Forskrift for besøkssentra – høringsinnspill fra Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og Vega Verdensarvsenter AS
Klima og miljødepartementet sendte 6. juli 2023 ut på høring oppdaterte og nye forskrifter om tilskudd til natur- og friluftsformål. For Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv som eier av Vega Verdensarvsenter AS er det Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv som er aktuell.
Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og Vega Verdensarvsenter AS er positive til at ordningen blir formalisert gjennom forskrift. Det gjør ordningen mer transparent. Vi synes imidlertid at det er uheldig i at forslaget sendes ut sammen med 5 «naturforskrifter», og at verdensarv ikke er nevnt i høringsbrevets overskrift.
Vi vil i det videre komme med følgende innspill om at følgende endringer innarbeides i forskriften:
1. Forskriftens tittel endres til Forskrift om tilskudd til verdensarvsenter. Dette vil styrke den lokale forankringen
2. Kulturarvsiden må innarbeides bedre i forskriften, bla. ved at §4a endres til grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak, naturveiledning og kulturmiljøformidling.
3. For å følge opp intensjonen bak autorisasjonen og statens ambisjoner for verdensarven, må verdensarvsentrene videreutvikles til å bli kunnskapssenter med utvidete arbeidsoppgaver innen overvåking, dokumentasjon og forskning.
4. Forskriften inneholder et punkt om egenfinansiering på 40 prosent. Grunnfinansieringen må økes slik at sentrene med minst besøkspotensiale kan sikres en bærekraftig økonomi.
5. Autorisasjonsordningen må endres, slik at sentrene er løpende autorisert så lenge de oppfyller autorisasjonskravene.
Begrepet «besøkssenter for verdensarv» har vært svært omdiskutert, fordi det oppfattes som fremmedgjørende for verdensarvområdets egen befolkning som skal være en primærmålgruppe for et verdensarvsenter. I selve formålet med ordningen heter det at: Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping. (Lokal forankring er til sammenligning ikke nevnt som en målsetting for besøkssentrene for natur). De aller fleste sentrene for verdensarv bruker betegnelsen verdensarvsenter, og forskriften bør også hete «forskrift om tilskudd til verdensarvsenter».
Verdensarven i Norge omfatter både kultur- og naturinnskrivinger, med hovedvekt på kultur. Vegaøyan Verdensarv er blant de sju av åtte norske verdensarvsteder/objekter som er innskrevet som kultur. Det oppfattes som en usynliggjøring av verdensarvsentrenes formidling at tilskuddets formål vektes spesifikt mot natur, jamfør § 4: a) grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjons-tiltak og naturveiledning. Her bør kulturmiljøformidling sidestilles med naturveiledning i forskriften.
3. Utvidelse av verdensarvsentrenes oppgaver
Regjeringen har en ambisjon om at de norske verdensarvlokalitetene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Denne praksisen skal være godt kjent og skape forbilder for kommuner og lokalsamfunn over hele landet. Mye har forandret seg siden St.Meld 16 «Leve med kulturminner» som framholdt denne ambisjonen. Med stadig sterkere press på verdensarvområdene er det et voksende behov for miljøovervåking, forskning, dokumentasjon og vedlikehold. Dette er oppgaver som bør legges til verdensarvsentrene i samarbeid med FoU-miljø. Vi vil anmode om at verdensarvsentrene videreutvikles med utvidere oppgaver.
