Justis- og beredskapsdepartementet viser til Klima- og miljødepartementets brev 30. juni 2023.
JD er enig i at det er hensiktsmessig at loven med forskrifter som utgangspunkt ikke gjøres gjeldende for Svalbard, men at det for regler om forurensing og avfall er hensiktsmessig løpende å vurdere om noen deler av regelverket bør gjennomføres i svalbardmiljøloven og/eller forskrift om forurensing og avfall på Svalbard på en slik måte at de hensyntar de stedlige forholdene.
Vi bemerker at det i bestemmelsen om lovens geografiske virkeområde (§ 2), foreslås at Kongen kan gi forskrift om loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard, mens departementet kan fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forholdene.
Det er ikke hensiktsmessig eller i tråd med praksis at kompetansen til å (i) bestemme om lovens skal gis anvendelse for Svalbard og (ii) til å gi særlige regler av hensyn til de stedlige forholdene på Svalbard, splittes mellom Kongen og departementet. Kompetansen bør i sin helhet ligge til enten Kongen eller departementet. Det virker for øvrig som at dette er en språklig glipp, jf. høringsnotatets pkt. 7.5, der det framgår at departementet skal kunne bestemme om loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. I tillegg er det rom for en viss språklig forenkling av virkeområdebestemmelsen. JD foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen skrives på følgende måte:
« Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold .»»
JD er enig i at det er hensiktsmessig at loven med forskrifter som utgangspunkt ikke gjøres gjeldende for Svalbard, men at det for regler om forurensing og avfall er hensiktsmessig løpende å vurdere om noen deler av regelverket bør gjennomføres i svalbardmiljøloven og/eller forskrift om forurensing og avfall på Svalbard på en slik måte at de hensyntar de stedlige forholdene.
Vi bemerker at det i bestemmelsen om lovens geografiske virkeområde (§ 2), foreslås at Kongen kan gi forskrift om loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard, mens departementet kan fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forholdene.
Det er ikke hensiktsmessig eller i tråd med praksis at kompetansen til å (i) bestemme om lovens skal gis anvendelse for Svalbard og (ii) til å gi særlige regler av hensyn til de stedlige forholdene på Svalbard, splittes mellom Kongen og departementet. Kompetansen bør i sin helhet ligge til enten Kongen eller departementet. Det virker for øvrig som at dette er en språklig glipp, jf. høringsnotatets pkt. 7.5, der det framgår at departementet skal kunne bestemme om loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. I tillegg er det rom for en viss språklig forenkling av virkeområdebestemmelsen. JD foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen skrives på følgende måte:
« Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold .»»