Høringssvar: Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Forslag til endringer i forskrift om prisutjevningsordningen for melk
Coop Norge SA (heretter Coop) viser til Landbruks- og matdepartementets høringsnotat av 10. juli 2023, om konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Vi viser videre til Landbruksdirektoratets rapport «Utredning av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk» (Rapport 44/2022), og vårt høringssvar til denne. Vi oversender med dette vårt høringssvar til departementets høring.
Vi noterer for ordens skyld at Coop Norge ikke var på listen over departements høringsinstanser. Vi ber om at dette skjer i fremtidige saker av relevans på oss, på lik linje med de øvrige aktørene i dagligvarehandelen.
Om Coop Norge og Coop i Norge
Coop i Norge eies av over 2,3 millioner medeiere, gjennom 58 samvirkelag. Vår oppgave er å skape verdier for medeierne, blant annet gjennom å tilby gode produkter til konkurransedyktige priser. Coop Norge SA er samvirkelagenes fellesorganisasjon, og er eid av disse.
Meierivarer er en svært sentral kategori i dagligvarehandelen. Kategorien preges som kjent av sterk beskyttelse, utstrakt politisk regulering og betydelig konsentrasjon i leverandørleddet – altså svak konkurranse, noe som også påpekes av Konkurransetilsynet. Gjennom langvarig samarbeid med Rørosmeieriet, har Coop etablert en god posisjon i markedet for økologiske meieriprodukter. Dette er imidlertid ett av veldig få eksempler på at Tines sterke markedsdominans i noen grad er utfordret. Coop mener derfor at konkurransefremmende tiltak er helt avgjørende for å utvikle konkurransen i meierikategorien, til det beste for både norske bønder, næringsmiddelindustri, forbrukere og bærekraft.
Om forslag til endringer i konkurransefremmende tiltak
Coop Norge vil igjen advare sterkt mot å fjerne eller endre de konkurransefremmende tiltakene slik at konkurransen i meierimarkedet svekkes. Vi står fast ved at målet snarere må være å styrke konkurransen. Vi noterer oss en betydelig støtte til å beholde og styrke de konkurransefremmende tiltakene da Landbruksdirektoratets rapport var på høring. Vi er derfor svært overrasket over at departementet i praksis velger å se bort fra både faglige råd fra eget underliggende organ, og innspill fra alt fra Forbrukerrådet til Konkurransetilsynet og dagligvarehandelen. Støtte til avvikling av ordningen kommer kun fra Tine selv, og kommuner/organisasjoner med svært tett tilknytning til Tine.
Vi viser eksempelvis til regjeringens 10-punktsplan for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Hovedmålet med Nærings- og fiskeridepartementets arbeid her er å bidra til bedre utvalg, og lavere matvarepriser for forbrukerne. Departementets hovedinngang til dette, er at det er mangel på tøff konkurranse i dagligvarebransjen. Samtidig har regjeringen satt i verk en rekke utredninger for å avklare hvilke tiltak som er effektive, og unngå utilsiktede konsekvenser.
De samme prinsippene bør ligge til grunn også for arbeidet med konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Vi noterer oss en betydelig uro for at regjeringens foreslåtte endringer av konkurransefremmende tiltak innen meierisektoren vil føre til det motsatte av hva regjeringen legger til grunn for det konkurransefremmende arbeidet i bransjen ellers – nemlig dårligere utvalg for kundene, fare for høyere priser , og færre og svakere konkurrenter i markedet. Vi savner en konsekvensutredning av hva forslaget vil bety for mangfold, innovasjon, prisutvikling, volumutvikling og konkurransesituasjonen i meierimarkedet og til sist for norske melkeprodusenter
Vi viser videre til sluttprotokollen datert 16. mai 2023 fra forhandlingsmøte mellom staten og Norges Bondelag. Partene var her enige om at det er behov for å vurdere endringer i markedsordningene for korn og melk på grunn av begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024. Det er nedsatt partssammensatte grupper som skal avgi rapport i forkant av jordbruksoppgjøret, senest 1. februar 2024. Etter vår oppfatning må konklusjoner rundt konkurransefremmende tiltak innen meierisektoren som et minimum utsettes til disse avklaringene er gjort. I tillegg må de baseres på konsekvensutredninger som etterlyst over.
Som pekt på i høringssvaret til Landbruksdirektoratets rapport, er Coop svært opptatt av å bidra til at norsk landbruk utvikles og at produksjon i størst mulig grad skjer på norske ressurser. Vi investerer betydelig i vårt eget økologiske merke, Änglamark, som et ledd i en langsiktig kommersiell strategi. Dette gir innovasjon, bedre vareutvalg og produktutvikling. Dette krever konkurransefremmende tiltak av langsiktig og forutsigbar karakter. Nettopp forutsigbarhet og langsiktig samarbeid med Rørosmeieriet har vært avgjørende for at Coop, siden 2010 har kunne tilby Änglamark økologisk konsummelk over det meste av landet. Når rammebetingelsene knyttet til dette samarbeidet blir vesentlig svekket, slik forslaget innebærer, betyr det at tilbudet til Coops kunder vil bli dårligere.
Vi ser ikke at det har kommet frem noe ny informasjon i saken som skulle tilsi at det er bra hverken for forbrukerne, konkurransen eller effektivitet og innovasjon i bransjen å svekke de konkurransefremmende tiltakene innen meierisektoren. Snarere mener vi at informasjon og faglig underlag fra involverte aktører den senere tid forsterker argumentene for å videreføre og aller helst styrke de konkurransefremmende tiltakene på minimum dagens nivå. Vi opprettholder derfor vår støtte til hovedkonklusjonene i Landbruksdirektoratets anbefalinger, og ikke konklusjonene som fremmes i Landbruks- og matdepartementets høringsnotat.
