Høringsinnspill - Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv fra Norges Verdenarv
Klima og miljødepartementet sendte 6. juli ut på høring oppdaterte og nye forskrifter om tilskudd til natur- og friluftsformål. Høringen omfatter seks forskrifter. For Norges Verdensarv er det Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv som er særlig aktuell og som vi vil kommentere i det følgende.
Vi er positive til at ordningen blir formalisert gjennom forskrift. Det gjør ordningen mer transparent. Vi synes imidlertid at det er uheldig i at forslaget sendes ut sammen med 5 «naturforskrifter», og at verdensarv ikke er nevnt i høringsbrevets overskrift.
Vi vil i det videre komme med følgende innspill:
Vi er positive til at ordningen blir formalisert gjennom forskrift. Det gjør ordningen mer transparent. Vi synes imidlertid at det er uheldig i at forslaget sendes ut sammen med 5 «naturforskrifter», og at verdensarv ikke er nevnt i høringsbrevets overskrift.
Vi vil i det videre komme med følgende innspill:
Behov for en styrket finansiering og justert finansieringsordning av verdensarvsentrene
Politikken om at verdensarvstedene skal være fyrtårn for beste praksis innenfor kulturmiljø og naturforvaltning ligger fast. Dette bør reflekteres i størrelsen på de økonomiske tilskuddene til verdensarvsentrene.
Noen av verdensarvsentrene er geografisk plassert slik at de kan få bidrag og medfinansiering til drift fra flere fylker og kommuner, mens andre er avhengig av medfinansiering fra kun en kommune og ett fylke. Beliggenheten har også mye å si for inntjeningsmulighetene fordi det er ulikt potensial for høye besøkstall, og dermed muligheten for robust egeninntjening. Knappe driftsbudsjett og høye krav til egeninntekter gjør at flere sentre opplever at en liten stab får et stort press i den daglige driften for å skaffe tilveie tilstrekkelige egeninntekter, noe som gir mindre tid til å løse de oppgavene sentrene er tiltenkt.
I forslaget til Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv stilles det krav om 40 % medfinansiering. For å sikre likebehandling av verdensarvsentrene, vil vi primært foreslå en justert finanseringsmodell hvor verdensarvsentrene blir fullfinansiert av staten. Det vil innebære at forskriften ikke stiller krav om 40% medfinansiering, men at grunntilskuddet fra staten økes tilsvarende.
Dersom det skal stilles krav i forskriften om 40% medfinansiering, mener vi sekundært at staten i større grad må sikre at alle får like økonomiske rammer gjennom bedre samspill og tettere dialog mellom stat, fylker og kommuner som sikrer at fylker og kommuner ansvarliggjøres også i fortsettelsen.
Noen av verdensarvsentrene er geografisk plassert slik at de kan få bidrag og medfinansiering til drift fra flere fylker og kommuner, mens andre er avhengig av medfinansiering fra kun en kommune og ett fylke. Beliggenheten har også mye å si for inntjeningsmulighetene fordi det er ulikt potensial for høye besøkstall, og dermed muligheten for robust egeninntjening. Knappe driftsbudsjett og høye krav til egeninntekter gjør at flere sentre opplever at en liten stab får et stort press i den daglige driften for å skaffe tilveie tilstrekkelige egeninntekter, noe som gir mindre tid til å løse de oppgavene sentrene er tiltenkt.
I forslaget til Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv stilles det krav om 40 % medfinansiering. For å sikre likebehandling av verdensarvsentrene, vil vi primært foreslå en justert finanseringsmodell hvor verdensarvsentrene blir fullfinansiert av staten. Det vil innebære at forskriften ikke stiller krav om 40% medfinansiering, men at grunntilskuddet fra staten økes tilsvarende.
Dersom det skal stilles krav i forskriften om 40% medfinansiering, mener vi sekundært at staten i større grad må sikre at alle får like økonomiske rammer gjennom bedre samspill og tettere dialog mellom stat, fylker og kommuner som sikrer at fylker og kommuner ansvarliggjøres også i fortsettelsen.
Utvidelse av verdensarvsentrenes oppgaver
Vi ser et stadig økende behov for vedlikehold, overvåkning, forskning og kunnskapsutvikling til beste for den norske verdensarven. Selv om behovene øker, har ikke tilskuddene økt tilsvarende.
Vi vil derfor anbefale at verdensarvsentrene videreutvikles til å være mer enn et besøkssenter og at oppgavene på sikt utvides. En slik utvidelse må sees i sammenheng i de øvrige faglige oppgavene som følger av Riksantikvarens oppfølging av verdensarven. Det må også være et større samspill nasjonalt, mellom Miljødirektoratet og Riksantikvaren og stedene selv, i forhold til å definere hvilke oppgaver verdensarvsentrene skal løse.
Vi vil derfor anbefale at verdensarvsentrene videreutvikles til å være mer enn et besøkssenter og at oppgavene på sikt utvides. En slik utvidelse må sees i sammenheng i de øvrige faglige oppgavene som følger av Riksantikvarens oppfølging av verdensarven. Det må også være et større samspill nasjonalt, mellom Miljødirektoratet og Riksantikvaren og stedene selv, i forhold til å definere hvilke oppgaver verdensarvsentrene skal løse.
