Høringssvar fra KS Storbynettverk
KS Storbynettverk viser til høring av NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet, likt ansvar – ulike forutsetninger og takker for muligheten til å gi høringssvar.
Generalistkommuneutvalgets utredning er et nyttig og dekkende kunnskapsgrunnlag i vurderingene rundt generalistkommunesystemets fremtid.
KS Storbynettverk støtter utvalgets anbefaling om aktiv politikk for større kommuner og slutter seg i det vesentlige til utvalgets anbefalinger og understreker at det er behov for å gjennomføre tiltak dersom generalistkommunesystemet skal videreføres med gjeldende kommunestruktur.
Utvalget dokumenterer at småkommuner i mindre grad enn større kommuner etterlever lover og regler. KS storbynettverk mener det er viktig å understreke at inntektssystemet ikke kan utgjøre løsningen på disse problemene. Det skjer allerede en stor grad av omfordeling gjennom inntektssystemet. Skatteutjevningsgraden er høy, og små og usentrale kommuner mottar distriktstilskudd og basistilskudd som gir dem høyere inntekter pr. innbygger enn gjennomsnittskommunen. Det fremstår ikke som rimelig at regningen for at noen kommuner velger å være små, skal betales av andre kommuner.
Norce og Telemarksforskning har på oppdrag fra program for storbyforskning gjennomført et forskningsprosjekt om « Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet ». Formålet var å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som beskriver storbyenes rolle, oppgaver og ansvar i dagens kommunelandskap. Sluttrapporten ble ferdigstilt mars 2023. Rapporten presenterer hva som kjennetegner storbykommunenes rolle i dag og foreslår hvordan den kan videreutvikles for å sikre et bærekraftig generalistkommunesystem. Flere av høringsinnspillene fra storbynettverket er underbygget av funn og analyser fra denne rapporten.
Storbynettverket vil gi følgende særlige kommentarer i høringen:
Kommunene er en grunnstein i velferdssamfunnet
Kommunene er en grunnstein i velferdssamfunnet og skal ivareta innbyggernes behov gjennom rollene som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver.
Det er avgjørende at de grunnleggende prinsippene og rammene for kommunal sektor legger til rette for at kommunene ivaretar oppgavene sine på en god og effektiv måte. Kommunene må trolig ta en større del av ansvaret fremover. Et eksempel er ny nasjonal helse- og sykehusplan , der det igjen pekes på kommunene – teknologi og behandling ute i kommunene. Å overføre denne typen oppgaver til kommunesektoren vil være utfordrende med mange små kommuner.
Storbykommunene har en særlig rolle
Storbyene i Norge utfører i dag oppgaver og tar ansvar som går ut over de lovpålagte oppgavene til generalistkommunen. Storbykommunene er vesentlige samfunnsutviklere i sine regioner innen en rekke virksomhetsområder, og er i tillegg bidragsytere til å løse regionale og nasjonale oppgaver.
Storbynettverket er opptatt av storbykommunenes virkemåte, utvikling og muligheter i generalistkommunesystemet. Storbykommunene er positiv til i enda større grad å bidra til at innbyggernes behov blir ivaretatt på en god måte.
Når kommune-Norges fremtidige grunnprinsipper blir vurdert, er det viktig å ta hensyn til både de mindre og de større kommunene. Hensynet til de minste kommunene må ikke alene bestemme oppgaveporteføljen til de største kommunene.
Med dagens oppgavefordeling får vi ikke benyttet det fulle potensialet som ligger hos storbykommunene - noe som igjen kan føre til svekket måloppnåelse i de omkringliggende kommunene. Storbyene har gjennomføringskraft og ønsker å ta på seg flere og større oppgaver. Storbykommunene utgjør en viktig del av infrastrukturen i velferdssamfunnet gjennom sin regionale posisjon i samarbeid med omkringliggende kommuner.
Storbykommunene er villige til å ta lederrollen i regional kommunal utvikling gjennom sin spisskompetanse og gjennomføringskraft
Offentlig sektor står overfor store omstillinger og utfordringer som må løses gjennom fagutvikling, forskning og utvikling, innovasjon og digitalisering. Storbykommunene har avgjørende viktige kompetansemiljø for at kommune-Norge skal lykkes med gjennomføringen av dette skiftet.
