Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets innspill til høring om NOU 2023:9 “Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger».
Høringen er elektronisk godkjent av
Hege Nilssen, direktør
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til høringsbrev om høring om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger. Bufdir gir med dette sitt høringssvar.
Bufdir kommenterer på enkelte av de anbefalingene som gis i NOU 2023:9. Vi er opptatt av å løfte fram innspill som viser at NOU 2023:9 er en viktig rapport, der flere av utvalgets anbefalinger kan ha en vesentlig betydning for rettssikkerheten for barn, unge og deres familier.
Bufdir er fagorgan på områder som omfatter barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering samt vold og overgrep i nære relasjoner . Vi er på bakgrunn av dette spesielt oppmerksom på det som ligger i utvalgets konklusjoner om å justere og styrke rammebetingelsene for kommuner som det er knyttet særlig sårbarheter til hva gjelder rettssikkerhet, tjenesteytelser og myndighetsøvelse . Vi støtter utvalgets synspunkt om at gitt dagens situasjon med generalistkommunesystemet som rammebetingelse, så er det behov for tiltak som styrker kommunenes forutsetninger for å sikre innbyggernes rettigheter. Vi vurderer at flere av tiltakene som utvalget anbefaler kan være godt egnet til dette.
Bufdir har prioritert å gi høringssvar knyttet til kommunenes ansvar for barnevern og krisesentrene. Begge disse områdene er særlig komplekse og sårbare. Når kommunene ikke godt nok ivaretar innbyggernes rettigheter, kan det lede til store konsekvenser for enkeltmennesker. Betydningen av at enkelte utsatte kommuner må eller bør få støtte og bistand blir dermed særskilt tydelig. Vi velger å konsentrere oss om de mer gjennomgripende og grunnleggende utfordringene, som typisk leder til at enkelte kommuner ikke innfrir konkrete krav, og heller ikke mestrer andre forpliktelser av mer grunnleggende art. Vi går med andre ord ikke inn i de helt konkrete lovkravene slik de er vist til i utvalgets rapport.
Høringen er elektronisk godkjent av
Hege Nilssen, direktør
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til høringsbrev om høring om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger. Bufdir gir med dette sitt høringssvar.
Bufdir kommenterer på enkelte av de anbefalingene som gis i NOU 2023:9. Vi er opptatt av å løfte fram innspill som viser at NOU 2023:9 er en viktig rapport, der flere av utvalgets anbefalinger kan ha en vesentlig betydning for rettssikkerheten for barn, unge og deres familier.
Bufdir er fagorgan på områder som omfatter barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering samt vold og overgrep i nære relasjoner . Vi er på bakgrunn av dette spesielt oppmerksom på det som ligger i utvalgets konklusjoner om å justere og styrke rammebetingelsene for kommuner som det er knyttet særlig sårbarheter til hva gjelder rettssikkerhet, tjenesteytelser og myndighetsøvelse . Vi støtter utvalgets synspunkt om at gitt dagens situasjon med generalistkommunesystemet som rammebetingelse, så er det behov for tiltak som styrker kommunenes forutsetninger for å sikre innbyggernes rettigheter. Vi vurderer at flere av tiltakene som utvalget anbefaler kan være godt egnet til dette.
Bufdir har prioritert å gi høringssvar knyttet til kommunenes ansvar for barnevern og krisesentrene. Begge disse områdene er særlig komplekse og sårbare. Når kommunene ikke godt nok ivaretar innbyggernes rettigheter, kan det lede til store konsekvenser for enkeltmennesker. Betydningen av at enkelte utsatte kommuner må eller bør få støtte og bistand blir dermed særskilt tydelig. Vi velger å konsentrere oss om de mer gjennomgripende og grunnleggende utfordringene, som typisk leder til at enkelte kommuner ikke innfrir konkrete krav, og heller ikke mestrer andre forpliktelser av mer grunnleggende art. Vi går med andre ord ikke inn i de helt konkrete lovkravene slik de er vist til i utvalgets rapport.
