Høring - forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder
Fagforbundet takker for muligheten til å gi våre innspill og kommentarer til «Forslag til lov om bærekraftige produkter og produksjonslinjer ". Fagforbundet har over 400.000 medlemmer som arbeider innen offentlig sektor, særlig i kommunene som håndterer produkter fra anskaffelse, vedlikehold, bruk og avfall/gjenvinning, men vi har også mange medlemmer i private virksomheter.
Fagforbundet, har derfor stor interesse i gjennomføring og omlegging til den sirkulære økonomien.
Fagforbundet støtter og vil gi anerkjennelse til dette arbeidet med fokus på produksjonssystemene og hele deres livsløp, inkludert å se på spesifikke produkter som en fremtidig ressurs helt fra designstadiet, samtidig som holdbarhet og reparerbarhet er overordnet fra begynnelsen, som et viktig ledd i omlegging til en sirkulær økonomi.
Fagforbundet merker seg at integrerte formål med lovgivningen er vekst og konkurransekraft i EU. Vi legger til grunn at disse formål ikke går ut over formålet med en sirkulær økonomi og en bærekraftig forvaltning av verdens natur og ressurser. Lovforslaget fra departementet utdyper ikke i tilstrekkelig grad hvilke krav og standarder som vil ligge til grunn for sosial bærekraft i dette overordnede rammeverket. Fagforbundet mener at standarder for sosial bærekraft må være basert på faglige rettigheter i arbeidslivet, HMS-hensyn, og anstendige lønninger i alle ledd i verdikjedene. Disse standardene for sosial bærekraft må videre inkluderes i informasjonen om produkters bærekraftsegenskaper som skal tilgjengeliggjøres for markedsaktører og forbrukere gjennom for eksempel digitale produktpass. Her må norske myndigheter være en pådriver for å definere sosiale bærekraftsstandarder på Europeisk nivå, i EUs rammeverkslover, og i andre relevante internasjonale fora.
Departementet skriver at et trekk med de nye forordningene er at de i større grad åpner for at de skal utfylles ved nasjonale regler eller andre virkemidler, enn hva som er tilfellet for mange andre forordninger. Fagforbundet mener at myndighetene må bruke den norske modellen for partssamarbeid og trepartssamarbeid som et virkemiddel i den nasjonale implementeringen av disse forordningene og underliggende produktspesifikke rettsaktene som vil komme i årene fremover. Dette er spesielt viktig for å adressere sentrale utfordringer knyttet til blant annet kompetanse og HMS i omstillingen til sirkulærøkonomi, samt å sørge for at denne omstillingen vil bli rettferdig.
Fagforbundet etterlyser også økt kunnskap om mulige konsekvenser denne loven for bærekraftige produkter og verdikjeder kan få for land som står utenfor det indre markedet, og hvorvidt EUs økodesignforordning vil kunne videreføre globale strukturelle ulikheter. Hvis et av formålene med økodesignforordningen er å skape positive ringvirkninger for klima, miljø, og sosial utvikling utover EUs grenser, er det avgjørende at norske myndigheter og EU samtidig arbeider for å tilrettelegge for at utviklingsland har muligheten til å møte de nye kravene til sosiale og miljømessige standarder i EUs indre marked .
Fagforbundet mener at dette i formål og tiltak er en svært positiv lov. Men formatet på utkast til lov beskriver i alt for begrenset grad hva formål og tiltak er. Slikt mener vi må kunne leses ut av både §1, §3, og §4. Lovens formål kan med fordel skrives ut, i tråd med beskrivelsene i avsnitt 2.3. i høringsnotatet
2. Krav til offentlige anskaffelser (avsnitt 3.9. og 7.5.8.)
Fagforbundet organiserer mange som ute i kommunene har ansvar for offentlige anskaffelser i sitt daglige virke. Det er ofte vanskelig å ta et overordnet ansvar for krav knyttet til bærekraft. Til tross for, for eksempel bindende grønne innkjøpskriterier for batterier og emballasje, er det uklart hva som er handlingsrom for å stille konkrete krav under Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Angst for å gjøre feil og økonomiske konsekvenser av det, kan hindre gjennomføring av omstilling til sirkulær økonomi
Fagforbundet støtter at det er mest hensiktsmessig at loven her inneholder hjemmel for krav til grønne offentlige anskaffelser på de områdene der det er fastsatt produktspesifikke verdikjederegelverk. Det må også tydeliggjøres i lov og veiledere at økodesignforordningen gir hjemmel for å stille krav til grønne offentlige anskaffelser
Ifølge høringsnotatet skal lovgivningen «på samme tid fremme miljømessig og sosial bærekraft» (s.4.) Det sosiale perspektivet er ikke videreført i lovutkastet.
Fagforbundet mener at det må henvises til sosial bærekraft i formålet §1. Vi vil påpeke at «sosial bærekraft» er et både vidt og vagt begrep hvor det er viktig med presiseringer for å oppnå intensjonene i loven. Vi ber derfor om en ny § som henviser til internasjonale menneske-, urfolks- og arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av miljø, regnskog og mangfold.