Kartlegging gjennomført i « Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet » viser at storbyene allerede i dag påtar seg viktige oppgaver og ansvar overfor sine omkringliggende kommuner og gjennom dette løser flere kommunale oppgaver utover egne kommunegrenser. Samtidig avdekker kartleggingen at det er et betydelig potensial for at storbyene kan ta en enda sterkere rolle i kommunal oppgaveløsning – innenfor rammene av generalistkommunesystemet.
Storbyene er villige til å ta lederrollen i regional kommunal utvikling. Et fellestrekk i kartleggingen som er gjennomført, er at samtlige storbykommuner tar på seg flere oppgaver utover kommunegrensene i egne regioner. Helt konkret kan det dreie seg om formelle roller som ledere for samarbeid om tjenesteutvikling, vertskommuner for tjenester, største eiere i selskaper eller gjennom bidrag med kompetanse i fagnettverk.
Storbynettverket ser at storbyene inntar roller som initiativtaker, pådriver og leder i felles prosjekter med omlandet. De mindre kommunene er ofte avhengig av å samarbeide med storbyene eller andre kommuner for selv å kunne bestå som generalistkommuner. For å finne løsninger på regionale utfordringer og de store framtidige samfunnsutfordringene, er det med dagens kommunestruktur nødvendig med et tettere og sterkere samarbeid mellom kommunene. Vi ser et behov for at storbyene bør ta et større ansvar for å initiere, drive og lede tjenesteyting- og utvikling og være pådriver for felles samfunnsutvikling og arealplanlegging.
Storbykommunene løser kommunale oppgaver utover egne kommunegrenser gjennom interkommunalt samarbeid.
Generalistkommuneutvalget peker i sin rapport på utfordringene kommunesektorene står overfor i årene som kommer, og mener at dagens situasjon vil bli enda mer utfordrende fremover:
“ Interkommunalt samarbeid er etter utvalgets vurdering helt nødvendig, og generalistkommunesystemet ville ikke fungert uten dette ”.
Tidligere forarbeid angående mulige endringer i kommunestrukturen har belyst ulemper ved interkommunalt samarbeid (Kommuneproposisjonen 2015 (Prop 95 S (2013-2014)), blant annet demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid ved at beslutninger tas lengre vekk fra innbyggerne.
Generalistkommuneutvalget har dokumentert at det er en klar sammenheng mellom lovoppfyllelse og kommunestørrelse. Mange av de minste kommunene har små fagmiljøer og er avhengige av både de formelle og de mer uformelle fagsamarbeidene med større kommuner.
Storbykommunene har stor betydning når det gjelder samarbeid på drift av spesialiserte tjenester som inneholder vakt-, beredskaps- eller akuttfunksjoner. Disse samarbeidene omfatter gjerne et stort omland. Storbykommunene bør få en større rolle og ansvar for å initiere, drive og lede tjenesteyting- og utvikling på områder som oppvekst, helse- og velferdstilbud eller ulike tverrfaglige tema som krever spisskompetanse gjennom FoU, innovasjon, digitalisering og digital transformasjon, FoU, innovasjon eller plan og strategiarbeid.
Det er naturlig at storbyen, som har de største kompetansemiljøene og rår over mest ressurser, har en rolle som drivkraft i slike samarbeid. Det er et stort potensial for å sette samarbeidene mer i et helhetlig system gjennom felles politisk og administrativ forankring. Dette bekreftes gjennom kartleggingen i Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet . Samtidig kommer det frem i rapporten at det interkommunale samarbeidet fremstår, samlet sett, som fragmentert i den forstand at hvilke kommuner storbykommunen samarbeider med, varierer fra samarbeid til samarbeid. Medlemskonstellasjoner varierer mellom typer av oppgaver. Faktorer som kan være styrende for valg av medlemskommuner kan være geografi eller organisering av høyere forvaltningsnivåer.
Til tross for at samarbeid mellom kommuner anses som nødvendig for de mindre kommunene, opplever både storbyer og samarbeidskommuner enkelte forhold ved de interkommunale samarbeidene som utfordrende. Disse kan kategoriseres i følgende typer av utfordringer; demokrati, likeverdighet, lokalt handlingsrom og kostnader knyttet til samarbeid.