Forskriftens tittel bør endres
Tittelen på forskriften bør endres til «Forskrift om tilskudd til verdensarvsenter». Begrepet «besøkssenter for verdensarv» kan virke fremmedgjørende for verdensarvområdets egen befolkning, som skal være en primær målgruppe for et sentrene. Vi viser til formålet med ordningen, hvor det heter at: «Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping». De aller fleste sentrene for verdensarv kaller seg for verdensarvsenter, og forskriftens tittel bør derfor endres.
Innretning mot kulturarv vs. naturarv
Verdensarven i Norge omfatter både kultur- og naturinnskrivinger, med hovedvekt på kultur. Det oppfattes derfor som upresist at tilskuddets formål vektes spesifikt mot natur jamfør § 4: a) grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak og naturveiledning. Kulturarvsiden må sidestilles med naturveiledning, og innarbeides bedre i forskriften. Vi foreslår derfor at §4a endres til grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak, naturveiledning og kulturmiljøformidling.
Rapportering
Staten må ha et rapporteringsregime som sikrer at tilskuddet blir brukt i henhold til formålet. Samtidig er det et kjent problem at institusjoner som skal dekke opp flere formål og blir finansiert fra flere kilder får redusert effektivitet fordi en i for stor grad skal «silorapportere».
Flere av de autoriserte verdensarvsentrene er for eksempel en del av museer som også er finansiert over Kulturdepartementets budsjett (Røros, Rjukan-Notodden, Alta). Dette er en ønsket samordning, som ikke minst gir merverdi ved at verdensarvsenteret får tilgang til museets kunnskapsbase og fagpersonale.
Slik rapporteringskravet er formulert, vil det kunne kreve at grunntilskuddet skal rapporteres med særattestasjon fra revisor. Dette kan være både arbeids- og kostnadskrevende, og vil i praksis føre til at en del av tilskuddet må brukes til ekstra revisjonskostnader.
Kontrollen må oppfylle kravet i Reglement for økonomistyring i staten, 6.3.8.2 Kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere: som bla. sier: Kontrollen skal tilpasses den enkelte tilskuddsordningen og målet med den. Kontrollen skal ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene ved kontrollen.
Vi vil derfor anbefale at kontrollkravet og hensiktsmessig og kosteffektiv revisjonspraksis drøftes med de aktuelle sentrene før denne formuleringen blir endelig vedtatt.
Flere av de autoriserte verdensarvsentrene er for eksempel en del av museer som også er finansiert over Kulturdepartementets budsjett (Røros, Rjukan-Notodden, Alta). Dette er en ønsket samordning, som ikke minst gir merverdi ved at verdensarvsenteret får tilgang til museets kunnskapsbase og fagpersonale.
Slik rapporteringskravet er formulert, vil det kunne kreve at grunntilskuddet skal rapporteres med særattestasjon fra revisor. Dette kan være både arbeids- og kostnadskrevende, og vil i praksis føre til at en del av tilskuddet må brukes til ekstra revisjonskostnader.
Kontrollen må oppfylle kravet i Reglement for økonomistyring i staten, 6.3.8.2 Kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere: som bla. sier: Kontrollen skal tilpasses den enkelte tilskuddsordningen og målet med den. Kontrollen skal ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene ved kontrollen.
Vi vil derfor anbefale at kontrollkravet og hensiktsmessig og kosteffektiv revisjonspraksis drøftes med de aktuelle sentrene før denne formuleringen blir endelig vedtatt.
Autorisasjonsperiode
Dagens ordning autoriserer verdensarvsentrene for fem år om gangen. Forskriften sier ingenting om denne femårsordningen, men henviser til autoriserte sentra.
En begynner nå å få såpass god erfaring med sentrene at det nå primært bør vurderes løpende autorisasjon. En ordning med femårsperioder er lite hensiktsmessig i en driftssituasjon, hvor både investeringer og drift i sin karakter er et løpende driftsområde. Sentrene er i sin drift forpliktet til å oppfylle autorisasjonskravene, og bør dermed være permanent autorisert så lenge man oppfyller disse. Sekundært, hvis man opprettholder en 5-årig autorisasjonsperiode så må sentrene slippe å søke tilsagn hvert år, men få et tilsagn som dekker hele 5-årsperioden.
Avslutningsvis vil vi takke for muligheten til å avgi høringsinnspill og samtidig be om et møte med Klima- og miljødepartementet ved ekspedisjonssjef Lene Lyngby for å utdype vårt høringsinnspill.
Styret i Norges Verdensarv
Styreleder i Norges Verdensarv
Direktør Norges Verdensarv
En begynner nå å få såpass god erfaring med sentrene at det nå primært bør vurderes løpende autorisasjon. En ordning med femårsperioder er lite hensiktsmessig i en driftssituasjon, hvor både investeringer og drift i sin karakter er et løpende driftsområde. Sentrene er i sin drift forpliktet til å oppfylle autorisasjonskravene, og bør dermed være permanent autorisert så lenge man oppfyller disse. Sekundært, hvis man opprettholder en 5-årig autorisasjonsperiode så må sentrene slippe å søke tilsagn hvert år, men få et tilsagn som dekker hele 5-årsperioden.
Avslutningsvis vil vi takke for muligheten til å avgi høringsinnspill og samtidig be om et møte med Klima- og miljødepartementet ved ekspedisjonssjef Lene Lyngby for å utdype vårt høringsinnspill.
Styret i Norges Verdensarv
Styreleder i Norges Verdensarv
Direktør Norges Verdensarv