Jeg svarer på denne høringen som engasjert selvutnevnt "tante" på vegne av Olai, 5 år.
Han er en vanvittig kul fyr. Høyt og lavt hele tiden. Masse energi. Får med seg det meste som skjer. Han snakker ikke, men bruker mye kroppsspråk og drar meg gjerne i hånda for å vise hva han vil. Olai har en autismespekterdiagnose, denne diagnosen har han fått ved Habiliteringstjenesten ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Olai går i en barnehage i Kristiansand, den heter Hellemyr barnehage, og er en såkalt tilrettelagt barnehage. Olai har timer til støtte fra spesialpedagogisk team i Kristiansand kommune, blant annet for å jobbe med alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK, dette er et tiltak for å hjelpe han til andre måter å kommunisere på enn tale. Han kan bli ganske frustrert når han ikke blir forstått gjennom kroppsspråket ditt, og da kan det noen ganger bli litt utfordrende å være rundt han. Men han gjør så godt han kan, han er jo bare 5 år. Mammaen til Olai er vernepleier. Hun heter Anja og er en veldig klok dame. Vi var i samme tropp i Sivilforsvaret, det er derfra jeg kjenner henne. Hun er tøffere enn de aller fleste jeg kjenner. Fordi hun er utdannet vernepleier, er hun godt skolert i bruk av tvang og makt, og hun har kjempet en kamp for sønnen sin gjennom flere år for at han skal få det tilbudet han har krav på. Anja hadde en magefølelse på at Olai ble utsatt for bruk av tvang og makt i barnehagen. Jeg vet ikke helt omstendighetene her, men det er jo sånn at en mor kjenner sitt barn. Det er helt sikkert noe med hennes fagbakgrunn også. Og hun er så langt ifra naiv som en person kan komme, tror jeg. Men uansett; denne magefølelsen fikk hun bekreftet av BPA som også var med i barnehagen, som varslet om dette til henne. Jeg tror ikke det var en spesifikk situasjon, men egentlig det at tvang og maktbruk gjennomsyret Olai sin hverdag i barnehagen. Anja er en handlingens kvinne, og hun meldte det til riktige instanser og det ble satt igang et tilsyn. Tilsynet viste at spesialpedagogen brukte tvang for å få få han til å delta i læringsaktiviteter som han viste med all tydelighet at han ikke var interessert i å være med på (han har et veldig tydelig kroppsspråk). Dette skjedde under selve tilsynet, med flere ansatte i barnehagen som tause tilskuere. Ingen tenkte nemlig på at dette var bruk av tvang og makt. Nå har barnehagen iverksatt tiltak, bl.a. nytt personale, og vi får bare håpe at slike lovbrudd ikke skjer igjen.
Jeg skriver dette for jeg vil at dere skal få høre en konkret historie om hva som faktisk skjer ute. Dette var i en barnehage, men jeg er nesten helt sikker på at dette skjer i skolen. Det står jo en del som kan tyde på dette i forslaget. Og jeg har et forslag til løsning. Det er to forslag, faktisk.
Habiliteringstjenesten for barn og unge har mange dyktige ansatte som har høy kompetanse på bruk av tvang og makt. På lista over høringsinstanser er ikke habiliteringstjenesten nevnt. Jeg mener det er en systemsvikt at de ikke er invitert til å svare på høringen, men dette går det an å rette på ved å gjøre de til en del av løsningen. Jeg tror det er viktig at Habiliteringstjenesten deltar på utformingen av den veilederen som det står omtalt at skal utvikles. Dette må også forankres på departementsnivå. Deres kompetanse på hva som er tvang og makt, og hvordan man kan jobbe for å unngå at dette forekommer slik som i barnehagen til Olai, tror jeg kan være veldig nyttig å få med i dette arbeidet.
En annen instans jeg vil peke på, er Statped. De står derimot nevnt. Jeg mener at en vesentlig del av årsaken til at Olai reagerer som han gjør, er at han ikke har verbalspråk til å kunne påvirke verden rundt seg. Og da blir det, i siste instans, brukt tvang og makt for å "håndtere" han. Alternativ og supplerende kommunikasjon er et fagområde hvor Statped har høy kompetanse, i tillegg til at de kjenner skolesektoren og det er sikkert noen som kjenner lovverket. Jeg mener de kan være nyttige i arbeidet med en slik veileder som dere skisserer.
Disse to instansene kan utfylle (supplere) hverandres og Udir sin kompetanse og sammen tror jeg at det arbeidet virkelig kan utgjøre en forskjell for hele sektoren. Og for Olai, for det er han som står nærmest hjertet mitt. Det er ikke så lenge til han skal begynne på skolen, og jeg kjenner at jeg er ganske bekymra for hvordan hverdagen hans skal se ut hvis han skal bli "tvunget" inn i læring, slik som det har skjedd i barnehagen. Men dersom dette viktige arbeidet hadde kommet i gang relativt fort, hadde jeg nok sovet litt bedre om natta. Det tror jeg mammaen til Olai også hadde.
