Høringsinnspill vedrørende endringer i forslag til lovendringen fra Læringsmiljøsenteret
Svar på høringsnotat:
Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
Kunnskapsdepartementet sendte forespørsel om høringsinnspill på forslag til endringer i forslag til lov grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), jf. Prop. 57 L (2022–2023), og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet foreslår endringer i lovene med forbehold for at ny opplæringslov vedtas av Stortinget.
Departementet foreslår å lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen mot elever. Forslaget til regler gjelder offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringsloven § 2-12 og skoler godkjent etter privatskoleloven.
Departementet foreslår:
1) − å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret.
2) − å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
3) − å lovfeste at de fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
4) − å lovfeste at skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
5) − å lovfeste at ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og at rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
6) − å lovfeste at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.
Departementet ønsker høringsinstansenes synspunkter på forslagene.
Vi har lest igjennom begrunnelsen for lovforslaget og begrunnelsen for lovreguleringsønsket. Som senter så har vi lang erfaring med å redusere mobbe- og voldsproblematikk i skolen. Erfaring og forskning tilsier at forebygging og høy kvalitet på relasjonsarbeidet i skolen, samt systematisk bruk av anti-mobbeprogrammer får ned mobbing og vold i skolen. Vår oppfatning, basert på senterets arbeid og forskning er at tvang er destruktivt og skadelig for elever. Samtidig viser rapporter og tilstedeværelse i skolene at dette forekommer, som beskrevet i begrunnelsen for lovforslaget. Som senter ser vi ikke at disse lovendringene i seg selv vil få ned tvangsbruken i skolen – eller mobbing, vold, atferdsvansker.
I barnevernsarbeid eksisterer det tvangsparagrafer og klare føringer på hvordan og når tvang kan benyttes. I tvangssituasjoner – før dette skjer, vil det alltid være noen valg og alternative muligheter skal alltid vurderes og velges, før bruk av tvang. Slik vi ser det gir gjeldede nødrettsparagraf (nødrett og nødverge) god nok beskyttelse, for elev og voksen (som i barnevernet) og burde i seg selv være nok for å redusere tvangen i skolen.
Samtidig så ser vi av høringsnotatet, og av rapporter fra praksis, at det er behov for retningslinjer som følger bruk av tvang i skolen. Vi har valgt å kommentere punktene som departementet ønsker å lovfeste, og har nummerert dem 1-5.
1) Oppfølging er allerede sikret gjennom Kapittel 9 A i opplæringsloven, men rutinene for oppfølging kan presiseres tydeligere som beskrevet.
Det kan også pålegges at skolene som har mye tvang, må ha opplæring og oppfølging – det vil si i forebygging av tvang og dersom mobbing er situasjoner som utløser tvang, så er det viktig at disse skolene mottar veiledning/mobbeforebyggende program.
2) Å lovfeste inngripen kan være nødvendig, men det bør koples til nødvergeparagrafen, med minste nødvendige inngripen og det må forklares at nødvendige alternative vurderinger og tiltak før tvang er foretatt.
3) samme punkt som ovenfor og vi er enige i at dette må tydeliggjøres, knyttet til nødvergeparagrafen.
4) vi stiller oss bak at dokumentasjonen skal utføres etter hver tvangssituasjon og at elevens syn skal høres. Vi ønsker også at foreldre skal kunne uttale seg om sitt syn på saken.
Her må det utarbeides veiledning og maler for dokumentasjon. Elevsamtalen i etterkant er særdeles viktig og veiledning vedrørende denne må foreligge. Elevens syn på hva som kunne hjulpet for å unngå tvang, er viktig og hvilke tiltak eleven mener kan være til hjelp videre for å unngå at det skjer igjen.
Psykisk ivaretakelse etter tvang må også ivaretas. Vi ønsker at det fastsettes at eleven skal følges opp med prosess-samtaler etter bruk av tvang, for å ivareta elevens psykiske helse og forebygge traumer. Helsesykepleier/sosialrådgivere kan involveres i dette arbeidet.