Overordnede synspunkter på kommunenes ansvar for krisesentre og barnevern
Noe som er viktig å belyse nettopp når det gjelder kommunenes ansvar for krisesentrene og for barnevernstjenestene, er forskjellen mellom hva som er lokalt anliggende vs. nasjonalt anliggende. På side 25 i NOU 2023:9, under avsnitt 3.1., står følgende sitat; «Lokalt selvstyre innebærer at kommunene har beslutningsmyndighet over lokale anliggender» . Her er det nødvendig å presisere at barn og unges grunnleggende rettigheter, og de rettigheter som ivaretas gjennom krisesenterlovgivningen, ikke kun er et lokalt anliggende, men også et nasjonalt et. Barns rettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og i FNs barnekonvensjon er et statlig ansvar. Tilsvarende er også kommunenes ansvar for krisesentrene er forankret i grunnleggende rettigheter, blant annet ved Norges ratifisering av Istanbulkonvensjonen om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Eksempelvis forplikter Istanbulkonvensjonen staten til å sikre et trygt botilbud til voldsutsatte. Et av de viktige spørsmålene er om norske kommuner er robuste nok til å ivareta disse rettighetene tilstrekkelig. Det lokale selvstyret er en grunnleggende del av samfunnsordningen i Norge, og på en rekke områder gir det mening å gi kommunene dette handlingsrommet. Samtidig er noe av problemet på barnevernsfeltet og krisesenterfeltet nettopp dette handlingsrommet.
Et perspektiv i denne sammenhengen handler om de store variasjonene i kommunenes kapasitet og kompetanse, der det er grunn til å være spesielt bekymret for en del små og avsidesliggende kommuner. Barn og unges grunnleggende rett til trygghet, omsorg, beskyttelse og nødvendig hjelp til rett tid er et nasjonalt, grunnlovfestet anliggende, som primært og i praksis påhviler kommunene å ivareta og gjennomføre. Samtidig vet vi at flere kommuner ikke mestrer ansvaret [1] , og som ved sin bristende gjennomføring og ivaretakelse av rettighetene indirekte utsetter enkelte barn og unge for potensiell fare, og dermed forhold som kan innebære risiko for offentlig omsorgssvikt.
I NOU 2023:7, «Trygg barndom, sikker fremtid» [2] , løftes følgende bekymring frem;
Utvalget er bekymret for om barnevernstjenestene har de forutsetningene og rammebetingelsen de trenger for å kunne levere gode tjenester. Svake rammebetingelser kan gjelde både store og små kommuner, men ser likevel ut til å ramme små distriktskommuner hardest. Etter utvalgets vurdering er forutsetningen for å levere gode barnevernstjenester dårligere jo mindre barnevernstjenestene er.
En studie om krisesentertilbudet fra Nordlandsforskning/KUN [3] viser et lignende trekk ved at kommuner som ligger mindre sentralt har problemer med å oppfylle kravene i krisesenterloven, særlig knyttet til bemanning og et døgnåpent tilbud. Studien viser videre at kommuner som har krisesentre med knappe ressurser og få ansatte medfører dårligere kvalitet i oppfølging av barn og voksne som brukere av krisesentertilbudet.
Et perspektiv i denne sammenhengen handler om de store variasjonene i kommunenes kapasitet og kompetanse, der det er grunn til å være spesielt bekymret for en del små og avsidesliggende kommuner. Barn og unges grunnleggende rett til trygghet, omsorg, beskyttelse og nødvendig hjelp til rett tid er et nasjonalt, grunnlovfestet anliggende, som primært og i praksis påhviler kommunene å ivareta og gjennomføre. Samtidig vet vi at flere kommuner ikke mestrer ansvaret [1] , og som ved sin bristende gjennomføring og ivaretakelse av rettighetene indirekte utsetter enkelte barn og unge for potensiell fare, og dermed forhold som kan innebære risiko for offentlig omsorgssvikt.
I NOU 2023:7, «Trygg barndom, sikker fremtid» [2] , løftes følgende bekymring frem;
Utvalget er bekymret for om barnevernstjenestene har de forutsetningene og rammebetingelsen de trenger for å kunne levere gode tjenester. Svake rammebetingelser kan gjelde både store og små kommuner, men ser likevel ut til å ramme små distriktskommuner hardest. Etter utvalgets vurdering er forutsetningen for å levere gode barnevernstjenester dårligere jo mindre barnevernstjenestene er.
