Høringsinnspill – NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet
Vi viser til departementets høringsbrev datert 24. april i år om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger.
Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for selskaper som i all hovedsak har offentlig og kommunalt eierskap. Våre 600 medlemmer er samfunnsbedrifter som leverer grunnleggende tjenester innen bransjer som energi, avfall, brann/beredskap, havn, vann/avløp, økonomi, kultur, samferdsel, og helse m.fl. til innbyggere og næringsliv over hele landet.
Samfunnsbedriftene har medlemmer over hele Norge, og vi er særlig opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lokal næringsutvikling, samt bære- og konkurransekraft i hele landet.
To tredeler av våre medlemmer er organisert som aksjeselskaper (AS) eller interkommunale selskaper (IKS). De øvrige er fordelt på foretaksformer som for eksempel samvirkeforetak (SA), stiftelser, foreninger og pensjonskasser. Vi har også drøyt 50 kommunale foretak (KF) i medlemsmassen.
Våre bedrifter utfører samfunnskritiske oppgaver på vegne av eierkommunene. En rekke kommuner har valgt å etablere kommunale selskaper for å utføre en oppgave til det beste for innbyggerne i kommunen, enten som AS eller IKS.
Gode erfaringer med interkommunale samarbeidSom NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger påpeker er det en rekke norske kommuner som sliter med å levere lovpålagte tjenester til innbyggere og næringsliv. Samtidig har kjerneoppgavene blitt så komplekse og kompetanse- og ressurskrevende at også store kommuner har utfordringer med å løse dem på egen hånd.
Et fortsatt generalistkommuneprinsipp forsterker ytterligere at oppgaver legges til lokalt nivå, men da er det helt nødvendig med mer interkommunalt samarbeid. Det understrekes ved at norske kommuner, selv etter siste kommunereform, fortsatt varierer i geografisk størrelse fra Kvitsøy på 6 kvadratkilometer til Kautokeino på 9700, og i folketall fra Utsira med 192 innbyggere til Oslo med 710.000.
Samtidig vet vi at det ikke er mulig å finne en inndeling av kommuner som vil være optimal for alle de ulike tjenester en kommune skal levere. Det som er et naturlig dekningsområde for brann- og redningstjenesten, vil ikke være det for et krisesenter. De geografiske områdene som setter naturlige grenser for virksomheten til et nettselskap, vil neppe være de samme for avfall-,vann- og avløpstjenester.
Vårt hovedpoeng er at de fleste kommuner vil være tjent med å se nærmere på ulike samarbeid med nabokommuner – uavhengig av geografisk utstrekning og folketall. Selv store byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er – med stort hell – involvert i flere interkommunale samarbeid. De er alle kystbyer som deler sjøområder med nabokommuner, og finner det derfor naturlig å samarbeide om for eksempel havner og vann- og avløpstjenester.
Vi vil understreke at kommunepolitikerne i hver enkelt kommune er de beste til å vurdere hvordan de kommunale tjenestene bør organiseres og hvilke samarbeid som bør etableres. Imidlertid har vi et bredt kunnskapsgrunnlag som viser at kvaliteten på tjenestene til innbyggere og næringsliv ofte kan bli bedre ved samarbeid, og at interkommunale samarbeid skaper større fagmiljøer som gjør det enklere å rekruttere nødvendig og attraktiv kompetanse. Erfaringene er særlig gode fra forpliktende samarbeidsmodeller som AS og IKSer.
Samfunnsbedriftene mener at både store og små kommuner bør oppmuntres til forpliktende samarbeid med sine naboer for å levere bedre og mer effektive tjenester til innbyggere og næringsliv.
Vi mener også at myndighetene bør pålegge kommunene å vurdere slike samarbeid der man har utfordringer med å løse lovpålagte oppgaver.
Samfunnsbedriftene har følgende hovedsynspunkter om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger.:
1 Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefaling om å beholde generalistkommunesystemet og støtter særlig opp om en mer aktiv tilretteleggerrolle fra staten.
2 Det er viktig at generalistkommunesystemet bygger opp under gode og forpliktende kommunale samarbeid for viktige samfunnsoppgaver.
Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for selskaper som i all hovedsak har offentlig og kommunalt eierskap. Våre 600 medlemmer er samfunnsbedrifter som leverer grunnleggende tjenester innen bransjer som energi, avfall, brann/beredskap, havn, vann/avløp, økonomi, kultur, samferdsel, og helse m.fl. til innbyggere og næringsliv over hele landet.
Samfunnsbedriftene har medlemmer over hele Norge, og vi er særlig opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lokal næringsutvikling, samt bære- og konkurransekraft i hele landet.
To tredeler av våre medlemmer er organisert som aksjeselskaper (AS) eller interkommunale selskaper (IKS). De øvrige er fordelt på foretaksformer som for eksempel samvirkeforetak (SA), stiftelser, foreninger og pensjonskasser. Vi har også drøyt 50 kommunale foretak (KF) i medlemsmassen.
Våre bedrifter utfører samfunnskritiske oppgaver på vegne av eierkommunene. En rekke kommuner har valgt å etablere kommunale selskaper for å utføre en oppgave til det beste for innbyggerne i kommunen, enten som AS eller IKS.
Gode erfaringer med interkommunale samarbeidSom NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger påpeker er det en rekke norske kommuner som sliter med å levere lovpålagte tjenester til innbyggere og næringsliv. Samtidig har kjerneoppgavene blitt så komplekse og kompetanse- og ressurskrevende at også store kommuner har utfordringer med å løse dem på egen hånd.
Et fortsatt generalistkommuneprinsipp forsterker ytterligere at oppgaver legges til lokalt nivå, men da er det helt nødvendig med mer interkommunalt samarbeid. Det understrekes ved at norske kommuner, selv etter siste kommunereform, fortsatt varierer i geografisk størrelse fra Kvitsøy på 6 kvadratkilometer til Kautokeino på 9700, og i folketall fra Utsira med 192 innbyggere til Oslo med 710.000.
Samtidig vet vi at det ikke er mulig å finne en inndeling av kommuner som vil være optimal for alle de ulike tjenester en kommune skal levere. Det som er et naturlig dekningsområde for brann- og redningstjenesten, vil ikke være det for et krisesenter. De geografiske områdene som setter naturlige grenser for virksomheten til et nettselskap, vil neppe være de samme for avfall-,vann- og avløpstjenester.
Vårt hovedpoeng er at de fleste kommuner vil være tjent med å se nærmere på ulike samarbeid med nabokommuner – uavhengig av geografisk utstrekning og folketall. Selv store byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er – med stort hell – involvert i flere interkommunale samarbeid. De er alle kystbyer som deler sjøområder med nabokommuner, og finner det derfor naturlig å samarbeide om for eksempel havner og vann- og avløpstjenester.
Vi vil understreke at kommunepolitikerne i hver enkelt kommune er de beste til å vurdere hvordan de kommunale tjenestene bør organiseres og hvilke samarbeid som bør etableres. Imidlertid har vi et bredt kunnskapsgrunnlag som viser at kvaliteten på tjenestene til innbyggere og næringsliv ofte kan bli bedre ved samarbeid, og at interkommunale samarbeid skaper større fagmiljøer som gjør det enklere å rekruttere nødvendig og attraktiv kompetanse. Erfaringene er særlig gode fra forpliktende samarbeidsmodeller som AS og IKSer.
Samfunnsbedriftene mener at både store og små kommuner bør oppmuntres til forpliktende samarbeid med sine naboer for å levere bedre og mer effektive tjenester til innbyggere og næringsliv.
Vi mener også at myndighetene bør pålegge kommunene å vurdere slike samarbeid der man har utfordringer med å løse lovpålagte oppgaver.
Samfunnsbedriftene har følgende hovedsynspunkter om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger.:
1 Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefaling om å beholde generalistkommunesystemet og støtter særlig opp om en mer aktiv tilretteleggerrolle fra staten.
2 Det er viktig at generalistkommunesystemet bygger opp under gode og forpliktende kommunale samarbeid for viktige samfunnsoppgaver.