Likeverdighet og lokalt handlingsrom
Kommuner med samarbeidsbehov vil ofte ha delvis ulike interesser og ønsker. Økende omfang av interkommunalt samarbeid vil kunne påvirke det lokale handlingsrommet i den enkelte kommune. Det er viktig å finne gode løsninger på hvordan kostnader og innflytelse skal fordeles. Flere av samarbeidsutfordringene kan reduseres og bør håndteres gjennom gode mekanismer, rutiner og verktøy for koordinering, styring og kontroll.
Storbynettverket slutter seg til generalistkommuneutvalget anbefaling om å redusere graden av statlig detaljstyring for å legge til rette for økt lokalt handlingsrom for å kunne tilpasse tjenestetilbud og oppgaver til lokale forhold. Storbynettverket forventer at dette blir fulgt opp gjennom arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor.
Kostnader knyttet til samarbeid
Når det gjelder samarbeidskostnader har det ikke vært mulig å kartlegge konkrete transaksjonskostnader i det interkommunale samarbeidet. Siden storbyene inntar en større rolle i samarbeidsrelasjonene og omfanget av samarbeid er relativt omfattende, medfører samarbeidet betydelig ressursbruk for storbyene i form av både tid, og økonomiske og menneskelige ressurser. Dette innebærer at å initiere og drive interkommunale samarbeid krever at det prioriteres å bruke ressurser i storbyene for å gjennomføre dette arbeidet. I likhet med alle andre kommuner, så er også storbyene under stort press med hensyn til kapasitet og ressurser. For å redusere risiko med hensyn til ressurser og midler, er storbykommunene avhengig av forutsigbarhet og tilstrekkelig handlingsrom.
Storbynettverket ser at det interkommunale arbeidet blir viktig for å ivareta generalistkommunesystemet i tiden fremover. Generalistkommuneutvalget anbefaler at det bør føres en aktiv nasjonal politikk for å legge til rette for interkommunalt samarbeid. Storbynettverkets kartlegging understøtter disse anbefalingene. Samtidig ser storbynettverket at det bør vurderes endringer i dagens regelverk med hensyn til insentiver, pålegg, veiledning og nye modeller for å støtte opp til mer strukturert interkommunalt samarbeid.
Storbyenes rammer og forutsetninger må tilpasses rollen
Det er behov for å vurdere tilpasninger i den statlige styringen og særlig storbykommunenes forutsetninger og rammer innenfor generalistkommunesystemet i dagens og fremtidens velferdssamfunn. Denne rollen bør utvikles videre for å ivareta innbyggernes og samfunnets behov.
Det er avgjørende at kommunenes rammer tilpasses til kommunenes oppgaver og rolle. Storbyene er positive til å samarbeide med andre kommuner, men erfarer også at det er krevende når det gjelder ressurser, kostnader og risiko.
Storbykommunene er opptatt av at staten har en aktiv og fremtidsrettet politikk som tar i bruk det potensialet som ligger i velfungerende storbykommuner.
Generalistkommuneutvalget anbefaler at det bør utredes en styrking av insentiver for interkommunalt samarbeid. Dersom formålet er mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid, mener utvalget at det bør være tilgjengelig forutsigbare økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av interkommunalt samarbeid. Storbyene er tydelig på at det bør tilføres insentiver for interkommunalt samarbeid for at dette skal være en bærekraftig modell, og for at de kommunene som tar et større ansvar i samarbeidet får rammebetingelser slik at dette er mulig når det gjelder utredning, oppstart og drift av interkommunale samarbeid.
Det bør vurderes endringer i dagens regelverk og insentiver for å legge til rette for mer strukturert interkommunalt samarbeid. Det er behov for mer generell tilrettelegging og mer effektive beslutningsprosesser ved inngåelse eller endringer i interkommunale samarbeid.
Dersom storbykommunene i større grad skal ta en ledende rolle i samarbeid om digitalisering, tjeneste- og samfunnsutvikling, enten på vegne av regionen eller nasjonalt, er det behov for å se nærmere på hvordan staten kan innrette sine virkemidler, inkl kostnadsfordeling, for å stimulere slikt arbeid.