5) Vi er enige i at lærer skal melde ifra til rektor/ledelse, men når det gjelder tilbakemelding til foreldre så bør det stå at denne i noen tilfeller kan delegeres til lærer, f.eks. i saker med gjentakende tvang, men at rektor skal følge saken tett og ha all dokumentasjon på hendelsene.
Vi ønsker at foreldrenes stemme og syn på tvangen også skal dokumenteres etter samtale med dem. Informasjonen foreldrene gir kan kanskje hjelpe til med å redusere tvang i neste omgang.
6) Meldeplikt for rektorer til Fylkeskommunen/kommunen er særdeles viktig, når det har forekommet tvang. Når det gjelder at daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre, så er det viktig – men vi ønsker at også disse skal rapportere til Fylkeskommunen. Hvis det bare er styrene som får informasjonen, er vi redd det er mulig å miste oversikten – Fylkeskommunene må ha oversikten over den totale bruken av tvang i sitt fylke.
Disse presiseringene av bruk av tvang kan være til hjelp, men vil ikke i seg selv få ned tvangen i skolen.
Når det gjelder utredningen og behovet for lovregulering blir det beskrevet at:
«åpenhet om bruk av fysisk makt mot elevene kan bidra til at skolen i større grad setter i gang et systematisk arbeid for å unngå å komme i situasjoner der bruk av fysisk makt er nødvendig» (2.2.1.).
Videre blir det beskrevet at dette kan igjen føre til at flere ansatte får kompetanse og veiledning i arbeidet, og forhindre utrygghet og avmakt.
Som Læringsmiljøsenter har vi erfart at det ikke er noen automatikk i dette. Bruk av tvang mot barn er et offentlig ansvar, jfr. Barnekonvensjonen. Øverste myndigheter har derfor ansvar for å følge opp skoler som utøver tvang mot barn, og det bør ikke være den enkelte skoles avgjørelse eller valg å øke kompetanse og veiledning på temaet. For å få oversikt over skoler som utøver tvang kan tvangsprotokoller, inkludert de fra privatskolene, og resultater fra elevundersøkelsen og klager fra elever og foreldre gjennomgås, samt lærernes beskrivelser i tvangsprotokollene.
Vi synes det er bra at Kunnskapsdepartementet vil utarbeide nødvendig veiledningsmateriell om regler av bruk av fysisk makt i skolen og følge med på hvordan reglene håndteres, da dette er et statlig ansvar.
Vi leser på s. 5 at utvalget som bad om å utrede behovet for et rettslig grunnlag for bruk av tvang gir tre begrunnelser for dette. 1) det gjelder å gi sikkerhet og trygghet for aktørene i skolen, elever og ansatte 2) tvangshjemler vil bedre rettssikkerheten til elevene det gjelder og 3) tvangshjemler vil få slutt på uhjemlet bruk av tvang.
Vi er enige i de to første punktene, at veiledning og et mer detaljert lovverk kan gi sterkere rettssikkerhet. Når det gjelder det siste punktet er vi tvilende til at dette i seg selv vil føre til mindre bruk av tvang. Dette vil gjøre tvang «lovlig» fra skolens side, og slik sett føre til at det blir «lovlig bruk av tvang». Det kan fortsatt foregå mye uhjemlet tvang og tvangen som utføres kan i seg selv være skadelig og lite konstruktiv i situasjonen, selv om den er «lovhjemlet».
Vi er enige i at bruk av «tvang» i skolen kun skal skje når det er absolutt nødvendig, og at det må vurderes i hvert tilfelle. I veiledere som utarbeides må det beskrives eksempler på tvang som benyttes uten at det er nødverge, og hva som er lovlig innenfor dette («regulering av mild tvangsbruk»). Det må også beskrives hva som er mer alvorlig tvangsbruk slik at regelverket blir tydelig og veiledende.
I rapporten «Bruk av tvang og makt i skolen» fra november 2019 fremkommer det mange gråsoneeksempler, samt at det er mye tvang i akutte situasjoner. Slike eksempler må løftes fram i veiledning knyttet til endring av lovverket. Eksempler må også følges av forslag til alternative handlinger uten tvang. Det bør nevnes hvilke aspekter i relasjonsarbeid som er viktig for å skape et godt og trygt klassemiljø og ivareta den enkelte elev, spesielt med de som har en særskilt sårbarhet. Veiledningsarbeidet bør foregå kontinuerlig ved den enkelte skole.