Coop Norge SA (heretter Coop) viser til Landbruks- og matdepartementets høringsnotat av 10. juli 2023, om konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Vi viser videre til Landbruksdirektoratets rapport «Utredning av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk» (Rapport 44/2022), og vårt høringssvar til denne. Vi oversender med dette vårt høringssvar til departementets høring.
Vi noterer for ordens skyld at Coop Norge ikke var på listen over departements høringsinstanser. Vi ber om at dette skjer i fremtidige saker av relevans på oss, på lik linje med de øvrige aktørene i dagligvarehandelen.
Om Coop Norge og Coop i Norge
Coop i Norge eies av over 2,3 millioner medeiere, gjennom 58 samvirkelag. Vår oppgave er å skape verdier for medeierne, blant annet gjennom å tilby gode produkter til konkurransedyktige priser. Coop Norge SA er samvirkelagenes fellesorganisasjon, og er eid av disse.
Meierivarer er en svært sentral kategori i dagligvarehandelen. Kategorien preges som kjent av sterk beskyttelse, utstrakt politisk regulering og betydelig konsentrasjon i leverandørleddet – altså svak konkurranse, noe som også påpekes av Konkurransetilsynet. Gjennom langvarig samarbeid med Rørosmeieriet, har Coop etablert en god posisjon i markedet for økologiske meieriprodukter. Dette er imidlertid ett av veldig få eksempler på at Tines sterke markedsdominans i noen grad er utfordret. Coop mener derfor at konkurransefremmende tiltak er helt avgjørende for å utvikle konkurransen i meierikategorien, til det beste for både norske bønder, næringsmiddelindustri, forbrukere og bærekraft.
Om forslag til endringer i konkurransefremmende tiltak
Coop Norge vil igjen advare sterkt mot å fjerne eller endre de konkurransefremmende tiltakene slik at konkurransen i meierimarkedet svekkes. Vi står fast ved at målet snarere må være å styrke konkurransen. Vi noterer oss en betydelig støtte til å beholde og styrke de konkurransefremmende tiltakene da Landbruksdirektoratets rapport var på høring. Vi er derfor svært overrasket over at departementet i praksis velger å se bort fra både faglige råd fra eget underliggende organ, og innspill fra alt fra Forbrukerrådet til Konkurransetilsynet og dagligvarehandelen. Støtte til avvikling av ordningen kommer kun fra Tine selv, og kommuner/organisasjoner med svært tett tilknytning til Tine.
Vi viser eksempelvis til regjeringens 10-punktsplan for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Hovedmålet med Nærings- og fiskeridepartementets arbeid her er å bidra til bedre utvalg, og lavere matvarepriser for forbrukerne. Departementets hovedinngang til dette, er at det er mangel på tøff konkurranse i dagligvarebransjen. Samtidig har regjeringen satt i verk en rekke utredninger for å avklare hvilke tiltak som er effektive, og unngå utilsiktede konsekvenser.
De samme prinsippene bør ligge til grunn også for arbeidet med konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Vi noterer oss en betydelig uro for at regjeringens foreslåtte endringer av konkurransefremmende tiltak innen meierisektoren vil føre til det motsatte av hva regjeringen legger til grunn for det konkurransefremmende arbeidet i bransjen ellers – nemlig dårligere utvalg for kundene, fare for høyere priser , og færre og svakere konkurrenter i markedet. Vi savner en konsekvensutredning av hva forslaget vil bety for mangfold, innovasjon, prisutvikling, volumutvikling og konkurransesituasjonen i meierimarkedet og til sist for norske melkeprodusenter
Vi viser videre til sluttprotokollen datert 16. mai 2023 fra forhandlingsmøte mellom staten og Norges Bondelag. Partene var her enige om at det er behov for å vurdere endringer i markedsordningene for korn og melk på grunn av begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024. Det er nedsatt partssammensatte grupper som skal avgi rapport i forkant av jordbruksoppgjøret, senest 1. februar 2024. Etter vår oppfatning må konklusjoner rundt konkurransefremmende tiltak innen meierisektoren som et minimum utsettes til disse avklaringene er gjort. I tillegg må de baseres på konsekvensutredninger som etterlyst over.
Som pekt på i høringssvaret til Landbruksdirektoratets rapport, er Coop svært opptatt av å bidra til at norsk landbruk utvikles og at produksjon i størst mulig grad skjer på norske ressurser. Vi investerer betydelig i vårt eget økologiske merke, Änglamark, som et ledd i en langsiktig kommersiell strategi. Dette gir innovasjon, bedre vareutvalg og produktutvikling. Dette krever konkurransefremmende tiltak av langsiktig og forutsigbar karakter. Nettopp forutsigbarhet og langsiktig samarbeid med Rørosmeieriet har vært avgjørende for at Coop, siden 2010 har kunne tilby Änglamark økologisk konsummelk over det meste av landet. Når rammebetingelsene knyttet til dette samarbeidet blir vesentlig svekket, slik forslaget innebærer, betyr det at tilbudet til Coops kunder vil bli dårligere.
Vi ser ikke at det har kommet frem noe ny informasjon i saken som skulle tilsi at det er bra hverken for forbrukerne, konkurransen eller effektivitet og innovasjon i bransjen å svekke de konkurransefremmende tiltakene innen meierisektoren. Snarere mener vi at informasjon og faglig underlag fra involverte aktører den senere tid forsterker argumentene for å videreføre og aller helst styrke de konkurransefremmende tiltakene på minimum dagens nivå. Vi opprettholder derfor vår støtte til hovedkonklusjonene i Landbruksdirektoratets anbefalinger, og ikke konklusjonene som fremmes i Landbruks- og matdepartementets høringsnotat.