Fra PHBU og klinikk for sikkerhetspsykiatri, Helse Bergen.
Generell tilbakemelding:
Innholdet i rapporten er omfattende og viser stor innsikt i utfordringer innen barne- og ungdomsfeltet relatert til kompleksitet, ansvar, samarbeid samt kontinuitet.
Det er positivt at ansvar fordeles tydelig og at møte og samarbeidsledelse tas opp som et viktig forbedringsområde. Likeledes støttes forslaget til forenkling og forbedring av dagens samarbeidsstrukturer og tiltakskjeder fremfor å anbefale enda en tjeneste eller nytt ambulerende team.
Det er positivt at samarbeidet inkluderer politiet, barnevernstjenesten, Bufetat og spesialisthelsetjenesten som aktuelle samarbeidspartnere. Vi savner imidlertid en tydeliggjøring av skole og PPT sin rolle og ansvar i en rekke sammenhenger.
Vi verdsetter og støtter at forslag til tiltak og videreutvikling av tjenester er basert på forskning slik som MST og MST CAN. Foreslått videre utvikling av strukturer som Alternativ for vold (ATV) for økt utbredelse av voldspesifikk behandling til barn ønskes imidlertid tydeliggjort (metoder og type tiltak).
Når det gjelder forslag til tiltak i institusjoner og fengsel støtter vi utvikling av spissede tjenester innen sikkerhetspsykiatri og fengsel, men stiller oss tvilende til om hele tre enheter i Norge vil gi et tilstrekkelig grunnlag for mengdetrening og dermed utvikling av god spisskompetanse. Utfra kunnskap om forventet behov for slik tjeneste er vår anbefaling å begrense et sikkerhets psykiatrisk tjenestetilbud til en region samtidig som denne også da utvikler et ambulerende «ressursteam» som vil støtte og veilede tjenester nasjonalt.
Høringsforslaget anerkjenner også at utstrakt og vedvarende samhandling krever ressurser. Dette er positivt.
I denne høringsuttalelsen velger vi å kommentere på anbefalinger som er nært knyttet til vårt ansvarsområde.
Et siste punkt gjelder at det for tiden er oppnevnt flere ekspertutvalg som omhandler samme målgruppe. Det er både forvirrende og lite tillitsvekkende at de ulike departementene ikke klarer å samordne seg.
Innholdet i rapporten er omfattende og viser stor innsikt i utfordringer innen barne- og ungdomsfeltet relatert til kompleksitet, ansvar, samarbeid samt kontinuitet.
Det er positivt at ansvar fordeles tydelig og at møte og samarbeidsledelse tas opp som et viktig forbedringsområde. Likeledes støttes forslaget til forenkling og forbedring av dagens samarbeidsstrukturer og tiltakskjeder fremfor å anbefale enda en tjeneste eller nytt ambulerende team.
Det er positivt at samarbeidet inkluderer politiet, barnevernstjenesten, Bufetat og spesialisthelsetjenesten som aktuelle samarbeidspartnere. Vi savner imidlertid en tydeliggjøring av skole og PPT sin rolle og ansvar i en rekke sammenhenger.
Vi verdsetter og støtter at forslag til tiltak og videreutvikling av tjenester er basert på forskning slik som MST og MST CAN. Foreslått videre utvikling av strukturer som Alternativ for vold (ATV) for økt utbredelse av voldspesifikk behandling til barn ønskes imidlertid tydeliggjort (metoder og type tiltak).
Når det gjelder forslag til tiltak i institusjoner og fengsel støtter vi utvikling av spissede tjenester innen sikkerhetspsykiatri og fengsel, men stiller oss tvilende til om hele tre enheter i Norge vil gi et tilstrekkelig grunnlag for mengdetrening og dermed utvikling av god spisskompetanse. Utfra kunnskap om forventet behov for slik tjeneste er vår anbefaling å begrense et sikkerhets psykiatrisk tjenestetilbud til en region samtidig som denne også da utvikler et ambulerende «ressursteam» som vil støtte og veilede tjenester nasjonalt.
Høringsforslaget anerkjenner også at utstrakt og vedvarende samhandling krever ressurser. Dette er positivt.
I denne høringsuttalelsen velger vi å kommentere på anbefalinger som er nært knyttet til vårt ansvarsområde.
Et siste punkt gjelder at det for tiden er oppnevnt flere ekspertutvalg som omhandler samme målgruppe. Det er både forvirrende og lite tillitsvekkende at de ulike departementene ikke klarer å samordne seg.