Rapporten gjør det tydelig at det må gis mer veiledning med tanke på de aller yngste barna, da det var en del fysisk maktbruk mot de minste i situasjoner hvor dette ikke skal forekomme. Mange av tvangsepisodene i rapporten kunne vært unngått, noe som poengterer hvor viktig det er med forebygging og kontinuerlig veiledning overfor ansatte.
På s. 8 blir det beskrevet et behov for at regelverket skal være likere i skolen og for de som har vedtak etter kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Vi tenker at skolen har er annet mandat enn helseinstitusjonene, og skal være et fristed for læring og vi vil derfor advare mot at lovverket overføres automatisk. Vi ser behovet for å rydde opp i ansvar og roller for forebygging og utøvelse av tvang.
Formålet med «å avverge skade, bedre rettssikkerheten, bidra til økt åpenhet og dermed også øke bevisstheten ved bruk av tvang» (s.6) er prisverdig og viktig, men som tidligere presisert vil ikke en lovendring i seg selv nødvendigvis få ned bruken av tvang – utover at den lovliggjøres. Vi anbefaler at Utdanningsdirektoratet sammenligner lovverket og veiledere med tvangsregler i barnevern og helsevern. I helseforetak, hvor det forekommer mye tvang, er institusjonene pålagt å trene på forebygging og utføring av tvang ukentlig. Det er viktig å presisere at tvang kan føre til traumer og psykisk uhelse hos barn og unge. De kan også bli fysisk skadet i tvangssituasjoner.
Endring i lovverket innebærer derfor at vi ønsker lovfestet opplæring i forebygging og oppfølging av tvang for ansatte i skolene. Nytt lovverk vil ikke, slik vi vurderer det, i seg selv få ned tvangsbruk i skolen.
Vi slutter oss til Barneombudets forslag om å utarbeide en veileder til skolene om pedagogiske virkemidler for å forebygge bruk av fysisk makt.
Vi foreslår i tillegg en veileder i oppfølging etter tvang, for å ivareta elevens psykiske og fysisk helse – hvor elevens rettigheter og psykiske helse er i fokus. En veileder må også gi veiledning på foreldresamtaler.
Vi foreslår en veileder i oppfølging av skoleansatte etter tvang, med klare ansvarsområder for oppfølging og rettigheter.
Vi er av den oppfatning at privatskoleloven og grunnskolelovene må ha mest mulig like regelverk/lover – også forebygging og oppfølgingsplikt.
Vi ser av dokumentasjonen som foreligger at det kan være behov for en tydeligere lovgivning på feltet, men nødvergeparagrafene skal ligge til grunn for tvang – da dette alltid skal være noe som velges etter at andre tiltak er vurdert og forsøkt. Minst mulig tvang overfor elevene er særdeles viktig for å ivareta elevenes psykiske helse og læring.
I paragraf 13-5, står det at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er nytta fysiske inngrep mot den same eleven gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Vi ønsker at all tvang skal rapporteres til kommune eller Fylkeskommune ved gjentatte og alvorlige episoder (dette kan også eksemplifiseres i veiledere).
Når det gjelder privatskoler, så vil vi at de også skal rapportere til Fylkeskommunen, foruten til styret. (for øvrige kommentarer på lovendringene, se våre kommentarer punkt 1-5)
På Læringsmiljøsenteret er vi opptatt av elevene skal føle seg trygge og ha et godt skolemiljø. De skal få tilknytning til lærerne og skolen. Tvang er et alvorlig inngripen og kan være en trussel for barns rettssikkerhet. Tvang kan skade barnas tilknytning til lærere og skolen. Tvang innebærer risiko for traumereaksjoner og fører ikke i seg selv til noen bedring i atferd – det kan tvert imot gi risiko for senere utagering og mer alvorlige atferdsvansker. Samtidig så er det slik at i noen situasjoner så kan det være nødvendig, men det skal være siste tiltak – alternative tiltak skal ha blitt vurdert og utprøvd, noe som må dokumenteres.