Generalistkommuneutvalgets utredning er et nyttig og dekkende kunnskapsgrunnlag i vurderingene rundt generalistkommunesystemets fremtid.
KS Storbynettverk støtter utvalgets anbefaling om aktiv politikk for større kommuner og slutter seg i det vesentlige til utvalgets anbefalinger og understreker at det er behov for å gjennomføre tiltak dersom generalistkommunesystemet skal videreføres med gjeldende kommunestruktur.
Utvalget dokumenterer at småkommuner i mindre grad enn større kommuner etterlever lover og regler. KS storbynettverk mener det er viktig å understreke at inntektssystemet ikke kan utgjøre løsningen på disse problemene. Det skjer allerede en stor grad av omfordeling gjennom inntektssystemet. Skatteutjevningsgraden er høy, og små og usentrale kommuner mottar distriktstilskudd og basistilskudd som gir dem høyere inntekter pr. innbygger enn gjennomsnittskommunen. Det fremstår ikke som rimelig at regningen for at noen kommuner velger å være små, skal betales av andre kommuner.
Norce og Telemarksforskning har på oppdrag fra program for storbyforskning gjennomført et forskningsprosjekt om « Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet ». Formålet var å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som beskriver storbyenes rolle, oppgaver og ansvar i dagens kommunelandskap. Sluttrapporten ble ferdigstilt mars 2023. Rapporten presenterer hva som kjennetegner storbykommunenes rolle i dag og foreslår hvordan den kan videreutvikles for å sikre et bærekraftig generalistkommunesystem. Flere av høringsinnspillene fra storbynettverket er underbygget av funn og analyser fra denne rapporten.
Storbynettverket vil gi følgende særlige kommentarer i høringen:
Kommunene er en grunnstein i velferdssamfunnet
Kommunene er en grunnstein i velferdssamfunnet og skal ivareta innbyggernes behov gjennom rollene som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver.
Det er avgjørende at de grunnleggende prinsippene og rammene for kommunal sektor legger til rette for at kommunene ivaretar oppgavene sine på en god og effektiv måte. Kommunene må trolig ta en større del av ansvaret fremover. Et eksempel er ny nasjonal helse- og sykehusplan , der det igjen pekes på kommunene – teknologi og behandling ute i kommunene. Å overføre denne typen oppgaver til kommunesektoren vil være utfordrende med mange små kommuner.
Storbykommunene har en særlig rolle
Storbyene i Norge utfører i dag oppgaver og tar ansvar som går ut over de lovpålagte oppgavene til generalistkommunen. Storbykommunene er vesentlige samfunnsutviklere i sine regioner innen en rekke virksomhetsområder, og er i tillegg bidragsytere til å løse regionale og nasjonale oppgaver.
Storbynettverket er opptatt av storbykommunenes virkemåte, utvikling og muligheter i generalistkommunesystemet. Storbykommunene er positiv til i enda større grad å bidra til at innbyggernes behov blir ivaretatt på en god måte.
Når kommune-Norges fremtidige grunnprinsipper blir vurdert, er det viktig å ta hensyn til både de mindre og de større kommunene. Hensynet til de minste kommunene må ikke alene bestemme oppgaveporteføljen til de største kommunene.
Med dagens oppgavefordeling får vi ikke benyttet det fulle potensialet som ligger hos storbykommunene - noe som igjen kan føre til svekket måloppnåelse i de omkringliggende kommunene. Storbyene har gjennomføringskraft og ønsker å ta på seg flere og større oppgaver. Storbykommunene utgjør en viktig del av infrastrukturen i velferdssamfunnet gjennom sin regionale posisjon i samarbeid med omkringliggende kommuner.
Storbykommunene er villige til å ta lederrollen i regional kommunal utvikling gjennom sin spisskompetanse og gjennomføringskraft
Offentlig sektor står overfor store omstillinger og utfordringer som må løses gjennom fagutvikling, forskning og utvikling, innovasjon og digitalisering. Storbykommunene har avgjørende viktige kompetansemiljø for at kommune-Norge skal lykkes med gjennomføringen av dette skiftet.