En studie om krisesentertilbudet fra Nordlandsforskning/KUN [3] viser et lignende trekk ved at kommuner som ligger mindre sentralt har problemer med å oppfylle kravene i krisesenterloven, særlig knyttet til bemanning og et døgnåpent tilbud. Studien viser videre at kommuner som har krisesentre med knappe ressurser og få ansatte medfører dårligere kvalitet i oppfølging av barn og voksne som brukere av krisesentertilbudet.
Riktig kompetanse og sterkt nok fagmiljø
Kommunalt barneverns forløp er en helt sentral rammebetingelse i kommunens ansvar for å sikre gjennomføring og ivaretakelse av sårbare barn og unges sentrale rettigheter. Det er dessuten et forløp med særskilt høy kompleksitet, der prosessenes kvalitet henger tett sammen med anledning til å reflektere, drøfte og diskutere sakene sammen med andre i et fagmiljø i tjenesten [4] . Dette synspunktet understrekes i Bufdirs tidligere innspill til utvalgets arbeid med denne rapporten, der vi viser til et nasjonalt barnevernspanels konklusjon i 2011 om at
… barnevernet er et fagfelt som krever særlig ivaretakelse av et sterkt fagmiljø [5] .
Bufdir har tidligere slått fast at det er behov for mer spisset og økt kompetanse i utøving av barnevernstjenestenes kjerneoppgaver [6] . Samtidig vises det i NOU 2023:9 til at kommuners arbeid med å sikre tilstrekkelig sterke fagmiljøer og sikre tilstrekkelig kompetanse som sådan er vanskelig for de små kommunene [7] . Bufdirs rapport om turnover i barnevernet fra i år, uttrykker blant annet følgende;
(…) relativt mange opplever å ikke ha noen å drøfte vanskelige saker med. Respondentene i tjenestene med høy turnover, peker også på at det er for få ansatte med riktig kompetanse på arbeidsplassen deres [8] .
… barnevernet er et fagfelt som krever særlig ivaretakelse av et sterkt fagmiljø [5] .
Bufdir har tidligere slått fast at det er behov for mer spisset og økt kompetanse i utøving av barnevernstjenestenes kjerneoppgaver [6] . Samtidig vises det i NOU 2023:9 til at kommuners arbeid med å sikre tilstrekkelig sterke fagmiljøer og sikre tilstrekkelig kompetanse som sådan er vanskelig for de små kommunene [7] . Bufdirs rapport om turnover i barnevernet fra i år, uttrykker blant annet følgende;
(…) relativt mange opplever å ikke ha noen å drøfte vanskelige saker med. Respondentene i tjenestene med høy turnover, peker også på at det er for få ansatte med riktig kompetanse på arbeidsplassen deres [8] .
Kapasitet
Tett sammen med utfordringer knyttet til riktig kompetanse og robust fagmiljø, hører tjenestenes kapasitet til, forstått som tilstrekkelig antall fagpersoner ansatt i tjenesten. Det ovennevnte barnevernspanelet viser til betydningen av et sterkt fagmiljø i sammenheng med tilstrekkelig med menneskelige ressurser. De konkluderer med at barnevernstjenestene bør ha minst 5 fagårsverk [9] for nettopp å ha mulighet til å ha et sterkt nok fagmiljø. Verdt å merke seg i denne sammenhengen er bl.a. at det i 2021 fremdeles var et stort antall kommuner – nærmere bestemt 154 – som hadde færre enn 5 stillinger med fagutdanning innen barnevern [10] .
En annen måte å forstå «kapasitet» på, er tjenestenes kapasitet til å ta imot eller gjennomføre nødvendige endringer. Bufdir erfarer at enkelte kommuner mangler mulighet til å kunne sette av ressurser for å ta imot tiltak som f.eks. gjennomføre opplæringsløp eller engasjere seg i andre former for læringsarenaer [11] .
En annen måte å forstå «kapasitet» på, er tjenestenes kapasitet til å ta imot eller gjennomføre nødvendige endringer. Bufdir erfarer at enkelte kommuner mangler mulighet til å kunne sette av ressurser for å ta imot tiltak som f.eks. gjennomføre opplæringsløp eller engasjere seg i andre former for læringsarenaer [11] .