For å bedre skolemiljøet har skolen et overordnet ansvar for å ivareta alle elever og rektor har øverste lederansvar. Tvang skal aldri betraktes som en løsning. Forebyggende, systematisk arbeid rettet mot å få et godt og trygt skolemiljø, med vekt på konstruktiv klasseledelse, skal foregå kontinuerlig. Skolene må ha tiltak hvor det arbeides systematisk for å få ned krenkelser og mobbing. Ledelsen ved skolene må dokumentere at de ivaretar lovverket knyttet til dette (kapittel 9A). De må også samarbeide med eksterne samarbeidspartnere, som helsesykepleiere, BUP, PPT, Barnevern, politi, etc, der det er nødvendig. Barnet – elevens stemme skal være i sentrum av arbeidet. Barnets tanker, følelser og opplevelser skal bli ivaretatt. Det gjelder også i videre planlegging av tiltak. Foreldre er en viktig ressurs, for å unngå tvang og må tas med i forebygging og prosessoppfølging av barnet, der dette er mulig. Skolene må ha tydelige forventninger og regler knyttet til elevenes atferd i elevrollen. Livsmestringsprogram med vekt på trening i sosial kompetanse kan være til hjelp, og/eller programmer som reduserer mobbing. Det handler mye om å forebygge stressreaksjoner og triggere i skolemiljøet, samtidig som at det må iverksettes noen tilbud som er spesifikt rette mot de elevene som har spesifikke vansker eller utfordringer. Det krever som regel både generelle tiltak i skolen og spesifikke tiltak, for å få ned tvang. Det vil kreve at det tilføres ressurser, for å drive veiledning og tiltak som er spesifikt rettet mot de som har spesielle behov. Læringsmiljøsenteret setter barnekonvensjonen høyt og barns rettsikkerhet må styrkes av skolen. Tvang skal aldri brukes, dersom det ikke er helt nødvendig – dvs. fare for egen og andres helse.
Svar på høringsnotat:
Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
Kunnskapsdepartementet sendte forespørsel om høringsinnspill på forslag til endringer i forslag til lov grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), jf. Prop. 57 L (2022–2023), og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet foreslår endringer i lovene med forbehold for at ny opplæringslov vedtas av Stortinget.
Departementet foreslår å lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen mot elever. Forslaget til regler gjelder offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringsloven § 2-12 og skoler godkjent etter privatskoleloven.
Departementet foreslår:
1) − å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret.
2) − å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
3) − å lovfeste at de fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
4) − å lovfeste at skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
5) − å lovfeste at ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og at rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
6) − å lovfeste at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.
Departementet ønsker høringsinstansenes synspunkter på forslagene.
Vi har lest igjennom begrunnelsen for lovforslaget og begrunnelsen for lovreguleringsønsket. Som senter så har vi lang erfaring med å redusere mobbe- og voldsproblematikk i skolen. Erfaring og forskning tilsier at forebygging og høy kvalitet på relasjonsarbeidet i skolen, samt systematisk bruk av anti-mobbeprogrammer får ned mobbing og vold i skolen. Vår oppfatning, basert på senterets arbeid og forskning er at tvang er destruktivt og skadelig for elever. Samtidig viser rapporter og tilstedeværelse i skolene at dette forekommer, som beskrevet i begrunnelsen for lovforslaget. Som senter ser vi ikke at disse lovendringene i seg selv vil få ned tvangsbruken i skolen – eller mobbing, vold, atferdsvansker.
I barnevernsarbeid eksisterer det tvangsparagrafer og klare føringer på hvordan og når tvang kan benyttes. I tvangssituasjoner – før dette skjer, vil det alltid være noen valg og alternative muligheter skal alltid vurderes og velges, før bruk av tvang. Slik vi ser det gir gjeldede nødrettsparagraf (nødrett og nødverge) god nok beskyttelse, for elev og voksen (som i barnevernet) og burde i seg selv være nok for å redusere tvangen i skolen.
