🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - høringsnotat om åpenhetsloven, pakkereiseloven og forskrift om utmåling...

NHO Reiseliv

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med våre synspunkter, dog etter at forskriften er vedtatt.

Som barne- og familiedepartementet har fått vite i høringssvar i den pågående prosessen om å endre pakkereiseloven, mener vi i NHO Reiseliv at det nå er alt for mange virksomheter som omfattes av bestemmelsene enn de som var dekket av formålet: behov for hjemtransport ved et oppbud. Nå er det vedtatt maksimalbeløp, 25 millioner NOK eller fire prosent av omsetningen om dette utgjør mer enn 25 millioner NOK. Dette beløpet mener vi blir sterkt uproporsjonalt for de aller fleste reiselivsbedrifter.

Blant NHO Reiseliv medlemsbedrifter innen aktivitet og opplevelse er gjennomsnittlig årsomsetning rett over 17 millioner NOK, for overnatting; inkludert alt fra camping, rorbuer og hotell med og uten kjede-tilknytning, er gjennomsnittlig årsomsetning rundt 29 millioner NOK. Merk at dette er omsetning, ikke overskudd. Med tanke på gjennomsnittlig kjøp og omsetning hos norske reiselivsbedrifter, som i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter, ønsker vi å uttrykke nok en gang at det haster med å få på plass et nytt og velfungerende regelverk.

Pakkereiseloven er i utgangspunktet ment å gi sikkerhet for hjemreise ved konkurs av en operatør som inkluderer både opphold og transport til og fra destinasjonen, og den er også ment å gi sikkerhet for kundens betaling, all den tid betaling ofte skjer lang tid i forvegen. Man har imidlertid etter hvert fått en pakkereisedefinisjon som omfatter langt flere tilbydere enn formålet skulle tilsi.

For eksempel Rorbua som leier ut bu og båt til bruk til rundreiser PÅ destinasjonen, omfattes av lovens definisjon av pakkereise, selv om reisen til og fra f.eks. skjer med privatbil eller med rutetransport. Rorbuvirksomheten må likevel stille reisegaranti, og derved i prinsippet bidra til å finansiere en hjemreise som de selv ikke tilbyr som del av en pakke. Om rorbua går konkurs så er det ikke noe å hente når det gjelder hjemreisen. Den må kunden besørge selv, selv om altså rorbua ikke lengre har noen aktivitet. Rorbua finansierer dermed en garantiordning som gir garanti for noe Rorbua selv ikke er forpliktet til å yte. Riktignok vil bestiller kunne få refundert eventuell forskuddsbetaling fra reisegarantifondet (ved eventuell konkurs), men en essensiell del av fondets garantisikkerhet er rorbua og rorbukunden uvedkommende.

Momentene over gjelder for den aller største andelen av NHO Reiselivs medlemmer som er underlagt pakkereiseloven. Flertallet av disse er småbedrifter uten den nødvendige juridiske kompetanse til å forstå de relativt omfattende og nokså skjønnsmessige krav til informasjon i pakkereiseavtaler. Fastsettelsen av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr av en såpass stor størrelsesorden som det nå er vedtatt, gjør det enda mer prekært å se på regelverket, slik at bedrifter som ikke tilbyr transport til og fra destinasjonen defineres ut, eller blir underlagt mer hensiktsmessige bestemmelser. Vi viser for øvrig til vårt høringssvar til Reisegarantiutvalgets rapport datert 25.8.22 for flere eksempler på hvordan regelverket for pakkereiser ikke fungerer optimalt.