4. §6 Tilsynsmyndighet og departementsansvar
Fagforbundet viser til avsnitt 3.3 (s 16-17) som foreslår at «ansvar og myndighet etter forslaget til ny lov tilligge Klima- og miljødepartementet med Miljødirektoratet som underliggende etat», men mener at det vil bli et oppsplittende forvaltnings- og tilsynsregime om «OED sitt ansvar for krav til energieffektivitet i produkter, med NVE som underliggende etat, videreføres uendret»
I en tidlig fase av arbeidet med en sirkulær økonomi, var det energieffektivitet og effektivitet av energivarer som hadde fokus og med referanse til CE-standarder, som kunne forsvare at Olje- og energidepartementet var tilsynsmyndighet (avsnitt 2.3). Men i denne lovgivningen, med tilhørende rettsakter innen hele sirkulærøkonomien og med fokus på produkter og produksjonslinjer, er selve energistandardiseringen bare et av mange bærekraftskriterier.
«De samme generelle krav til økt bærekraft, særlig gjennom økt ressurseffektivitet skal på sikt gjelde for alle slags produkter, alle stadier i produktenes livsløp, inkludert før og etter produktet eller råstoffet passerer egne grenser, jf. due diligence i leveransekjeden og eksportregelverket for avfall. Kravene skal gjelde for alle markeder for omsetning av produkter i det indre markedet, og alles forbruk, både til private forbrukere, næringslivet og offentlig sektor». (Avsnitt 2.4, s9 – 10).
Fagforbundet er derfor enige i at hjemmelsgrunnlaget for energieffektivitetskrav i produktkontrolloven og sirkulærlovgivningen flyttes til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Vi mener også at tilsyn og håndhevelse bør foretas av Miljømyndighetene.
Fagforbundet vil derfor støtte om man legger forvaltning, tilsyn, håndheving og sanksjoner til miljø- og klimamyndighetene.
5. §6 Opplysningsplikt
Fagforbundet forstår at denne paragrafen er ment å sikre tilsynsmyndigheter tilgang til nødvendig informasjon.
Fagforbundet vil likevel be om at, gitt behov for tillit til omleggingen av økonomi og produksjonssystemer, at også henvisningen til Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) implementeres i lovverket, spesielt denne loven som er tenkt som overordnet for hele lovgivninger for en sirkulær økonomi.
Fagforbundet takker for muligheten til å gi våre innspill og kommentarer til «Forslag til lov om bærekraftige produkter og produksjonslinjer ". Fagforbundet har over 400.000 medlemmer som arbeider innen offentlig sektor, særlig i kommunene som håndterer produkter fra anskaffelse, vedlikehold, bruk og avfall/gjenvinning, men vi har også mange medlemmer i private virksomheter.
Fagforbundet, har derfor stor interesse i gjennomføring og omlegging til den sirkulære økonomien.
Fagforbundet støtter og vil gi anerkjennelse til dette arbeidet med fokus på produksjonssystemene og hele deres livsløp, inkludert å se på spesifikke produkter som en fremtidig ressurs helt fra designstadiet, samtidig som holdbarhet og reparerbarhet er overordnet fra begynnelsen, som et viktig ledd i omlegging til en sirkulær økonomi.
Fagforbundet merker seg at integrerte formål med lovgivningen er vekst og konkurransekraft i EU. Vi legger til grunn at disse formål ikke går ut over formålet med en sirkulær økonomi og en bærekraftig forvaltning av verdens natur og ressurser. Lovforslaget fra departementet utdyper ikke i tilstrekkelig grad hvilke krav og standarder som vil ligge til grunn for sosial bærekraft i dette overordnede rammeverket. Fagforbundet mener at standarder for sosial bærekraft må være basert på faglige rettigheter i arbeidslivet, HMS-hensyn, og anstendige lønninger i alle ledd i verdikjedene. Disse standardene for sosial bærekraft må videre inkluderes i informasjonen om produkters bærekraftsegenskaper som skal tilgjengeliggjøres for markedsaktører og forbrukere gjennom for eksempel digitale produktpass. Her må norske myndigheter være en pådriver for å definere sosiale bærekraftsstandarder på Europeisk nivå, i EUs rammeverkslover, og i andre relevante internasjonale fora.
Departementet skriver at et trekk med de nye forordningene er at de i større grad åpner for at de skal utfylles ved nasjonale regler eller andre virkemidler, enn hva som er tilfellet for mange andre forordninger. Fagforbundet mener at myndighetene må bruke den norske modellen for partssamarbeid og trepartssamarbeid som et virkemiddel i den nasjonale implementeringen av disse forordningene og underliggende produktspesifikke rettsaktene som vil komme i årene fremover. Dette er spesielt viktig for å adressere sentrale utfordringer knyttet til blant annet kompetanse og HMS i omstillingen til sirkulærøkonomi, samt å sørge for at denne omstillingen vil bli rettferdig.