Forskriften for verdensarvsentra skiller seg fra forskriften for besøkssenter natur ved at det stilles krav om 40 % medfinansiering. En slik medfinansiering bidrar til forankring lokalt og regionalt, noe som er positivt. Det ville vært naturlig at et krav om finansiell involvering også burde stille krav om en viss dialog mellom Miljødirektoratet og medfinansiørene, f.eks gjennom en årlig redegjørelse i Stiftelsens styre, hvor alle finansierende parter er representert. Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at medfinansieringen slår svært ulikt ut fra senter til senter. Vega verdensarvsenter kan søke om medfinansiering fra én kommune med 1200 innbyggere og én fylkeskommune, mens andre sentra kan søke medfinansiering fra flere fylkeskommuner og større kommuner. Andre verdensarvsteder har også opp mot 1 mill besøkende og titusentalls besøkende på senter/museum. Det gir et helt annet inntektspotensiale enn for Vega og verdensarvsenteret med ca 50 000 besøkende per år i kommunen. Dette gjør at Vega Verdensarvsenter med kravet om 40 prosent medfinansiering får en økonomi som ikke er bærekraftig over år og må bruke urimelig mye tid på å søke prosjektmidler for å dekke grunnfinansieringen. Dette er en stor belastning for de ansatte som ikke får brukt tilstrekkelig tid på primæroppgavene. Vi så også under pandemien at det var organisering/eierskap av det enkelte senter som avgjorde om det var mulig å få kompensasjon. Vega Verdensarvsenter AS havnet mellom alle stoler og endte med kr 20 000 i kompensasjon, mens andre fikk millioner. Statsparten har som målsetting at sentrene skal være fyrtårn for beste praksis . Dagens ordning for medfinansiering er på ingen måte beste praksis, men styrt av hvor det enkelte senter ligger og publikumstilfang. Denne skjevheten må det finnes løsninger for som sikrer sentra på små steder en bedre grunnfinansiering.
5. Autorisasjonsperiode
Dagens ordning autoriserer verdensarvsentrene for fem år om gangen. Forskriften sier ingenting om denne femårsordningen, men henviser til autoriserte sentra . En begynner nå å få såpass god erfaring med sentrene at det bør vurderes løpende autorisasjon. En ordning med femårsperioder er lite hensiktsmessig i en driftssituasjon, hvor både investeringer og drift i sin karakter er et løpende driftsområde. Sentrene er i sin drift forpliktet til å oppfylle autorisasjonskravene, og bør dermed være permanent autorisert så lenge man oppfyller disse.
For Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv
For Vega Verdensarvsenter
Konstituert daglig leder
Klima og miljødepartementet sendte 6. juli 2023 ut på høring oppdaterte og nye forskrifter om tilskudd til natur- og friluftsformål. For Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv som eier av Vega Verdensarvsenter AS er det Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv som er aktuell.
Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og Vega Verdensarvsenter AS er positive til at ordningen blir formalisert gjennom forskrift. Det gjør ordningen mer transparent. Vi synes imidlertid at det er uheldig i at forslaget sendes ut sammen med 5 «naturforskrifter», og at verdensarv ikke er nevnt i høringsbrevets overskrift.
Vi vil i det videre komme med følgende innspill om at følgende endringer innarbeides i forskriften:
1. Forskriftens tittel endres til Forskrift om tilskudd til verdensarvsenter. Dette vil styrke den lokale forankringen
2. Kulturarvsiden må innarbeides bedre i forskriften, bla. ved at §4a endres til grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjonstiltak, naturveiledning og kulturmiljøformidling.
3. For å følge opp intensjonen bak autorisasjonen og statens ambisjoner for verdensarven, må verdensarvsentrene videreutvikles til å bli kunnskapssenter med utvidete arbeidsoppgaver innen overvåking, dokumentasjon og forskning.
4. Forskriften inneholder et punkt om egenfinansiering på 40 prosent. Grunnfinansieringen må økes slik at sentrene med minst besøkspotensiale kan sikres en bærekraftig økonomi.
5. Autorisasjonsordningen må endres, slik at sentrene er løpende autorisert så lenge de oppfyller autorisasjonskravene.
Begrepet «besøkssenter for verdensarv» har vært svært omdiskutert, fordi det oppfattes som fremmedgjørende for verdensarvområdets egen befolkning som skal være en primærmålgruppe for et verdensarvsenter. I selve formålet med ordningen heter det at: Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping. (Lokal forankring er til sammenligning ikke nevnt som en målsetting for besøkssentrene for natur). De aller fleste sentrene for verdensarv bruker betegnelsen verdensarvsenter, og forskriften bør også hete «forskrift om tilskudd til verdensarvsenter».