Kartlegging gjennomført i « Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet » viser at storbyene allerede i dag påtar seg viktige oppgaver og ansvar overfor sine omkringliggende kommuner og gjennom dette løser flere kommunale oppgaver utover egne kommunegrenser. Samtidig avdekker kartleggingen at det er et betydelig potensial for at storbyene kan ta en enda sterkere rolle i kommunal oppgaveløsning – innenfor rammene av generalistkommunesystemet.
Storbyene er villige til å ta lederrollen i regional kommunal utvikling. Et fellestrekk i kartleggingen som er gjennomført, er at samtlige storbykommuner tar på seg flere oppgaver utover kommunegrensene i egne regioner. Helt konkret kan det dreie seg om formelle roller som ledere for samarbeid om tjenesteutvikling, vertskommuner for tjenester, største eiere i selskaper eller gjennom bidrag med kompetanse i fagnettverk.
Storbynettverket ser at storbyene inntar roller som initiativtaker, pådriver og leder i felles prosjekter med omlandet. De mindre kommunene er ofte avhengig av å samarbeide med storbyene eller andre kommuner for selv å kunne bestå som generalistkommuner. For å finne løsninger på regionale utfordringer og de store framtidige samfunnsutfordringene, er det med dagens kommunestruktur nødvendig med et tettere og sterkere samarbeid mellom kommunene. Vi ser et behov for at storbyene bør ta et større ansvar for å initiere, drive og lede tjenesteyting- og utvikling og være pådriver for felles samfunnsutvikling og arealplanlegging.
Storbykommunene løser kommunale oppgaver utover egne kommunegrenser gjennom interkommunalt samarbeid.
Generalistkommuneutvalget peker i sin rapport på utfordringene kommunesektorene står overfor i årene som kommer, og mener at dagens situasjon vil bli enda mer utfordrende fremover:
“ Interkommunalt samarbeid er etter utvalgets vurdering helt nødvendig, og generalistkommunesystemet ville ikke fungert uten dette ”.
Tidligere forarbeid angående mulige endringer i kommunestrukturen har belyst ulemper ved interkommunalt samarbeid (Kommuneproposisjonen 2015 (Prop 95 S (2013-2014)), blant annet demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid ved at beslutninger tas lengre vekk fra innbyggerne.
Generalistkommuneutvalget har dokumentert at det er en klar sammenheng mellom lovoppfyllelse og kommunestørrelse. Mange av de minste kommunene har små fagmiljøer og er avhengige av både de formelle og de mer uformelle fagsamarbeidene med større kommuner.
Storbykommunene har stor betydning når det gjelder samarbeid på drift av spesialiserte tjenester som inneholder vakt-, beredskaps- eller akuttfunksjoner. Disse samarbeidene omfatter gjerne et stort omland. Storbykommunene bør få en større rolle og ansvar for å initiere, drive og lede tjenesteyting- og utvikling på områder som oppvekst, helse- og velferdstilbud eller ulike tverrfaglige tema som krever spisskompetanse gjennom FoU, innovasjon, digitalisering og digital transformasjon, FoU, innovasjon eller plan og strategiarbeid.
Det er naturlig at storbyen, som har de største kompetansemiljøene og rår over mest ressurser, har en rolle som drivkraft i slike samarbeid. Det er et stort potensial for å sette samarbeidene mer i et helhetlig system gjennom felles politisk og administrativ forankring. Dette bekreftes gjennom kartleggingen i Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet . Samtidig kommer det frem i rapporten at det interkommunale samarbeidet fremstår, samlet sett, som fragmentert i den forstand at hvilke kommuner storbykommunen samarbeider med, varierer fra samarbeid til samarbeid. Medlemskonstellasjoner varierer mellom typer av oppgaver. Faktorer som kan være styrende for valg av medlemskommuner kan være geografi eller organisering av høyere forvaltningsnivåer.
Til tross for at samarbeid mellom kommuner anses som nødvendig for de mindre kommunene, opplever både storbyer og samarbeidskommuner enkelte forhold ved de interkommunale samarbeidene som utfordrende. Disse kan kategoriseres i følgende typer av utfordringer; demokrati, likeverdighet, lokalt handlingsrom og kostnader knyttet til samarbeid.
