Institusjonssamarbeidet på Agder (samarbeid omkring mindreårige på barneverninstitusjon)

Dato: 15.09.2025 Svartype: Med merknad Institusjonssamarbeidet i Agder, 15.09.25 Høringssvar på rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Det vises til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet, datert 14.mai 2025, hvor det bes om innspill på rapporten "De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt". I Agder er det etablert et tverretatlig samarbeid omkring barn og unge som er plassert på barnevernsinstitusjoner i regionen. Formålet er å forebygge alvorlige hendelser hvor barn og unge på institusjon er involvert ved å sette inn koordinerte tiltak med barns beste og samfunnsvernet i fokus. Institusjonssamarbeidet er forankret i en intensjonsavtale mellom Bufetat region Sør, Agder politidistrikt, kommunene i Agder representert v/KS Agder, Agder Fylkeskommune, Sørlandet sykehus v/klinikk for psykisk helse og Statsforvalteren. Basert på dette samarbeidet har vi valgt å gi et felles høringssvar for å peke på viktigheten av at det er et felles ansvar å forebygge og bekjempe gjentatt og alvorlig kriminalitet begått av mindreårige. Bufetat gir eget høringssvar via Bufdir. Bufetat er kjent med at det blir sendt inn et felles høringssvar fra institusjonssamarbeidet i Agder, og de har ikke noe imot innholdet i dette felles høringssvaret. Vår erfaring er at komplekse kriminalitetsutfordringer krever komplekse løsninger og tverretatlig samarbeid er helt nødvendig for å få dette til. Riksrevisjonen viser til institusjonssamarbeidet i Agder i sin undersøkelse av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet . Gjennom dette samarbeidet har vi gjort oss noen erfaringer som vi punktvis presenterer her: • Institusjonssamarbeidet er et langsiktig samarbeid, ikke et tidsbegrenset prosjektarbeid som settes i gang for å "ta unna toppene". Mottoet er; "Sånn gjør vi det i Agder". Gjennom samarbeidet forplikter etatene seg til å løse utfordringene i fellesskap og relasjoner bygges i fredstid. Dette skaper en trygghet som er god å ha med seg når krevende situasjoner skal løses, det gjør at vi tør å utfordre hverandre, vi finner raskt sammen ved behov og alle strekker seg en halvmeter ekstra når det er behov for det. • Samarbeidet er forankret på virksomhetsledernivå hos alle etatene. Dette sikrer felles fokus og gir det utøvende nivået gode rammer for arbeidet. Dette er spesielt viktig i en tid hvor flere etater har fått strammere økonomiske rammer og hvor det da hadde vært enkelt å avslutte en slik type samarbeid. • Barnevernet har den koordinerende rollen i arbeidet på individnivå, dvs de "bærer den gule vesten". Dette oppleves riktig fordi den mindreårige er under barnevernets ansvar under institusjonsplassering. I vårt samarbeid er det Bufetat som kaller etatene inn til samarbeidsmøte, i forkant av eller underveis ved gitte institusjonsplasseringer. Dette samarbeidsmøte kalles PÅTVERS, pågående tverretatlig samarbeid, og det er utarbeidet tydelige rammer for når dette skal iverksettes. Formålet med et slikt møte er å sikre et godt samarbeid lokalt med fokus på barns beste og samfunnsvern, og det er også et fora som møtes ved akutt og alvorlig bekymring for å sikre koordinert og rask samhandling. • Tiltak må skreddersys omkring den enkelte mindreårige ut ifra barns beste og samfunnsvernet. Det må settes inn tiltak mot bakenforliggende årsaker og opprettholdende faktorer til at den mindreårige begår alvorlig og gjentatt kriminalitet, herunder tiltak som er personrettet og tiltak som er rettet mot situasjonene kriminaliteten skjer i. Ofte er det nødvendig å sette inn mange ulike tiltak samtidig av flere ulike etater, og da er det viktig at en etat har den koordinerende rollen, og at man ser tiltakene i en helhet fremfor kun å tenke etatsvise tiltak. Det er viktig å stille spørsmålene; Hvilke tiltak har den positive effekten vi ønsker oss? Kan det tenkes at et enkelttiltak eller flere ulike tiltak til sammen kan ha uønskede konsekvenser? I vårt samarbeid har vi flere gode eksempler på at samhandling og koordinering av de ulike tiltakene er helt avgjørende for en langvarig positiv utvikling hos den mindreårige. Ett eksempel ble presentert av Bufetat for ekspertgruppen på ett av deres innspills-møter. Det gjaldt en ung gutt som hadde begått gjentatt og alvorlig kriminalitet, og som på landsbasis var en av de meste krevende enkeltsakene for flere etater. Etter flere "mislykkede" plasseringer ble han plassert på en statlig institusjon i Agder. I forkant av denne plasseringen ble det gjort flere fysiske tiltak med fokus på sikkerhet for de ansatte og gutten. Disse tiltakene ble gjort i tett samarbeid med lokalt politi. Det ble også forberedt og satt inn flere tiltak av sosial- og helsefaglig art og i forhold til skole og fritid. Plasseringen hadde fokus på "skreddersøm" ut i fra guttens