Samtidig så ser vi av høringsnotatet, og av rapporter fra praksis, at det er behov for retningslinjer som følger bruk av tvang i skolen. Vi har valgt å kommentere punktene som departementet ønsker å lovfeste, og har nummerert dem 1-5.
1) Oppfølging er allerede sikret gjennom Kapittel 9 A i opplæringsloven, men rutinene for oppfølging kan presiseres tydeligere som beskrevet.
Det kan også pålegges at skolene som har mye tvang, må ha opplæring og oppfølging – det vil si i forebygging av tvang og dersom mobbing er situasjoner som utløser tvang, så er det viktig at disse skolene mottar veiledning/mobbeforebyggende program.
2) Å lovfeste inngripen kan være nødvendig, men det bør koples til nødvergeparagrafen, med minste nødvendige inngripen og det må forklares at nødvendige alternative vurderinger og tiltak før tvang er foretatt.
3) samme punkt som ovenfor og vi er enige i at dette må tydeliggjøres, knyttet til nødvergeparagrafen.
4) vi stiller oss bak at dokumentasjonen skal utføres etter hver tvangssituasjon og at elevens syn skal høres. Vi ønsker også at foreldre skal kunne uttale seg om sitt syn på saken.
Her må det utarbeides veiledning og maler for dokumentasjon. Elevsamtalen i etterkant er særdeles viktig og veiledning vedrørende denne må foreligge. Elevens syn på hva som kunne hjulpet for å unngå tvang, er viktig og hvilke tiltak eleven mener kan være til hjelp videre for å unngå at det skjer igjen.
Psykisk ivaretakelse etter tvang må også ivaretas. Vi ønsker at det fastsettes at eleven skal følges opp med prosess-samtaler etter bruk av tvang, for å ivareta elevens psykiske helse og forebygge traumer. Helsesykepleier/sosialrådgivere kan involveres i dette arbeidet.
5) Vi er enige i at lærer skal melde ifra til rektor/ledelse, men når det gjelder tilbakemelding til foreldre så bør det stå at denne i noen tilfeller kan delegeres til lærer, f.eks. i saker med gjentakende tvang, men at rektor skal følge saken tett og ha all dokumentasjon på hendelsene.
Vi ønsker at foreldrenes stemme og syn på tvangen også skal dokumenteres etter samtale med dem. Informasjonen foreldrene gir kan kanskje hjelpe til med å redusere tvang i neste omgang.
6) Meldeplikt for rektorer til Fylkeskommunen/kommunen er særdeles viktig, når det har forekommet tvang. Når det gjelder at daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre, så er det viktig – men vi ønsker at også disse skal rapportere til Fylkeskommunen. Hvis det bare er styrene som får informasjonen, er vi redd det er mulig å miste oversikten – Fylkeskommunene må ha oversikten over den totale bruken av tvang i sitt fylke.
Disse presiseringene av bruk av tvang kan være til hjelp, men vil ikke i seg selv få ned tvangen i skolen.
Når det gjelder utredningen og behovet for lovregulering blir det beskrevet at:
«åpenhet om bruk av fysisk makt mot elevene kan bidra til at skolen i større grad setter i gang et systematisk arbeid for å unngå å komme i situasjoner der bruk av fysisk makt er nødvendig» (2.2.1.).
Videre blir det beskrevet at dette kan igjen føre til at flere ansatte får kompetanse og veiledning i arbeidet, og forhindre utrygghet og avmakt.
Som Læringsmiljøsenter har vi erfart at det ikke er noen automatikk i dette. Bruk av tvang mot barn er et offentlig ansvar, jfr. Barnekonvensjonen. Øverste myndigheter har derfor ansvar for å følge opp skoler som utøver tvang mot barn, og det bør ikke være den enkelte skoles avgjørelse eller valg å øke kompetanse og veiledning på temaet. For å få oversikt over skoler som utøver tvang kan tvangsprotokoller, inkludert de fra privatskolene, og resultater fra elevundersøkelsen og klager fra elever og foreldre gjennomgås, samt lærernes beskrivelser i tvangsprotokollene.
