Høringssvar på Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til lovforslaget til tillegg i opplæringslova. Hhbo representerer grupper med barn og unge som grunnet funksjonsnedsettelse er mer utsatte. Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo) er en medlemsbasert interesseorganisasjon for barn og ungdom med hørselsnedsettelser, deres familie og øvrige nettverk. Barna og ungdommene som Hhbo her svarer på vegne av, har hørselsnedsettelser eller døvhet. Noen har også hørselsnedsettelse i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser. En del av gruppen har norsk tegnspråk som ett av sine språk, og har opplæring i dette blant annet ved Statpeds alternative opplæringsarena, med tilbud om inntil 12 uker per år. De resterende ukene er elevene ved sin hjemmeskole. Den andre delen av gruppen følger ordinær opplæringsplan, uten norsk tegnspråk, kun med hørselsteknisk tilrettelegging i klasserommene - elev- og lærermikrofoner osv. Noen av følger heltidsopplæring ved skole med forsterket kompetanse på hørsel og tegnspråk, der undervisningen er i og på norsk tegnspråk, jf. § 2-6 i opplæringslova.
Det å skille seg ut ved å ha høreapparater og/eller være tegnspråkbruker, kan gjøre disse elevene mer utsatt for mobbing, vold og trakassering. Det å være bruker av høreapparat-/cochleaimplantat i et støyete klasserom er slitsomt, og vil fort gå ut over trivsel, trygghet og læring.
Hhbo støtter generelt at regler rundt fysisk inngripen overfor utagerende elever er nødvendig. Samtidig vil vi peke på at lovforslaget i større grad burde omtalt elever med funksjonsnedsettelser, som hørselshemming, som inngår i elevgruppen. Vi savner også at lovforslaget omtaler alternativ opplæringsarena. Videre savner vi at det i større grad kommer frem hvordan en ser for seg at den fysiske inngripen vil skje, og hvordan elevene og lærere skal få informasjon og opplæring. Vil man gå inn for et to-lærersystem i klasserommene, i tillegg til å skolere alle lærere i fysisk håndtering av utagerende elever? Å innføre rett til fysisk håndtering av utagerende elever er ingen quick fix. Det kreves et stort arbeid rundt, både for å sikre opplæring av lærere, informasjon til foreldre og elever, dokumentasjon osv. Med dette lovforslaget gis lærere et enda større ansvar enn de har fra før. Med det ansvaret må det også følge verktøy i form av skolering og rutiner for dokumentasjon.
Vi sitter igjen med mange spørsmål til gjennomføring av fremlagt forslag, om tillegg til opplæringslova. Samtidig støtter vi at fysisk inngripen er nødvendig. Spørsmålet er hvordan skal dette gjennomføres i praksis, og hvordan er elever med funksjonsnedsettelser ivaretatt i dette bildet?
Utover denne generelle vurderingen er Hhbo´s innspill knyttet til kapittel 4.3 og 4.8.
4.3 Tilfeller hvor ansatte bør kunne gripe inn fysisk mot elever
4.3.1 Avverge skade på personer eller eiendom
Hhbo støtter at lærer kan gripe inn mot elev for å forhindre fysisk skade. Hhbo er ikke enig, og finner det dårlig begrunnet at psykisk vold unntas. Selv om fysisk vold kan gi synlige skader, vil psykisk vold kunne merke offeret psykisk for resten av livet.
“Departementet mener at bestemmelsen ikke bør åpne for å kunne gripe inn fysisk mot en elev for å hindre psykisk skade som ikke skyldes fysiske handlinger, som beskrevet over i forrige avsnitt. Det vil dermed ikke være anledning til å bruke fysisk makt for å stanse psykisk vold i form av grovt krenkende ordbruk eller lignende»
Hhbo er uenig i at psykisk vold unntas. Hhbo ber om om at psykisk vold på like linje med fysisk vold gir lærere anledning til å gripe fysisk inn og stoppe handlingen.
4.8 Bør det være et krav at skoler skal dokumentere og melde fra om hendelser med fysiske inngrep?
4.8.1 Krav om at skolen skal dokumentere og melde fra om hendelser med fysiske inngrep ?
Hhbo støtter at det stilles krav til dokumentasjon, som skoleleder og skolens ansatte er godt kjent med. Elever som er tegnspråklige skal på lik linje med elever som er talespråklige, høres og inngå i dokumentasjonsrutinene. Det bør utarbeides skriftlig rutiner som også omtaler dokumentasjonsrutiner når eleven er tegnspråklige.
