«Virkemidler for å fremskynde innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart». Innspill fra ATM Norge.
ATM Norge takker for muligheten til å få komme med innspill til denne høringen. Som kjent er ATM Norge en interesseorganisasjon for bedrifter, tjenesteytere og organisasjoner som er knyttet til Air Traffic Management og relatert teknologi. Vi gjør oppmerksom på at ved denne høringen leverer vårt medlem Avinor egen høringsuttalelse.
Industriell tilnærming
Innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart innebærer på lufthavnenes bakkeside å etablere ny infrastruktur og nye automatiseringsløsninger for distribusjon av «drivstoff» til luftfartøyer, men i tillegg vil det være behov for å støtte opp under innovasjon og utviklingstiltak lenger framme i verdikjeden, enten det gjelder hydrogen eller elektrisitet/batterier.
Det stadium utviklingen er på i dag kan være sammenliknbart med framveksten av den norske ATM-industrien, som var basert på mulighetene som tidsskillet i norsk kommersiell luftfart skapte da myndighetene igangsatte utbyggingen av kortbaneflyplassnettet i Norge. Suksesskriterier vil også nå være myndighetenes tiltak og tilrettelegging for forskning og utvikling av teknologi, herunder tilrettelegging for praktisk utprøvning av løsninger i felt. Dette siste vil innebære at det understøttende virkemiddelapparatet innrettes mot anvendt FoU og pilotering av løsninger for implementering. ATM Norge antar at slike initiativer vil kunne bli styrket gjennom den egeninteresse som er til stede hos de fleste aktører, bl.a. ut fra forpliktelser på klimaområdet.
Grunnet tidsfaktoren mener ATM Norge at et effektivt virkemiddel vil være konkret utviklingsstøtte til bedrifter og miljøer som kan presentere interessante kandidatløsninger innen de ulike områdene, samt incentiver til utvikling og test av disse. En naturlig konstellasjon for å vurdere tekniske kandidatløsninger vil være et stående team sammensatt av kompetanse-personer fra Avinor og fra luftromsbrukerne, gjerne under ledelse av Avinor. I den sammenheng må Luftfartstilsynet innta en aktiv tilretteleggerrolle, også opp mot EASA, i fasen hvor ikke-sertifiserte løsninger gjennomgår utprøving og validering.
ICAO vedtok i 2022 en ambisjon om netto nullutslipp av CO2 i internasjonal luftfart fra 2050. Et vesentlig element som ICAO ser for seg for å redusere utslipp er teknologiske tiltak for å ytterligere effektivisere operasjoner i luften og på bakken. Dette krever utvikling av avanserte algoritmer for implementering i eksisterende og fremtidige trafikkstyringssystemer. Disse utviklingsbehovene sammenfaller i tid med behovet for å ytterligere automatisere trafikkstyringen for å kunne innpasse den voksende dronevirksomheten i felles luftrom på en sikker måte. Norske industri- og forskningsmiljøer har et godt og dokumentert utgangspunkt for å kunne bidra effektivt også langs dette sporet dersom de rette virkemidlene prioriteres politisk.
I Norge har vi mange fagmiljøer med svært høy og internasjonalt anerkjent kompetanse som det er naturlig å spille på. Et eget nasjonalt program for FoUI rettet mot segmentet null/lavutslipps-luftfart kan bidra til å stimulere dette ytterligere, slik også luftromsstrategien tar til orde for. Norges Forskningsråd har satt av penger til prosjektetableringsprosjekter innen grønn luftfart. Dette er gledelig og nødvendig. Luftfarten har karakteristikker som kan gjøre det vanskelig å benytte de programmene som virkemiddelapparatet har i dag (krav til lange prosjekt, krav til sikkerhet og sertifisering og lignende), og tradisjonelt har det vært svært få prosjekter innen bransjen som har fått finansiering. Et eget luftfartsprogram, eller kriterier som kan legge bedre til rette for luftfartprosjekter som følger opp forprosjektmidlene, er nødvendig for å få løst forskningsutfordringene, og slik bidra til å realisere det grønne skiftet i luftfarten. Opp-knytning mot Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og/eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kan også vurderes, slik at en kan få en bred og dynamisk deltakelse og langsiktighet i satsingen.
Samfunnsmessig sikkerhet
Det er erkjent at luftfartens systemer i vår tid vil kunne være utsatt for angrep i større grad enn aktørene tradisjonelt har lagt til grunn. Ny kritisk infrastruktur som utvikles som understøttende teknologi for null/lavutslipps-luftfart må gis evne til å motstå uønsket ytre påvirkning. Det er en fare for at dette aspektet vil kunne bli skadelidende dersom man setter stor fart på nyskaping av slik infrastruktur.