Han er en vanvittig kul fyr. Høyt og lavt hele tiden. Masse energi. Får med seg det meste som skjer. Han snakker ikke, men bruker mye kroppsspråk og drar meg gjerne i hånda for å vise hva han vil. Olai har en autismespekterdiagnose, denne diagnosen har han fått ved Habiliteringstjenesten ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Olai går i en barnehage i Kristiansand, den heter Hellemyr barnehage, og er en såkalt tilrettelagt barnehage. Olai har timer til støtte fra spesialpedagogisk team i Kristiansand kommune, blant annet for å jobbe med alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK, dette er et tiltak for å hjelpe han til andre måter å kommunisere på enn tale. Han kan bli ganske frustrert når han ikke blir forstått gjennom kroppsspråket ditt, og da kan det noen ganger bli litt utfordrende å være rundt han. Men han gjør så godt han kan, han er jo bare 5 år. Mammaen til Olai er vernepleier. Hun heter Anja og er en veldig klok dame. Vi var i samme tropp i Sivilforsvaret, det er derfra jeg kjenner henne. Hun er tøffere enn de aller fleste jeg kjenner. Fordi hun er utdannet vernepleier, er hun godt skolert i bruk av tvang og makt, og hun har kjempet en kamp for sønnen sin gjennom flere år for at han skal få det tilbudet han har krav på. Anja hadde en magefølelse på at Olai ble utsatt for bruk av tvang og makt i barnehagen. Jeg vet ikke helt omstendighetene her, men det er jo sånn at en mor kjenner sitt barn. Det er helt sikkert noe med hennes fagbakgrunn også. Og hun er så langt ifra naiv som en person kan komme, tror jeg. Men uansett; denne magefølelsen fikk hun bekreftet av BPA som også var med i barnehagen, som varslet om dette til henne. Jeg tror ikke det var en spesifikk situasjon, men egentlig det at tvang og maktbruk gjennomsyret Olai sin hverdag i barnehagen. Anja er en handlingens kvinne, og hun meldte det til riktige instanser og det ble satt igang et tilsyn. Tilsynet viste at spesialpedagogen brukte tvang for å få få han til å delta i læringsaktiviteter som han viste med all tydelighet at han ikke var interessert i å være med på (han har et veldig tydelig kroppsspråk). Dette skjedde under selve tilsynet, med flere ansatte i barnehagen som tause tilskuere. Ingen tenkte nemlig på at dette var bruk av tvang og makt. Nå har barnehagen iverksatt tiltak, bl.a. nytt personale, og vi får bare håpe at slike lovbrudd ikke skjer igjen.
Jeg skriver dette for jeg vil at dere skal få høre en konkret historie om hva som faktisk skjer ute. Dette var i en barnehage, men jeg er nesten helt sikker på at dette skjer i skolen. Det står jo en del som kan tyde på dette i forslaget. Og jeg har et forslag til løsning. Det er to forslag, faktisk.
Habiliteringstjenesten for barn og unge har mange dyktige ansatte som har høy kompetanse på bruk av tvang og makt. På lista over høringsinstanser er ikke habiliteringstjenesten nevnt. Jeg mener det er en systemsvikt at de ikke er invitert til å svare på høringen, men dette går det an å rette på ved å gjøre de til en del av løsningen. Jeg tror det er viktig at Habiliteringstjenesten deltar på utformingen av den veilederen som det står omtalt at skal utvikles. Dette må også forankres på departementsnivå. Deres kompetanse på hva som er tvang og makt, og hvordan man kan jobbe for å unngå at dette forekommer slik som i barnehagen til Olai, tror jeg kan være veldig nyttig å få med i dette arbeidet.
En annen instans jeg vil peke på, er Statped. De står derimot nevnt. Jeg mener at en vesentlig del av årsaken til at Olai reagerer som han gjør, er at han ikke har verbalspråk til å kunne påvirke verden rundt seg. Og da blir det, i siste instans, brukt tvang og makt for å "håndtere" han. Alternativ og supplerende kommunikasjon er et fagområde hvor Statped har høy kompetanse, i tillegg til at de kjenner skolesektoren og det er sikkert noen som kjenner lovverket. Jeg mener de kan være nyttige i arbeidet med en slik veileder som dere skisserer.
Disse to instansene kan utfylle (supplere) hverandres og Udir sin kompetanse og sammen tror jeg at det arbeidet virkelig kan utgjøre en forskjell for hele sektoren. Og for Olai, for det er han som står nærmest hjertet mitt. Det er ikke så lenge til han skal begynne på skolen, og jeg kjenner at jeg er ganske bekymra for hvordan hverdagen hans skal se ut hvis han skal bli "tvunget" inn i læring, slik som det har skjedd i barnehagen. Men dersom dette viktige arbeidet hadde kommet i gang relativt fort, hadde jeg nok sovet litt bedre om natta. Det tror jeg mammaen til Olai også hadde.
Med vennlig hilsen
Kristine A. Fossheim
Kristine A. Fossheim