Som det også går fram av vår tidligere høringsuttalelse i forbindelse med ny opplæringslov, mener Statsforvalteren i Innlandet at det ikke bør innføres egne bestemmelser om bruk av fysisk inngripen i skolen. Barn og unge kan ikke velge om de vil gå på skolen, og det er derfor svært viktig at alle elever opplever å ha det trygt og godt den tiden de er på skolen. Hensynet til barns integritet og det ulike maktforholdet mellom voksne og barn i skolen taler også mot å innføre egne bestemmelser om bruk av fysisk inngripen fra voksne.
Statsforvalteren i Innlandet mener at situasjoner der det skal kunne brukes fysisk inngripen, er tilstrekkelig hjemlet i dagens bestemmelser om nødrett, nødverge, og i skolens omsorgsansvar. I høringsnotatet vises det til at det også skal kunne gripes inn i hendelser som ikke omfattes av skadebegrepet i strl. § 273, f.eks ved spytting. Vi vil påpeke at nødvergebestemmelsen ikke begrenser seg til hendelser der noen er påført fysisk skade, men omfatter alle ulovlige angrep, også kroppskrenkelser jf. strl. § 271, (HR-2019-642-U). Høringsnotatet avgrenser mot inngripen for å stanse psykisk vold. Vi mener det ikke kan utelukkes at psykisk vold kan ha et skadepotensiale som kan gjøre det lovlig å gripe inn fysisk med hjemmel i nødverge.
Statsforvalteren i Innlandet merker seg at vilkåret «vesentlig skade» på eiendom, er et strengere vilkår enn det som inngår i nødretts- og nødvergebestemmelsene. Dette kan synes å være et forsøk på en innskrenking som skal heve terskelen for inngripen, og slik bidra til å sikre hensynet til eleven. Dette medfører imidlertid at bruk av makt som ikke er lovlig etter den nye bestemmelsen i oppll. likevel kan vurderes å være lovlig etter straffelovens bestemmelser. Her vil grensedragningen i så fall bli enda mer uklar enn den er i dag da ansatte i skolen både må forholde seg til straffelovens straffrihetsgrunner og den nye lovbestemmelsen.
Vi har forståelse for at ansatte i skolen opplever usikkerhet når det gjelder hva som faller innenfor og hva som faller utenfor nødrett, nødverge, og omsorgsansvaret i dag. Vi mener likevel at det i forarbeidene til en eventuell ny lovbestemmelse om fysisk inngripen vil være behov for svært mange avklaringer. Det er vanskelig å se hvordan slike avklaringer skal utformes, da enhver situasjon vil være mer eller mindre unik. Både hendelsens alvorlighet, skadepotensial og hva som anses nødvendig maktbruk, herunder maktutøvers personlige forutsetninger, elevens alder, modenhet og karaktertrekk samt forholdet mellom elev og maktutøver, vil være forskjellig fra hendelse til hendelse.
Vi er bekymret for at en legalisering av maktbruk i opplæringsloven vil kunne resultere i økt bruk av fysisk inngripen i skolen. Departementet skriver i høringsnotatet at nødvendighetskriteriet innebærer at fysisk inngripen kun kan benyttes som «siste utvei». Vi mener likevel at det som blant annet beskrives i punkt 4.7 om gjentatte fysisk inngripen synes å legalisere en mer planlagt maktanvendelse dersom dette er nedfelt i en aktivitetsplan eller vedtak om individuelt tilrettelagt undervisning/IOP. Vi mener dette er bekymringsfullt. Vi mener at dette ikke harmonerer med departementets beskrivelse i merknadene til § 13-4, at bestemmelsen ikke åpner for at foreldrene samtykker til andre tiltak som f.eks gjentatte tiltak. Særlig bekymringsfullt er det at det i slike gjentatte tilfeller synes å være lagt opp til mer lempelige krav til varsling og dokumentasjon. Vi mener at det også fortsatt vil være behov for å trekke grensen opp mot fysisk inngripen med hjemmel i helselovgivningen.
Departementet foreslår at det ikke skal innføres en selvstendig vedtaksordning for tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger, men at skolene skal vurdere hva slags vedtak eller plan det er aktuelt å utarbeide ut ifra reglene om skolemiljø og individuelt tilrettelagt opplæring. Statsforvalteren mener det er viktig å løfte opp at det er ulike innganger til disse to alternativene, ved at PPT skal skrive en sakkyndig vurdering som ligger til grunn i saker hvor det vurderes individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom PPT skal ta stilling til skolens adgang til å gripe inn fysisk i sin tilrådning av en elevs rett til individuelt tilrettelagt opplæring, må dette avklares. Det vil videre være ulik klageadgang på et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og skolens aktivitetsplan etter reglene om skolemiljø/aktivitetsplikten. Når det gjelder skolemiljøsaker er Statsforvalteren førsteinstans med klagemulighet til Utdanningsdirektoratet. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. For vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring er det i tillegg klageadgang på gjennomføring av vedtaket. Statsforvalteren mener det må sikres lik rettsikkerhet for elever hvor det legges en plan for gjentatte fysiske inngrep, men slik forslaget foreligger er det uklart om klageadgangen vil være lik ved de ulike ordningene som foreslås.