Likeverdighet og lokalt handlingsrom
Kommuner med samarbeidsbehov vil ofte ha delvis ulike interesser og ønsker. Økende omfang av interkommunalt samarbeid vil kunne påvirke det lokale handlingsrommet i den enkelte kommune. Det er viktig å finne gode løsninger på hvordan kostnader og innflytelse skal fordeles. Flere av samarbeidsutfordringene kan reduseres og bør håndteres gjennom gode mekanismer, rutiner og verktøy for koordinering, styring og kontroll.
Storbynettverket slutter seg til generalistkommuneutvalget anbefaling om å redusere graden av statlig detaljstyring for å legge til rette for økt lokalt handlingsrom for å kunne tilpasse tjenestetilbud og oppgaver til lokale forhold. Storbynettverket forventer at dette blir fulgt opp gjennom arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor.
Kostnader knyttet til samarbeid
Når det gjelder samarbeidskostnader har det ikke vært mulig å kartlegge konkrete transaksjonskostnader i det interkommunale samarbeidet. Siden storbyene inntar en større rolle i samarbeidsrelasjonene og omfanget av samarbeid er relativt omfattende, medfører samarbeidet betydelig ressursbruk for storbyene i form av både tid, og økonomiske og menneskelige ressurser. Dette innebærer at å initiere og drive interkommunale samarbeid krever at det prioriteres å bruke ressurser i storbyene for å gjennomføre dette arbeidet. I likhet med alle andre kommuner, så er også storbyene under stort press med hensyn til kapasitet og ressurser. For å redusere risiko med hensyn til ressurser og midler, er storbykommunene avhengig av forutsigbarhet og tilstrekkelig handlingsrom.
Storbynettverket ser at det interkommunale arbeidet blir viktig for å ivareta generalistkommunesystemet i tiden fremover. Generalistkommuneutvalget anbefaler at det bør føres en aktiv nasjonal politikk for å legge til rette for interkommunalt samarbeid. Storbynettverkets kartlegging understøtter disse anbefalingene. Samtidig ser storbynettverket at det bør vurderes endringer i dagens regelverk med hensyn til insentiver, pålegg, veiledning og nye modeller for å støtte opp til mer strukturert interkommunalt samarbeid.
Storbyenes rammer og forutsetninger må tilpasses rollen
Det er behov for å vurdere tilpasninger i den statlige styringen og særlig storbykommunenes forutsetninger og rammer innenfor generalistkommunesystemet i dagens og fremtidens velferdssamfunn. Denne rollen bør utvikles videre for å ivareta innbyggernes og samfunnets behov.
Det er avgjørende at kommunenes rammer tilpasses til kommunenes oppgaver og rolle. Storbyene er positive til å samarbeide med andre kommuner, men erfarer også at det er krevende når det gjelder ressurser, kostnader og risiko.
Storbykommunene er opptatt av at staten har en aktiv og fremtidsrettet politikk som tar i bruk det potensialet som ligger i velfungerende storbykommuner.
Generalistkommuneutvalget anbefaler at det bør utredes en styrking av insentiver for interkommunalt samarbeid. Dersom formålet er mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid, mener utvalget at det bør være tilgjengelig forutsigbare økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av interkommunalt samarbeid. Storbyene er tydelig på at det bør tilføres insentiver for interkommunalt samarbeid for at dette skal være en bærekraftig modell, og for at de kommunene som tar et større ansvar i samarbeidet får rammebetingelser slik at dette er mulig når det gjelder utredning, oppstart og drift av interkommunale samarbeid.
Det bør vurderes endringer i dagens regelverk og insentiver for å legge til rette for mer strukturert interkommunalt samarbeid. Det er behov for mer generell tilrettelegging og mer effektive beslutningsprosesser ved inngåelse eller endringer i interkommunale samarbeid.
Dersom storbykommunene i større grad skal ta en ledende rolle i samarbeid om digitalisering, tjeneste- og samfunnsutvikling, enten på vegne av regionen eller nasjonalt, er det behov for å se nærmere på hvordan staten kan innrette sine virkemidler, inkl kostnadsfordeling, for å stimulere slikt arbeid.