Lederskap i barnevernet – særlig i små kommuner
Helsetilsynet peker etter sitt landsomfattende tilsyn 2020-2021 på styring og ledelse som en helt sentral rammebetingelse for barnevernstjenestens utførelse av sine kjerneoppgaver. Mangel på tilstrekkelig styring og ledelse utgjør en sårbarhet og risiko for svikt og brister i tjenestens håndtering av kjerneoppgavene, der Helsetilsynet i sin rapport etter det ovennevnte tilsynet blant annet konkluderer med følgende;
Det som i hovedsak skiller de barnevernstjenestene der det blir påpekt lovbrudd, og de tjenestene hvor det ikke er tilfelle, er hvorvidt ledelsen har oversikt og styrer tjenesten i tråd med kravene til internkontroll. [12]
I samtaler med blant annet statsforvalterne og NOBO kommer det frem at utøvelse av reelt og forsvarlig lederskap er vanskelig å få til særlig i små kommuner. Her blir ofte lederen av tjenesten involvert – og må involvere seg – langt oftere og dypere i konkrete saker enn i større tjenester. Leder opplever i mange tilfeller ofte selv å måtte utøve saksbehandling. I små tjenester har dessuten lederen ofte ikke andre ledere i tjenesten å utøve lederskap sammen med.
Behovet for godt lederskap bekreftes i den tidligere nevnte rapporten om turnover [13] , der et av funnene handler om at profesjonalitet i ledelsen, god tilgang på leder, god faglig ledelse og god personalledelse kan motvirke turnover. I små kommuner settes dette på spissen, jf. betraktningene ovenfor, der man kan se mindre vektlegging av lederskap hos ledelsen fordi ledelsen også må være involvert i saker på helt konkret nivå.
Det som i hovedsak skiller de barnevernstjenestene der det blir påpekt lovbrudd, og de tjenestene hvor det ikke er tilfelle, er hvorvidt ledelsen har oversikt og styrer tjenesten i tråd med kravene til internkontroll. [12]
I samtaler med blant annet statsforvalterne og NOBO kommer det frem at utøvelse av reelt og forsvarlig lederskap er vanskelig å få til særlig i små kommuner. Her blir ofte lederen av tjenesten involvert – og må involvere seg – langt oftere og dypere i konkrete saker enn i større tjenester. Leder opplever i mange tilfeller ofte selv å måtte utøve saksbehandling. I små tjenester har dessuten lederen ofte ikke andre ledere i tjenesten å utøve lederskap sammen med.
Behovet for godt lederskap bekreftes i den tidligere nevnte rapporten om turnover [13] , der et av funnene handler om at profesjonalitet i ledelsen, god tilgang på leder, god faglig ledelse og god personalledelse kan motvirke turnover. I små kommuner settes dette på spissen, jf. betraktningene ovenfor, der man kan se mindre vektlegging av lederskap hos ledelsen fordi ledelsen også må være involvert i saker på helt konkret nivå.
Større kommuner og interkommunale samarbeid
Utvalget konkluderer med at større kommuner er et særlig viktig tiltak for å løse utfordringene knyttet til manglende kompetanse, manglende fagmiljø og manglende eller svakt lederskap. Bufdir støtter denne anbefalingen.
I tillegg til at større kommuner vil kunne bøte på noe av risikoen knyttet til små kommuner, støtter Bufdir også utvalgets forslag om interkommunale samarbeid som tiltak for en del kommuner. Bufdir legger merke til at det i NOU 2023:9 stilles spørsmål ved bruk av interkommunalt samarbeid på barnevernslovens område, og at dette særlig settes i sammenheng med barnevernsreformen. Utvalget har blant annet valgt å sitere en enkelt informant som stiller seg uforstående til at man skulle kunne gjennomføre tiltakene og virkemidlene i barnevernsreformen hvis man ikke har et eget barnevern i kommunen [14] . Vi velger å se dette fra en annen innfallsvinkel, og ser potensialet ved bruk av interkommunale samarbeid for å avhjelpe en del av de ulike utfordringene vi ser at kommunalt barnevern står i pr i dag. Vi støtter derfor utvalgets vurdering av at interkommunalt samarbeid kan være et nyttig og nødvendig virkemiddel for å avhjelpe sårbarheter i enkelte kommuner og enkelte områder av landet.