Vi synes det er bra at Kunnskapsdepartementet vil utarbeide nødvendig veiledningsmateriell om regler av bruk av fysisk makt i skolen og følge med på hvordan reglene håndteres, da dette er et statlig ansvar.
Vi leser på s. 5 at utvalget som bad om å utrede behovet for et rettslig grunnlag for bruk av tvang gir tre begrunnelser for dette. 1) det gjelder å gi sikkerhet og trygghet for aktørene i skolen, elever og ansatte 2) tvangshjemler vil bedre rettssikkerheten til elevene det gjelder og 3) tvangshjemler vil få slutt på uhjemlet bruk av tvang.
Vi er enige i de to første punktene, at veiledning og et mer detaljert lovverk kan gi sterkere rettssikkerhet. Når det gjelder det siste punktet er vi tvilende til at dette i seg selv vil føre til mindre bruk av tvang. Dette vil gjøre tvang «lovlig» fra skolens side, og slik sett føre til at det blir «lovlig bruk av tvang». Det kan fortsatt foregå mye uhjemlet tvang og tvangen som utføres kan i seg selv være skadelig og lite konstruktiv i situasjonen, selv om den er «lovhjemlet».
Vi er enige i at bruk av «tvang» i skolen kun skal skje når det er absolutt nødvendig, og at det må vurderes i hvert tilfelle. I veiledere som utarbeides må det beskrives eksempler på tvang som benyttes uten at det er nødverge, og hva som er lovlig innenfor dette («regulering av mild tvangsbruk»). Det må også beskrives hva som er mer alvorlig tvangsbruk slik at regelverket blir tydelig og veiledende.
I rapporten «Bruk av tvang og makt i skolen» fra november 2019 fremkommer det mange gråsoneeksempler, samt at det er mye tvang i akutte situasjoner. Slike eksempler må løftes fram i veiledning knyttet til endring av lovverket. Eksempler må også følges av forslag til alternative handlinger uten tvang. Det bør nevnes hvilke aspekter i relasjonsarbeid som er viktig for å skape et godt og trygt klassemiljø og ivareta den enkelte elev, spesielt med de som har en særskilt sårbarhet. Veiledningsarbeidet bør foregå kontinuerlig ved den enkelte skole.
Rapporten gjør det tydelig at det må gis mer veiledning med tanke på de aller yngste barna, da det var en del fysisk maktbruk mot de minste i situasjoner hvor dette ikke skal forekomme. Mange av tvangsepisodene i rapporten kunne vært unngått, noe som poengterer hvor viktig det er med forebygging og kontinuerlig veiledning overfor ansatte.
På s. 8 blir det beskrevet et behov for at regelverket skal være likere i skolen og for de som har vedtak etter kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Vi tenker at skolen har er annet mandat enn helseinstitusjonene, og skal være et fristed for læring og vi vil derfor advare mot at lovverket overføres automatisk. Vi ser behovet for å rydde opp i ansvar og roller for forebygging og utøvelse av tvang.
Formålet med «å avverge skade, bedre rettssikkerheten, bidra til økt åpenhet og dermed også øke bevisstheten ved bruk av tvang» (s.6) er prisverdig og viktig, men som tidligere presisert vil ikke en lovendring i seg selv nødvendigvis få ned bruken av tvang – utover at den lovliggjøres. Vi anbefaler at Utdanningsdirektoratet sammenligner lovverket og veiledere med tvangsregler i barnevern og helsevern. I helseforetak, hvor det forekommer mye tvang, er institusjonene pålagt å trene på forebygging og utføring av tvang ukentlig. Det er viktig å presisere at tvang kan føre til traumer og psykisk uhelse hos barn og unge. De kan også bli fysisk skadet i tvangssituasjoner.
Endring i lovverket innebærer derfor at vi ønsker lovfestet opplæring i forebygging og oppfølging av tvang for ansatte i skolene. Nytt lovverk vil ikke, slik vi vurderer det, i seg selv få ned tvangsbruk i skolen.