Derfor vil vi tilrå at et team som eventuelt nedsettes for å vurdere industrielle kandidatløsninger sikres tilgang til landets beste kompetanse innen disipliner som sårbarhetsanalyser og sikkerhetsarkitekturer innen informasjonsteknologi.
Videre har perioden med pandemi, medfølgende reisebegrensninger for vedlikeholdspersonell og redusert tilgang på reservedeler vist oss hvor sårbar en kan være om en ikke har tilstrekkelig kompetanse og nasjonale systemer og bedrifter som kan sørge for kontinuerlig drift selv i krisesituasjoner (som pandemi). I hvilken grad løsninger bidrar til nasjonal beredskap bør derfor være et evalueringspunkt ved innkjøp av fremtidige systemer til norsk luftfart.
ATM Norge tilrår i denne høringsuttalelsen at det snarest mulig nedsettes et «stående team» for vurdering av løsningsforslag innen området. Vi tilrår at arbeidet ledes av Avinor. Initiativet understøttes av øremerkede statlige midler, kanalisert gjennom etablert virkemiddelapparat. Det må forutsettes at det statlige styringsbidraget i form av utviklingsstøtte settes opp på en effektiv og ubyråkratisk modell. Vi peker i den sammenheng på relevansen av politiske initiativ som kan utløse nyskaping og innovasjon innen bransjeledende norske industri- og forskningsmiljøer for raskest mulig å frambringe løsninger som understøtter det grønne skiftet innen luftfarten. Vi løfter også fram aspektet samfunnsmessig sikkerhet ved at aktørene bevisst velger robuste teknologiløsninger som bør anskaffes gjennom prosesser der lokal kompetanse og beredskapseffekter vektlegges mer.
ATM Norge og ATM Norges medlemsbedrifter står til disposisjon i videreføringen av Samferdselsdepartementets initiativ. Våre miljøer kan etter ønske bidra med kompetanse og ressurser til videre arbeid for å sette opp et effektivt utviklings- og gjennomføringsapparat for å fremskynde den ønskede utviklingen mot klimaeffektiv luftfart.
ATM Norge takker for muligheten til å få komme med innspill til denne høringen. Som kjent er ATM Norge en interesseorganisasjon for bedrifter, tjenesteytere og organisasjoner som er knyttet til Air Traffic Management og relatert teknologi. Vi gjør oppmerksom på at ved denne høringen leverer vårt medlem Avinor egen høringsuttalelse.
Industriell tilnærming
Innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart innebærer på lufthavnenes bakkeside å etablere ny infrastruktur og nye automatiseringsløsninger for distribusjon av «drivstoff» til luftfartøyer, men i tillegg vil det være behov for å støtte opp under innovasjon og utviklingstiltak lenger framme i verdikjeden, enten det gjelder hydrogen eller elektrisitet/batterier.
Det stadium utviklingen er på i dag kan være sammenliknbart med framveksten av den norske ATM-industrien, som var basert på mulighetene som tidsskillet i norsk kommersiell luftfart skapte da myndighetene igangsatte utbyggingen av kortbaneflyplassnettet i Norge. Suksesskriterier vil også nå være myndighetenes tiltak og tilrettelegging for forskning og utvikling av teknologi, herunder tilrettelegging for praktisk utprøvning av løsninger i felt. Dette siste vil innebære at det understøttende virkemiddelapparatet innrettes mot anvendt FoU og pilotering av løsninger for implementering. ATM Norge antar at slike initiativer vil kunne bli styrket gjennom den egeninteresse som er til stede hos de fleste aktører, bl.a. ut fra forpliktelser på klimaområdet.
Grunnet tidsfaktoren mener ATM Norge at et effektivt virkemiddel vil være konkret utviklingsstøtte til bedrifter og miljøer som kan presentere interessante kandidatløsninger innen de ulike områdene, samt incentiver til utvikling og test av disse. En naturlig konstellasjon for å vurdere tekniske kandidatløsninger vil være et stående team sammensatt av kompetanse-personer fra Avinor og fra luftromsbrukerne, gjerne under ledelse av Avinor. I den sammenheng må Luftfartstilsynet innta en aktiv tilretteleggerrolle, også opp mot EASA, i fasen hvor ikke-sertifiserte løsninger gjennomgår utprøving og validering.