behov og godt samfunnsvern. Gutten hadde en svært positiv utvikling på institusjonsoppholdet, og flyttet etter hvert hjem til foresatte. Han har i etterkant fortsatt skolegangen og er ikke registrert med nye saker hos politiet. Ingen av partene i institusjonssamarbeidet hadde sett for oss en slik positiv utvikling i denne krevende saken. Denne måten å jobbe på i forkant og underveis i institusjonsoppholdet er i ettertid prøvd ut på 3-4 andre mindreårige med samme positive resultat. • I vårt samarbeid har vi opplevd at taushetsplikten er til hinder for informasjonsutveksling som er helt nødvendig i denne type saker for å sikre gode, helhetlig og langsiktige løsninger til barnets beste. Etatene har ulike regelverk og retningslinjer å forholde seg til. Det er godt mulig at dagens lovverk gir muligheter til å dele informasjon, men gjennom vårt samarbeid har det vist seg at dette mulighetsrommet tolkes ulikt internt i etatene. Vår erfaring er at dersom man er utrygg på lovverket, eller mangler forståelse for hvorfor det er nødvendig å dele informasjon deles det mindre informasjon. Et godt eksempel på dette er at det i forkant og innledningsvis i institusjonssamarbeidet var tilfeldig om politi og mottakende kommuner ble informert om nye institusjonsplasseringer av mindreårige som gjorde gjentatt og alvorlig kriminalitet. Kommunene fikk dermed ikke mulighet til å forberede sin del av tiltakspakka for å understøtte en positiv utvikling hos den mindreårige, og det skapte også uro og utrygghet i lokalsamfunnet ved slike krevende plasseringer. Fra politiets side ble det stilt spørsmål om det var til barnets beste og om det var godt samfunnsvern at lokalt politi ikke ble orientert om disse plasseringene før det skjedde en alvorlig straffbar handling. Myndighetene bør se på hvilke muligheter som ligger innenfor dagens lovverk til å dele informasjon og tydeliggjøre dette mulighetsrommet. Eventuelt bør det vurderes endringer i lovverket for å forenkle samarbeidet. I NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende anbefaler ekstremismekommisjonen å utvide hjemlene for informasjonsdeling av taushetsbelagte opplysninger i etablerte tverretatlige samarbeidsfora. I arbeidslivskriminalitets-samarbeidet er det laget en forskrift som sikrer at det kan deles informasjon mellom samarbeidene parter: Forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-krimforskriften). • Tverretatlig samarbeid og felles innsats over tid krever at alle etatene avsetter tid og personell og det har en økonomisk kostnad. I stramme økonomiske tider erfares det at det ikke-lovregulerte forebyggende arbeidet nedprioriteres. I flere kommuner i Agder er det en utvikling fra å ha en dedikert SLT-kontakt, med ansvar for å koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet, til at denne funksjonen tillegges personell som har dette som en tilleggsoppgave. Man må stille seg spørsmål ved om det er god økonomi å kutte i det langsiktige forebyggende arbeidet. Alle vet at det koster mindre å forebygge enn å reparere i ettertid, men samtidig erfares det at det forebyggende arbeidet nedprioriteres i stramme økonomiske tider. Institusjonssamarbeidet har god erfaring med å søke prosjektskjønnsmidler fra Statsforvalteren til å samle fagfolk til en gratis tverretatlig konferanse for å gjøre samarbeidet kjent i regionen, og for å inspirere og dele gode historier om hva som er mulig å få til. Det bør vurderes å avsette budsjettmidler for å fremme denne typen tverretatlig samarbeid. • Vi erfarer at overgangene er krevende faser, og her pekes det særlig på overgangen fra ungdommene er 17 år til 18 år. Utfordringsbildet og ungdommenes behov endrer seg ikke, men barnevernstiltakene bortfaller og barnevernets ettervernstiltak baserer seg på frivillighet. Samtidig får den kommunen som ungdommen nå bor i store utgifter knyttet til helsetjenester og sosiale tjenester som ungdommen fremdeles har behov for. I mindre kommuner er dette krevende å håndtere i stramme økonomiske tider. Med disse innspillene ønsker institusjonssamarbeidet på Agder lykke til med implementering av gode helhetlige og langsiktige tiltak for å forebygge og bekjempe alvorlig og gjentatt kriminalitet begått av mindreårige. Ønskes utdyping på noen av temaene er det bare å ta kontakt med leder av styringsgruppen, politimester Kjerstin Askholt. Med vennlig hilsen styringsgruppa i institusjonssamarbeidet i Agder Kjerstin Askholt, politimester, Agder politidistrikt Anne Stapnes, kommunedirektør Birkenes og medlem av kommunedirektørutvalget KS Agder Vegard Øksendal Haaland, klinikkdirektør for klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF Arly Hauge, fylkesdirektør for utdanning, Agder fylkeskommune Cecilie Thorbjørnsen Mork, oppvekst- og vergemålsdirektør, Statsforvalteren i Agder Justis- og beredskapsdepartementet Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"