Statsforvalteren i Innlandet støtter forslaget om et selvstendig krav til dokumentasjon ved bruk av fysisk inngripen overfor elever dersom det innføres en slik lovhjemmel. Det bør imidlertid vurderes om det også skal stilles krav til synliggjøring av hvilke handlingsalternativer som ble vurdert i forkant av maktanvendelsen, særlig ved gjentatt og mer planmessig fysisk inngripen, for å kunne vurdere forholdsmessigheten av inngripenen.
Vi er enige i at fysisk inngripen skal varsles til rektor. Bestemmelsen bør også inneholde en angivelse av hvor raskt det forventes at fysisk inngripen skal meldes til rektor og til foreldrene, slik det er i skolemiljøsaker. Vi mener det bør stilles krav til at det varsles samme dag både til rektor og foresatte. Vi mener videre at det bør presiseres at det i alle saker der ansatte bruker fysisk makt overfor elever, er viktig å følge opp og ivareta eleven etter maktbruken.
Et annet tema som vi ikke kan se at omtales i departementets forslag, er hvem som ev. skal etterprøve om maktbruken er/var lovlig. Slik bestemmelsen i lovforslaget er utformet mener vi det er risiko for at hver enkelt skole/kommune/fylkeskommune utvikler sin egen praksis og terskel for hva som er lovlig bruk av fysisk makt, uten mulighet for å nivellere dette. Det framgår av pkt. 4.4 i høringsnotatet at fysisk inngripen som går ut over det som er tillatt i medhold av lovforslaget vil kunne regnes som en krenkelse etter skolemiljøreglene. Vi antar at det her menes § 9A-5, da fysisk inngripen som er «lovlig», også i mange tilfeller vil være egnet til å skape et utrygt skolemiljø for eleven, og således vil omfattes av § 9A-4.
Det forutsettes i pkt. 4.4 at en elev i enkelte tilfeller kan tas ut av undervisningen selv om eleven motsetter seg det, i kraft av omsorgsansvaret. I høringsnotatet går det fram at det legges til grunn at «en voksen normalt må følge opp og ivareta eleven dersom eleven tas ut av elevfellesskapet i kraft av omsorgsansvaret» Statsforvalteren I Innlandet mener det er viktig at det presiseres at alle elever i slike tilfeller må følges opp og ivaretas.
Statsforvalteren i Innlandet mener at situasjoner der det skal kunne brukes fysisk inngripen, er tilstrekkelig hjemlet i dagens bestemmelser om nødrett, nødverge, og i skolens omsorgsansvar. I høringsnotatet vises det til at det også skal kunne gripes inn i hendelser som ikke omfattes av skadebegrepet i strl. § 273, f.eks ved spytting. Vi vil påpeke at nødvergebestemmelsen ikke begrenser seg til hendelser der noen er påført fysisk skade, men omfatter alle ulovlige angrep, også kroppskrenkelser jf. strl. § 271, (HR-2019-642-U). Høringsnotatet avgrenser mot inngripen for å stanse psykisk vold. Vi mener det ikke kan utelukkes at psykisk vold kan ha et skadepotensiale som kan gjøre det lovlig å gripe inn fysisk med hjemmel i nødverge.
Statsforvalteren i Innlandet merker seg at vilkåret «vesentlig skade» på eiendom, er et strengere vilkår enn det som inngår i nødretts- og nødvergebestemmelsene. Dette kan synes å være et forsøk på en innskrenking som skal heve terskelen for inngripen, og slik bidra til å sikre hensynet til eleven. Dette medfører imidlertid at bruk av makt som ikke er lovlig etter den nye bestemmelsen i oppll. likevel kan vurderes å være lovlig etter straffelovens bestemmelser. Her vil grensedragningen i så fall bli enda mer uklar enn den er i dag da ansatte i skolen både må forholde seg til straffelovens straffrihetsgrunner og den nye lovbestemmelsen.
Vi har forståelse for at ansatte i skolen opplever usikkerhet når det gjelder hva som faller innenfor og hva som faller utenfor nødrett, nødverge, og omsorgsansvaret i dag. Vi mener likevel at det i forarbeidene til en eventuell ny lovbestemmelse om fysisk inngripen vil være behov for svært mange avklaringer. Det er vanskelig å se hvordan slike avklaringer skal utformes, da enhver situasjon vil være mer eller mindre unik. Både hendelsens alvorlighet, skadepotensial og hva som anses nødvendig maktbruk, herunder maktutøvers personlige forutsetninger, elevens alder, modenhet og karaktertrekk samt forholdet mellom elev og maktutøver, vil være forskjellig fra hendelse til hendelse.