Vi har for øvrig en oppfatning av at statsforvalterne vurderer interkommunalt samarbeid som et nødvendig virkemiddel for en del kommuner, der enkelte kommuner ikke klarer seg uten samarbeid med andre. Dette kan handle om interkommunalt samarbeid på ulike måter og om ulike oppgaver. Eksempelvis er mange kommuner avhengig av en form for samarbeid for å løse oppgaver som handler om beredskap og akuttarbeid på barnevernsfeltet. Et annet eksempel er interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten som sådan, slik at man dermed kan sikre en større og mer robust tjeneste.
I tillegg til at større kommuner vil kunne bøte på noe av risikoen knyttet til små kommuner, støtter Bufdir også utvalgets forslag om interkommunale samarbeid som tiltak for en del kommuner. Bufdir legger merke til at det i NOU 2023:9 stilles spørsmål ved bruk av interkommunalt samarbeid på barnevernslovens område, og at dette særlig settes i sammenheng med barnevernsreformen. Utvalget har blant annet valgt å sitere en enkelt informant som stiller seg uforstående til at man skulle kunne gjennomføre tiltakene og virkemidlene i barnevernsreformen hvis man ikke har et eget barnevern i kommunen [14] . Vi velger å se dette fra en annen innfallsvinkel, og ser potensialet ved bruk av interkommunale samarbeid for å avhjelpe en del av de ulike utfordringene vi ser at kommunalt barnevern står i pr i dag. Vi støtter derfor utvalgets vurdering av at interkommunalt samarbeid kan være et nyttig og nødvendig virkemiddel for å avhjelpe sårbarheter i enkelte kommuner og enkelte områder av landet.
Vi har for øvrig en oppfatning av at statsforvalterne vurderer interkommunalt samarbeid som et nødvendig virkemiddel for en del kommuner, der enkelte kommuner ikke klarer seg uten samarbeid med andre. Dette kan handle om interkommunalt samarbeid på ulike måter og om ulike oppgaver. Eksempelvis er mange kommuner avhengig av en form for samarbeid for å løse oppgaver som handler om beredskap og akuttarbeid på barnevernsfeltet. Et annet eksempel er interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten som sådan, slik at man dermed kan sikre en større og mer robust tjeneste.
Redusere statlig detaljstyring – men ikke for enhver pris
Utvalget foreslår å redusere statlig detaljstyring. Bufdir er imidlertid av den oppfatning av at man ikke kan se helt bort fra behov for statlig detaljstyring som virkemiddel, men at det er nødvendig å skille mellom hva som er helt nødvendig å styre på den måten vs. det som kan styres mindre detaljert eller kun legges til rette for.
Et eksempel på et område vi mener det kan være behov for statlig detaljstyring er minimumsbemanning i små distriktskommuner med få ansatte. Disse kommunene har ofte store utfordringer med å utføre sine lovpålagte tjenester [15] , og klarer ikke å etablere fagmiljøer på barnevernsområdet på grunn av lavt saksvolum, høy turnover og liten tilgang på ansatte. [16] Enkelte tjenester har mellom 0,5-2 årsverk. Dette kan utgjøre en trussel mot rettsikkerheten til barna og familiene som bor i kommunene.
Utvalget viser til at bemanningsnorm ikke er å anbefale eller foretrekke for å løse utfordringene i kommunene. Samtidig er det grunn til å anta at det er en avhengighet mellom tilstrekkelig bemanning og et sterkt nok fagmiljø [17] , og at dette kan bety at det bør være en nedre grense for hva som er et forsvarlig antall fagansatte i en barnevernstjeneste. Vi mener det er behov for å utrede nærmere hvordan man kan sikre en minimumsbemanning i små distriktskommuner og hvor mange årsverk kommunene bør ha. På grunn av det lave saksvolumet i en del kommuner, mener vi utredningen må se på krav til bemanning innenfor oppvekstsektoren mer bredt, og ikke kun barnevernstjenesten. En styrking av hele sektoren vil bygge opp om bedre samarbeid på tvers, og et mer helhetlig sammenhengende tjenestetilbud til sårbare barn og unge.