Vi slutter oss til Barneombudets forslag om å utarbeide en veileder til skolene om pedagogiske virkemidler for å forebygge bruk av fysisk makt.
Vi foreslår i tillegg en veileder i oppfølging etter tvang, for å ivareta elevens psykiske og fysisk helse – hvor elevens rettigheter og psykiske helse er i fokus. En veileder må også gi veiledning på foreldresamtaler.
Vi foreslår en veileder i oppfølging av skoleansatte etter tvang, med klare ansvarsområder for oppfølging og rettigheter.
Vi er av den oppfatning at privatskoleloven og grunnskolelovene må ha mest mulig like regelverk/lover – også forebygging og oppfølgingsplikt.
Vi ser av dokumentasjonen som foreligger at det kan være behov for en tydeligere lovgivning på feltet, men nødvergeparagrafene skal ligge til grunn for tvang – da dette alltid skal være noe som velges etter at andre tiltak er vurdert og forsøkt. Minst mulig tvang overfor elevene er særdeles viktig for å ivareta elevenes psykiske helse og læring.
I paragraf 13-5, står det at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er nytta fysiske inngrep mot den same eleven gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Vi ønsker at all tvang skal rapporteres til kommune eller Fylkeskommune ved gjentatte og alvorlige episoder (dette kan også eksemplifiseres i veiledere).
Når det gjelder privatskoler, så vil vi at de også skal rapportere til Fylkeskommunen, foruten til styret. (for øvrige kommentarer på lovendringene, se våre kommentarer punkt 1-5)
På Læringsmiljøsenteret er vi opptatt av elevene skal føle seg trygge og ha et godt skolemiljø. De skal få tilknytning til lærerne og skolen. Tvang er et alvorlig inngripen og kan være en trussel for barns rettssikkerhet. Tvang kan skade barnas tilknytning til lærere og skolen. Tvang innebærer risiko for traumereaksjoner og fører ikke i seg selv til noen bedring i atferd – det kan tvert imot gi risiko for senere utagering og mer alvorlige atferdsvansker. Samtidig så er det slik at i noen situasjoner så kan det være nødvendig, men det skal være siste tiltak – alternative tiltak skal ha blitt vurdert og utprøvd, noe som må dokumenteres.
For å bedre skolemiljøet har skolen et overordnet ansvar for å ivareta alle elever og rektor har øverste lederansvar. Tvang skal aldri betraktes som en løsning. Forebyggende, systematisk arbeid rettet mot å få et godt og trygt skolemiljø, med vekt på konstruktiv klasseledelse, skal foregå kontinuerlig. Skolene må ha tiltak hvor det arbeides systematisk for å få ned krenkelser og mobbing. Ledelsen ved skolene må dokumentere at de ivaretar lovverket knyttet til dette (kapittel 9A). De må også samarbeide med eksterne samarbeidspartnere, som helsesykepleiere, BUP, PPT, Barnevern, politi, etc, der det er nødvendig. Barnet – elevens stemme skal være i sentrum av arbeidet. Barnets tanker, følelser og opplevelser skal bli ivaretatt. Det gjelder også i videre planlegging av tiltak. Foreldre er en viktig ressurs, for å unngå tvang og må tas med i forebygging og prosessoppfølging av barnet, der dette er mulig. Skolene må ha tydelige forventninger og regler knyttet til elevenes atferd i elevrollen. Livsmestringsprogram med vekt på trening i sosial kompetanse kan være til hjelp, og/eller programmer som reduserer mobbing. Det handler mye om å forebygge stressreaksjoner og triggere i skolemiljøet, samtidig som at det må iverksettes noen tilbud som er spesifikt rette mot de elevene som har spesifikke vansker eller utfordringer. Det krever som regel både generelle tiltak i skolen og spesifikke tiltak, for å få ned tvang. Det vil kreve at det tilføres ressurser, for å drive veiledning og tiltak som er spesifikt rettet mot de som har spesielle behov. Læringsmiljøsenteret setter barnekonvensjonen høyt og barns rettsikkerhet må styrkes av skolen. Tvang skal aldri brukes, dersom det ikke er helt nødvendig – dvs. fare for egen og andres helse.