Akademikerne

Vi viser til departementets brev datert 24. april og takker for anledning til å levere høringssvar på Generalistkommuneutvalgets utredning. Innspillet er behandlet i Akademikernes styre. Akademikerne representerer gjennom sine 13 medlemsforeninger over 250 000 medlemmer med mastergrad, eller tilsvarende, om lag 30 000 i kommunal sektor.

Generalistkommuneutvalget slår fast at generalistkommuneprinsippet er under press. Mange kommuner, spesielt små og usentrale, strever med å oppfylle lovkrav. Kapasitet og tilgang til relevant kompetanse er ifølge utvalget en forutsetning for å løse både lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver.

En rapport [1] Menon har utarbeidet på oppdrag for Akademikerne slår fast at innbyggere med psykiske utfordringer, rus eller avhengighet ikke får den hjelpen de har krav på fordi kommunen de bor i mangler kapasitet og kompetanse. Et annet område som rammes er klima og natur. Konsekvensene er nedbygging av natur, høyere klimagassutslipp og dårlig tilrettelegging for privat næringsliv.

Ulike undersøkelser viser at kommunal sektor, og spesielt små og usentrale kommuner, kommer til kort i konkurransen om akademisk arbeidskraft. To av tre små kommuner har ingen eller veldig få kvalifiserte søkere på stillinger som lyses ut, ifølge Menon-rapporten. I rapporten pekes det på at kommunesektoren har en omdømmeutfordring.

Kommunenes kompetansebehov vil i fremtiden tilta, ikke avta. Små kommuner møter i dag demografiske utfordringer, fraflytting og færre yrkesaktive. Klimaendringer, større krav til samfunnssikkerhet og beredskap og press på demokratiet vil som utvalget påpeker, kreve økt kapasitet og fagkompetanse.

Utvalget gir mange forslag til tiltak som på ulike måter og sammen kan bidra til å møte utfordringene med mangel på fagmiljø, spesialkompetanse og utviklingskapasitet. Akademikerne mener mange forslag bør følges opp. Akademikerne mener overordnet

· at kommunene må ha lokalt handlingsrom og at kommunene overordnet skal styres i stort og ikke i smått.

· at styring i stort forutsetter at kommunene har kompetansen og kapasiteten som kreves. Staten må kunne bruke egnede styringsverktøy for å sikre nødvendig kompetanse og likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne i hele landet.

· at kommuner bør samarbeide i faste konstellasjoner for å skape sterke og attraktive fagmiljøer og styrke oppgaveløsningen, også på tvers av oppgaveområder. Akademikerne mener økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av ulike former for og forsøk med interkommunalt samarbeid må være tilgjengelig som en egen ordning.

Under følger mer detaljerte innspill.

Utvalget mener kommunene bør inngå faste og langsiktige samarbeid med andre kommuner. Økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av ulike former for og forsøk med interkommunalt samarbeid må være tilgjengelig som en egen ordning. Akademikerne støtter dette.

En av fem akademikere i små kommuner jobber i dag uten et fagmiljø. Nesten halvparten i små kommuner har et fagmiljø på maks to personer, ifølge Menon-rapporten. Dette skaper stor sårbarhet for virksomhetene og påvirker kvaliteten på arbeidet. Akade­mikere i veldig små fagmiljø mener i mindre grad at de leverer gode tjenester med høy faglig kvalitet enn akademikere i større fagmiljøer, viser rapporten.

Fordelene med interkommunalt samarbeid gir økt kapasitet, kompetanse og mulighet til større fagmiljøer. Dette igjen gir bedre lovoppfyllelse, bedre tjenester og oppgaveløsning. Utvalget mener flerfunksjonelt samarbeid i faste konstellasjoner kan legge bedre til rette for nødvendig samhandling mellom ulike kommunale tjenesteområder og minske kostnadene

Akademikerpanelet [2] viser at den aller viktigste faktoren når høyt utdannede skal velge bo- og arbeidssted er gode og utviklende fagmiljø. Større fagmiljøer som følger med samarbeid, kan også være positivt for evnen til å rekruttere og holde på viktig kompetanse i mindre sentrale områder.