Et eksempel på et område vi mener det kan være behov for statlig detaljstyring er minimumsbemanning i små distriktskommuner med få ansatte. Disse kommunene har ofte store utfordringer med å utføre sine lovpålagte tjenester [15] , og klarer ikke å etablere fagmiljøer på barnevernsområdet på grunn av lavt saksvolum, høy turnover og liten tilgang på ansatte. [16] Enkelte tjenester har mellom 0,5-2 årsverk. Dette kan utgjøre en trussel mot rettsikkerheten til barna og familiene som bor i kommunene.
Utvalget viser til at bemanningsnorm ikke er å anbefale eller foretrekke for å løse utfordringene i kommunene. Samtidig er det grunn til å anta at det er en avhengighet mellom tilstrekkelig bemanning og et sterkt nok fagmiljø [17] , og at dette kan bety at det bør være en nedre grense for hva som er et forsvarlig antall fagansatte i en barnevernstjeneste. Vi mener det er behov for å utrede nærmere hvordan man kan sikre en minimumsbemanning i små distriktskommuner og hvor mange årsverk kommunene bør ha. På grunn av det lave saksvolumet i en del kommuner, mener vi utredningen må se på krav til bemanning innenfor oppvekstsektoren mer bredt, og ikke kun barnevernstjenesten. En styrking av hele sektoren vil bygge opp om bedre samarbeid på tvers, og et mer helhetlig sammenhengende tjenestetilbud til sårbare barn og unge.
Staten i en aktiv rolle som tilrettelegger – og utredning av særskilt oppfølgingsordning
Utvalget anbefaler at staten bistår kommunene med kunnskap og kompetanse gjennom å tilrettelegge data og kunnskapsgrunnlag som er enkelt tilgjengelig, og samarbeide med kommunene om tiltak for å nå felles mål. Bufdir støtter anbefalingen.
God tilgjengeliggjøring av kunnskap, tilrettelegging av erfaringsdeling og samarbeid om utvikling av gode verktøy er eksempler på mulige virkemidler. Vi støtter dermed også utvalgets anbefaling om å utrede kommunenes ulike behov og ulike forutsetninger, slik at styringen fra statlig nivå blir mer treffsikker og godt tilpasset den enkelte kommunes utfordringer og tilstand.
Utvalget foreslår dessuten at det utredes en særskilt ordning for en tett oppfølging av enkelte kommuner. Bufdir støtter denne anbefalingen
God tilgjengeliggjøring av kunnskap, tilrettelegging av erfaringsdeling og samarbeid om utvikling av gode verktøy er eksempler på mulige virkemidler. Vi støtter dermed også utvalgets anbefaling om å utrede kommunenes ulike behov og ulike forutsetninger, slik at styringen fra statlig nivå blir mer treffsikker og godt tilpasset den enkelte kommunes utfordringer og tilstand.
Utvalget foreslår dessuten at det utredes en særskilt ordning for en tett oppfølging av enkelte kommuner. Bufdir støtter denne anbefalingen
Opplæring og veiledning for å styrke styring og ledelse
Bufdir støtter utvalgets anbefaling om å rette oppmerksomheten mot styring og ledelse i og av kommunene. Som nevnt ovenfor, så ser vi tydelig dette behovet på området for kommunalt barnevern. Vi har med bakgrunn blant annet i et oppdrag i siste tildelingsbrev til Bufdir fra Barne- og familiedepartementet pågående et arbeid med å utvikle og videreutvikle ulike tiltak rettet nettopp mot styring og ledelse i det kommunale barnevernet [18] . I dette arbeidet ser vi imidlertid at det er et behov for å forstå fenomenet styrking av lederskapet i kommunene også i et større perspektiv. I tillegg til at det er et klart behov for å styrke lederskapet i den enkelte tjenesten, er det behov for forsvarlig lederskap på kommunalt nivå. Dessuten er det behov for godt lederskap som sikrer godt samarbeid. Dette er noe det jobbes med i regi av etatssamarbeidet under departementenes kjernegruppe for utsatte barn og unge.