ICAO vedtok i 2022 en ambisjon om netto nullutslipp av CO2 i internasjonal luftfart fra 2050. Et vesentlig element som ICAO ser for seg for å redusere utslipp er teknologiske tiltak for å ytterligere effektivisere operasjoner i luften og på bakken. Dette krever utvikling av avanserte algoritmer for implementering i eksisterende og fremtidige trafikkstyringssystemer. Disse utviklingsbehovene sammenfaller i tid med behovet for å ytterligere automatisere trafikkstyringen for å kunne innpasse den voksende dronevirksomheten i felles luftrom på en sikker måte. Norske industri- og forskningsmiljøer har et godt og dokumentert utgangspunkt for å kunne bidra effektivt også langs dette sporet dersom de rette virkemidlene prioriteres politisk.
I Norge har vi mange fagmiljøer med svært høy og internasjonalt anerkjent kompetanse som det er naturlig å spille på. Et eget nasjonalt program for FoUI rettet mot segmentet null/lavutslipps-luftfart kan bidra til å stimulere dette ytterligere, slik også luftromsstrategien tar til orde for. Norges Forskningsråd har satt av penger til prosjektetableringsprosjekter innen grønn luftfart. Dette er gledelig og nødvendig. Luftfarten har karakteristikker som kan gjøre det vanskelig å benytte de programmene som virkemiddelapparatet har i dag (krav til lange prosjekt, krav til sikkerhet og sertifisering og lignende), og tradisjonelt har det vært svært få prosjekter innen bransjen som har fått finansiering. Et eget luftfartsprogram, eller kriterier som kan legge bedre til rette for luftfartprosjekter som følger opp forprosjektmidlene, er nødvendig for å få løst forskningsutfordringene, og slik bidra til å realisere det grønne skiftet i luftfarten. Opp-knytning mot Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og/eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kan også vurderes, slik at en kan få en bred og dynamisk deltakelse og langsiktighet i satsingen.
Samfunnsmessig sikkerhet
Det er erkjent at luftfartens systemer i vår tid vil kunne være utsatt for angrep i større grad enn aktørene tradisjonelt har lagt til grunn. Ny kritisk infrastruktur som utvikles som understøttende teknologi for null/lavutslipps-luftfart må gis evne til å motstå uønsket ytre påvirkning. Det er en fare for at dette aspektet vil kunne bli skadelidende dersom man setter stor fart på nyskaping av slik infrastruktur.
Derfor vil vi tilrå at et team som eventuelt nedsettes for å vurdere industrielle kandidatløsninger sikres tilgang til landets beste kompetanse innen disipliner som sårbarhetsanalyser og sikkerhetsarkitekturer innen informasjonsteknologi.
Videre har perioden med pandemi, medfølgende reisebegrensninger for vedlikeholdspersonell og redusert tilgang på reservedeler vist oss hvor sårbar en kan være om en ikke har tilstrekkelig kompetanse og nasjonale systemer og bedrifter som kan sørge for kontinuerlig drift selv i krisesituasjoner (som pandemi). I hvilken grad løsninger bidrar til nasjonal beredskap bør derfor være et evalueringspunkt ved innkjøp av fremtidige systemer til norsk luftfart.
ATM Norge tilrår i denne høringsuttalelsen at det snarest mulig nedsettes et «stående team» for vurdering av løsningsforslag innen området. Vi tilrår at arbeidet ledes av Avinor. Initiativet understøttes av øremerkede statlige midler, kanalisert gjennom etablert virkemiddelapparat. Det må forutsettes at det statlige styringsbidraget i form av utviklingsstøtte settes opp på en effektiv og ubyråkratisk modell. Vi peker i den sammenheng på relevansen av politiske initiativ som kan utløse nyskaping og innovasjon innen bransjeledende norske industri- og forskningsmiljøer for raskest mulig å frambringe løsninger som understøtter det grønne skiftet innen luftfarten. Vi løfter også fram aspektet samfunnsmessig sikkerhet ved at aktørene bevisst velger robuste teknologiløsninger som bør anskaffes gjennom prosesser der lokal kompetanse og beredskapseffekter vektlegges mer.
ATM Norge og ATM Norges medlemsbedrifter står til disposisjon i videreføringen av Samferdselsdepartementets initiativ. Våre miljøer kan etter ønske bidra med kompetanse og ressurser til videre arbeid for å sette opp et effektivt utviklings- og gjennomføringsapparat for å fremskynde den ønskede utviklingen mot klimaeffektiv luftfart.
Med vennlig hilsen
Trond Bakken (sign.)
Styreleder ATM Norge
Trond Bakken (sign.)
Styreleder ATM Norge