Akademikerne er positive til forslag om å utvikle en samarbeidsmodell for samarbeid i faste konstellasjoner, som utvalget foreslår, og slik utvide kommunenes verktøykasse. Modellen, og veilelederen til modellen, må bidra til å lette oppgaveløsning på tvers av tjenesteområder og ivareta medvirkning på arbeidsplassen.

For å lette samarbeidet, redusere kostnader og styrke kvaliteten på samarbeidet bør veiledning for interkommunalt samarbeid styrkes. Vi ser også at dagens ordninger som bygdevekstavtaler og statsforvalternes skjønnsmidler ikke fremmer langsiktig og strategisk samarbeid i tilstrekkelig grad. Økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av ulike former for og forsøk med interkommunalt samarbeid må være tilgjengelig som en egen ordning.

Det finnes også alternativer til interkommunalt samarbeid. Kommuneloven bør ikke stå i veien for utvidet bruk av forsøksloven til også å prøve ut nye kommunemodeller. Forsøk kan for eksempel gjennomføres som en del av tillitsreformen.

Akademikerne er opptatt av at kommunene har handlingsrom til å prioritere lokale saker og møte lokale behov . U nødige rapporteringskrav og oppgaver bør fjernes .

Akademikerne støtter utvalget i at det bør lages en oversikt over regelverk som kommunene må følge. Bedre kunnskap kan gjøre det enklere å identifisere eventuell uhensiktsmessig bruk av virkemidler, på hvilke områder staten kan bygge opp under det lokale selvstyret. Akademikerne legger til grunn at vurderingen tar utgangspunkt i forholdsmessighetsprinsippet og statens legitime styringsbehov.

Styring i stort forutsetter at kommunene har kompetansen og kapasiteten som kreves. Som utvalget dokumenterer, er dette en utfordring i dag.

Akademikerne mener statlig styring er nødvendig for å ivareta innbyggernes rettigheter, nasjonale interesser og ivareta likeverdige tilbud til innbyggerne.

Utvalget mener det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet må legges til grunn der virkemidlene må være målrettede og egnede. Akademikerne er enig i dette. Akademikerne mener bemanningsnormer, kompetansekrav og prosedyrekrav må kunne brukes når rettssikkerhet og nasjonale hensyn tilsier dette og virkemidlene er egnet til å nå målet .

Utvalget foreslår at forholdsmessighetsprinsippet innarbeides tydelig i statens instrukser, retningslinjer og veiledning for statlig styring for å sikre bedre oppfølging, etterlevelse av det lovfestede prinsippet og målrettet styring av kommunene. Akademikerne støtter dette.

De siste 20 årene har utvikling av velferdstjenester og rettighetsfesting økt kraftig. En stor økning av regler gir innbyggerne rett til tjenester, spesielt innen helse, velferd, skole og barnevern.

Økt rettighetsfesting til tross, 45 prosent av landets kommuner har ikke jurist/er ansatt i sin forvaltning, ifølge en rapport Rambøll har utarbeidet for Juristforbundet. De kommunene med dårligst juristdekning har også dårligst lovoppfyllelse.

Akademikerne mener det er en forutsetning for rettssikkerhet, profesjonell løpende saksbehandling og etterfølgelse av lovkrav og pålegg i den daglige driften at kommuner har. juridisk kompetanse på daglig basis. Akademikerne mener det må innføres et lovkrav om at kommuner tilknytter seg en jurist enten i egen organisasjon eller som del av et interkommunalt samarbeid.

Utvalget anbefaler at staten tar en mer aktiv rolle som tilrettelegger for at alle kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver der ulike behov og forutsetninger identifiseres og hensyntas i styring av kommunene. Akademikerne er positive til dette og mener staten må kombinere virkemidler for å oppnå likeverdige tilbud.

