Dato: 14.11.2025 Svartype: Med merknad NOU 2025:7 Musikklandet – Høringssvar Arendal kommune Arendal kommune takker for muligheten til å sende høringssvar på NOU 2025:7 Musikklandet, en utredning som gir både et bredt og dyptgående bilde av mangfoldet i musikkfeltet i Norge. Vi ser dette som svært relevant for vårt pågående arbeid med ny kommunedelplan for kultur « Mylder! Vekstplan for kunst, kultur, friluft og idrett 2026-2035 ». Regjeringens mål om bedre vilkår for musikkvirksomhet, mer effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet, er viktige målsettinger også for oss som kommune og dessuten målsettinger vi har med oss i eget planarbeid. Del 1: Musikkens betydning for mennesker og samfunn Kunst og kultur generelt, og musikk i denne sammenhengen spesielt, har egenverdi. Og i kraft av sin innvirkning på oss, både emosjonelt, kroppslig og relasjonelt, har kunsten – og her musikken – også en egen evne til å være en ressurs inn i andre livs- og samfunnsområder. Kapittel 4.7 Musikk i utdanningen Arendal kommune legger i sitt nåværende høringsforslag til kulturplan «Mylder!», stor vekt på barn, ungdom og unge voksne. Vi støtter anbefalingene om bedre å benytte potensialet som ligger i økt samarbeid på tvers av sektorer og på tvers av organisasjonsliv og det offentlige, som utvalgets eksempel mellom skolesektor, kulturskole og lokalsamfunn. Kulturfrivilligheten kan være en viktig aktør her. I en tid med presset kommuneøkonomi, er det å løfte sammen helt essensielt for fortsatt å kunne videreutvikle og styrke tjenestene. Utvalget fremhever paradokset om nedprioriteringene i estetiske fag ved lærerutdanningen, samtidig som utdanningspolitikken over tid har vektlagt en mer variert, praktisk, estetisk og tverrfaglig tilnærming til læring og undervisning. Vi benytter anledningen til å legge ekstra trykk på viktigheten av å la estetiske og praktiske fag ta en større og mer naturlig del av både lærerutdanning og skolehverdag, i fostringen av hele, trygge, kreative og selvstendige mennesker. MDD-programmet (musikk, dans, drama) må bestå. Kapittel 4.9 Musikk og bærekraft Arendal kommunes løfter frem bærekraftig vekst som et av hovedkapitlene i nåværende høringsforslag til kulturplan, og kulturlivets naturansvarlighet er et av underkapitlene. Vi støtter utvalgets anbefaling om at vi må tenke -og handle- helhetlig rundt bærekraftig utvikling, til det beste for både mennesker, natur, samfunn og økonomi. Utvalget peker på viktige dilemmaer knyttet til turnévirksomhet, armlengdes avstand vs bærekraftskrav, miljømessig vs økonomisk bærekraft og internasjonalisering, som med fordel kan være gjenstand for offentlig diskusjon for å finne veier gjennom dette som bidrar til større (og grønnere) bevissthet og økt bærekraft på hele feltet. Naturkrisen er så altomfattende, at vi trenger alle gode krefter med for en snuoperasjon: Også kunst- og kulturfeltet, også musikkfeltet. Og virkemiddelapparatet må følge opp, uten å gå på bekostning av kunstnerisk autonomi. Vi støtter arbeidet med nasjonale veiledere for klimavennlig turnévirksomhet og støtteordninger for gjenbruk og grønnere kulturarenaer. Del 2: Musikklivets organisering og politikk Spørsmålet som ligger til grunn for del 2 er et viktig spørsmål: Hvorvidt eksisterende virkemidler for musikklivet er godt nok tilpasset musikkfeltets behov, muligheter og utfordringer. Og med et musikkfelt som strekker seg på tvers av flere akser, mellom amatør/frivillig musikkliv og det profesjonelle, mellom det frie feltet og institusjonene, mellom det næringsbaserte og det offentlig baserte, vil svarene på spørsmålet avhenge av hvilken del av feltet en snakker ut ifra. Egnethet blir også en relativ variabel i så måte. Den økonomiske skjevfordelingen både mellom det frie feltet og institusjonene, og også mellom musikksjangrene er påfallende. Utvalget peker på hvordan denne skjevfordelingen ikke bare har konsekvenser for synlighet og støtte, men også for hvilke sjangre som får mulighet til å bygge bærekraftige strukturer over tid. Vi deler denne bekymringen og mener at virkemiddelapparatet må justeres for å gi bedre vilkår til det frie feltet og sjangre med lav institusjonell støtte. Dette er avgjørende for mangfold og innovasjon. Arendal kommune understreker i eget planarbeid, det samme behovet for å vri ressursene lokalt. Del 3: Musikk som næring De tre hoveddelene oppleves dekkende for feltet, og det er positivt at det vies et eget hovedkapittel til Musikk som næring. Vi støtter utvalgets vektlegging av entreprenørskap og kompetanseutvikling. Det profesjonelle musikklivet, som det profesjonelle kunst- og kulturmiljøet generelt, behøver flere ben å stå på. I vårt eget planarbeid løfter vi blant annet frem vekstvilkår for kunst og kunstnere som suksesskriterium for bærekraftig samfunnsutvikling fra et kulturfaglig perspektiv. Kunstens egenverdi er selvsagt og det også å leve -av- musikken i tillegg til å leve -med- den, er ikke for alle. Men for skapende og utøvende aktører som ønsker å satse, er et mer tilpasset virkemiddelapparatet til kunstens og musikkens behov og særtrekk viktig. Vi støtter anbefalingene som er løftet frem, eksempelvis knyttet til fylkeskommuners rolle i å legge til rette for kreativ næring regionalt. Vi støtter utvalgets anbefaling om å gi Innovasjon Norge et tydeligere og større mandat for å utvikle et bedre tilpasset virkemiddelapparat for kreativ næring, inkludert musikkbransjen. Vi anbefaler også å utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, for å redusere barrierer og øke insentiver for profesjonelle aktører. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