Det legges til grunn at lærere får fysisk og psykisk skolering til å håndtere å gripe inn fysisk overfor elever, og at elever får grundig informasjon rundt dette: Hhbo støtter forslaget, men presiserer at dette også må gjelde overfor elever som utøver psykisk vold/trakassering. Fysisk inngripen må dokumenteres - og det legges vekt på at elever som kommuniserer på tegnspråk i like stor grad inngår i høringsrutiner som elever med talespråk.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til lovforslaget til tillegg i opplæringslova. Hhbo representerer grupper med barn og unge som grunnet funksjonsnedsettelse er mer utsatte. Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo) er en medlemsbasert interesseorganisasjon for barn og ungdom med hørselsnedsettelser, deres familie og øvrige nettverk. Barna og ungdommene som Hhbo her svarer på vegne av, har hørselsnedsettelser eller døvhet. Noen har også hørselsnedsettelse i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser. En del av gruppen har norsk tegnspråk som ett av sine språk, og har opplæring i dette blant annet ved Statpeds alternative opplæringsarena, med tilbud om inntil 12 uker per år. De resterende ukene er elevene ved sin hjemmeskole. Den andre delen av gruppen følger ordinær opplæringsplan, uten norsk tegnspråk, kun med hørselsteknisk tilrettelegging i klasserommene - elev- og lærermikrofoner osv. Noen av følger heltidsopplæring ved skole med forsterket kompetanse på hørsel og tegnspråk, der undervisningen er i og på norsk tegnspråk, jf. § 2-6 i opplæringslova.
Det å skille seg ut ved å ha høreapparater og/eller være tegnspråkbruker, kan gjøre disse elevene mer utsatt for mobbing, vold og trakassering. Det å være bruker av høreapparat-/cochleaimplantat i et støyete klasserom er slitsomt, og vil fort gå ut over trivsel, trygghet og læring.
Hhbo støtter generelt at regler rundt fysisk inngripen overfor utagerende elever er nødvendig. Samtidig vil vi peke på at lovforslaget i større grad burde omtalt elever med funksjonsnedsettelser, som hørselshemming, som inngår i elevgruppen. Vi savner også at lovforslaget omtaler alternativ opplæringsarena. Videre savner vi at det i større grad kommer frem hvordan en ser for seg at den fysiske inngripen vil skje, og hvordan elevene og lærere skal få informasjon og opplæring. Vil man gå inn for et to-lærersystem i klasserommene, i tillegg til å skolere alle lærere i fysisk håndtering av utagerende elever? Å innføre rett til fysisk håndtering av utagerende elever er ingen quick fix. Det kreves et stort arbeid rundt, både for å sikre opplæring av lærere, informasjon til foreldre og elever, dokumentasjon osv. Med dette lovforslaget gis lærere et enda større ansvar enn de har fra før. Med det ansvaret må det også følge verktøy i form av skolering og rutiner for dokumentasjon.
Vi sitter igjen med mange spørsmål til gjennomføring av fremlagt forslag, om tillegg til opplæringslova. Samtidig støtter vi at fysisk inngripen er nødvendig. Spørsmålet er hvordan skal dette gjennomføres i praksis, og hvordan er elever med funksjonsnedsettelser ivaretatt i dette bildet?
Utover denne generelle vurderingen er Hhbo´s innspill knyttet til kapittel 4.3 og 4.8.
4.3 Tilfeller hvor ansatte bør kunne gripe inn fysisk mot elever
4.3.1 Avverge skade på personer eller eiendom
Hhbo støtter at lærer kan gripe inn mot elev for å forhindre fysisk skade. Hhbo er ikke enig, og finner det dårlig begrunnet at psykisk vold unntas. Selv om fysisk vold kan gi synlige skader, vil psykisk vold kunne merke offeret psykisk for resten av livet.
“Departementet mener at bestemmelsen ikke bør åpne for å kunne gripe inn fysisk mot en elev for å hindre psykisk skade som ikke skyldes fysiske handlinger, som beskrevet over i forrige avsnitt. Det vil dermed ikke være anledning til å bruke fysisk makt for å stanse psykisk vold i form av grovt krenkende ordbruk eller lignende»
Hhbo er uenig i at psykisk vold unntas. Hhbo ber om om at psykisk vold på like linje med fysisk vold gir lærere anledning til å gripe fysisk inn og stoppe handlingen.
4.8 Bør det være et krav at skoler skal dokumentere og melde fra om hendelser med fysiske inngrep?
4.8.1 Krav om at skolen skal dokumentere og melde fra om hendelser med fysiske inngrep ?
Hhbo støtter at det stilles krav til dokumentasjon, som skoleleder og skolens ansatte er godt kjent med. Elever som er tegnspråklige skal på lik linje med elever som er talespråklige, høres og inngå i dokumentasjonsrutinene. Det bør utarbeides skriftlig rutiner som også omtaler dokumentasjonsrutiner når eleven er tegnspråklige.
Det legges til grunn at lærere får fysisk og psykisk skolering til å håndtere å gripe inn fysisk overfor elever, og at elever får grundig informasjon rundt dette: Hhbo støtter forslaget, men presiserer at dette også må gjelde overfor elever som utøver psykisk vold/trakassering. Fysisk inngripen må dokumenteres - og det legges vekt på at elever som kommuniserer på tegnspråk i like stor grad inngår i høringsrutiner som elever med talespråk.