[1] Se blant annet Helsetilsynets rapport 2/2022, «Det handler om ledelse»
[2] Jf. NOU 2023:7 kap. 30 om utvalgets forslag
[3] Jf. Bliksvær et al, 2019
[4] Jf. bl.a. NOU 2023:9 s. 88; Helsetilsynets rapport «Det å reise vasker øynene»
[5] NOU 2023:9 s. 88, første kolonne
[6] Jf. Bufdirs kompetanseutredning, se https://www2.bufdir.no/globalassets/bufdirs-kompetanseutredning-endelig.pdf
[7] Jf. blant annet NOU 2023:9 s. 149, annen kolonne
[8] Jf. «Turnover blant ansatte i barnevernet», Bufdir, 2022, s. 44., se https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/turnover_blant_ansatte_i_barnevernet_hvorfor_slutter_sa_mange_en_nasjonal_omfangsundersokelse.pdf
[9] Jf. NOU 2023:9, s. 88, første kolonne
[10] Jf. NOU 2023:9, s. 88, første kolonne
[11] Blant annet uttrykt i innspillsarbeid fra flere aktører januar/ februar 2023
[12] Jf. Helsetilsynets rapport 2/2022, «Det handler om ledelse», s. 18, se: Det handler om ledelse. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser 2020-2021. (helsetilsynet.no)
[13] Jf. «Turnover blant ansatte i barnevernet», Bufdir, 2022. Se turnover_blant_ansatte_i_barnevernet_hvorfor_slutter_sa_mange_en_nasjonal_omfangsundersokelse.pdf (bufdir.no)
[14] Jf. NOU 2023:9 s. 88, annen kolonne, sitat fra kommunedirektør i innspillsmøte
[15] Menon 2022 STÅA I NORSKE KOMMUNER En kartlegging av kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver
[16] Bufdir 2022 Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange?
[17] Jf. NOU 2023:9 s. 88
[18] Jf. Tildelingsbrev 2023 Oppdrag 36, https://www.regjeringen.no/contentassets/e3c03f39789d433a9ade95467740b6ab/tildelingsbrev-til-bufdir-2023.pdf
[1] Se blant annet Helsetilsynets rapport 2/2022, «Det handler om ledelse»
[2] Jf. NOU 2023:7 kap. 30 om utvalgets forslag
[3] Jf. Bliksvær et al, 2019
[4] Jf. bl.a. NOU 2023:9 s. 88; Helsetilsynets rapport «Det å reise vasker øynene»
[5] NOU 2023:9 s. 88, første kolonne
[6] Jf. Bufdirs kompetanseutredning, se https://www2.bufdir.no/globalassets/bufdirs-kompetanseutredning-endelig.pdf
[7] Jf. blant annet NOU 2023:9 s. 149, annen kolonne
[8] Jf. «Turnover blant ansatte i barnevernet», Bufdir, 2022, s. 44., se https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/turnover_blant_ansatte_i_barnevernet_hvorfor_slutter_sa_mange_en_nasjonal_omfangsundersokelse.pdf
[9] Jf. NOU 2023:9, s. 88, første kolonne
[10] Jf. NOU 2023:9, s. 88, første kolonne
[11] Blant annet uttrykt i innspillsarbeid fra flere aktører januar/ februar 2023
[12] Jf. Helsetilsynets rapport 2/2022, «Det handler om ledelse», s. 18, se: Det handler om ledelse. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser 2020-2021. (helsetilsynet.no)
[13] Jf. «Turnover blant ansatte i barnevernet», Bufdir, 2022. Se turnover_blant_ansatte_i_barnevernet_hvorfor_slutter_sa_mange_en_nasjonal_omfangsundersokelse.pdf (bufdir.no)
[14] Jf. NOU 2023:9 s. 88, annen kolonne, sitat fra kommunedirektør i innspillsmøte
[15] Menon 2022 STÅA I NORSKE KOMMUNER En kartlegging av kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver
[16] Bufdir 2022 Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange?
[17] Jf. NOU 2023:9 s. 88
[18] Jf. Tildelingsbrev 2023 Oppdrag 36, https://www.regjeringen.no/contentassets/e3c03f39789d433a9ade95467740b6ab/tildelingsbrev-til-bufdir-2023.pdf