Fagforbundet etterlyser også økt kunnskap om mulige konsekvenser denne loven for bærekraftige produkter og verdikjeder kan få for land som står utenfor det indre markedet, og hvorvidt EUs økodesignforordning vil kunne videreføre globale strukturelle ulikheter. Hvis et av formålene med økodesignforordningen er å skape positive ringvirkninger for klima, miljø, og sosial utvikling utover EUs grenser, er det avgjørende at norske myndigheter og EU samtidig arbeider for å tilrettelegge for at utviklingsland har muligheten til å møte de nye kravene til sosiale og miljømessige standarder i EUs indre marked .
Fagforbundet mener at dette i formål og tiltak er en svært positiv lov. Men formatet på utkast til lov beskriver i alt for begrenset grad hva formål og tiltak er. Slikt mener vi må kunne leses ut av både §1, §3, og §4. Lovens formål kan med fordel skrives ut, i tråd med beskrivelsene i avsnitt 2.3. i høringsnotatet
2. Krav til offentlige anskaffelser (avsnitt 3.9. og 7.5.8.)
Fagforbundet organiserer mange som ute i kommunene har ansvar for offentlige anskaffelser i sitt daglige virke. Det er ofte vanskelig å ta et overordnet ansvar for krav knyttet til bærekraft. Til tross for, for eksempel bindende grønne innkjøpskriterier for batterier og emballasje, er det uklart hva som er handlingsrom for å stille konkrete krav under Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Angst for å gjøre feil og økonomiske konsekvenser av det, kan hindre gjennomføring av omstilling til sirkulær økonomi
Fagforbundet støtter at det er mest hensiktsmessig at loven her inneholder hjemmel for krav til grønne offentlige anskaffelser på de områdene der det er fastsatt produktspesifikke verdikjederegelverk. Det må også tydeliggjøres i lov og veiledere at økodesignforordningen gir hjemmel for å stille krav til grønne offentlige anskaffelser
Ifølge høringsnotatet skal lovgivningen «på samme tid fremme miljømessig og sosial bærekraft» (s.4.) Det sosiale perspektivet er ikke videreført i lovutkastet.
Fagforbundet mener at det må henvises til sosial bærekraft i formålet §1. Vi vil påpeke at «sosial bærekraft» er et både vidt og vagt begrep hvor det er viktig med presiseringer for å oppnå intensjonene i loven. Vi ber derfor om en ny § som henviser til internasjonale menneske-, urfolks- og arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av miljø, regnskog og mangfold.
4. §6 Tilsynsmyndighet og departementsansvar
Fagforbundet viser til avsnitt 3.3 (s 16-17) som foreslår at «ansvar og myndighet etter forslaget til ny lov tilligge Klima- og miljødepartementet med Miljødirektoratet som underliggende etat», men mener at det vil bli et oppsplittende forvaltnings- og tilsynsregime om «OED sitt ansvar for krav til energieffektivitet i produkter, med NVE som underliggende etat, videreføres uendret»
I en tidlig fase av arbeidet med en sirkulær økonomi, var det energieffektivitet og effektivitet av energivarer som hadde fokus og med referanse til CE-standarder, som kunne forsvare at Olje- og energidepartementet var tilsynsmyndighet (avsnitt 2.3). Men i denne lovgivningen, med tilhørende rettsakter innen hele sirkulærøkonomien og med fokus på produkter og produksjonslinjer, er selve energistandardiseringen bare et av mange bærekraftskriterier.
«De samme generelle krav til økt bærekraft, særlig gjennom økt ressurseffektivitet skal på sikt gjelde for alle slags produkter, alle stadier i produktenes livsløp, inkludert før og etter produktet eller råstoffet passerer egne grenser, jf. due diligence i leveransekjeden og eksportregelverket for avfall. Kravene skal gjelde for alle markeder for omsetning av produkter i det indre markedet, og alles forbruk, både til private forbrukere, næringslivet og offentlig sektor». (Avsnitt 2.4, s9 – 10).
Fagforbundet er derfor enige i at hjemmelsgrunnlaget for energieffektivitetskrav i produktkontrolloven og sirkulærlovgivningen flyttes til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Vi mener også at tilsyn og håndhevelse bør foretas av Miljømyndighetene.
Fagforbundet vil derfor støtte om man legger forvaltning, tilsyn, håndheving og sanksjoner til miljø- og klimamyndighetene.
5. §6 Opplysningsplikt
Fagforbundet forstår at denne paragrafen er ment å sikre tilsynsmyndigheter tilgang til nødvendig informasjon.
Fagforbundet vil likevel be om at, gitt behov for tillit til omleggingen av økonomi og produksjonssystemer, at også henvisningen til Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) implementeres i lovverket, spesielt denne loven som er tenkt som overordnet for hele lovgivninger for en sirkulær økonomi.