Verdensarven i Norge omfatter både kultur- og naturinnskrivinger, med hovedvekt på kultur. Vegaøyan Verdensarv er blant de sju av åtte norske verdensarvsteder/objekter som er innskrevet som kultur. Det oppfattes som en usynliggjøring av verdensarvsentrenes formidling at tilskuddets formål vektes spesifikt mot natur, jamfør § 4: a) grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av blant annet informasjons-tiltak og naturveiledning. Her bør kulturmiljøformidling sidestilles med naturveiledning i forskriften.
3. Utvidelse av verdensarvsentrenes oppgaver
Regjeringen har en ambisjon om at de norske verdensarvlokalitetene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Denne praksisen skal være godt kjent og skape forbilder for kommuner og lokalsamfunn over hele landet. Mye har forandret seg siden St.Meld 16 «Leve med kulturminner» som framholdt denne ambisjonen. Med stadig sterkere press på verdensarvområdene er det et voksende behov for miljøovervåking, forskning, dokumentasjon og vedlikehold. Dette er oppgaver som bør legges til verdensarvsentrene i samarbeid med FoU-miljø. Vi vil anmode om at verdensarvsentrene videreutvikles med utvidere oppgaver.
Forskriften for verdensarvsentra skiller seg fra forskriften for besøkssenter natur ved at det stilles krav om 40 % medfinansiering. En slik medfinansiering bidrar til forankring lokalt og regionalt, noe som er positivt. Det ville vært naturlig at et krav om finansiell involvering også burde stille krav om en viss dialog mellom Miljødirektoratet og medfinansiørene, f.eks gjennom en årlig redegjørelse i Stiftelsens styre, hvor alle finansierende parter er representert. Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at medfinansieringen slår svært ulikt ut fra senter til senter. Vega verdensarvsenter kan søke om medfinansiering fra én kommune med 1200 innbyggere og én fylkeskommune, mens andre sentra kan søke medfinansiering fra flere fylkeskommuner og større kommuner. Andre verdensarvsteder har også opp mot 1 mill besøkende og titusentalls besøkende på senter/museum. Det gir et helt annet inntektspotensiale enn for Vega og verdensarvsenteret med ca 50 000 besøkende per år i kommunen. Dette gjør at Vega Verdensarvsenter med kravet om 40 prosent medfinansiering får en økonomi som ikke er bærekraftig over år og må bruke urimelig mye tid på å søke prosjektmidler for å dekke grunnfinansieringen. Dette er en stor belastning for de ansatte som ikke får brukt tilstrekkelig tid på primæroppgavene. Vi så også under pandemien at det var organisering/eierskap av det enkelte senter som avgjorde om det var mulig å få kompensasjon. Vega Verdensarvsenter AS havnet mellom alle stoler og endte med kr 20 000 i kompensasjon, mens andre fikk millioner. Statsparten har som målsetting at sentrene skal være fyrtårn for beste praksis . Dagens ordning for medfinansiering er på ingen måte beste praksis, men styrt av hvor det enkelte senter ligger og publikumstilfang. Denne skjevheten må det finnes løsninger for som sikrer sentra på små steder en bedre grunnfinansiering.
5. Autorisasjonsperiode
Dagens ordning autoriserer verdensarvsentrene for fem år om gangen. Forskriften sier ingenting om denne femårsordningen, men henviser til autoriserte sentra . En begynner nå å få såpass god erfaring med sentrene at det bør vurderes løpende autorisasjon. En ordning med femårsperioder er lite hensiktsmessig i en driftssituasjon, hvor både investeringer og drift i sin karakter er et løpende driftsområde. Sentrene er i sin drift forpliktet til å oppfylle autorisasjonskravene, og bør dermed være permanent autorisert så lenge man oppfyller disse.
For Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv
For Vega Verdensarvsenter
Konstituert daglig leder