I dag er det lovfestet at psykolog skal være en del av den nødvendige kjernekompetanse enhver kommune må ha knyttet til seg, mens under halvparten [3] oppfyller lovkravet. Flere virkemidler, som s tatlig stimulering av kommunal praksis i utdanninger av nødvendig helsepersonell; statlig tilskudd til videreutdanning/spesialisering, utvikling av fagnettverk; og veiledning samt finansiering av en tverrfaglig allmennhelsetjeneste [4] kan styrke rekruttering og oppgaveløsning, ifølge Psykologforeningen.

Et annet eksempel er dyrehelsetjeneste og helseberedskap. Kommunene har i dag et lovpålagt ansvar for å organisere en veterinærvakt, men mange kommuner strever med å tiltrekke kompetansen til sin kommune. Veterinærforeningen tar blant annet til orde for at statsforvalterne får en mer sentral koordinerende rolle samt regionale traineeordninger som kan bidra til å fase inn nyutdannede arbeidstakere eller næringsutøvere i eksisterende fagmiljøer.

Tettere oppfølging av kommuner som har behov for det, krever at r etningslinjene for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner , og virkemiddelapparatet regjeringen benytter i dialogen med kommunesektoren, gjennomgås. Bygging av kapasitet og fagkompetanse i kommunene er den største utfordringen i kommunene og bør være en målsetting med tiltakene.

Styrket samspill mellom forvaltningsnivåer forutsetter også at det er tilstrekkelig kapasitet på de ulike nivåene. Akademikerne er som Samfunnsviterne, bekymret for at en eventuell reversering av statsforvalterembetenes struktur vil svekke deres kapasitet og kompetanse, og dermed også muligheten til å bistå kommunene. Svakere kapasitet og kompetanse hos statsforvalterne vil spesielt gå ut over små og usentrale kommuner.

Akademikerne mener at det må være et samsvar mellom kompetanse, ansvar og oppgaver. Det er derfor et godt forslag fra utvalget at staten - før overføring av eventuelle nye oppgaver til kommunene - må vurdere om kommunene har kompetanse og kapasitet til å løse oppgaven. Tannhelse vil for eksempel møte utfordringer blant annet knyttet til rekruttering dersom oppgavene skulle løses i kommunal regi.

Akademikerne er opptatt av at innbyggerne mottar likeverdige tjenester og rettssikkerheten ivaretas uavhengig av om de bor i distriktene eller i byen. Vi støtter derfor utredning av en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer .

Kriterier for hvordan en kommune kommer inn og ut av ordningen må være klare og forutsigbare, og sanksjoner må stå i forhold til alvorlighetsgraden og konsekvensene av manglende lovoppfyllelse. Styrking av fagmiljø bør være en uttalt målsetting for virkemidlene som settes inn.

Akademikerne er positive til utvalgets forslag om å styrke opplæringen og veiledningen for å bedre styring og ledelse i kommunene. Ledelse og styring av spesialisert og høyt utdannet personell kan være krevende. God ledelse i kommuneadministrasjonen er viktig for å digitalisere og styrke organisasjonen og for å rekruttere, utvikle og beholde høyt utdannede medarbeidere – og kanskje utnytte deres kompetanse i større grad.

Staten har gjennomført et program for bedre styring og ledelse med formål om mer strategisk bruk av IKT, bedre beslutningsunderlag og bruk av handlingsrom . Utvikling av et program for kommunesektoren bør hente læring fra dette og andre programmer.

[1] Menon 2023, S tørrelse teller . https://www.menon.no/wp-content/uploads/Menon-rapport-34-2023-Storrelse-teller.pdf

[2] Akademikerpanelet er en spørreundersøkelse gjennomført av Respons på vegne av Akademikerne. Undersøkelsen det vises til er fra 2019.

[3] Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2022: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene Solveig Osborg Ose Silje L. Kaspersen

[4] Allmennhelsetjenesten forstått som den delen av primærhelsetjenesten som yter helsehjelp. (Volven.no)