Vi er bekymret for at en legalisering av maktbruk i opplæringsloven vil kunne resultere i økt bruk av fysisk inngripen i skolen. Departementet skriver i høringsnotatet at nødvendighetskriteriet innebærer at fysisk inngripen kun kan benyttes som «siste utvei». Vi mener likevel at det som blant annet beskrives i punkt 4.7 om gjentatte fysisk inngripen synes å legalisere en mer planlagt maktanvendelse dersom dette er nedfelt i en aktivitetsplan eller vedtak om individuelt tilrettelagt undervisning/IOP. Vi mener dette er bekymringsfullt. Vi mener at dette ikke harmonerer med departementets beskrivelse i merknadene til § 13-4, at bestemmelsen ikke åpner for at foreldrene samtykker til andre tiltak som f.eks gjentatte tiltak. Særlig bekymringsfullt er det at det i slike gjentatte tilfeller synes å være lagt opp til mer lempelige krav til varsling og dokumentasjon. Vi mener at det også fortsatt vil være behov for å trekke grensen opp mot fysisk inngripen med hjemmel i helselovgivningen.
Departementet foreslår at det ikke skal innføres en selvstendig vedtaksordning for tilfeller hvor ansatte griper inn fysisk gjentatte ganger, men at skolene skal vurdere hva slags vedtak eller plan det er aktuelt å utarbeide ut ifra reglene om skolemiljø og individuelt tilrettelagt opplæring. Statsforvalteren mener det er viktig å løfte opp at det er ulike innganger til disse to alternativene, ved at PPT skal skrive en sakkyndig vurdering som ligger til grunn i saker hvor det vurderes individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom PPT skal ta stilling til skolens adgang til å gripe inn fysisk i sin tilrådning av en elevs rett til individuelt tilrettelagt opplæring, må dette avklares. Det vil videre være ulik klageadgang på et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og skolens aktivitetsplan etter reglene om skolemiljø/aktivitetsplikten. Når det gjelder skolemiljøsaker er Statsforvalteren førsteinstans med klagemulighet til Utdanningsdirektoratet. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. For vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring er det i tillegg klageadgang på gjennomføring av vedtaket. Statsforvalteren mener det må sikres lik rettsikkerhet for elever hvor det legges en plan for gjentatte fysiske inngrep, men slik forslaget foreligger er det uklart om klageadgangen vil være lik ved de ulike ordningene som foreslås.
Statsforvalteren i Innlandet støtter forslaget om et selvstendig krav til dokumentasjon ved bruk av fysisk inngripen overfor elever dersom det innføres en slik lovhjemmel. Det bør imidlertid vurderes om det også skal stilles krav til synliggjøring av hvilke handlingsalternativer som ble vurdert i forkant av maktanvendelsen, særlig ved gjentatt og mer planmessig fysisk inngripen, for å kunne vurdere forholdsmessigheten av inngripenen.
Vi er enige i at fysisk inngripen skal varsles til rektor. Bestemmelsen bør også inneholde en angivelse av hvor raskt det forventes at fysisk inngripen skal meldes til rektor og til foreldrene, slik det er i skolemiljøsaker. Vi mener det bør stilles krav til at det varsles samme dag både til rektor og foresatte. Vi mener videre at det bør presiseres at det i alle saker der ansatte bruker fysisk makt overfor elever, er viktig å følge opp og ivareta eleven etter maktbruken.
Et annet tema som vi ikke kan se at omtales i departementets forslag, er hvem som ev. skal etterprøve om maktbruken er/var lovlig. Slik bestemmelsen i lovforslaget er utformet mener vi det er risiko for at hver enkelt skole/kommune/fylkeskommune utvikler sin egen praksis og terskel for hva som er lovlig bruk av fysisk makt, uten mulighet for å nivellere dette. Det framgår av pkt. 4.4 i høringsnotatet at fysisk inngripen som går ut over det som er tillatt i medhold av lovforslaget vil kunne regnes som en krenkelse etter skolemiljøreglene. Vi antar at det her menes § 9A-5, da fysisk inngripen som er «lovlig», også i mange tilfeller vil være egnet til å skape et utrygt skolemiljø for eleven, og således vil omfattes av § 9A-4.
Det forutsettes i pkt. 4.4 at en elev i enkelte tilfeller kan tas ut av undervisningen selv om eleven motsetter seg det, i kraft av omsorgsansvaret. I høringsnotatet går det fram at det legges til grunn at «en voksen normalt må følge opp og ivareta eleven dersom eleven tas ut av elevfellesskapet i kraft av omsorgsansvaret» Statsforvalteren I Innlandet mener det er viktig at det presiseres at alle elever i slike tilfeller må følges opp og ivaretas.