarbeidsavtaler med internasjonale institusjoner, da innvekslingsstudenter ikke vil opptjene ECTS ved studier i Norge. Vi ber derfor om at departementet også gjør de tiltak som er nødvendige for å kunne tilby ECTS på norske fagskoler, gjennom endringen av denne lov.